Boomstick

Tusen takk for link og tips! En vakker og inspirerende dokumentar! Det hadde vært utrolig tøft å dra for å se på hytta hans, bare 11 år siden han dro derfra for siste gang. Skal se den andre i morgen!

Skal ikke legge skjul på at enkelte buer i Femundsmarka har vært arena for fyllekuler som trolig har skremt moskusen over til Sverige, og da har nok de gyllenbrune halvliterne utgjort halvparten av sekkevekta, mens den andre halvparten har fordelt seg på blanksprit og taco-ingredienser. Men dagen derpå er de eneste sporene etter kalaset den dundrene hodepinen, for tomgodset blir med hjem igjen. I verste fall etterlater jeg meg en Bache-flaske som lysestake, om det skulle trengs. Ikke bare blir ølboksene lettere på vei hjem, men de lar seg jo komprimere til 10% av størrelsen. Da er ingen unnskyldninger igjen. Hva Monsen-effekten angår er den vel mest gyldig i fellesferier og høytider? Støter i hvert fall på fint lite folk i Femundsmarka i "vanlige" helger.

Lå det ikke manual på cd'en som fulgte med?

Hehe, det var årets mai/juni-skifte i Femundsmarka, og det snødde faktisk såpass at det ble liggende et tynt hvitt lag til neste formiddag. Men dette med klamhet er helt sikkert ganske individuelt, avhengig av hvor mye kroppens egen termostat står på. Selv går jeg gjerne i baris eller kun med tynt superundertøy under skalljakka og svetter hele året, mens andre har 2-3 lag og fryser. Samme gjelder på beina - noen går med stilongs, andre i fri sving under buksa. Jeg prøvde meg med en paclite overtrekksbukse i hardt regnvær for noen helger siden, men ble blaut fra innsiden da også, selv med full lufting på sidene. For dem som kan gå med lårings uten å bli klamme er det sikkert en fin løsning, men jeg velger som regel heller å bli våt av våt lyng og regnvær enn av svette.

Lårings funker fint det, til kryssing av bekker. Det blir imidlertid alt for klamt å gå i, selv i korte perioder. Jeg skulle i sommer krysse først én elv, så en annen ikke så mye lenger unna, og valgte derfor å ikke ta av låringsen på etappen mellom de to overfartene. På 4-500 meter var jeg blitt skikkelig våt og klam fra innsiden, selv om jeg gikk i relativt rolig tempo. Selv om de er mer åpne er det nesten like klamt som å gå i oljehyrebukse. Helsport sine som du linker til funker forresten dårlig. Han som kryssa elva ved siden av meg brukte disse med ekstra snøring + gaffa i bunn, og ble likevel våt, mens jeg hadde Jerven sine med padding i bunn, og sto i elva og filma alle som gikk over uten at det kom vann gjennom. Jerven lårings: https://jerven.secure.flexiweb.no/productview/19394852/

Det er nevnte kamera jeg har ja, det opererer med litt ulike navn i ulike land, men det er samme kamera. Jeg vurderte også Olympus sitt (8000), men vurderte det til slutt bort. Det er riktignok litt mer robust og tåler dykk til 10m, men det har ingen betydning for meg. Først og fremst er det viktig å kunne ha det fremme i regn og uvær. Batterikapasiteten virker god, har hatt det med på ukestur og tatt omtrent 100 bilder samt filmet 20-30 minutter, og det var langt fra tomt. Dette var også første turen det var med på, så det gikk en del batteri til å rote rundt i menyene og gjøre meg kjent med kameraet. Det med jevnlig service har jeg ikke hørt om, men det kan jo tenkes. Det er tross alt bare noen veldig små gummipakninger som holder vannet ute, og de vil kanskje kunne bli sprø etterhvert. Minusgrader har det ikke vært ennå, så det aner jeg ikke. Jeg tror vel Olympusen nevner dette i sine specs, men vet ikke om Panasonic gjør det. Olympus er jo generelt sett et "lukket" kamera. Når det er laget for å tåle trykk på 10 meters dyp skal det kanskej også mer til å få kondensproblemer..? For meg var bildekvalitet det viktigste, og jeg fikk inntrykk av at Olympusen ikke holdt mål. Jeg kommer nok aldri til å dykke med kameraet, men hvis det er et bruksområde du ser for deg kan det jo kanskje være fornuftig med et kamera som tåler nettopp det. Til vanlig vading og bading holder Panasonicen i massevis, også får du god bildekvalitet og HD-filming på kjøpet. Test som sammenlikner de to: http://www.infosyncworld.com/news/n/10259.html

Gjorde et forsøk på ÅpneSpis på lesesalen, og til tross for et veldig underholdende tilberedingsshow blir nok ikke denne å finne i sekken min. Smaken var monoton og syntetisk, og for meg blir poenget litt borte når vekta på enheten er lik vekta på ferdig måltid. Men kjøp gjerne en for å prøve, og for å oppleve den (for)rykende selvkokeprosessen.

Har hatt Panasonic sitt Lumix-kamera med på fire-fem skog-/fjellturer nå, samt noen badeturer. Uten å ha vidstrukken erfaring med noen av de andre alternativene vil jeg likevel våge påstå at dette leverer bildekvalitet som er i toppen av hva man kan forvente av et kompakt vanntett kamera. Gjorde mye research før kjøpet, og det kommer best ut i de fleste nasjonale og internasjonale tester. Egen erfaring støtter opp under dette. Undervannsbildene blir knallfine, og på land fungerer det utmerket til alt fra landskap til makro. Selvsagt ikke på speilrefleksnivå, men i sin klasse stiller det svært godt. Eneste det ikke håndterer er nattfoto. Men noe må man jo ofre for vanntettheten. Anbefales på det varmeste av meg!

For å få en pekepinn på hvor langt jeg skal gå eller har gått, bruker jeg gjerne en hyssingstump som jeg legger langs løypa. Jeg prøver å få med de grøvste svingene og snirklingene jeg går i terrenget. Deretter strekker jeg hyssingen ut, legger den horisontalt på kartet og teller kilometerruter. Jo tynnere hyssingen er desto lettere er det å få nøyaktig måling, siden det er lettere å få med seg svingene man går. Teltbardunen blir litt i overkant tykk og fiskesnøret er for uhåndterlig.

Har sendt deg en PM.

Ser ut som en typisk variant av de enkle gjennomsiktige kartmappene, og såfremt de er robuste og vanntette er de vel ikke så dumme. Som du sier kan man jo bare legge kompass og eventuelle skrivesaker inni mappa. Blir vel å se litt på en slik variant i butikken i morra, så kanskje Eagle-mappa skal få slippe helgeturen. Jeg ser også at det selges militære versjoner, den som har en litt stiv plate i bunn om jeg husker det rett(?). Men er ikke sikker på om disse er skikkelig vanntette..? Ser aldeles ikke slik ut: http://www.handelshuset-sog.no/productview/159221/ Eller hva med denne giganten: http://www.miltrad.no/webshop/index.jsp?active.category=3&active.item=46 Der skal det ikke mangle på lommer i hvert fall. Og hvis man vil ta den helt ut: http://www.miltrad.no/autoweb/iprod/Snipermappe.jpg ..men seriøst, en mellomting hadde vært fint. Liker å ha med meg skrivesaker på tur, og kartmappa er et perfekt sted å ha det. Med bare én stor lomme blir det mye rangel med kompass, notatblokk og blyant slengende rundt.

Morn, Etter en fuktig tur i helga der kartet ble til papirmasse første dagen er jeg klar for å bytte ut den udugelige Eagle-kartmappa mi. Etter å ha googla litt ser det ut til å finnes mange vanntette alternativer - de fleste er helt enkle, gjennomsiktige lommer med rulletopp eller zip-lock. Men INGEN har lomme til kompass. Min drømmekartmappe: - Vanntett. - Størrelse tilpasset M711-kartene, så man slipper å brette kartene der de ikke bretta fra fabrikken. - Lomme til kompass, og gjerne også til en liten skriveblokk + blyant. Andre ting som kan være kjekt er gjennomsiktighet på begge sider og velplassert snor/hemper så den kan dingle innen rekkevidde, men dette er ikke absolutte kriterier. Noen som kjenner til drømmekartmappa mi?

Omnifuelen min har tre stekepanner på samvittigheten; to med teflon og én uten. Nå har jeg stort sett ikke med stekepanne lenger, men steker fisken i grillrist og bacon i gryta. Hvis jeg vet jeg kommer til å trenge stekepanne (pannekaker er vrient å mekke i rist eller gryte) så tar jeg med en liten stålpanne jeg stjal fra mutter en gang i tida (aner ikke type eller merke). Den har så tjukk bunn at den ikke lar seg affisere av 3000 watt, men veier deretter.

Regnet vel nesten ikke med at ett år var tilstrekkelig, nei. Kan jo tenkes at jeg fortsetter etter grunnfaget. Blir jeg inspirert nok går vel tre år til som en lek, tenker jeg. Så får lånekassa heller knuse kneskålene mine etter endt utdanning. I alle tilfelle blir det sikkert et fint år, med mye tur og dypere lærdom om hvordan naturen vår fungerer. Om ikke annet, så tror jeg et slik studie vil tilføre friluftslivet en ny dimensjon. Så det er vel bare å klemme til. Takk for svar og lykkeønskninger!

Hei igjen, og takk for svar!!! Hovedgrunnen til at jeg begrenser det til ett år foreløpig er at jeg allerede har en masterutdanning bak meg, så tre til fem år til virker litt mye nå. Jeg er nesten ikke i tvil om at jeg vil trives med studiet. Høres forfriskende ut med mye felt og praksis etter fem år på lesesal. Jeg har en bachelor i medievitenskap og en master i kommunikasjonsarbeid, og må passe meg for ikke å bli en av disse evige studentene som vandrer i universitetets søyleganger til langt over midtlivskrisa. Med et år utmarksforvaltning er håpet å kunne spisse det forholdsvis brede kommunikasjonsfaget mot det jeg er aller mest interessert i. Derfor vil det i første omgang trolig være mest aktuelt med administrative stillinger innen forvaltning. gk, du som har jobbet i bransjen, virker det som en fornuftig kombinasjon med utmarksforvaltning og en utdannelse innen kommunikasjon og forskning?

Morn! Jeg har søkt meg inn på årsstudium i utmarksforvaltning på Høgskolen i Nord-Trøndelag, og prøver for tiden å bestemme meg for om jeg skal takke ja til plassen eller ikke. Er det noen her som kjenner til eller kanskje til og med har tatt dette faget? Planen er i utgangspunktet å begrense det til et årsstudium, men å holde døra på gløtt for en full bachelor. Kanskje også noen har tatt Utmarksforvaltning eller liknende fag andre steder og vet hvordan jobbmarkedet er for den type kompetanse om dagen. B

Rute: Langen - Gubbtjønna (Gubbtjønnbua) - Litlsvartsjøen - Roasten (Roastkoia) - Muggsjøane (Muggsjøbua) - Langen. Solskinnsdagene ved Gubbtjønnbua ga meg en kilosørret, men så kom kulda, og fisket ble merkbart dårligere. Unntaket var Roasten, der det ble dratt opp noen fine stekeørret, men det er nok litt for tidlig ennå. Frostnettene har nok utsatt en del insektklekking, så selv om fisket ikke er på topp er leirkosen fri for innpåsliten mygg. Relativt mye vann ennå, så mange av vadestedene der man spretter fra stein til stein på seinsommeren krever at du er vantett til opp over lårene nå. Fin tid å dra på er det uansett, før båten begynner å frakte horder med sportsfiskere til Røa.

Kommer akkurat hjem fra en uke i Femundsmarka, og været har variert fra 24 varme og skyfritt til hagl og snø. Marka har visst ikke helt fått bestemt seg for om det er sommer eller vinter ennå.

Til forveksling like:

Er det Åsnes Amundsen som er den nye versjonen av Rago? Usikker, men jeg har i hvert fall Rago, og de går helt greit i preparert løype. Man ligger riktignok litt og gynger når det er klinke nypreparert (og løypa ser nok heller ikke nypreparert ut lenger etter at jeg har kjørt der), men skia holder seg fint i sporet, også gjennom svinger. Man setter ikke noen fartsrekorder, men det er vel neppe formålet når man går på fjellski. (skia mine er 195 lange, og 67-57-62 i bredde) Enig i at BC er stabil nok, og at man kan gjøre mye med støvelvalg. Finnes støvler som er temmelig avstiva, som sikkert kan kompensere for det lille man mister ved å velge BC kontra 75mm.

Hvis du kommer til å gå mye i løype er BC det naturlige valget. 75mm-bindingen er vrien å stå i løype med, da den skraper borti kantene. Pass også på å få BC-binding som ikke er bredere enn skia. Jeg har hørt at de BC-bindingene man bare tråkker ned i (auto) blir trege i mekanikken når det er kaldt, men har ingen erfaring med dette selv. NNN BC Manuell er vel den kraftigste varianten, som fortsatt er smal nok til å gå i trikkeskinnene. Jeg har disse selv, og de tåler faktisk mye juling. De åpnet seg plutselig på fremsiden i vinter, men var bare å kneppe på plass igjen, og har ikke hatt noe trøbbel siden. Jeg er mer redd for at stanga i skoa skal løsne, men har ikke sett noen svakhetstegn ennå. Skoene jeg har er forøvrig Crispi Stetind, som jeg er svært fornøyd med. Passe stive, samtidig som at man kan rusle med dem uten skia, slik at man ikke trenger å ta med ekstra sko. 75mm-skoa er litt mer klønete å gå på når det ikke er ski under dem. Ellers finnes det mange andre gode sko, Alpina sine er vel også litt rimeligere.

Det er mye stålevarme fra en rundbrenner med god fyr, men som nevnt ovenfor er ikke lavvuen mye tess til å holde på varmen. Så fort det slukker blir det kaldt. Dette gjelder forøvrig samme hva du fyrer med, men en ovn kan kanskje avgi litt varme selv etter at flammene har slukket. Selv bruker jeg rundbrenner og fyrer til jeg sovner. Bygger man opp en god glo i bunnen av brenneren lunker den jo litt etter at flammene har gitt seg også. Det er forøvrig verdt å merke seg at en rundbrenner ikke gir særlig god varme nede på bakken, siden den henger på stanga.

Blir litt skeptisk når jeg ser at trekket passer alt fra 75-130l. Med en Alpinist 130 er man helt i yttergrensen uten mye å gå på. Min erfaring er også at regntrekkene er altfor lite romslige, og kun beregnet på sekken uten noe på utsiden. Fordelen med 130l sekk er selvfølgelig at man får plass til alt på innsiden.

Nå har jeg nettopp pakket ut soveposen etter en tur i Brungmarka. Det ligger snøklatter her og der, men ingenting som ikke lar seg forsere. Stort sett bare nordvendte skråninger som fortsatt er hvite. Litt vått i myra er det jo, og jeg måtte vade over noen vårkåte bekker, men alt i alt er marka absolutt klar for fottur. Jeg gikk forøvrig rett opp og frem i veiskillet etter brua fra Brøttem, rundet Storavatnet og fór videre sørover derfra.

Tips hvis du skal kjøpe telt som har åpningen på en av sidene og ikke på kortveggen: Pass på å få soveposeåpningen på samme side som teltåpningen, dermed kan du enklere håndtere oppgaver i forteltet samt åpne og lukke døra, uten å måtte vri deg ut av posen.