Nils

Jeg er litt enig Bear. De mest storslåtte og herligste turene har jeg nok hatt i de senere årene, men de første turene husker jeg fortsatt spesielt godt og de sitter i minnet på en helt spesiell måte. For meg føler jeg det skyldes at fjellet da var forholdsvis nytt og uoppdaget. Det er jo fortsatt spennende å gå turer, vel så spennende kanskje, men ikke på samme måten . Nils

Nei, skal ikke starte noen fartskrangel her, men må bare innrømme at jeg følte meg så truffet når du skriver "i mine desperate stunder" Espen! Har selv kjørt den etappen noen ganger selv, og har hver gang ønsket at den kunne vært gjort unna på 10 min eller noe sånt. Men det er vel fysisk umulig . 1 t 45 min på ca 18 mil, de fleste regner vel ut gjennomsnittet der...

Det greieste er vel kanskje å ringe Hjerkinn skytefelt angående forholdene på veien mot Snøheim, og ellers i området. Vesttoppen på Snøhetta lar seg nok bestige til fots fortsatt, selv om du må belage deg på å vasse i snø mye av strekningen. Men det spørs hvor langt du kommer med bil... .

I sommerhalvåret har det nesten alltid holdt med shorts og en tynn og lett sommerbukse. Gore-Tex'n ligger i bunn av sekken og blir kun dratt fram når det begynner å regne eller været blir veldig surt. Nå blir jeg veldig fort varm, og liker nesten heller å ha det litt småkjølig enn å svette mer enn nødvendig. Gore-Tex buksa (av merke Berghaus) synes jeg er mye mindre komfortabel å gå i enn en lett sommerbukse, men det kan jo være at den jeg har er litt stivere enn vanlig . Blir fort veldig varmt, men så har den heller ingen luftemuligheter, men er heldigvis utrolig vanntett. Norrøna har jeg ingen erfaring med, men jeg har også kikket litt på den jeg også, så det er interessant å høre andres erfaringer med den.

Skramlet på toppen av Snøhetta må veldig gjerne fjernes, men Snøheim er (som også Kim skriver) et fint bygg som bør kunne bevares og brukes på en måte som tjener naturen. Jeg ser heller ikke problemet i at veien inn til Snøheim blir værende, men alle andre veier og skader i naturen forsvaret har laget må veldig gjerne tilbakeføres. Det er, som andre har vært inne på, et gedigent prosjekt men sikkert ikke uoverkommelig. Et heller større problem er den stadige utbyggingen av ennå urørte områder. Hvorfor ikke bruke kreftene på sette en endelig stopper for det? Det er langt mer skremmende enn at Snøheim fortsatt får stå ved Snøhettas fot. De som vil overnatte i telt for å komme seg til Snøhetta har fortsatt mulighet til det (man kan fint starte fra E6 idag også), og så kan familien med sønn og datter på 4 og 6 år fortsatt ha mulighet til å ta en dagstur til Snøhetta. Jeg er også utrolig glad i naturen, og møtet med moskus i sommer var en uforglemmelig og storslått opplevelse. Men jeg tror ikke at Snøheim utgjør spikeren i kista for den! Nils

Ja, DNT burde absolutt få overta Snøheim igjen. Det kan da neppe forstyrre reinen så mye mer enn den trafikken som allerede har vært der og forsvarets bombing og trafikk i området. Å rive Snøheim og slette alle menneskelige spor blir litt vel drastisk og for dumt. DNT klarer vel å forvalte hytta og området uten at det går noe mer utover naturen enn det allerede har gjort . Bilveien kan også fortsatt være der, men biltrafikken må da stoppe ved nasjonalparkgrensa, slik som inn til Glitterheim.

Kompasset får man heldigvis sjelden bruk for. Jeg har alltid hatt med kompasset på alle de turene jeg har gått, både i og utenfor Jotunheimen. Har blitt en selvfølge akkurat som kartet. Som regel bruker jeg dalene som transportetapper hvis jeg da ikke går ryggene/eggene. Selv med tåke da har jeg ikke hatt behov for å dra opp kompasset, siden veien har gitt seg selv. Men et par ganger har jeg virkelig hatt bruk for det. Den ekleste opplevelsen var å stå på toppen av Heillstugubreen hvor breen er flat og se en megatykk skydott dette ned på breen der vi sto. Med helt hvit snøflate så vi absolutt ingenting , og det er gøy på bre! Vi visste nøyaktig hvilken retning vi skulle gå, men hvor gikk den retningen . Det var fram med kompasset, men heldigvis forsvant skydotten like fort som den kom, denne gangen... Det snødde eller føyka ikke, så vi kunne selvsagt fulgt samme spor tilbake, denne gangen... Nils

Ja den eggen ser morsom ut! , og har sitt V-skar den også gitt.

Kameraet er helt obligatorisk på tur for meg! Det å forevige turen ved hjelp av bilder betyr veldig mye. Når jeg nå sitter å blar i bilder fra turer jeg gikk for 10 år siden, får jeg igjen den stemningen turen hadde dengang. Nesten så man opplever turen en gang til... . Jeg bruker også et lite digitalkamera nå. Gikk til innkjøp av et Minolta-kamera med 4 megapixler og 3 ganger optisk zoom. Det holder i massevis for meg. Har aldri vært noe glad i å bære rundt på masse ekstra vekt. Jeg printer også ut bildene i 10x15 format, og er veldig fornøyd med kvaliteten der.

Østtoppen er toppunktet helt ute på østenden av store Memurutind, mens midttoppen er den tydelige piggen litt øst for vesttoppen (2364 moh), så vidt jeg har forstått. Vesttoppen er den som har høyde på kartet ihvertfall.

Ja, takk for info! Blir det fottur i oktober, var det Leirvassbu jeg hadde tenkt å reise til, men ikke nå... .

Det blir nok sikkert helg tenker jeg. Nå er det jo lenge til neste sommer, så vi får ha det i bakhodet til en ny vår og sommer er i anmarsj.

Tom: Jeg og et par kollegaer på jobben skal prøve å få til den turen neste år, og hvis det passer, kunne du sikkert slengt deg med oss. Nå har ikke jeg spurt kollegaene mine om det er greit, så jeg kan ikke love noe, men det er en mulighet. Og du skal slippe å betale de 2 lappene hvis det blir noe av! Det bør ikke blir for mange på en sånn tur, siden det er en tidkrevende tur. Men en 3-5 stk er nok greit . Nils

Sant det Morten, problemet er å finne en tur som flest mulig kunne tenke seg å være med på, og så er det å finne en felles helg osv. Først og fremst kunne vi hatt møttes en helg neste år, og som du nevner dele seg og gå turen som passer en best... Jeg vet det er noen her på forumet som kunne tenke seg å ha med "fører" på de vanskeligste turene, og da er det sikkert noen flere som er i samme bås og vil bli med på det. Det å gå f.eks Styggedalsryggen og Skagastølsryggen med noen flere toppsamlere kunne vært interessant .

Helt enig, har aldri truffet så mange samlere på en gang. De som pleier å være med meg på tur har ikke denne interessen for fjellet. Og det å få til en tur sammen med gjengen her på forumet kunne blitt riktig så trivelig. Det er ihvertfall jeg med på ! Nils

Ja, for Oppland lyder det nordlig kuling i fjellet og snø, og det meste av Jotunheimen ligger jo der... http://met.no/norge_tekstvarsel/langtidsvarsel.html Satser på at snøen ikke kommer altfor langt ned! Kanskje jeg også prøver en tur søndag?

1: Nils – 33 år – Nittedal (3 mil nord for Oslo sentrum). Kommer fra Elverum i Hedmark 2: Rasletind juli 1984. 3: Antall hittil: 262 av 300 etter Røynes liste. I tillegg har jeg vært på ca 30 topper som Røyne har utelatt. 4: Flotteste tur må vel kanskje bli store Austabotntind 21. september 1996. Da vi kjørte oppover i Vestre Slidre hang tåkeskyene lavt, men da vi kom til Tyin kjørte vi over tåka og himmelen var tindrende klar og høstfargene var på topp. I fantastisk vær kunne vi stå ved varden på kanskje den flotteste toppen jeg har besteget. Kort anmarsj, men med sine utsatte punkt gir den litt morsom klyving. Ned igjen fikk vi nyte solnedgangen i vest. 5: Liker å ha et mål for turen, og da er toppene for meg det mest interessante målet. Det å kunne gå en topptur gjør fjellturen komplett. Jeg får sett naturen og fjellet både nedenfra og ovenfra, og får ofte med meg flere årstider på samme dag. Det gir en utrolig motivasjon for å stadig reise til fjells! Siden jeg er en systematiker og er glad i tall, ble det helt naturlig for meg å samle og holde oversikt over mine turer og topper. 6: Har ingen planlagt progresjon, tar det litt som det kommer og reiser på tur når det passer. Til nå har det blitt mellom 15 og 35 topper i året (siden 1992), bortsett fra i 1999 hvor jeg fikk med meg 50. Prøver å få til 10-15 turer i året. Det som hindrer er vel i første rekke familieforpliktelser, andre sosiale aktiviteter og jobb. 7: Med hytte i Valdres og utsikt til mange fjell, bl.a. Skaget, Mugnetind og Falketind fikk jeg allerede som barn lyst til å gå på toppene. Som 14-åring debuterte jeg altså med Rasletind som første 2000-meter, men hadde før det vært på noen lavere fjell i Valdres. Etter Rasletind gikk det noen år uten den store interessen, før jeg i 1990 kom meg opp på Tjørnholstind og i 1991 Surtningssui. Så tok det av i 1992, og etter det har det blitt mange toppturer i året. Samlingen startet vel seriøst i 1992. Nils

Luskaråsen...da ringer det selvsagt mange bjeller hos meg! Der har vi passert mange ganger, og hatt flere skogsturer. Det er jo ikke så langt fra Yddin heller. Vi har kanskje møtt hverandre en gang eller to da . Skitur i -40?? Da svir det i kinna og nesa blir fort som Rudolf`s!

Å neida Morten, det hender fortsatt at jeg tar meg en tur på toppene rundt Valdres! Det er vakkert der, og veldig mange gode minner dukker opp når jeg oppsøker området. Blir en del topper under 2000 m andre steder også, selv om det de høyeste fortsatt blir prioritert. Min tur til Skaget var en varm sommerdag, men jeg kan innbille meg at en tur dit i vinterkulda blir en minnerik opplevelse det også! Har forøvrig hatt en del skiturer i det samme området selv i vinterhalvåret og noen skibestigninger har det blitt, mest i påsken. Nils

Vi har familiehytta vår på Yddestølen (som lokalkjente sikkert har hørt om) med panoramautsikt mot Skaget. Så det fjellet har jeg vokst opp med og beskuet i alle år, og selvsagt har jeg også fått meg en tur dit! Praktfull utsikt Har forøvrig vært på de fleste andre toppene i området der, så sålene på mine barnesko har jeg bl.a. slitt ut i det fjellområdet.

Ja, det tror jeg du klarer Tom! (Uten at jeg vet hva slags form du er i, virker som du har en normalt god fjellkondis ) Det er også enkle topper, som gir en enda større sving enn jeg gikk og noen høydemeter til (ca 400-500 vil jeg tro). Da snakker vi isåfall om en god dagstur! Tror nok det går greit uten å bli helt pudding etterpå.

Tom: Absolutt! Glitter-Rundhø blir bare en liten ekstra sving og gir deg drøyt 200 høydemeter ekstra. Turen til Ryggehø var ikke spesielt krevende akkurat og terrenget er veldig lettgått.

Glitter-Rundhø må også være den kjedeligste jeg kommer på i farten, selv om det heldigvis ikke er så mange av de kjedelige toppene.

Fineste av mine bestegne: store Austabotntind! Jeg er også enig m/Tom i at store Heillstugutind tar kaka! Nils

Da jeg var på Storen i 2000, traff jeg på to karer som faktisk fortalte at de visste om en rute på nordvestsiden av Storen som ikke krevde sikring. Hvis den finnes, er det egentlig rart at den ikke er nevnt noe sted. Har aldri lest om den ruta, hverken før eller etter jeg traff de karene. På Falketind for noen år siden, ble vi nådd igjen av en sprek kar som nærmest jogget opp den siste stigningen til toppen. Vi satt utslitte på toppen, og der kom han uten sekk! Han hadde nærmest tatt det som en treningstur! Vi var rimelig imponerte og spurte hva han drev med. Det viste seg at han løp maraton, og at han nå hadde begynt å bestige alle 2000-meterstoppene for 2. gang. Men noe annet han fortalte som også sjokkerte meg litt, var at han stort sett alltid hadde gått alene og at han aldri hadde hatt med sikringsutstyr! Så det er nok mulig Espen, men er vel ikke å anbefale! Nils