Nils

Har hørt om flere som har gått Styggedalsryggen-Skagastølsryggen på 16-18 timer, og starter man ved 3-tiden på natta, skulle ikke overnatting være nødvendig da ihvertfall. Er det tidlig Erik ? . Men tiden går vel fort hvis det er kø, så det gjelder å være først i køen. Håper ikke det er for mange som tenker det samme til sommeren . Et alternativ vi vurderer er å gå opp (eller ned) Jervvassbreen til Jervvasskaret for å korte ned turen litt. Å gå den breen tar nok litt tid, men det må vel uansett ta litt kortere tid enn å gå over Jervvasstind? Dermed kan vi forhåpentligvis kose oss litt mer oppå ryggen . Fjellsportgruppa i HHT gikk denne turen i 1997, og referat og noen bilder fra turen over Styggedalsryggen-Skagastølsryggen er på denne siden: http://www.hht.no/fjellsport/fjellposten/fp1998-1.htm De måtte allikevel overnatte selv om de gikk opp Jervvassbreen, men så var de 8 personer også. Nils

Ja, faren for dårlige forhold øker selvsagt en del i september. Det lå så vidt noen rester av nysnø i de værste skyggepartiene, men det var heldigvis ikke isete da vi var der. Med is hadde det nok blitt vendereis uten toppbesøk! Når Skagastølsryggen og Styggedalsryggen skal gåes, tror jeg vi gjør som Kim: Starter midt på natta!

Nettopp derfor valgte jeg å ta turen dit tidlig i september og på en hverdag. I nydelig høstvær traff vi kun på 2 andre klatrere, og hadde fjellet for oss selv . Og da gikk vi Heftyes renne!

Vi var på Heillstugubrehestene i begynnelsen av april for 2 år siden, og da var det en del sprekker nord for nordre brehest. Vil anbefale å ikke rote for mye der ihvertfall. Ellers var det antydninger til sprekker mellom og nedenfor brehestene også, hvor breen faller litt brattere. Du får forøvrig god anledning til å studere forholdene når du går oppover Heillstugubreen fra nord. Det anbefales å gå på østsiden av Heillstugubreen oppover, hvis du kommer nordfra. Vi gjorde det til breen flata ut og vi var rett øst for søre Heillstugubrehest. Den rundes på sørsiden, og du kommer opp til NVE-hytta i skaret mellom søre hest og midtre Heillstugutind (2339). Herfra virker forøvrig midtre Heillstugutind ganske majestetisk. Den tryggeste adkomsten til nordre Heillstugubrehest er nok fra NVE-hytta og rett over breen til du er sørvest for nordre brehest. Der settes skiene igjen, og man klyver opp ryggen til topps. Jeg gikk samme vei tilbake også.

Fantastiske turer du planlegger, som absolutt bør gåes i godvær pga at de begge har sine utsatte punkter med klyving og småklatring. Selve Dyrhaugsryggen er grei men luftig til tider. Noen små klyvepunkter er det mellom store og søre Dyrhaugstind. Det vanskeligste stedet er nok ned i skaret fra søre Dyrhaugstind og opp til Midtmaradalstind N-2. Litt mer kronglete her, men liker dere luftige egger og klyving kan dere bare glede dere. På sånne steder er det viktigste å trå varsomt...som så ofte i fjellet. Vi hadde optimale forhold i begynnelsen av september et år, og gikk tur/retur samme dag. Det er ikke overvettes mange muligheter til å komme seg ned på breene eller ned i dalene underveis, så for oss var det mest naturlig å gå samme vei tilbake. Da fikk vi dobbel dose berg- og dalbane også . Turen ut til Soleibotntind N-1 (2030) er den vanskeligste. På vei ned mot skaret mellom store Soleibotntind og N-1 er det flere små hammere som vil tvinge dere litt ut i vestsiden. En bratt snøfonn må som regel passeres (den ligger der mye av sommeren ), og hvis den er hard kan det bli litt vel spennende. Når dere er forbi den og er i bunnen av skaret, lønner det seg å gå noen meter ned mot venstre, og så klatre rett opp mot eggen. Det er bratt, men det er snakk om enkel klatring, på grensen til klyving. Vi følte aldri behov for sikring. Siste biten opp eggen til topps er ganske luftig, men enkel. Morsom topp! Når det blir bart på de utsatte stedene er selvsagt veldig væravhengig, men fra juli og utover bør det normalt gå bra. De utsatte og bratte stedene blir jo fort snøfrie vanligvis da. Panda: Ja, jeg har et ganske bra bilde av denne passasjen (viser veien Espen beskrev ovenfor), men siden bildet ikke ligger ute på nettet får jeg ikke vist det her. Vet ihvertfall ikke hvordan jeg gjør det?? Jeg kan legge det ved via Outlook. Nils

Det er sant det Espen, men jeg trodde bare det var litt bedre i øst-Jotunheimen nå i og med at det har kommet en del nedbør på østlandet i det siste (Oslo har dobbelt så mye nedbør som normalt). Men det har vel nok en gang ikke gitt så mye snø i østlige deler av Jotunheimen... Husker bare selv da jeg var på Kvitingskjølen. Da var det helt hvitt og nesten ikke en stein å se over 1500 m, men det var riktignok så sent som 18.mai 1997. Og da hadde ukene før vært nedbørrike og kjølige. Det meldes ihvertfall om stor snøskredfare og vanskelige kjøreforhold i vestlige fjellstrøk. Og Stryn har mest nedbør i landet de siste 12 timene (mellom kl.1900 igår og 0700 imorges), med 38 mm ifølge: http://met.no/index.shtml Da bør jo Sognefjellet ha fått litt også .

Nesten bart Det hørtes ikke bra ut med tanke på vårskiturene som nærmer seg. Nå er det jo litt igjen av vinteren ennå da, så det er fortsatt håp for skiføret utover våren.

Enig Torgeir, i at det må bli et svare strev å holde den veien åpen vinterstid når man vet hvor fort en vei på snaufjellet føyker igjen og hvor værutsatt det er i det området. Det vil koste mer enn det smaker. Den veien bør forbli nedsnødd! Når det gjelder beltebil, er det tross alt det beste av to onder. Heller en beltebil eller to iløpet av dagen enn tilsvarende flere snøscootere.

Jeg leste også det i avisen igår Morten, og synes også det er trist at de minker så voldsomt som de nå gjør. Jotunheimen ville ikke være det samme uten breene; de gjør fjellet mer dramatisk og variert. Ganske spennende er det også å vandre i og på breene blant høye istårn og dype sprekker som nærmest glefser etter deg. Av 14 målte breer var fjorårets snø smeltet helt bort på 10 av de . Det er ganske mye! Mer står å lese på følgende side: http://www.dagsavisen.no/innenriks/2004/02/777934.shtml?string=breene Siden jeg er glad i gode somre håper jeg på veldig snørike vintre i fjellet!

Østers: Har du lest innleggene under dette temaet: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=475 Der har en del toppsamlere (meg selv inkludert) bl.a. fortalt litt om hvorfor de samler.

Skandinavisk Høyfjellsutstyr har vel Varg fortsatt? Det var ihvertfall der jeg kjøpte mine for 2-3 år siden.

Julia: Jeg har akkurat samme opplevelsen med Varg Skarstind som deg. Kjøpte de for 2 år siden og syntes da at de satt bra og på turene fungerte de greit . Men ifjor sommer måtte jeg kjøpe meg et par til da Varg skoene ga meg mer og mer gnagsår for hver tur jeg gikk. Ble etterhvert lei den ekstra vekten også. Nå brukes de kun på breturer. Prisen på de var 1700. Så sist sommer kjøpte jeg sko av merket Merrell (pris: 1600), som jeg hadde hørt veldig lite om. Selgeren i butikken gjorde imidlertid jobben sin, og fikk overbevist meg om at det var de beste han hadde hatt ihvertfall. I butikken satt de som et skudd, og jeg tok en kjangs å klinte til med en drøy tur til Midtmaradalstind fra Vetti (14 timer og nesten 2400 høydemeter). Gleden var stor underveis da skoene passet perfekt til mine føtter , og det var ikke antydning til såre føtter. De har fungert utmerket siden også. Fra nå av skal jeg alltid ha 2 par støvler. Et par av mine kompiser bruker Crispi Besseggen, og er veldig fornøyd med de. Jeg prøvde også de i butikken (prisen var 1500), og de føltes bra på føttene på butikkgulvet og er sikkert supre sko, men valget falt på Merrell-skoene da de satt hakket bedre enn Besseggen. Det er som andre har nevnt, veldig forskjellig hvordan ens føtter passer i fjellskoene på markedet. Det må testes og prøves ut.

Nå vet jeg ikke om det er så mange som synes det er så veldig plagsomt med et snøscooterspor; det er vel heller farkosten som har laget sporet som plager en del . Og så er det her planer om en scootertrasee i nesten samme spor som en veldig populær skiløype! Det er vel ingen tvil om at en scooter forurenser mer og ødelegger mer for turopplevelsen for skiløperen, enn motsatt. Skiløypene på fjellet brukes jo gjerne av folk som nettopp vil oppleve stillhet og nyte en skitur i vakker natur. Og det kan man fortsatt mellom Leirin og Beitostølen. Løypa krysser en og annen brøytet bilvei, men det at man kan oppleve å se en bil eller fler på skituren er ikke noe argument for å tillate scootertrafikk også langs med skiløypa. Scootercrossbaner som noen nevner, er helt greit. Og scootere til nyttekjøring på fjellet og redningsaksjoner, ja selvsagt.

Dette er absolutt en OK tur - og vel så det! Området er også blant det tryggeste å ferdes i på vinterstid når det gjelder rasfare i Jotunheimen. Runde og relativt slake fjell hvor det ofte er snøfattig. Og så lenge dere følger toppene og ryggene og ikke oppsøker hengene hvor snøen samles, er ikke skredfaren stor. Selv har jeg vært på Stornubben og toppene nord for denne på ski, og det var bare helt fantastisk å stå på ski der . Det var i april et år, hvor det var bra med snø og det stort sett bare stakk opp steiner på toppene og der hvor vinden tar mest. Nautgardstind og Nautgardsoksli har jeg kun besteget til fots, men ski er nok vel så bra der også. Med godt skiutstyr og fint vær, bør det bli en drømmetur for dere som er fjellvandte.

Da er vi to med kamuflasjedrakt Kim . Løypetraseen mellom Beitostølen og Danebu går 100 m ovenfor hytta vår på Yddestølen. Ja da skal det bli koselig å sitte i hytteveggen en solrik dag i påsken å nyte stillheten - som ikke var der lenger . Det må da for all del ikke bli gjennomført! Snøscooterstøy er ikke akkurat det jeg oppsøker når jeg drar til fjells. Hva slags opplevelse er det av fjellet og naturen når man sitter bakpå en snøscooter? Skal de absolutt ha en scooterløype får den ligge ved skiheisene på Beitostølen, hvor det er støy nok fra før. Så får de i både pose og sekk; støy fra skiheisene og scooteren, samtidig som de fortsatt er på fjellet. Strømmen med pengemotiverte påfunn tar visst aldri slutt .

Er dette bildet tatt helt horisontalt Torgeir? Det er ihvertfall ikke alltid like enkelt å holde kameraet vannrett , og en liten skjevhet gir fort et feil bilde.

Javisst er det det Tom! Kort vei til Jotunheimen, og herlig terreng å "varme opp i" når høyfjellet er for ugjestmildt. Turer for enhver smak innen kort rekkevidde.

Hei Tom! Siden vi også har hytte i samme området (på Yddestølen), er jeg litt nysgjerrig på hvor hytta deres ligger? Forøvrig er det ypperlig skiterreng du har ferdes i! Må dit igjen snart vi også...

Flere topper som kan by på fine nedrenn, er bl.a. Loftet (2170 moh). Kjører du litt ned på østsiden av Sognefjellet til Jotunheimen Fjellstue, er Loftet en fin topp uten skumle bresprekker. Den har jeg selv kun besteget til fots i midten av juni, men bakken opp fra Jotunheimen Fjellstue virket flott for de som liker litt tøffe nedkjøringer . Der går det oppover hele tiden med varierende bratthet til å begynne med, og en lang seig bre/snøfonn opp mot toppen. Man ser tydelig bakken fra Sognefjellsveien rett nord for Loftet. Kjører du enda lenger mot Lom til du er nede i Bøverdalen under Lomseggi/Storivilen på 2068 moh, vil denne toppen by på en lang bakke. Du starter på rundt 500 ved gården Åmillom, så høydemetrene er det nok av. Der kan det imidlertid være noe lite snø nederst så sent på sesongen. Ofte er det bart i bunnen av dalen på den tiden.

Ingen tvil om at store Ringstind ser mest risikabel ut av de populære toppene som skibestiges. Den er nok mest risikabel også . Ihvertfall hvis forholdene er dårlige med lite og/eller hard snø. Normalruta inn Ringsdalen har et bratt parti før man kommer opp på breen nord for midtre Ringstind. Kan nok være ekkelt der hvis det er hardt. Vi hadde heldigvis bløt snø opp der, og det er det nok ofte så sent som i mai. Like oppunder og rett nord for midtre Ringstind passerer man et litt brattere område på breen. Det ligger litt mer i skyggen, og der hadde vi steinhard snø . Vi likte oss ikke der, da følelsen av å skli ut var overhengende. Heldigvis var det gått opp litt spor oppover; uten de hadde vi ikke gått der (vi hadde ikke stålkanter på skia ). Tilbake gikk vi helt oppunder midtre Ringstind; der var det noe flatere. Siste langbakken opp til store Ringstind var lettere, og her hadde sola tint opp litt. Ikke er det så veldig bratt der heller, bortsett fra de siste hundre høydemetrene, hvor de fleste setter fra seg skiene. Jeg har ikke hørt om noen ulykker på de toppene du nevner på vårskiturer, til tross for at det er veldig mange som går der. Nå tror jeg ikke vi hadde normale snøforhold til store Ringstind; det var veldig lite snø generelt og vi var tidlig ute. Under "normale" forhold og med stålkanter på skia er toppen fin å bestige uten særlig mulighet for utglidning. Det er nok lurt å kontakte Turtagrø når det nærmer seg tid for tur, i tilfelle forholdene skulle være spesielle .

Ja, snøforholdene varierer jo fra år til år. Lønner seg kanskje å sjekke med Krossbu og Turtagrø når tiden for tur nærmer seg, om hvordan forholdene er på breene. Etter hva jeg har erfart, er jo 17.-maihelgen en veldig populær utfartshelg når det gjelder skiturer i vest-Jotunheimen. Uten at forholdene på breene nødvendigvis er trygge for det . Jeg har inntrykk av at det er relativt trygt å ferdes på breene rundt 20.mai i normalårene. Vi var på store Ringstind 14.mai i 2000, og da var det lite snø på Sognefjellet. Innover i Ringsdalen begynte det da å bli store barflekker, men opp til store Ringstind var det nærmest kø av skiløpere. Ingen gikk i tau da; forholdene på breene var veldig bra. Gravdalstind og de søre Smørstabbtindan var jeg på 1.juni et år, og da var skiforholdene supre på breene . Det året var det forøvrig mye snø på Sognefjellet.

God Jul til alle herfra også I Nittedal var det 15 minus i dag tidlig, denne vinterens kaldeste natt. Rart å tenke på at det er meldt regn nå... . Er jo trivelig med hvit jul! Men nå går vi mot lysere tider folkens, og et nytt turår nærmer seg .

Føler at jeg må kommentere dette siden du kanskje tenker på mitt svar... Dersom du hadde is på det punktet opp til Stetind, kan jeg forstå at du valgte å snu. Selv de enkleste punkter kan bli uforsvarlig å passere under dårlige forhold uten sikringsutstyr. Vi derimot, hadde tørt og fint sommerføre, og følte at det var enkelt å passere det punktet under de forholdene. Og uten at vi følte oss som kjekkaser av den grunn! Jeg setter også sikkerheten meget høyt, og har mange ganger valgt å snu eller finne andre ruter dersom jeg har følt meg utrygg. Turvalg legges gjerne opp etter hvordan forholdene er; luftige egger under tørre og optimale forhold, runde høer når det er vått og isete. Ferdigheter og erfaring kombinert med svært varierende forhold gjør at samme rute kan oppleves så vidt forskjellig. Man er vel ikke automatisk en kjekkas fordi man synes en passasje er enkel, mens andre syntes det samme punktet var ekkelt??

Jeg kan også berolige deg Tom med at den siste passasjen opp på Stetind vil du ikke ha problemer med! Min turkamerat var ikke fjellvant i det hele tatt, men Stetind var plankekjøring for han ihvertfall.

Termos har jeg faktisk aldri hatt med på tur! Ingen av mine turkamerater har noen gang hatt det med heller. Har aldri savnet varm drikke (med min kondis blir jeg så fort varm allikevel ). Synes den tar for mye plass i forhold til mengden drikke man får med. Nå legger jeg sjelden ut på langtur i skikkelig kulde, men hvis det skulle skje , så kanskje?? Ser jo fordelen av det når det er mange blå.