Han Derre

Se også denne: Combining a Radius 21 with an Optimus spirit burner kit | Classic Camp Stoves https://classiccampstoves.com/threads/combining-a-radius-21-with-an-optimus-spirit-burner-kit.46839/

Hver mann sine preferanser. Det er jo mulig å gå bananas i alle retninger med camping-utstyr, …både veldig avansert: https://signup.mars-players.com … og veldig simpelt: https://classiccampstoves.com/threads/gravity-fed-sweet-can-frankenstove.50553/

Du mener fra 111 til «one-pint» primuser av den gamle typen? Jeg er litt usikker på om pumpelæret er samme diameter, men jeg er ganske sikker på at returventilen er generisk. Det eneste er at du muligens må kjøpe/lage et egnet verktøy av f.eks. en bits-trekker for å komme til i bunnen av pumpehylsa på de gamle, hvis vrideren fra 111 ikke er lang nok: Jeg har ved to anledninger kjøpt ting som ikke virket (både stivnet/tett NRV og tørt pumpelær), men bare plukket fra hverandre den gamle primusen, renset og oljet deler og satt sammen igjen med godt resultat, uten å bytte deler.

Nei, det har jeg ikke. Det er den med trekantet vindskjerm?

Du har jo en liten samling. For en samler er det aldri feil med en til, så lenge det er en du ikke har fra før 😁 Se finn.no annonse/finnkode 280415459 - her er det to veldig fine som er av de få som er forniklet, noe jeg mener å huske at Radius bare gjorde mellom 1933 og 1938. I 1939 var krigen et faktum, og nikkel ble altfor dyrt. Etter krigen begynte man aldri med fornikling igjen, så alle er fra 30-tallet.

Det er mange grunner til å elske de gamle stående messing-primusene; både estetikken som er noe helt eget, og påliteligheten som den minimalistiske konstruksjonen gir. Hvis jeg høres ut som en die-hard trad-nisse og ihuga parafinist, så skal jeg balansere inntrykket med å innrømme at jeg ofte bruker gass om sommeren, samt at jeg også har noen bensinapparater med spindel og volumkontroll. Jeg er for eksempel veldig glad i mine to eksempler fra det gamle Sovjetunionen: En super mikro-primus uten pumpe; en Optimus R8-kloning som heter PT-1, og et absolutt beist av en bensinprimus som heter Shmel4, som er veldig solid bygget og har en effekt av en annen verden. Se bilder. Det er selvsagt ikke noe rett eller galt her; enhver må kose seg med det utstyret man liker best å bruke. Men hvis jeg har fått noen til å tenke at de originale parafin-primusene ikke bare er gamle og fine, men at de også har noen kvaliteter som nyere primuser ikke har, så er jeg fornøyd. God helg!

Gjør det Til puss av messing kan jeg anbefale vanlig tannkrem tilsatt noen dråper vann (må til for å aktivere effekten), som funker like bra som messingpuss, uten lukt og kjemikalier, og bare skylles bort med varmt vann. På før- og etter-bildene av Optimusen over er den skinnende messingtanken kun resutatet av såpevask og deretter puss med fingrene med tannkrem+vann. Funker som bare det.

Absolutt, jeg mener på ingen måte at moderne slangebrennere ikke er utmerket utstyr, og har sin plass i "garderoben". For mange er jo muligheten til å bruke samme brenner året rundt, med gass eller med bensin, helt overlegent. Og selv om jeg er parafinist om vinteren og har et kjærlighetsforhold til de gamle messingapparatene, så bruker også jeg et liten gassbrenner og titankjele på kortere turer om sommeren. Det jeg undres over er hvorfor de opprinnelige modellene (fra før tank og brenner ble lagt flat, utstyrt med intern dysenål og spindelregulator og integrert i en boks), med alle sine positive egenskaper, ikke lenger produseres...

ja, se der. Kanskje den bare mangler hos meg, men funker fint uten 😂

Radiusen min er fra 1937, Hipolitoen er fra 1992; design og konstruksjon helt uendret, fordi det bare funker og er veldig pålitelig. Jeg tenker også at 650-700g pluss 0,5L fuel i samme kompakte pakke er en ganske konkurransedyktig vekt, målt mot de mer robuste av moderne multifuel-brennnere (inkludert flaske, pumpe og slange) er det ikke? Revir.no burde lage en moderne variant i aluminium eller titan, da hadde man fått en helt uslåelig brenner til vinterbruk, ikke bare i volum, driftssikkerhet og enkelhet i bruk, men også i form av totalvekt.

Min 00 har ingen pakning der. Det er kanskje ulike modeller avhengig av alder?

Enig, så enig! Hva skal man med en volumkontroll med en ofte upresis spindel, finmekanikk og pakninger som kan ryke, når man kan justere flammen med analog presisjon ved å forsiktig slippe ut trykk?

De er nokså like i design, og mer eller mindre identiske i konstruksjon. Brennerhodene kan byttes uproblematisk mellom ulike typer, og pumpehus, NRV, dimensjoner på gjenger etc er de samme. Mellom Primus 210 og Radius 21 er det nesten bare navnet som skiller. Det er ingen pakning på brennerhodet på min Optimus 00. Jeg bruker ikke fastnøkkelen som følger med når jeg monterer for bruk; jeg bare skrur til med håndkraft, metall mot metall, og har aldri opplevd lekkasje. Jeg har med en liten bit lær til å skru hardt igjen alle lokk før transport, men brennerhodet har mer enn nok grep til at du kan skru det på helt tett uten å bruke mye krefter. Jeg har en forkjærlighet for tank-designet på Optimus 00, men synes Radius har den beste løsningen for hvor man plasserer topplokket som tas av når brennerhodet skal på. Primus /Høvik har den svakeste der dette lokket bare henger og slenger i en liten lenke. Hipolito og Optimus m.fl. har gjenger på pumpehåndtaket, så man skrur lokket på der, men det krever to hender fordi pumpeskaftet selvsagt roterer. Radius har en liten gjengetapp som man bare skrur dette på når det ikke er i bruk, se bilde. Alle er for parafin, jeg bruker mine med tennveske eller white spirit, forvarmet med bioetanol eller rødsprit. Må under ingen omstendighet kjøres på bensin! De har en dyse og en konstruksjon som er mer enn solid nok til å være "multi-fuel", men konstruksjon og design gjør det umulig fordi flammen reguleres (med stor presisjon) ved å slippe ut trykk med skruknotten oppå tanklokket, så ville bensindamp lett antennes, mens med parafin så må det være over 38C for at dampen skal være antennelig, og det er det sjelden på vintertur. Bensin er som kjent kun ufarlig i dampform dersom temperaturen i teltet er under -45C. De er litt ulike i størrelse og design på tanken. Under er en Hipolito 0, en Radius 21, og en Optimus 00, som alle ser s.k. "one-pint stoves", men som i realiteten har et tankvolum på 0.7-0.8 liter totalvolum, men man fyller aldri tanken helt til tuten som en flaske, men hvis du fyller til der du ser overflaten stige til bunnen av påfyllingskanalen rett under tanklokket, så tar disse tre variantene (da med en liten luftlomme i "kuppelen" på tanken) hhv 0,65L, 0,61L og 0.59L. NB: For å tillate variasjoner i trykk og temperatur (uten å belaste pakninger og tank til det punkt der den "svetter" fuel) så er det en tommelfingerregel å aldri fylle mer enn 3/4 full. Dette kan relateres til totalt tankvolum inkludert kuppel, så min erfaring er at du trygt kan fylle 0.5L for transport, og mer ved refill og opptenning.

Takk for det! Det er imildertid ikke slik at det alltid har sett slik ut. Her er bilder av Optimus 00 da jeg kjøpte den og etter restaurering, inkludert fabrikering av spesialverktøy for å demontere tilbakeslagsventil ibunnen av innvendig pumpe:

Takk. Og på forhånd unnskyld; jeg ønsker ikke å disse noen produkter eller personlige preferanser ( eller stolte nye innkjøp ), men…. Der kom mitt påskudd til en liten «rant» om at det siste ikke alltid er det beste; og om en av mange årsaker til at primus-designet fra slutten av 1800-tallet fortsatt er overlegent moderne slangebrennere med løs flaske: Du kan ikke flytte hele riggen; tank, slange og brenner, mens det er fyr; med en hånd, ute å montere greiene på en brødfjøl, som gjør at plass- og vektfortrinn vs. gamle primuser er tapt. Med virkelig gamle primuser kan du gjøre dette, med fyr, med en hånd, uten grytelapper, og uten risiko for svikt i slange, koblinger, pumpe eller brenner. Og nei, jeg snakker ikke om Forsvarets Optimus 111, som er både tung og klumpete, og som også har store svakheter i form av unødig mekanikk og deler som ryker. Jeg mener; hva skal man med integrert dysenål som kan brenne seg fast i dysen, når man helt enkelt unngår soting av dyse ved korrekt bruk? Og hva skal man med «volumkontroll» på en trykkbrenner, når man simpelthen kan få mer flamme ved å pumpe tre ganger, og mindre flamme ved å slippe litt trykk ut av tanken med den (nå ikke-eksisterende) trekkventilen? Dette opprinnelige designet var uendret i 70 år; det funket for Nansen i Polhavet; for Amundsen på Sydpolen; og for Hillary på Mt. Everest. Det er på ingen måte ultralight, men det er fortsatt det optimale og mest driftssikre kokeapparat for flytende brennstoff. Problemet er at det i sin tid var ganske mye håndtverk, og i forniklet messing, som gjør at produksjonskost i dag ville gi en butikkpris på 5-6 tusen. Og det kan ikke lages av en maskin. Derfor - og ikke fordi det nye er bedre - så produseres ikke det gamle designet lenger. (Husk: Produsentene lager ikke det beste de kan lage; de lager produktet som er det optimale kompromiss mellom hva folk vil kjøpe og hva de har størst profittmargin på.) Skal du ha en bit nostalgi, som samtidig er det mest driftssikre, robuste og varige alternativ for vinterbruk, så vil jeg anbefale at du supplerer din nye brenner med en Primus 210, Radius 21 eller Optimus 00. De kan enkelt kjøpes på Finn.no for 500-800kr, fra folk som ikke vet hva de selger, så lenge du vet hva du kjøper og styrer klar av skrot annonsert som antikviteter. Her er min Radius 21 fra 1937, nedpakket, inkludert brennerhode og 0,45 liter fuel, i det lille futteralet på stubben: Inni der ligger også rødsprit og lighter: Og montert er det en fryd: Under er min Optimus 00 på vintertur; ikke noe behov for trefjøl, plastbrett, skruer eller borrelås rundt drivstoff-flaske. Er det ikke noe estetisk overlegent med en messingtank sammenlignet med en rød aluminiumsflaske?

Rødsprit er helt topp. Brenner rent og med høy varme. Ulempen med rødsprit er at det er tilsatt stoffer med en ugrei smak (for at ingen skal kunne drikke det som sprit), så hvis du søler på fingrene så gir det vond smak. Bioetanol (brensel til bio-peis) er også billig og funker i de fleste temperaturer; den soter heller ikke, men brenner med noe gulere flamme og mindre varme. En (for tiden) svært rimelig variant, som også har flere formål, er håndsprit. Bare pass på at du kjøper noe som er rimelig flytende (ikke fast gele) og med høyest mulig alkoholinnhold. For tiden selger Kiwi små, hendige 200ml flasker med håndsprit for 50 øre stykket. (De kostet opprinnelig kr 39,-, men butikkene brenner nå inne med et varelager av sprit i kjølvannet av pandemien..) Dett er garantert den billigste spriten du får kjøpt . Jeg har selv kjøpt et dusin småflasker og brukt dette til forvarming av primus, og det funker som bare det, med mindre søl og med enkel hånd-hygiene før matlagingen som bonus. Det av innholdet som ikke er sprit blir til et slags støv i forvarmings-skåla som du bare blåser bort eller fjerner med fingeren. Ingen sot.

Mange gode spørsmål, og mange gode råd og tips her. Billig gass til sommerbruk er normalt ren butan som fordamper ned til -0,5C, i motsetning til vintergass som er en butan/isobutan-blanding (kokepunkt -10C), gjerne ispedd en liten andel propan (kokepunkt -40C) for enda bedre trykk og temperaturtoleranse. Har du brenner med forgasserbøyle (som på bildet over), så kan du i prinsippet bruke den billigste gassen på Biltema, så lenge du får boksen er over 0 grader når du tenner og varner opp røret på brennerhodet. Hvis man ser bort fra at tomme tanker blir emballasje (det gjør også en tom flaske med flytende drivstoff), så er gass en utmerket energibærer med svært høy energitetthet pr gram i flytende tilstand. Personlig foretrekker jeg flytende drivstoff om vinteren, men en som det skrives over; det er viktig å lære seg å bruke (og kunne reparere) utstyret. Driftssikkerhet er åpenbart viktig, og med slangebrennere for bensin eller praffin (spesielt nyere modeller) så er det mange ting som kan ryke i kulda, som pakniner, slangekoblinger osv. Foretrekk modeller der alle sentrale komponenter inkludert pumpe som skrus inn i drivstoff-flaske er i metall, og ikke i plast. De eldre modellene er tyngre, men har også færre komponenter som kan ryke. Bruker man dem riktig, så krever de minimalt med vedlikehold, og med rett bruk og rett drivstoff så er heller ikke soting og dyser noe problem. Jeg vil legge til et par ting om sikkerhet ved fyring i telt som kan være greit å ha med seg: Avgasser: Jeg skal ikke holde noen kjemiforelesning her, men butan, propan, bensin, parafin, diesel osv. er som kjent alle raffinerte oljeprodukter. De er ofte omtalt som hydrokarboner, fordi de alle er en variant av en Hydrogen/Carbon-forbindelse. Se bilde under. Merk at paraffin (Engelsk: "Kerosene") er det samme som Jet Fuel, og ligger mellom bensin og diesel. Merk også at både white spirit og vanlig tennveske er raffinerte paraffin-produkter, ssom kan brukes om hverandre i primuser og andre brennere. Det er ikke nødvendig å kjøpe spesiallaget "renset bensin" til over 100kr/liter eller spesialproduktet "fritidsparafin" på bensinstasjoner. Alle relevante drifstoff for turbruk, både gass og flytende form, produserer avgasser som H2O (vann), CO2 (karbondioksyd) og heldigvis i mindre grad; den livsfarlige CO (karbonmonoksyd) som lett kan ta livet av en sovende person, og som legger seg langs bakken der du ligger, uavhengig av om du har åpne ventiler øverst i teltet. En lettere forbindelse (dvs. flere H-molekyler, færre C-molekyler) vil produsere mer vanndamp (Hydrogenet binder seg til Oksygenet ved forbrenning, og blir til H2O i dampform, som i et telt blir til kondens, men også til luftfuktighet som reduserer isolasjonsevnen til alt fra sovepose til votter. Gass produserer derfor mer vanndamp og kondens enn bensin, og parafin marginalt mindre enn bensin. Det er fordi en tyngre forbindelse vil produsere vesentlig mindre vanndamp, men til gjengjeld vil en forbrenning som resulterer i mindre H2O normalt resultere i tilsvarende mer CO2, så ventilasjon er ikke mindre viktig av den grunn. Viktig: Dersom du bruker f.eks. kjeler med varmeveksler på bunnen eller en helt omsluttende vindskjerm a la stormkjøkken (som begge øker forbrenningens effektivitet men som også gjør at forbrenningen foregår med redusert oksygentilførsel), så vil forbrenningen samtidig generere mer CO og mindre CO2, og slike bør derfor reserveres for bruk i teltåpningen eller utendørs. Kokepunkt/damptrykk/eksplosjonsfare: Med gass er ikke eksplosjonsfaren noe å snakke om, ettersom det er nettopp faren for at man ikke får damptrykk overhodet som er problemet i lulda. Som nevnt over har ulike gasser ulike kokepunkt, dvs. temperatur der flytende veske går over i gassform (og du derigjennom får trykk på innsiden av en gassbeholder), som avgjør hvor lave temperaturer de kan brukes i. (Propan unntaket som er helt supert ned til -40, men propan har - nettopp derfor - altfor høyt damptrykk til at det kan oppbevares på camping-gass-beholdere. Med rett adapter kunne du kjørt propan på enhver gassbrenner uten forgasserbøyle, men skal du ha med deg propan må du ha en sveiseflaske som veier flere kilo tom, og det er ikke spesielt tur-vennlig. Dessuten utgjør tanken i seg selv en eksplosjonsfare.) Bensin er eksplosivt i dampform ned til -43C. Det betyr også at den fordelen bensin har ved at det blir mindre søl (dersom man søler) og i motsetning til paraffin så fordunster bensin raskt, det gjør også at søler du, så får du damp (gass), og må derfor ta forbehold som på en bensinstasjon mtp åpen flamme som stearinlys, sigaretter etc. Paraffin fordamper ikke før det blir +38C, og så varmt har du neppe hatt det i teltet, selv ikke om sommeren. Det gjør at du ikke trenger å tenke på annet enn generell brannfare ved søling av drivstoff. Dersom du er mer komfortabel med risikoen for løs mage (som håndteres med enkel vask og hygiene dersom du søler), enn du er med risikoen for eksplosiv brann, så er paraffin med rødsprit (eller anti-bac) som forvarming et godt valg. En fordel med bruk av bensin er selvsagt at du slipper å ha med sprit til forvarming, fordi du kan bruke bensin fra hovedtanken til dette. Dersom du vil bruke bensin men har bekymringer for sikkerheten, så ville jeg valgt en integrert brenner med tank, rør og brennerhode i en og samme dings, og ikke en brenner med slange, koblinger, løs flaske og en pumpe som må monteres/demonteres hver gang. Bruk aldri diesel i en brenner selv om bruksanvisningen sier at det er mulig; diesel inneholder komponenter som gir mye sot og som kan gi tett dyse, nærmes uansett hvor riktig du gjør alt. Skal du skaffe deg en brenner for flytende drivstoff så er min påstand at rødsprit (eller anti-bac, som du kanskje har med uansett) til forvarming og paraffin som drivstoff (a.k.a tennveske eller white spirit) er den beste kombinasjon av god driftssikkerhet, lav kostnad og høy energitetthet. Jet Fuel er for øvrig ren paraffin, og selv om bensin har 2% høyere relativt hyrdogeninnhold enn paraffin, så er min erfaring med brennere som med bil (du kommer alltid lengre på en liter diesel enn på en liter bensin).

Et meget smart konsept, som faktisk har en del historie bak seg: Da Sir Edmund Hillary kom tilbake fra sin førstebestigning av Mt. Everest, så kjørte Primus følgende reklamekampanje: Det som ikke fremgikk av reklamen, var at ekspedisjonen hadde fått et lokalt (engelsk) firma - Westcliff Engineering - til å bygge en spesial-rigg til snøsmelting i streng kulde, som ble brukt sammen med en modifisert primus, slik at a) brennerhodet satt godt beskyttet inne i vindskjermen, og b) en ekstra stor kjele til snøsmelting også kunne motta varmen fra primusen, på innsiden av vindskjermen, for optimal utnyttelse av medbrakt drivstoff:

Hei, Jeg har også en løkke i enden av bardunene. På vintertelt har jeg løkker på størrelse med en håndflate (satt med pålestikk slik at jeg enkelt kan ta løkkene opp igjen ved behov). Som deg tar jeg bare løkka over skien eller pluggen, og der jeg bruker snøanker, så trer jeg bardun-løkke gjennom anker-løkke, og så tar jeg selve ankeret gjennom bardun-løkke. Da ender jeg opp med to løkker i hverandre, som i en båtmannsknop, som er enkelt å sette med votter på når du rigger telt, og løsner av seg selv når du har gravd opp ankeret og skal pakke ned. Tilleggsopplysning: Båtmannsknop er best på samme/like tau, slik som på bildet over. Og som nevnt i tråden over, så bruker jeg 4mm paracord til mine forlengede barduner vinterstid, og dette er også tauet du ser på snøankeret over. Jeg anbefaler å bruke samme tau/line på bardun og på anker, da løsner det enkelt. To ulike tau kan sette seg fast selv om det bare er løkke mot løkke, fordi det tynneste/hardeste tauet kan grave seg inn i det tykkeste/mykeste, og da må du av med vottene uansett. Dersom man har ulik dimensjon på tauverket, eller om man ikke har løkker på bardunene, så vil en fast løkke på snøankeret like vel være en fordel, da bardunen også er relativt å sette med bruk av flaggstikk, noe som også kan gjøres med votter på:

Her er et annet eksempel på egenproduserte snøanker/plugger. Superlette (57g med paracord og løkker) og enkle å lage: Uegnet for bruk i annet enn snø, men sprer lasten godt og med korrekt buet form og falsing på tre av fire sider er de mer enn sterke nok. Du trenger bare 0.7mm aluminiumsplate (evt 1mm), platesaks, tang og hammer. Pris: under 10kr pr stk. Jeg har også satt maljer i hullene for å minimere slitasje på tauet. Disse funker i praksis som snøanker enten man setter de ned som plugg eller legger horisontalt og graver ned, man bare fester bardunen til rett løkke avhengig av valgt metode.

Vel, det er nokså gjennomtenkt i design og funksjon, men så veldig high-tech kan jeg ikke påstå at det er, ettersom det i bunn står en forniklet messing-primus fra 1936 😁 De største fordelene er at man kan fylle kjelen 200% med snø men samtidig ha tett lokk, man får en kjele som huser veldig mye snø ifht pakkstørrelse og vekt, og innbygningen gjør at man taper minimalt med varme (og fuel) til omgivelsene. Pakket ned, med primus inni (både brennerhode og 0.5L tank), verktøy, stativ/vindskjermer, to kjeler og stekepanne, så er ikke snøsmelter-pakka større enn dette:

@Dompappen Hvis du kjøper et billig stormkjøkken-sett, og sjekker at de to grytene kan settes kant mot kant med det ene som lokk, så er det en god, lett og rimelig løsning. Lag en hank/håndtak som kan foldes på den minste, som blir lokket, og vipps: Du har en gryte som kan fylles med dobbelt så mye snø som selve gryta tar, samtidig som det smeltes under lokk for mindre forbruk av fuel. Da slipper du også å fylle på snø hele tiden. Hvis du i tillegg modifiserer vindskjermen på stormkjøkkenet så den passer over/oppå den primusen du bruker, så har du et kompakt og lett oppsett, der alle delene kan stables inni hverandre, og en rigg som er en ekstremt godt isolert og effektiv snøsmelter. Her er min, i bruk på tur forrige uke: og her, litt bedre illustrert med et bilde innendørs i god belysning:

Flott pulk! Selvgjort er velgjort.

Noen tanker om pulk: Jeg mener at badekar-normen som gjelder for pulker her på berget er litt misforstått. Fjellpulken har bygget sin virksomhet på barnepulker; brede og korte, slik at nordmenn skulle kunne ta små barn med på ski. At de forlenger sin eksisterende form for å lage en ekspedisjonspulk gjør ikke at denne er på noen måte optimal. Svakheten med at all kraftoverføring skjer via dragfestet i baugen på pulken er et kjent problem. Hvilken løsning leveres på større pulker? Tre fester i stedet for to. Virkelig? Ved siden at dette i seg selv er en innrømmelse av et design-problem, så vitner det ikke akkurat om innovasjon, eller at utstyrsprodusentene søker å lage best mulig utstyr: Du har en kjent svakhet ved eksisterende design, og et ekstra feste er det beste du kan gjøre? Jeg har gått utallige mil med barn i pulk, både med fjellpulken og med Nordic Cab. Fjellpulken er best for små barn som gjerne sover i en pose, og Cab'en med snøski for hjul funket helt suverent for ungene, som kunne sitte ved siden av hverandre og sitte oppreist bak kalesje, i ly for vind men med god utsikt. Men kun egnet for skispor, ikke for dyp snø. Fjellpulken funker i dyp snø, men det er noe herk å "brøyte" en gate med pulken som er mye bredere enn det skisporet du tråkker. I forsvaret brukte man lenge ski-sledene (hjelpekjelke av kanvas og aluminium med nato-plank som ski) ved siden av vanlige pulker i tre. Problemet med sleder generelt er tyngdepunktet, og at de derfor også må være relativt brede for ikke å velte, og da har man samme problem med at man må tråkke skispor pluss at man må dra vekten av å brøyte spor til sleden. Amundsen gikk tross alt til sydpolen med ski-sleder, men mannskapet brukte hele vinteren i snøhulene rundt Framheim til å høvle ned sledene for lavest mulig vekt, og jeg er usikker på om pulken hadde hatt sitt gjennombrudd på ekspedisjonsfronten på det tidspunkt. Hvorfor lager ingen en smalere men lengre pulk, for å gjøre det lettere og mer effektivt å trekke en pulk i skisporet du selv tråkker gjennom snøen? Se på hva de bruker i Alaska og nord i Canada: Sleder. Lange, såkalte "toboggans" som ALDRI er bredere enn det sporet du selv tråkker i snøen, men de er gjerne både 2, 3 og 4 meter lange, avhengig av hvor mye du skal trekke. Og de går gjerne med 100-150kg inkludert store kanvas-telt, vedovner og generell skogs-utrustning: Det skal sies at de i disse strøkene hovedsakelig går på truger og ikke på ski, og at de bruker "kano-logikk" også om vinteren: Du følger store vann og horisontale flater så langt du kan, og så sleper du alt utstyret over s.k. "portage trails" som tar deg over en ås og ned på neste vann, og da jobber laget gjerne med en pulk av gangen til alle er over. Dette er ikke sammenlignbart med norske fjell, MEN: konseptet med at pulken er en flat slede som ikke er bredere enn skisporet du tråkker (heller bare lengre), og ligger helt flatt på bakken med lavest mulig tyngdepunkt; det er veldig smart. OK, skal du gå til sydpolen så må du kanskje ha en stor glassfiberpulk på 200x60cm for å få med deg alt, og for at den skal tåle to måneder med juling i møte med is og sastruger. Men det er det ingen turfolk som har behov for, selv for en ukes tur på vidda. Paris-pulken er ikke noe mer enn et akebrett/lastebrett som er veldig lett men også lite stivt og lite robust. Men det er enkelt å transportere og det funker fint for å dra en stor bag, d og best på flate vidder og med taudrag. Slenger du imidlertid en arctic bedding (som er laget for, og funker godt på, en ekspedisjonspulk av tilnærmet beddingens størrelse) oppå et Paris-brett, slik mange gjør nå, så ser det med all respekt ut som om du har tatt med deg et akebrett på handletur til IKEA en vintersdag 😂 Jeg har sluttet å bruke fjellpulken til last og til tur, men har bygget flere sleder og pulker av PVC-rør, med både stivt drag og med tau-drag (og en med begge deler montert, for å enkelt veksle mellom taudrag på flater og stivt drag ved utforkjøring), for å forsøke å ta vare på alle gode sider ved en norsk ski-pulk med stivt drag, som glir like lett som et laste-brett på hard fokksnø, samtidig som man høster fordelene av en flat slede med lavt tyngdepunkt, som går naturlig i skisporet du tråkker selv gjennom snøen, med to viktige effekter: Den er lettere å trekke, og den er mindre utsatt for velting ned i sporet du selv tråkker. I tillegg er den mye lettere å trekke over vidda, og enkel å legge flat på taket av bilen. Et annet pluss er at de er enkle å bygge og koster 5-600kr i materialer. Du trenger bare et antall PVC-rør, metallbånd til stag og forsterkning, pop-nagler, og et tau. Draget lages dobbelt av 16mm og 20mm rør utenpå hverandre for stivhet, resten kan bygges i 16mm, men jeg har også bygget i en kombinasjon av 35mm og 20mm for mer stivhet, der 35mm-rørene blir kjelkens "ski" langs ytterkant og i full lengde. Jeg har også designet meg bort fra de kjente svakhetene med både tradisjonelle pulker og brett, relatert til at et velkjent "point of failure" er der draget festes i pulken. På mine pulker går draget fra karabinkrokene som er festet i hoftebeltet, via tau inne i og gjennom draget, deretter inn i siderørene i baugen av pulken, og hele veien til bakerst på pulken, og sammenhengene frem igjen til karabin på motsatt hofte. På denne måten trekkes hele vekten fra bakerst på pulken, og det er ingen fester, maljer eller hengsler som kan ryke. Dette gjør at pulken ikke trenger stort mer styrke enn et lastebrett, men fordelen er at det er 2m langt og kan bære like mye volum som en 180cm ekspedisjonspulk fra Fjellpulken, samtidig som den er mye lettere. Pulken på bildet over veier neppe mer enn 3kg, og har tjent meg vel på flere turer. En gang var jeg på tur i 20- i marka med en tidligere versjon, med lavvo og vedovn på pulken, og når jeg hadde satt camp brukte jeg pulken til å frakte tømmer tilbake til camp. Selv med 6-7 store stokker á ca 3m, og sikkert over 100kg trevirke, så var det - på grunn av designet som er uten enkeltpunkter som utsettes for store krefter - litt tungt å trekke, men ingen skader eller stress-brudd i selve pulken.

Nå er det vel ingen, ei heller undertegnede, som har foreslått at teori er viktigere enn erfaring. Det er som diskutert ikke bare forholdene, men også eget telt som vil gi ulike utslag avhengig av topografi, bakkeforhold, vær og vind. Men det er vel interessant å forsøke å forklare og forstå - også med teori - de observasjoner som erfaringen inneholder, er det ikke? Det er jo nettopp forståelse av hvorfor, og ikke bare erfaring med hva, som gjør at erfaring er av verdi i situasjoner man ikke har erfart. På fjellet, som i livet for øvrig. 🧐