Nils

For min del har jeg opplevd dette uten å i det hele tatt bli slapp ihvertfall. På en av mine første fjellturer (til Høgdebrotet, ca 9 timers tur dengang), gikk jeg og min bror på uten å spise noe (drakk litt underveis) før vi var på Kvassryggen og hadde gått i ca 2 timer. Var nok veldig ivrig . På Kvassryggen gikk vi helt tomme og hivde i oss en Snickers king size og saft. Det var som å få en rakett i ræva! Vi fikk nesten lyst til å løpe opp på Høgdebrotet. Men det vi også opplevde var at vi ble ikke sultne igjen på resten av turen. Drakk selvfølgelig av og til, men brødskivene ble liggende til vi var nesten ved bilen igjen. Nå er alltid en sjokolade eller to med som reserve, men noe som fyller magen litt mer er hovedmatpakka. Kjeks og frukt er også ofte med, og XL-1 i en flaske mens jeg fyller på med bekkevann for å slippe å bære altfor mye væske. Og bare leve på sjokolade og cola? Blir litt uggen i magen av det egentlig. Er nå litt alright å sette seg ned og slappe av med ordentlig mat innimellom, selv om man hater brød til tider. Foretrekker helt klart fjellturene nå i den form Kim beskriver...

Etter hva jeg har hørt pleier veien å være stengt mye av mai. Var der siste helgen i april et år, og da skulle veien stenges rundt 1.mai pga av teleløsningen. Har vært der tidligere i april også, og enkelte ganger har veien allerede da begynt å gå i oppløsning. Men sjekk med Spiterstulen, det skal jeg når tiden for vårskiturer nærmer seg .

Ruta mellom store og N-1 gikk vi også ifjor, samme vei som Torgeir. Jeg veldig enig i Torgeirs beskrivelse og følte det sånn selv. Vi hadde ingen form for sikringsutstyr, og turen opp til N-1 var rett og slett morsom var vi enige om etterpå. Men den ene som var med, var litt engstelig på forhånd... Vi hadde også tørre og fine forhold.

Jeg er enig i at klatreføreren tar litt enkelt på den beskrivelsen, men føreren forutsetter vel at man har litt klatreerfaring?? Jeg husker ikke helt hva som står i forordet om det... Selv var jeg på Storgrovtind for noen år siden, og gikk nettopp eggen fra Storgrovhø. Uten sikringsutstyr gikk vi med iver og glede bortover eggen til hakket/skaret hvor laveste punkt er. Der ble det fort stopp ; rett ned noen meter. Vi søkte ned i vestsiden, hvor jeg ved å klyve/klatre på noen hylleformasjoner kom til bunnen av skaret. Derfra var det lett til Storgrovtind. Kameraten min ble forøvrig igjen ved skaret; han likte seg ikke der. Jeg tror også mange kan få seg en overraskelse der hvis de får inntrykk av at Storgrovtind bestiges enkelt. Men sikringsutstyr? Jeg følte ikke behov for det.

Jeg har et par av merket Leki Makalu, kjøpt på Skandinavisk Høyfjellsutstyr i 1997. Kostet 500 da. De har 2 ledd pr stav og skrumekanismen og låsen fungerer som bare det fortsatt . Stavene ser riktignok ikke ut nederst etter alle møtene med stein; all maling er slitt bort på nederste del. Men de ha tålt utrolig mye juling og kan ihvertfall anbefales!

Da min kone og jeg var på Gaustatoppen for noen år siden, husker jeg at vi først satte oss ned på den oppmurte helikopterlandingsplassen der oppe. Hun puster lettet ut og sier: "Endelig oppe!", men da måtte jeg nok skuffe henne og bemerket at vi hadde noen meter igjen. "Å nei, men det her er jo nesten like høyt" sier hun. Selvfølgelig kravlet vi oss over kampesteinene de siste metrene bort til toppvarden, og hun innså at NÅ var vi på toppen! Jeg så forøvrig noen andre som ikke gikk bortom selve toppvarden, men ga seg ved hytta og masta. Om de har vært på toppen, kan vel diskuteres...

Jeg har en Casio PRT-20 som jeg er veldig godt fornøyd med. Har hatt den i over 5 år og den lever i beste velgående fortsatt. Den har vært med på temmelig mange fjellturer i all slags vær, og har aldri streiket. I tillegg til alarm og stoppeklokke, har den barometer og høydemåler. Høydemåleren har jeg hatt mye nytte og glede av. For 5 år siden kostet den kr 1500. Hva den koster idag, eller om den fortsatt finnes, vet jeg ikke.

Som regel må jeg bort til toppvarden, men må ikke nødvendigvis ta på den. Det avhenger ofte av hvor mye slit det har vært å komme til topps. Noen ganger setter jeg meg ned ved siden av varden uten å nesten ense den, mens andre ganger må jeg nesten omfavne den. Er nok litt mer avslappet til det å måtte sette min fot på høyeste punkt på millimeteren, enn det f.eks. Espen er . Men ofte har jeg det som Torgeir også beskriver. Er toppen på et utsatt punkt, så MÅ jeg dit! Jeg hadde vel ikke vært på toppen av store Austabotntind uten å balansere den siste meteren ut til toppvarden?? Eller f.eks østtoppen på Tjørnholstind (2318 moh), hvor man må opp på en 2 meter høy stein som danner selve toppen. Opp på den MÅTTE jeg!

Ja Smørstabbreen kan jeg også anbefale. Var der selv i høst på bretur fra Krossbu. Breen er ganske variabel når det gjelder utfordringer. I tillegg har man Smørstabbtindane som bakgrunn i øst, mens man har utsikt mot bl.a. Hurrungane og Fannaråken. Svellnosbreen fra Spiterstulen kan også anbefales. Den er veldig oppsprukket, og med Norges høyeste topper som ramme burde det gi en spektakulær bretur.

I tillegg til de toppene Torgeir nevner, er jo store Ringstind et populært mål på ski (som du selv er inne på). Jeg er selv ingen super skiløper, men store Ringstind er en av de flotteste vårskiturene jeg har hatt. Da var min kone også med, og hun har enda mindre skierfaring enn meg, men kom seg noenlunde greit opp på store Ringstind. Midtre og østre Ringstind blir også da lett tilgjengelige. Ellers kan jeg anbefale Heillstugubrehestene fra Spiterstulen. På våren er det en slak og fin skitur uten noen særlig bratte partier.

Når dere sier Sagi, M, hvilken av topp er det? Sagi har jo en hel drøss med småtopper . Høgvalgltind 2015 kan umulig være en 10-metertopp. Jeg var bortom den toppen/høyden for et par år siden, og det føltes nesten som om det ikke gikk oppover i det hele tatt fra høyeste Høgvagltind. Der kan da ikke p.f. overstige 5 m engang? Morsomt bilde av Portpiggen Torgeir! En topp jeg ikke har sett eller hørt om før.

Flere 2000-metere som kan sees fra lavlandet: Fra veien ved Vågåmo (langs med Vågåvatnet) ser man Lomseggi helt innerst i dalen ovenfor Lom. Fra Vågåmo sentrum sees også Kvitingkjølen. Men avstanden i luftlinje er riktignok ikke allverden...

Jeg mener ganske sikkert å ha sett Styggedalstindane ved siden av Storen . Sentraltind husker jeg ikke...men det er godt mulig man ser den også.

Ja hver gang jeg kjører den veien må jeg bare få med meg synet av Storen der (må bare passe på å holde bilen på veien samtidig ). Den ser unektelig vill ut derfra ja. Fra samme sted ser man også Styggedalstindane til høyre for Storen.

Moro å se bilder fra Stornubben igjen Kim! Må si jeg er imponert over formen til din far som følger deg på turene. Sprekt!

Da har vi nesten samme klokke Erling. Jeg har Casio PRT-20 som også er ca 5 år gammel. Min er uten termometer, men ellers er de like tror jeg. Jeg har hatt mye glede av høydemåleren, som ofte viser ganske riktig høyde dersom værforholdene er relativt stabile i løpet av turen.

Med familiehytta beliggende i Jotunheimens forgård (Valdres), var jeg "dømt" til å bli interessert i fjellet! Fra jeg ble født har sommerferiene og påskene i store trekk gått med på hytta. Derfra hadde vi utsyn mot bl.a. Skaget, Mugnetind, Falketind og ikke minst resten av Jotunheimen. Og jeg kunne jo ikke bare se på fjellene? I barneårene ble jeg egentlig ikke dratt med på noen fjellturer. Da ble det mest fisketurer ved hytta, men fra jeg var 10-12 år begynte jeg å få lyst til å bestige noen av toppene jeg i så mange år hadde beundret. Min far ble villig med, heldigvis; det var dårlig med førerkort og egen bil da gitt. Mang en biltur rundt omkring i sør-Norges fjellverden gjorde ikke interessen for fjellet mindre heller. Noen oppvarmingsturer ble det hvert år i ungdomsårene, til det tok av rundt 1990, da jeg var ca 20 år. Siden er et X antall turer i året et "must". Jeg bare MÅ komme meg til fjells, og da særlig på sommerhalvåret. Får jeg ikke min nødvendige dose fjelluft i løpet av året, ja da . Jeg tør ikke tenke på hvordan min interesse for fjellet hadde vært om vi ikke hadde hatt de årlige turene til hytta i Valdres?

Min er: [email protected] Nils

Så store bilder gir en unik mulighet til å studere detaljer i bildene, noe jeg også er litt opptatt av. Og så lenge jeg bruker pc'n her på jobben er bildet oppe på 3-4 sekunder . Men hjemme, med analog linje, er det bare å sette på kaffen og finne fram en god bok og kanskje er bildet framme før boka er utlest?? . Bilder i to utgaver er nok det beste ja. Så har de med Lada en mulighet til å se bildet, mens de med Ferrari velger det store bildet direkte. Men skal en se mange bilder, foretrekkes bilder av den størrelsen som Kim og Morten har på sidene sine. Og der er det mye flotte bilder

Moro med bilder Espen! Det får man aldri nok av, så det er bare å fortsette . Håper å få lagt ut noen jeg også etterhvert... Ja, bildet fra Jervefonni var interessant. Lenge siden jeg var på Storbreatind, og jeg forsøkte meg aldri ned der du tok det bildet.

Tror jeg gjør det Bjørn S.? Dalen hvor sollyset er sterkest tipper jeg er Svartdalen og at Kalvehøgdi er det store flate partiet til høyre for sollyset. Til venstre for dalen sees bl.a. Mesmogtind og Kvitskardtind. Og langt til høyre skimtes også Besshø. Var det skivebom?

Detaljert og interessant turbeskrivelse av noen kanskje mindre spennende topper Torgeir! Får snart ta meg en tur dit selv... For å være litt pirkete Torgeir: Datoen for turen stemmer vel kanskje ikke? Masse nysnø 16.-18.07. i år? Og august-tur?

Enig med Kim i at på rene toppturer er det kun skifeller som gjelder! Selvsagt var det litt plundrete i starten å sette de på, men øvelse gjør mester. Nå er de på fortere enn det tar å smøre skia. Skia jeg bruker til toppbestigninger har aldri hatt smørning på faktisk (kun 2 sesonger gamle riktignok). Har man smørning på skia, er det en stor fordel å rense de før man setter på fellene . Jeg har feller av den smale typen, og det har fungert veldig greit for meg. Har svært sjelden hatt det problemet *ingunn* beskriver lenger opp, da jeg oftest går toppturene på våren når snøen ofte er litt sørpete og bløt. Er det hardt, går jeg rett opp eller tar av meg skiene (hvis det går uten å tråkke altfor langt igjennom). Og de glipper ytterst sjelden! Og Kim: Hvordan renser du fellene? Jeg har nå 2 par feller, og det ene paret har nå så mye rusk og rask under at festeevnen er en del svekket. Nils

Ja Lyderhorn er en morsom liten topp det Torgeir! Og fenomenal utsikt er det også der oppe. Jeg har en svoger og svigerinne som bodde i Olsvik, og i forbindelse med et langhelgbesøk der i mai ifjor, ble naturlig nok fristelsen for stor og jeg og min kone "måtte" ta en tur opp dit. Vi gikk via stien på vest-/sørsiden, som vel også var der du gikk etter som jeg forstår? Husker litt småklyving og noe brattere vest for stien, men vi fulgte stien stort sett hele veien. Min kone har nemlig ikke samme behov for bratte fjellsider som meg . Nils

Under 12 timer Det er jæv... fort! Den rekorden tror jeg ikke jeg satser på å slå!