Han Derre

Mine eldste turting i jevnlig bruk; hva og hvorfor: Radius 21 primus fra 1937, kjøpt brukt for noen år siden av en kæll som hadde hatt den siden sin egen ungdom. En av mine favoritt-brennere; ingen plastpumpe som ryker i kulda, ingen spindel med blypakninger og lekkasje, ingen slange som kan gå lekk, og ikke behov for underlag for å stå stabilt på snø. U.S. Feltflaske i aluminium med bakelitt-kork stemplet 1942, fikk den av min morfar som var motstandsmann og en del av de norske polititroppene som inntok norge i mai-dagene 1945. Helt uslitelig, og fortsatt den optimale formen på en turflaske som skal presses ned i sekk eller sidelommer. Norskprodusert "kaffelars" bålkjele fra 1940- eller 50-tallet som er ca 2 liter i volum og som har et innvendig kokekar som passer under lokket på kaffekjelen. Det lille kokekaret kan enten brukes til å varme mat mens kaffen koker i kammeret rundt (fra den tiden hermetikk var populært), eller den an tas ut og brukes separat på bålet, da den har et utfellbart håndtak med to metallringer på, som gkør at den enkelt festes på en lang stokk slik at man får en kjele med 1m langt håndtak til å bruke på bålet. Veldig smart konsept.

Det forstår jeg, hvis det er den du foretrekker. Men hvorfor skal alt restaureres tilbake til noe som er så nær originalen som mulig? Husk at når du først skal lakke, så har du utallige muligheter til å lage en helt unik 111 som bare du har maken til. Se bare på denne: Optimus 111 (& 111B) with a twist. Ganske kult, synes jeg

Den er ikke prøvebrent i ny boks ennå, men jeg har erfaring med ikke-varmebestandig lakk og det blir ikke noe stort problem med mindre jeg søler mye med sprit under forvarmingen, det vil jo skade og misfarge lakken, uten at det er et stort problem. Denne gangen, og fordi dette er en bensin-brenner uten pumpe som er avhengig av fullgod forvarming for å brenne rent, så har jeg lagt en beskyttelsesplate (a.k.a. bunnen i en boks med Pringles) under spritskålen, pluss at jeg har pakket glassvatt i sistnevnte. Summen av dette er at jeg kan være mye mer raus med forvarmingen, og til å med tillate litt søl, uten at det renner ut på lakken i selve kassa, se bilde under. @KjartanE - hva synes du forresten om fargen på bildene over?

Dette blir nok bra. Jeg pusset opp boksen til en gammel sovjetisk PT-1 (Primus R8-kloning), og da brukte jeg malingsfjerner på sprayboks fra Biltema, tøket rent med white spirit og papir, og pusset med stålbørste og stålull. Jeg valgte en dyp grønn metallic fra billakk-segmentet, som fikk noen lag med klarlakk utenpå, og jeg synes resultatet ble ganske bra.

Interessant! Takk for oppklarende info. Nå fikk også jeg lyst på en slik.. 😁

Dersom man har teleskopstaver med variabel lengde, så kan man også kjøpe skjøtestykke som kobler stavene sammen (minus delen med håndtaket) så man får en teleskopstang med spiss i begge ender. En egnet hylse over staven i toppen, og vipps; teleskopstang i teltet:

Tunnel- eller kuppeltelt gir åpenbart bedre plassutnyttelse, men man trenger innerteltet for å unngå at det snør frossen kondens fra den flateste delen av taket. Jeg har selv god erfaring med «Nansen-telt» uten bunn eller innertelt vinterstid. En ting er total frihet til å spenne teltet opp mot vinden og gi det den formen du trenger, en annen fordel er friheten til å grave ut akkurat den planløsning og det volum du ønsker på innsiden. Kondens er også et mye mindre problem, ettersom varmluften stiger naturlig til toppen og ventileres ut der. Er det lite vind og dårlig trekk, så vil den kondensen som legger seg på innsiden av duken i løpet av natten er det intet behov for å fjerne med plastboks eller børste; den bare smelter og renner ned langs de rette sidene, ned på snøen i teltets ytterkant, så snart du fyrer opp frokostkaffen. Mitt en-stangstelt har 8 sider og 6 barduner, og veier ca 800g uten plugger og stang. Bilder av vinterbruk i denne tråden (klikk på emne/tittel ved siden av mitt profilbilde, ikke på overskriften under):

Poenget, min firbente venn, er beskrevet i teksten. Og det er mer enn ett. Hvis mye tekst er en utfordring, så er det bare å velge en annen tråd. Fjellforum er et diskusjonsforum, ikke et chat room. Dette var på ingen måte ment som «nyttig info», eller som noen anbefaling av et telt, eller hva du eventuelt skulle foretrekke. Det var en kommentar til utviklingen i design og materialvalg, relatert til nye telt som diskutert over, og kun ment å være av historisk interesse (for de som deler denne). Alt relateres til det opprinnelige spørsmålet i starten av det første innlegget i tråden. Jeg tipper (med usedvanlig høy grad av overbevisning) at alle her inne - som deg - foretrekker et av sine egne telt fremfor Nansen sitt telt fra 1893. I den grad tråden inneholder et innlegg uten noe poeng, så er det nok du som tar den pokalen hjem. Gratulerer.

Jeg må le av hvor lite "revolusjononerende" moderne UL-telt egentlig er, i et historisk perspektiv. Egentlig handler dette segmentet om en "back to basics"-tilnærming, og er ganske retro i sin natur. Fra Nansens bok "Fram over Polhavet" har jeg sakset hans omtale av telt, der en mer avansert versjon med bunn blir ofret til fordel for et lettere telt uten bunn. Altså, i 1893 så tok vår polarhelt Fridtjof Nansen, basert på erfaring, et valg om å ta med seg et firemannstelt som kun trengte en skistav som struktur, og som veide 1,4kg (!). Hvordan kan det da ha seg at man 130 år senere omtaler et 3p-telt som tåler snøvær og som veier under 1,5kg som "ultralight"? (Definisjon eller grenseverdier for UL er helt uinteressant i denne sammenheng.) Jo, fordi teltprodusentene har fått vekten ned ved bruk av stadig lettere duk og stenger, men samtidig har man jo gått helt bort fra den enkle konstruksjonen som et pyramide- eller to-stangstelt er. Det er ikke det at et 4-sesongs innertelt er uten nytte, men hvis lav vekt er formålet, så har man mye mer å hente i teltets konstruksjon og design, enn i å velge marginalt lettere (og svakere) materialer til samme design. Samtidig som ventilasjon og kondens ikke er et problem i et telt av bomull, selvsagt. Og at redusert behov for ventilasjon kombinert med en duk som er vevd (med luft i fibrene), og som i tillegg er 20-30x så tykk som en UL sil-nylon duk, gir mer isolasjon enn et 4-sesongerstelt med alle ventiler på fullt gap. Uansett, jeg synes det er herlig å lese at Nansen hadde et pyramidetelt til fire mann som veide 1,4kg inkludert 16 plugger (som sikkert var røslige snøplugger i tre). Det gir i det minste hold for å hevde at fokus på lett utstyr, eller tilgjengeligheten på slikt, verken er et moderne fenomen, basert på high-tech materialer eller innovasjon, men snarere et spørsmål som handler om å la erfaring få inflytelse på design og konstruksjon, i stedet for å bare kjøpe det produsentene markedsfører som det råeste utstyret.

Jeg har ikke sett Jamtlander-varianten før, men jeg lagde noe lignende i fjor. Jeg brukte en 100x50cm aluminiumsplate 0.7mm fra Biltema, og lagde en liten slede med taudrag som veier ca en halv kilo og kan brukes til å dra enten stor sekk, eller stor bag med skulderstropper, slik at den kan bæres på ryggen der dette er hensiktsmessig. Jeg limte tynn skumplast i bunnen for å unngå skrangling og at sekk eller separate kolli ikke skal bevege seg under marsj.

Haha, selvsagt! Jeg er ikke fullt så gammel, nei. Poenget mitt med å nevne den Radiusen var bare å understreke poenget om at kompliserte løsninger ofte kommer med kompromisser og svakheter, mens et simpelt design som er mer enn 100 år gammelt vil ved korrekt bruk kunne trenge mindre vedlikehold og være mer driftssikkert enn mer moderne og avanserte design.

Interessant diskusjon. Jeg har ikke denne brenneren, men den virker godt konstruert til sitt formål. Jeg har også inntrykk av at SOTO lager utstyr av høy kvalitet. Selv om jeg aldri har brukt akkurat denne, så har jeg erfaring med et tosifret antall ulike brennere og primuser av ulikt fabrikat og design. Jeg vil tilby forumets vise menn og kvinner tre observasjoner av generell karakter: 1. Som med alle apparater der forbrenning foregår (det være seg kokeapparat, varmeapparat eller forbrenningsmotor), så er «daukjøring» en sikker oppskrift på oppbygging av sot. Uansett hvor god en brenner er til matlaging og småkoking på lav effekt, så vil det være tilrådelig å alltid legge inn et par minutter med full effekt, for å rense systemet. Man bør dessuten ikke avslutte på laveste effekt; det gir unødig risiko for soting der soting kan forekomme. 2. Mer erfarne ekspedisjons- og turfolk enn meg har i artikler og podcaster diskutert diverse vanlige og pålitelige brenneres styrker og svakheter. Når de snakker om det (lille) de har opplevd av problemer, soting og dyseproblemer som utløser et uønsket behov for plunder og vedlikehold i felt, så synes de fleste å være enige om at dette synes å kunne relateres til dårlig eller inkonsistent kvalitet på forvarming. 3. Som med all produktdesign - uten unntak - så står man overfor valg og kompromisser. Noe må prioriteres, og andre ting må ofres. Man kan ikke få et ultralett telt som samtidig er best i storm; man får ikke en 100% vanntett jakke som samtidig puster godt gjennom tekstil og membran; man får ikke en supervarm sovepose som pakker så liten at du kan ha den i en stor jakkelomme, og så videre. En nettbutikk som markedsfører denne skriver «Soto Muka Stove er neste generasjons bensinbrenner som revolusjonerer bensindrevne turbrennere. Ingen mer skitten sot, ingen mer forvarming og ingen mer tidkrevende vedlikehold før og etter bruk.» Min påstand er, jf. pkt 2 over, at ved å lage et design som gjør at man kan hoppe bukk over forvarmingen, så er man nærmest garantert - i det minste ved langvarig bruk - en tilhørende større risiko for sot, og dermed risiko for tidkrevende vedlikehold. Uansett hva produsenten måtte skrive eller butikken måtte påstå. En brenner vil derimot ikke kreve vedlikehold eller rensing av dyse dersom den forvarmes rikelig med rødsprit, er glodvarm ved oppstart, og som kjøres på full guffe i et minutt før den stenges. Case in pont: Min eldste brenner en Radius 21 fra 1937 som stadig er 100% pålitelig, som MÅ forvarmes med sprit, og som aldri har brent dårlig eller hatt behov for demontering av dyse. Hvad tycks?

Hvorfor er det ingen norske teltprodusenter som lager telt som kan brukes bare med skistavene som stenger? I Canada og USA er ultralight-utstyr (UL) en stor greie, og mange går lange ruter (100 mil+) til fots med lett pakning, lave sko, og med staver til støtte, som så kan brukes til rigging av et av mange UL-telt for dette formål. Besparelse av vekt pga fravær av stenger er selvsagt en ting, men en annen vesentlig fordel med enklere telt med "gammeldags" teltstang som eneste bærende struktur er selvsagt at det går enormt mye raskere å sette opp. En annen ting er antall plugger og barduner; alle som eier en værbestandig lavvo vet at selv om det er enkelt med bare en stang i midten, så gir (minst) 8 plugger og 6 barduner med plugger både ekstra vekt og ekstra tid til å fullføre oppsettet. Noen av disse UL-teltene basert på bruk av staver har firkantet fotavtrykk og dermed bare fire plugger som skal til for å reise teltet. Ekstra plugger og barduner er sikkert å anbefale i sterk vind, men kreves ikke for å få stramt telt. Videre ligger mye av selve strukturen i selve duken og i sømmer som går der strekket er størst (slik vi husker fra forsvarets knappetelt), som derfor må være av et noe mindre elastisk materiale, men kan være lett for det. Jeg har likevel alltid tenkt at slike telt ikke har noe for seg i hardt vær eller vinterstid, men det er jo egentlig bare tull så lenge teltduk, pluggfester og barduner er laget for å tåle både snø og sterk vind. Jeg minner også om at Amundsen nådde sydpolen med enstangstelt, og at flere tidlige norske polarhelter både gikk over Grønland og gjennom Nordvestpassasjen med "hustelt" av typen med møne og to stenger. Så til poenget: På vintertur mes ski og pulk har man jo alltid med seg (minst) to staver, så hvorfor har ingen laget en moderne vinter-versjon av et tradisjonelt telt? Personlig skulle jeg gjerne også hatt en versjon i vindtett bommulsduk for å slippe kondens selv uten ventiler. (Når det ikke er sjanse for våt nedbør i fjellet, hvorfor sverger vi da til bomullsanorakk men insisterer på å bo i en plastpose..?) Bomullsduk er jo mindre egnet i det vær de fleste camper i, men i kulda er det overlegent. Det blir varmere enn et nylontelt (0,3mm vevd bomullsduk har enormt mye høyere R-verdi enn 0,05mm kald nylon), og det puster gjennom hele duken slik at man kan fyre med primus uten at varmluften gir store kondensproblemer. Dette ville åpenbart bli alt annet enn "ultralight", men fordelene med rask rigging av telt og kompakt pakke uten stenger ville man ha i behold. På youtube kom jeg over et telt som "alle" snakket om i fjor, som var designet av en canadisk tur-fyr og utstyrs-geek, og produsert i et så lite antall at det etter sigende var umulig å få tak i. I lys av suksessen er dette nå produsert i større opplag, og jaggu har de ikke laget en versjon med vullt innertelt til vinterbruk. (Og til dere som nå klør i tastaturet etter å fortelle meg om stormmatter og ekstrem vind - spar dere. I know.) Poenget her er ikke det ultimate vintertelt, men en interessant variant som har noen åpenbare fordeler, som er designet i en god "back-to-basics" ånd, men med en innovativ tvist på teltets geometri, og som ikke finnes på det norske markedet, så vidt jeg vet. Hvis man skulle på en skitur med en eller to overnattinger, særlig hvis man gikk med sekk og ikke med pulk, hadde ikke dette vært noe å ha i telt-samlingen? LINK til Durston X-Mid 2 Solid For de som er interessert i litt skikkelig telt-nerding, sjekk ut denne artikkelen om valg av design, geometri og løsninger, sjekk ut denne artikkelen: The Volumetric Efficiency of Trekking Pole Shelters Hva tenker fjellfolket?

Det var jo rett og slett jævlig smart! En veldig god idé. Det må jeg prøve.

Først; @sneakyowl - Takk, du tar opp noen momenter som er interessante å diskutere. Jeg er enig i det du skriver, men tenker det er rom for litt nyanser her. Så jeg slenger ut noen tanker, i beste mening, for diskusjonens og trådens skyld: Jeg tror ikke at det krever presisering at 3m/s ikke er særlig til vind - poenget var at testen ikke var gjort i en lagerhall eller et laboratorium. Er det bevegelse i luften så vil det i seg selv gi veldig mye mer ventilasjon enn om det er vindstille, også ved lav vindstyrke. Det er heller ikke slik at ventilasjon er en lineær funksjon av vindstyrke. Blåser det sterkt nok i kastene så kan ventilåpningen på noen telt blåse igjen. Risikoen for at ventiler tettes av snøfokk, uansett om de holdes åpne av en bardun, er også høyere i sterk vind. Slik sett er det ikke nødvendigvis tryggere med avgasser bare det blåser mer, men et telt som blafrer i stormen vil selvsagt slite med å holde på stillestående luft uansett. Dette har selvfølgelig mye å si for testen, og du har selvsagt rett i at lufting er alfa og omega ved matlaging og snøsmelting i telt. Nja.. Hvis du mener sammenlignet med om kulingen står inn den ene ventilen og ut den andre, så er jo det selvsagt riktig, men da snakker vi vel mer om lufting, som når man har to dører på gløtt, en nede og en i toppen av glidelåsen. Med ventilasjon så forstår jeg noe som virker passivt og hele tiden, og da er det for det første relevant å snakke om hva telte kan levere i svært lite vind, og da er det ikke selvsagt at det gir mindre ventilasjon om ventilene står på tvers av vindretningen. Et annet moment er at avtrekk - av samme grunn - blir sterkere og mer kontinuerlig dersom vinden blåser på tvers av ventilåpningen, slik at det skapes undertrykk, som gir sterkere avtrekk. Derfor bør toppventiler (og kanskje alle ventiler som ikke holdes åpne av en bardun slik at de fysisk ikke kan bøåse igjen) ideelt plasseres 90 grader på den retning du ideelt vil sette teltet i, relativt til vindretning. Dette er tydelig på mange ekspedisjonstelt. Man finner igjen det samme i byggtekniske veiledninger for plassering av avtrekk og skjerming av piper. Ta for eksempel en typisk buet pipehatt som analogi for tunnelteltet; Denne skal ikke skal plasseres slik at det blåser inn den ene siden og ut den andre, men plasseres på tvers av vindretningen for å gi maksimalt trekk i pipa. Jeg tror neppe fysikken er anderledes for et telt, selv om bruk og behov er noe helt annet. Dessuten, og særlig ved bruk av snømatter: Om teltet er helt lukket mot snøen, og bare har hovedventilene som kilde til lufting, så vil ventilasjonen være begrenset til hvor mye luft ventilen på lesiden slipper ut, ikke hvor mye som blåser inn på losiden. Teltet er ingen ballong, og så snart vinden som blåser inn skaper overtrykk, så kommer det ikke mer vind inn før det går noe ut i andre enden. Det vil nok blafre rundt ventilåpningen, og gå litt ut og inn lokalt, men i likhet med hus så er det generelt sett volumet av avtrekk, ikke innblåsning, som avgjør omfanget av ventilasjonen du oppnår. Det kan nok sikkert stemme. Uansett ville jeg ikke basert sikkerheten ifht avgasser på hvor mye det blåser ute. Når det er sagt; jeg tipper det er en del uhell som unngås, ikke fordi folk er forsiktige, men fordi det i lite vind og vær er mer naturlig å lage mat ute mens man nyter naturen; det er først i ordentlig ruskevær at folk tar med seg primusen inn i teltet og lukker dørene, og da har man muligens god nok ventilasjon til at det går bra. Ka du tru?