kvitebjørnen

Takk, skal prøve dette. Er det lett å ta på? Bare å gnikke på med svampen, uten at man trenger noe avansert utstyr?

Hei Prøvde meg på ski på Fløyen i Bergen i dag, men det gikk rimelig elendig. Jeg har smørefrie ski, og vanligvis fungerer det helt greit. Men i dag klabba det sinnsykt mye. Måtte stoppe omtrent en gang i minuttet for å hakke løs snø fra skiene. Det var sikkert plussføre og litt våt snø, men ingen andre hadde sånn problem som jeg. Er det mulig å gjøre noe med dette?

Høres ut som det er et problem med den appen du bruker, men det finnes jo veldig mange apper som kan gjøre dette. Du kunne prøvd med en annen app også.

Det har vært mest fokus på fjorden i media. En annen negativ ting er at dette ikke dreier seg om ei tradisjonell gruve der man graver seg inn i fjellsida. Istedenfor skal hele den øverste delen av fjellet kappes av. Høres skikkelig ille ut. Virker som dette fjellet er et flott turområde i dag.

Takk for svar Jeg jobber med et program som viser data fra geonames.org. Det er en database som har en rekke stedsnavn fra hele verden med klassifisering av hvilken type sted det er. Der finnes det både peaks, mountains og hills. Så hadde jeg tenkt å la brukerne få velge hvilke type steder de er interessert i. Men viss jeg oversetter "peak" med "topp", så sliter jeg med at "mountains" og "hills" også er topper. Så om mulig hadde det vært bedre med en enda mer spesifikk oversettelse. Problemet blir ytterligere komplisert av at bidragsyterne til databasen ofte ikke følger definisjonene som ligger bak. Så det ser ofte veldig tilfeldig ut hva et punkt er klassifisert som.

Hva vil dere oversette ordet "peak" med på norsk? "Peak" er definert som følgende: a pointed elevation atop a mountain, ridge, or other hypsographic feature Ordbøkene gir så mange alternativ at jeg ikke har peiling på hva jeg skal velge.

Jeg har en sånn på sykkelen: http://www.xxl.no/sykkel/sykkeltransport/sykkelvesker/spokes-styrebag-m-transparent-mobiltelefondeksel/p/1096538_1_style Da får jeg ikke vann på telefonen, så det er ikke noe problem, nei. Jeg har ikke brukt den i skikkelig høljeregn da, men i moderat regn er den i alle fall bra. Det er imidlertid ganske tungvint å trykke på den plasten, så å skrive noe blir håpløst. Men bare for å sjekke kart-appen så funker det greit. Det finnes sikkert noe lignende som ikke er ment for sykkel?

Det finnes noen plastlommer man kan legge telefonen i, der man kan "touche" gjennom plasten. Det blir ikke like bra som å bruke fingrene, men er bedre enn å ikke kunne bruke telefonen i det hele tatt.

Det er vel bare for 2000-metere? Topper over tusen meter har jeg et brukbart datasett for allerede Det høyrest interessant ut. Viss ein kunne laste ned alle data som ligg i vanlege kart, hadde det vore fantastisk. Eg skal sjå på det!

Et datasett er lister med masse informasjon Peakbook har en del data, men de er ikke åpne. Jeg må ha noe som er åpent for allmenn bruk.

Hei Lurer på om det er noen her som vet om det finnes noen flere åpne datasett over norske fjelltopper med gps-koordinater. De beste jeg har funnet er disse: Norske fjell over 1000 meter http://www.erikbolstad.no/geo/noreg/norske-fjell-over-1000-meter/ Geonames.org http://download.geonames.org/export/dump/ Den første er ganske bra, men har bare topper over tusen meter. Den andre dekker alt, men er mangelfull og fryktelig unøyaktig. Noen som vet om andre steder man kan finne fjelltoppdata?

Jeg trur stien opp Medkilaheia må være en av de mest brukte turstiene i Harstad. Og det er med god grunn, for dette 526 meter høye fjellet er en skikkelig godbit. Det er raskt å gå opp, det er fin natur, og man har god utsikt i mange retninger, ikke minst mot sentrum. Ellers er kanskje «Heia» mest kjent for den DNT-hytta som heter «Maistua». Når det er mørkt i jula tennes det lys her, og Maistua lyser som om den var ei julestjerne høyt oppe i lufta. På vei opp Medkila I går skulle jeg også bli en av de mange som brukte denne stien. Jeg suste oppover Medkila på sykkel, og tok av på sideveien inn til idrettsanlegget ved den såkalte «Krafthallen». Her er det en stor parkeringsplass om man kommer med bil, men med sykkel kunne jeg fortsette litt til. Kraft-hallen Stien starter rett over fotballbanen. Det er to stier her som begge for så vidt går opp til Heia, men stien til venstre er den korteste og mest populære. I starten er den flat og grei å sykle på, men da bakkene starta måtte jeg parkere sykkelen og gå videre til fots. Parkert sykkel Det er mange som pleier å gå her, så stien er ofte veldig gjørmete. Men denne dagen var det faktisk knuske tørt. Det meste av veien går stien under strømledningene som fører opp til Maistua. Her har man hogd en del trær for å få plass til stolpene, noe som har resultert i at man har god utsikt hele veien. Men sjøl ville jeg kanskje helst sett at trærne hadde vært der likevel, så hadde jeg følt meg nærmere naturen. Man blir nok litt andpusten når man går oppover her, for det er relativt bratt. Men om ikke så altfor lenge kommer man fram til den hytta som er turens første mål: Maistua. Denne hytta ligger ved 310 meters høyde, like under skoggrensa. Opprinnelig var dette et radioanlegg, men nå er den overtatt av turlaget. Utsikta er flott herfra, men har man først gått hit opp, skal det godt gjøres å ikke gå helt opp til varden på toppen. Maistua Over Maistua er det endelig slutt på strømledningene, og man føler seg nærmere naturen igjen. Det er imidlertid minst like bratt som lenger ned. Rundt stien vokser det fortsatt en del bjørk, men her oppe er de små som busker. Når man kommer helt opp på fjellplatået, ser man at det er bygd mange varder her. Ved den ene varden er det ei postkasse med gjestebok, der man gjerne kan skrive navnet sitt. Og samtidig kan man ta et par ekstra beundrende blikk på den fantastiske utsikta men får herfra. Men turen er ikke komplett ennå. Toppunktet ligger nemlig en halv kilometer lenger bak. Postkasse med gjestebok Nå er det imidlertid ikke bratt lenger, og man kan enkelt småløpe oppover de koselige bergene, myrene og lyngheiene som gjenstår. Til slutt står man endelig oppe på toppunktet, og kan da skue ut over alle de andre herlige fjellene i Middagsfjellområdet. Harstad Middagsfjellet

Viss man leiter lenge nok, finner man til slutt ut av ting: http://www.bt.no/lokallokal/arnaogosteroy/turtips/Haugland---Vardegga---Vikinghytten-1927775.html#.U5nrHShpcl0 Hålihøgda it is

Se der, ja. Ikke mye som skal til før tuppturer blir en farsott nå Selv om jeg foretrekker topper best sjøl, så er det noe magisk med tupper også. Som på turen i dag. Jeg satte meg ned ved et vann, og først etterpå la jeg merke til at jeg faktisk var på en tupp. Riktignok bare en 3-4 meters tupp, men jeg kunne jo ha satt meg innerst i vika også. Er neppe tilfeldig at det var tuppen som ble valgt. Godt poeng! Det trenger ikke nødvendigvis å være nord, sør, øst og vest, men på ei øy er det uansett lettere å bestemme hva som er innover og utover enn på fastlandet.

Det er det man skulle ha gjort. Dessverre er jeg enda ikke helt sikker på hvordan man kan måle tupper i praksis, ettersom man ikke har noe gitt referansepunkt. For topper er det enkelt. Tyngdekrafta bestemmer hva som er oppover og nedover, og sentrum av jorda er et naturlig referansepunkt. Det er ikke like lett å si hva som er innover og utover. Innover og utover må være i forhold til et bestemt punkt, og jeg er neimen ikke sikker på hvor det egentlig er.

Å gå topptur er vel noe de fleste på dette forumet holder på med, men har dere noen gang gått på tupptur? Jeg mener, en tupp har jo veldig mye til felles med en topp. I likhet med en topp, så er også en tupp et ekstrempunkt. En tupp har gjerne vakker natur, den er åpen og luftig med meget god sikt. Livet er herlig på en tupp! Hva er egentlig en tupp? Jo, der en topp er høyeste punkt på en ås eller et fjell, så er en tupp ytterste punkt på et nes eller en odde. For å komme til en topp går man oppover, men for å komme til en tupp går man utover. Og der topper måles i høyde, så måles tupper i lengde. Man kan også regne ut tuppens primærfaktor om man vil. Den er rett og slett definert som hvor langt innover man må gå, før man kan begynne å gå utover mot en lengre tupp. På selve tuppunktet er klimaet værhardt. Der vinden river og sliter over toppunktet, er det bølgene som plasker og slår mot tuppunktet. Derfor ligger toppen ovenfor den alpine skoggrensa, der tuppen ligger utenfor den maritime. Så jeg vil gjerne slå et slag for tuppturen. Trur dere tupptur kan bli en ny farsott?

Hehe, jeg er ganske liberal med bruken av ordet "topp". Primærfaktor > 0 holder Og denne har en primærfaktor på rundt 30 meter, ser det ut som. Jeg lager ei nettside der jeg prøver å få med flest mulig topper i Bergen, og da må jeg ha et navn å registrere den på. Vanligvis har jeg klart å finne navn på et spesialkart for navn som Bergen turlag ga ut for noen år sia. Men denne toppen hadde ikke noe navn der heller.

Det står dessverre ikkje namn på alle toppane i karta frå Statens kartverk. Men det er ganske sannsynleg at toppen har eit namn likevel. Spørsmålet er, finst det nokon annan stad kor ein kan finne namnet på slike toppar? Konkret, så lurer eg no på kva denne toppen i Bergen (Åsane) heiter: http://norgeskart.no/#17/-27394/6738819 Men det vil sikkert dukke opp fleire toppar seinare også, som eg ikkje klarer å finne namn på. Nokon som kan hjelpe?

Jeg har laga denne appen for Android, som viser et slags kompass med navn og retning mot fjella rundt deg: https://play.google.com/store/apps/details?id=com.spillby.android.norskefjell

Fordi naturen er så vakker

Jeg synes det er godt å gå med Joya-sko: http://www.joyashoes.com/ Produsenten skryter av at de skal være verdens mykeste sko, og det stemmer sikkert. De forrige fjellskoene deres har gått ut av produksjon, men de skal lansere nye til høsten. Men mulig du fortsatt kan finne dem i noen butikker. Vil imidlertid ikke anbefale dem på veldig lange turer ettersom de ikke er 100% vanntett og lett kan bli glatte der det er vått. Men på korte turer når det er relativt tørt er de glimrende.

Ok. Takk for kommentarer. Da blir jeg mer forsiktig i skogen også heretter

Spørsmålet er egentlig generelt. Og jeg tenker på skråninger der det er skog heile veien. Jeg ville trudd at trærne bremser og stopper skred rimelig effektivt. Men kanskje ikke. Jeg gikk i går til fots opp en bakke som i alle fall var mye brattere enn 30 grader, der det var fjellbjørkeskog over alt (trærne står ikke så veldig tett, men for tett til at man kan gå på ski der). Og masse snø som virka litt lagdelt. Bakken er for så vidt bare litt over hundre meter høy, og jeg har aldri sett noen skred der. Men det er vel snøskredfare 4 i området. Høres det uansvarlig ut å gå der igjen?

Det er som vanlig mye fokus på snøskredfare i fjellet denne påsken. Men hvordan er egentlig faren for snøskred der det er skog? Faren for skred er åpenbart mindre når det er skog, men er den null?

Hehe, hadde vært kult å lage bok. Men tenker at det kan bli litt utfordring å si at "nå er det komplett nok". Det finnes alltid en topp til