Han Derre

- hvordan gikk det med bygging av pulk? Skulle gjerne sett noen eksempler på prosjekter og ev ferdige produkter i bruk.

Jeg mener ikke å påstå at det er intuitivt at luftmotstanden er lavere fra siden der arealet er størst, men jeg tipper at fysikken også vil kunne gi svar her. Jeg leste en artikkel i fjor om en ingeniør som irriterte seg over at den dyre skiboksen han hadde på taket av sin Tesla ga over 15% tap av rekkevidde pga luftmotstand. Så snudde han takboksen med den butte siden frem, og tapet av rekkevidde var da kun 3%. Min erfaring og praksis er å alltid tenke dråpeform, og hvis teltet tillater tilpasning av form, så rigger jeg alltid veggen bratt mot vinden, og slak i le, av samme grunn. Det gir mye bedre egenskaper i sterk vind enn det motsatte. Jeg har også selv to typer tremanns tunneltelt, et som har stengene under toppduken, slik at kanalene er horisontale langs duken, og et som har stengene i "stående" kanaler, slik som på Keb Endurance 2. De oppfører seg veldig ulikt i vind. Det kan tenkes at svaret på hvorfor testen viste at teltet (bilde over) tåler mer vind fra siden ligger i at kanalene skaper både luftmotstand og kraftig turbulens i sterk vind. For eksempel er det fra siden ikke noe annet enn ventilene som gir drag og turbulens, men fra kortsiden vil tre stk kanaler til stengene ikke bare gi mye vindmotstand i seg selv, men også at turbulensen som disse skaper på lesiden av hver kanal kan gjøre at selv de visuelt glatte delene av taket vil gi luftmotstand fordi turbulensen fyller rommet mellom kanalene. Fra siden gir kanalene ingen motstand, og vinden glir jevnt over taket i alle seksjoner unntatt front og ende, selv om arealet er større og veggen rettere fra bakken. Uansett et interessant eksempel på at man ikke alltid kan "lese" aerodynamikk ut fra form alene, fordi turbulens og sekundære effekter kan, og i økende grad med økende vindstyrke, gi luftmotstand som er usynlig, men med krefter som virker på teltet like fullt. Jeg har ikke sett testen av Keb Endurance 2, men hvis det er en test i vindtunnel for å se hvor mye vind som skal til før teltet gir etter, kan det være snakk om effekter som bare oppstår i veldig sterk vind, og som nettopp har å gjøre med at kreftene øker med kvadratet av hastigheten?

@Skogens Stønn @eeespen @Marius Engelsen - jeg har tenkt litt på dette, og vi snakker vel om to forhold her; 1. hva som gir større eller lavere belastning på barduner, duk/fester og plugger så lenge teltet står i vinden, og 2. hva man må ta hensyn til av løft som følge av aerodynamikk og vindens gang over og rundt teltet. Jeg tror det siste må vurderes helt spesifikt ifht hva slags telt man har med seg, og hvor viktig pkt 2 er for vurderingen og relevansen av pkt 1. Har du et telt som løfter kraftig, så må du selvsagt enten ha kraftigere og flere plugger langs teltkanten, og/eller barduner som også har som funksjon å holde teltet nede, som @Franke sier. Selv bruker jeg stort sett bare tunell- og enstangstelt, og har ikke brukt mitt selvstående telt på mange år (av hensyn til vekt og tiden det tar å sette opp), og jeg tror nok at for et dome-telt så bør man i sterk vind bardunere med hensyn til begge forhold, eventuelt med en kombinasjon av barduner i høy og i lav vinkel. Jeg tar selvkritikk for generelle og kategoriske uttalelser uten denne nyansen. Jeg vil dog stadig hevde at redegjørelsen med vektor-eksempelet over, for hvordan vindens krefter virker på en vegg støttet av en bardun, er både korrekt og relevant. Fysikken er klar, og at det også er andre forhold å hensynta, endrer ikke det faktum at en bardun utsettes for større krefter desto større vinkel mot bakken og mot vinden. Og det fremstår for meg lite ønskelig å akseptere at teltet presses ned, legger seg eller tillates å blafre i kastene, som et akseptabelt tiltak for at belastningen skal reduseres når barduner i 45 graders vinkel "spares" for belastning ved at de overfører økte krefter til et press nedover på bardunfeste og telt. Da er det for meg åpenbart bedre å rigge barduner slik at belastningen blir lavere i samme vindstyrke, uten press og blafring. Når det gjelder aerodynamikken, som på generelt grunnlag er viktig, så vil det som dere påpeker (og som videoen i innlegge over viser) alltid være slik at jo mer aerodynamisk teltet er, desto raskere vil vinden gå over toppen av teltet, og desto mindre turbulens på leside. Når luften over tvinges til å gå raskere, skapes undertrykk på oversiden. Dette er fysikken som gir en flyvinge sitt løft. MEN: Nettopp fordi det er den samme effekten, så vil det også være slik at jo mer aerodynamisk profil, desto mer løft, eller hva? En simpel levegg vil lett blåse ned, men ikke løfte. Et perfekt og stramt dome-telt vil være veldig stødig, men gi mye løft, og mer løft jo hardere det blåser. På den annen side følger det vel av samme resonnement at et mindre aerodynamisk telt vil kunne blafre mer, men vil samtidig gi mindre vinge-effekt og dermed ha mer behov for forankring opp i vinden enn ned mot bakken. På konto for erfaring (som alltid er subjektiv) så er det flere grunner til at jeg bruker et en-stangs telt med teleskop-stang og uten innertelt når været er krevende: -For det første så er det mindre å bale med av stenger og duk i sterk vind; du rigger plugger og slakke barduner med snøanker og alt festet, og så, med et enkelt grep reises teltet. Deretter strammes alt til for ønsket form, og med gode fester og stram duk så blafrer det minimalt, selv i kuling. -For det andre så kan du enkelt og raskt redde telt og utstyr hvis vinden truer med å blåse alt bort, ved å senke eller til og med fjerne stangen, så sitter du i en vindsekk som er spikret til bakken og sikret med barduner og snøanker. Risikoen for at telte letter eller blåser bort med folk og utrustning er heller ikke tilstede når du ikke bruker innnertelt. -Til slutt, så er min erfaring at det håndterer sterk vind meget bra, og jeg rigger det brattere i lo og slakt i le for å få minst mulig "drag" og turbulens på lesiden, men jeg lurer på om fravær av løft også har med aerodynamikk å gjøre: Dette har jeg ikke tenkt så mye på før nå, men et enstangstelt har jo relativt lite vindfang annet enn helt nede ved bakken, og toppen, som er spiss, vil på ingen måte gi en vinge-profil, og tvinger vinden til å gå rundt stanga, med mindre og mindre drag jo høyere du kommer. Dette kan være grunnen til at jeg har en preferanse for denne type telt i sterk vind. Høres det rimelig ut? Takk til @Thøger Amundsen for å ha startet en interessant diskusjon av teoretisk telt-nerderi

Takk @Marius Engelsen - Det var slik jeg også først oppdaget dette; at lavere vinkel mot vinden, også horisontalt, ga mindre belastning og mye mindre rykk og bevegelse i teltet. Etter å ha tenkt over forholdet og forstått hvorfor (jf tidligere innlegg), så har jeg derfor utstyrt flere av mine telt med lengre barduner, slik at man kan oppnå lavere vinkel også når teltet ikke graves ned, som på fjellet om sommeren. Anbefales på det varmeste!

På bildet over ligger kanten av teltet ca 50cm under «bakken». Ulempen er at det kan pakke seg snø på loside som trekker teltduken nedover i løpet av natten. Men blåser det nok, og duken er stram (!), så drar snøen forbi.

Stemmer det, men ingen ønsker vel flatt telt? Og, en blafrende duk fanger mer vind enn en stram duk. I tillegg til at det er litt plagsomt.

@eeespen - helt enig. Hvis jeg skal oppsummere mine tips uten å oppfordre noen til å rigge teltet med nye og lengre barduner, så må det være følgende: Bruk alltid de barduner du har, og bruk alltid så mye av bardunens lengde som mulig, for å få lavere vinkel og mindre belastning i vind. Uansett; gøy med litt dyp-nerding over et trivielt mens viktig tema 🤪 Det er altfor mange som kjøper telt og tror barduner kun er noe man setter når det blåser opp og man blir engstelig for vinden.

Det handler som nevnt ikke hovedsakelig om pluggene, men om at du får et strammere telt med mindre belastning på bardunfester og plugger, som fjør at oppsettet i sum holder mye bedre i horisontalplanet. Pluss at utformingen er viktig, som du sier. Og det er nettopp de lange bardunene som ga meg den beste utforming ifht turbulens, som du ser. De fleste vil nok ikke erfare at noe ryker eller blåser bort, men enhver plugg, selv i optimal vinkel har sin begrensning, om ikke de tekkes opp kan de bøyes eller brekke. Eller bare rives ut av snøen hvis kreftene blir store nok. Men det som kan gir etter hvis pluggen holder, er bardunfestene i teltveggen. Derfor liker jeg, i tråd med mange andres gode råd over, å ha marginene på min side. Problemet med erfaring er at den er begrenset til hva man har erfart. Fysikk og matte er universelt pålitelig. Vektorer er ikke noe mindre relevante som illustrasjon bare fordi vind og krefter ikke er konstante. Det blir bare et teoretisk mye mer avansert regnestykke med flere variabler, men effekten er den samme.

@Måssåbjønn - veldig bra. Siden jeg valgte å gå teoretisk til verks, så skal jeg tåle litt pedantisk korreks 🤪 Jeg mente vel å si at det - i utgangspunktet - ikke er noen krefter som virker på teltet oppover. At vind og turbulens vil skape løft i duken, det er jo riktig. Det er for øvrig alt du skriver, men siden tråden handler om praktiske råd, og mitt svar var på spørsmålet om ikke barduner bør stå i 45 grader vinkel, så vil jeg fortsatt hevde at hovedproblemet med telting i sterk vind er at teltet blåser bort i vindretningen, ikke faren for at det letter og beveger seg rett opp, eller hur? Aerodynamikken tilsier at inntil teltet faktisk har lettet - og på magisk vis beholder en vingeprofil som skaper undertrykk på oversiden - så vil nok de horisontale kreftene vinden utsetter teltet for være vesentlig kraftigere enn det vertikale løft pga uheldig turbulens. Og mens vi snakket om aerodynamikk og turbulens, så vil du fornøyd kunne se på bildene over, at jeg har spent teltet bratt i lo, og med slak vinkel i le. Nettopp fordi det - også litt kontra-intuitivt for mange, men helt i tråd med det du påpeker - gir mindre turbulens og dermed mindre vindmotstand enn å ha «lav nese» mot vinden. Enig? Når det gjelder risikoen for uforutsett vindstyrke, så bruker jeg regulerbar stang slik at jeg kan velge teaters høyde etter været, og på bildet er de nederste 50cm av teltet er gravd ned som storm-matter. Så jeg hadde ingen bekymringer for teltet selv om det blåste storm, med alle forholdsregler mht mange og lange barduner, nøye konstruert profil etc. For øvrig så bruker jeg ikke innertelt, så skulle teltet ha lettet over meg, så hadde jeg ikke beveget meg i soveposen. Og min påstand er at i slikt vær så hadde ethvert tunneltelt med 45 graders barduner blåst bort for lengst…

Vindfang blir det samme, det er klart. Men det handler ikke primært om lengden på strekket, mest om at lengre bardun gir lavere vinkel; fordelen er at belastningen på barduner, fester og plugger blir lavere, når barduner har minst mulig vinkel ifht vindretning. Det er kanskje ikke helt intuitivt, men det samme gjelder ikke bare vinkel ifht telt, men også vinkel ifht vindretning: Med henvisning til vektor-trekanten igjen, og til bildet over av teltet med tre lange barduner mot vinden, så vil den bardunen som står mest rett mot vinden faktisk ha lavere belastning enn de to som står i litt vinkel på vindretningen, sett ovenfra.

@Franke - det er på ingen måte noe dumt spørsmål, og intuitivt virker det logisk at jo mer man forankrer teltet til bakken, desto stødigere vil det stå. Men svaret er faktisk det motsatte. Forklaringen er å finne i fysikkens verden, og i matematikken som kalles vektorregning, der alle krefter kan tilegnes en styrke og en retning, og styrken kan dermed for eksempel dekomponeres ifht vertikal og horisontal virkning. Først: Det er ingen krefter som virker på teltet oppover, (tyngdekraften virker nedover, men la oss ignorere den fordi et telt ikke har ærlig vekt). De eneste kreftene som både teltplugger (langs kanten av teltet) og barduner er ment å motvirke er vind. Men la oss for argumentets skyld si at pluggene langs teltet holder det nede, og bardunenes funksjon er å hindre teltet å blåse bortover. Og vind blåser som kjent horisontalt. Dernest, og før vi går til barduner, tenk på snø, ski og feste. Snøens friksjon under gitte forhold er den samme på flatmark som i oppoverbakke. Like vel trenger du mer feste når du går oppover, i form av feller eller smøring. Hvorfor? Jo, fordi tyngdekraften virker vertikalt, og det er denne som gir friksjon mot underlaget, men når du står i en bakke, så er det bare en andel av tyngdekraften som virker vertikalt (altså 90 grader) på underlaget. En skiløper som med utstyr veier 100kg, vil i 30 graders helling bare "veie" 85kg i forhold til underlaget. Derfor er friksjon og feste mye mindre i bakke enn på flatmark, og med stigende vinkel, så får du mindre igjen for det du fester med. Det samme gjelder bardunering: Alle vet at dersom du bardunerer slik teltet står utstilt i sportsbutikken (eller på campingplassen), med barduner plugget en halvmeter fra teltveggen, så vil det ikke holde spesielt godt. Logikken de fleste aksepterer er at kraften som vinden øver på teltet, vil resultere i at for bratte barduner trekkes oppover og derfor løsner. Dersom bardunen er 45 grader, vil strekket i bardunen fortsatt virke delvis horisontalt og delvis oppover. Det siste er ikke ønskelig, og vi må derfor sette pluggen i 30-40 graders vinkel for å unngå at den løsner, men samtidig stikker jo en plugg som står i 45 grader bare halvparten av sin egen lengde i form av dybde under bakken. Jo lavere vinkel på bardunen, desto mindre vinkel trenger pluggen, og derfor kan den settes dypere, og vil holde bedre. Det som også skjer, og som er en undervurdert effekt av å tenke vinkel og ikke alltid lage bardunene så lange som du har tau til, er at jo skarpere vinkel, desto større andel av vindens kraft vil overføres til å presse teltet ned. Dersom du bardunerer med 45 graders vinkel, så vil fortsatt mye av vindens kraft overføres til en kraft som presser bardunfestet på teltveggen vertikalt mot bakken. Med en tilnærmet horisontal bardun så vil ikke bardunen presse teltet nedover i sterk vind. Tenk at bardunen er den sorte pilen under, og at vinden er den røde. Den grønne pilen er stengene som holder teltet oppe, men når det blåser vil vinden (og bardunenes vinkel) medføre en kraft lik den grønne pilens lengde, bare nedover. Jo lavere vinkel (altså, jo lengre bardun), desto mer tar bardunen opp av vindens krefter, og desto mindre vil vindens horisontale krefter medføre vertikalt press nedover på teltet. Effekten er at teltet både står mye mer stødig, og er mindre avhengig av justering av barduner hvis det blåser opp. I tillegg til at kreftene som virker på pluggen som holder bardunen også virker mest mulig horisontalt, og risikoen minimeres for at en plugg eller et snøanker trekkes ut. Litt forenklet sagt: Med tre ganger så lange barduner kan du campe i storm med et halvparten så solid telt (uten at det revner ved bardunfestet), og halvparten så store plugger (uten at de løsner fra bakken). Eller med andre ord: Lengre barduner både sikrer teltet bedre, skåner selve teltet og krever mindre av pluggene.

Viktigheten av god bardunering testet i kuling og stormkast på Hardangervidda denne uken. Mine plugger og snøanker som avbildet over var helt gratis, men med rett konstruksjon gjør de like god nytte som Hilleberg-plugger av aluminium. Slitestyrke og varighet er ikke det samme, men når du alltid kan lage flere etter behov, who cares. Jeg kan tilføye et par tips basert på egen erfaring: - Om du dobler lengden så vil den ekstra elastikken tillate stramme barduner som likevel skåner teltduk og sømmer i hard vind. -Om du også dobler tykkelsen er det mye lettere å håndtere barduner, løkker og knuter i kulda.

Min gjetning er også at den er fra 40- eller 50-tallet. For detaljer og datering av gamle primuser kan jeg anbefale www.classiccampstoves.com. Søk på "Primus 71" i søkefeltet, så får du opp mange tråder med mye god info.

Ja, de må håndplukkes, helt klart. Mye skrot i den haugen. Men er de tørre og fri for kvist, så blir det fine og lette plugger. Et strøk med olje, så holder de en stund også. God tur!

Det blir nok bra! Her har du pluggene jeg lagde meg for telting på vidda. De var helt gratis. På enhver trevarehandel ligger plank og bjelker adskilt av små lister/plank for luftingens skyld. Disse går i container når materialene er solgt, så hvis du spør så får du ta med deg så mye du vil 😎

På Skrim er det godt med småskog, så det kan du sikkert lage på tur. Hvis vekt er viktig, så er en 6-pack med brøytestikker fra Biltema et tips, det er billig (99kr) og gir mange plugger. Del dem i to eller tre deler, spiss en ende og kutt et lite hakk for feste i den andre.

Jeg har aldri brukt ringer på kombi-festet bardun, et pålestikk på barduntauet gir en løkke som ikke strammer på løkka mellom festene, og den kan da flytte seg under belastning, slik at teltet får samme belastning på begge fester. Langs teltet bruker jeg 60cm treplugger jeg har laget selv, for som du sier; sommerpluggene kan ikke holde teltet i snø. Jeg liker å vite at selv om et bardunfeste skulle ryke i sterk vind, og om en stang skulle brekke, så våkner jeg med duken på ansiktet, ikke under åpen himmel med teltet over alle hauger 😜

Du trenger ikke nødvendigvis flere barduner. Der du har to fester/løkker på hver side av teltet, så ville jeg hatt en meter med barduntau/paracord mellom festene, og så fester du barduner nær midten av dette, så sprer du belastningen, og strammer opp hele teltet uten flere barduner å styre med. Et stramt telt fanger mindre vind enn et telt som blafrer. Ellers ville jeg fokusert på pluggene; selv dyre snøplugger kan gi for dårlig feste i løs snø og sterk vind. Bruk selvsagt skiene som plugger på loside. Ingenting holder like godt som 1/2 fjellski stukket ned i snøen, men når man er alene har man jo typisk bare to ski.. Jeg ville derfor også lagd noen overdimensjonerte plugger og et par snøanker av småplank/panel hvis du har. Bor hull og lag en løkke av tau (ikke hvitt) som du fester barduner i, og bruker til å trekke dem ut igjen neste morgen. Uansett ha med 3-4 plugger mer enn du trenger, og tau til å lage minst en ekstra bardun ved behov. Og kommentaren over om å alltid bruke de bardunene du har, er et godt råd. Bedre å bruke fem min ekstra hver kveld enn å måtte ut i stormen å sikre teltet etter at du har krøpet i posen.

Jeg går normalt for det minste (letteste) teltet jeg trenger, avhengig av tur og vær, MEN: Dersom du er på vintertur med pulk, og har råd til å dra på litt ekstra vekt, så er kombinasjonen knappetelt og litt ekstra fuel en vinner. Trust me. Ethvert moderne telt er imidlertid som en regnfrakk; helt tett og med et medfødt kondensproblem. Gamle telt hadde mange svakheter (ikke minst at de ikke var vanntette), men de hadde ikke dette problemet med kondens, det er et problem som følger med moderne telt i 100% vind- og vanntett syntetisk duk. Akkurat som en anorakk i vindtett bomull er helt overlegen den aller dyreste gore-tex jakke i streng kulde og fysisk aktivitet, fordi den puster og holder deg tørr, og dermed varm. Mens jeg nevner jakker som en innlending: Husk at glidelåsen er gammel, men ventilasjonsåpninger under armene ble utviklet som en nødvendighet fordi moderne membraner, uansett kvalitet, ikke puster slik vindtette naturmaterialer gjør. I tillegg er isolasjonsverdien i en 0,08 mm sil-nylon duk selvsagt mye lavere enn i en 1mm bomullsduk, slik at kondensproblemet også blir mye mindre før du tar pusteegenskapene i betraktning. Knappeteltet har den kvaliteten at du kan fyre i teltet uten å måtte velge mellom problematisk kondens eller aggressiv ventilering, hvor ingen av delene tilbyr varme eller varig komfort. Fordi duken på knappeteltet puster, så er det det eneste teltet hvor du kan ha primusen gående i timevis uten at du får problemer med kondens og fukt. (Med mindre du drar med deg et 20kg kanvas-telt, da, men de egner seg mer for glamping enn for høyfjellet uansett.) I tillegg har knapppeteltet en duk som verken smelter eller tar fyr om du skulle være uheldig med primusen. Er kombinasjonen av komfort og sikkerhet verd et par kilo ekstra på pulken om vinteren? Oh yes. @runegutt123 Takk for at du legger ut forklaring til alle som ikke har erfaring med selve konstruksjonen. Hvis man bare husker at hver duk er en poncho med form som en "sirupssnipp", som igjen består av to likesidede trekanter, så kan med litt telt-origami lage nærmest enhver form på teltet. Jeg kjøpte et antall duker for flere år siden, og har lekt en del med dette, inkludert sirkustelt-9-dukeren du forklarte med bruksanvisning over. Jeg har også kjørt ved-ovn i 7-duker og 5-duker vinterstid, med en pipe-foring gjennom hode-åpningen på duken. Igjen er brannsikkerhet- og kondens-aspektet forhold som gjør Jeg har dessuten et eget design å tilføre; et tillegg til de normale 5- og 7-dukerstelt (og de mindre vanlige 4-, 9- og 10-dukerer): Jeg har konstruert et romslig solo-telt til vinterbruk av 3 duker, der du tar to duker sammen slik at de møtes på langsiden. Så tar du den tredje duken og knepper inn med det spisse hjørnet mot toppen (og lar alle tre maljer møtes som feste for en enkelt teltstang (skistav), og du har da et fotavtrykk som er et pentagon, altså et fem-kantet en-stangstelt som ikke ser ut som en lavvo, men har svært lav profil og lav vinkel, kun ca 130cm høyt, og som tåler helvetes mye vind med barduner og skiene som plugger for disse. I tillegg får du en trekant (halv duk) til overs på en side. Denne blir til en super dør som faller over en meter under bakke-nivå, som gjør at du (ved siden av arbeidsgrop som gir ståhøyde selv om teltet har lav profil) også kan grave inngangen ned under bakkenivå og dermed få mye mindre vær inn i teltet når du går ut og inn. Teltet kan fint huse to mann og to sekker, men skal du ha sitteplass, kulde/arbeidsgrop og et område til matlaging, så er det et svært romslig solo-telt. Syr du en søm i de to første sammenføyningene og en lang glidelås i døråpningen, så kan det pakkes og brukes som et vanlig telt, uten noe knepping. Det veier riktignok ca 4kg med solide barduner, men det koster også ti tusen mindre enn et fullverdig vintertelt, som veier omtrent det samme... og som ikke har noen av fordelene jeg nevner over . Det er ikke noe for regn eller våt snø, men kan anbefales til de som er heldige og har noen duker liggende, og som telter på dyp snø i temperaturer langt under null.