Jens Glad Balchen

Er det annerledes med stråling enn ledning?

Det er kanskje på sin plass med et spørsmål til Amok om det, ja. Ikke om -32 C, som er Expeds påstand om DownMat 9, men om Amoks påstand om Fjøl Winterlight og -18 C.

Produsenten har oppgitt en minstetemperatur (-32 C i tilfellet Exped DownMat 9). Da har vi temperaturen på andre siden av liggeunderlaget for bruk i R-verdi-formelen som forteller oss konkret varmetap gjennom liggeunderlaget. Ved høyere temperaturer vil det selvsagt være lavere varmetap.

Her er et sitat fra Therm-A-Rest om temperaturgradering av liggeunderlag som antyder at man tar underlaget i betraktning. Om man legger dette til grunn, er det jo ekstra merkelig at Amok bruker samme skala som Exped. Exped kan slippe unna ved å si at de antar du ligger på snø, men det kan ikke Amok...

Temperaturen på andre siden av liggeunderlaget er jo oppgitt av produsenten. Eller?

Jeg vet ikke hva som ligger til grunn for det, men produsentene ser ut til å bruke samme gradering. Exped SynMat 7 med R-verdi på 4,9 er gradert til -17 C og Fjøl Winterlight med R-verdi 5,0 er gradert til -18. Og jeg antar at alle tar utgangspunkt i normal kroppstemperatur for et menneske (hudtemp ~33 C), så det er jo ingen ukjente variable her. Litt matematiske/fysiske betraktninger rundt dette: R-verdien er forklart slik at "an R-value of 4 becomes 1/4, and that is 0.25 watts being lost, for each degree Celsius temperature difference, through each square metre of area.". I mitt eksempel er det snakk om 45 C temperaturforskjell (33 C hud, -12 C luft), R-verdi på 7 og en total kontaktflate <= 0,5 kvm (sidesoving), men for enkelhets skyld 0,5 kvm. Da blir varmetapet til underlaget 3 W (6 W hvis man sover på ryggen og antar en kontaktflate på ~1 kvm). Hvis vi prøver å utlede en formel fra R=7 -> -32 C og R=5 -> -18 C, med antatt hudtemp=33 C og kontaktflate 1 kvm, så ser vi at produsentene legger seg på en maksverdi på varmetap på ~10 W. Gjennomsnittlig overflate på en voksen mann er ~2 kvm, så det totale varmetapet mot liggeunderlag og sovepose vil i så fall være ~20 W, gitt at sovepose og liggeunderlag isolerer like godt. Varmeproduksjonen til en sovende mann er ~90 W. Alt i alt virker det jo som en konservativ gradering, og at jeg ved -12 C opplevde tredjeparten av varmetapet som de regner som grensen.

Fjell leder varme veldig mye bedre enn snø (10-20 ganger bedre), og fjellet har uendelig "kulde"-kapasitet å gå på. Slik sett vil den beste testen være å finne en stor klump metall og legge seg på den Jeg har ikke prøvd liggeunderlaget i noe annet enn hengekøyen i slike temperaturer -- forrige vinter lå jeg ute på snø, men da var det med Synmat og et ekstra skumgummiunderlag (som fuktsperre mot snøen mest av alt). Videre testing må vente til temperaturene synker igjen - nå kom jo varmen og regnet. Poenget med sammenligningen med fjell var bare at sirkulerende luft ikke bidrar med noe annet enn at temperaturen på motsatt side av liggeunderlaget er konstant -12 C. Og liggeunderlaget skal jo isolere godt nok mot -32 C til at det går an å sove på det selv da. Hvis man i teorien har gradert liggeunderlaget for bruk på snø og kommet frem til -32 C fordi snø er en god isolasjon i seg selv, så vil graderingen bli dramatisk annerledes hvis man ligger på fjell eller metall. Eller i hengekøye med sirkulerende luft under. Men Amok selger jo Fjøl Winterlight med eksakt samme graderingsskala som Exped bruker, så det ville jo vært rart dersom det var forklaringen. Da vil jo ikke Fjøl heller kunne brukes i temperaturene den er gradert til.

Hvis jeg husker fysikken riktig, så vil varm luft (kunne) inneholde mer fuktighet, og kald luft vil (kunne) inneholde mindre fuktighet. Den overskytende fuktigheten går til (og fra) kondens når temperaturen endrer seg. Det skulle vel bety at kondens bare kan dannes når temperaturen i luften blir lavere enn den var opprinnelig. Hvis du pumper varm, relativt fuktig luft inn i liggeunderlaget på en solfylt høstdag eller vårdag, og temperaturen deretter synker mye i løpet av natten, slik den gjerne gjør, så forklarer det helt greit det du opplever. Jeg pumpet i -10 og det ble -12, men duggpunktet var altså under -20, så med den kalde og tørre luften som var i dette tilfellet skulle det ikke gå an med kondens som følge av luftfuktigheten alene. Det måtte i så fall vært tilført noe fuktighet et sted. Om det f. eks. kan trekke fuktighet gjennom soveposen og deretter gjennom liggeunderlaget, så er det en forklaring, men det ville uansett måtte ta en del tid. Og fremdeles er jeg jo der at liggeunderlaget er gradert til -32 C. Det er så langt unna -12 C at evt. endringer i isolasjonen pga. fukt må være store og relativt raske for å kunne forklare at liggeunderlaget var kaldt.

Jeg blåste det opp med pumpeposen i -10 C, så fuktigheten burde være minimal, og ikke noe potensiale for kondensering (duggpunktet for natten var meldt til under -20 C).

Det er ingen tvil om at de to ytterste kanalene ikke har dunisolering. Dette gjelder de to som går i halve lengden og danner "vingene" på mumieformen (de man bretter inn før man bretter det dobbelt). Kanalene som går hele veien fra topp til bunn lar ikke seg gjennomlyse i det hele tatt. Så de er enten perfekt fylt med dun eller det er noe annet som sperrer for lyset. Det var interessant i seg selv, men jeg lurer på om det kan ha påvirket meg noe særlig? Det er seks kanaler (45 cm) med dunisolering å ligge på. Samtidig merket jeg at jeg ble liggende litt på siden i hengekøyen (antar den ikke var 100% rett), så jeg kan ha ligget mer på den ytterste kanalen enn det jeg ville gjort hvis jeg lå flatt på bakken.

Det er mumieform på mitt. Jeg blåser det opp og gjør en gjennomlysing for å se hvordan det ser ut. Både manglende dun og klumpet dun kan jo være faktorer her.

Jeg vet ikke om det mangler isolasjon i de ytterste kamrene. Et kjapt søk viser ikke noe informasjon om temaet. Er det mulig å se det ved gjennomlysing? Ellers synes jeg det er rart at det blir kaldere pga. luftsirkulasjon. Jeg forstår at stillestående luft isolerer og sirkulerende luft ikke isolerer, slik at hvis man sammenligner med en situasjon hvor det er stillestående luft under liggeunderlaget, så er det kaldere med sirkulerende luft. Men sirkulerende luft betyr bare at undersiden av liggeunderlaget er konstant -12 (i dette tilfellet), og den varmen som måtte slippe gjennom liggeunderlaget "forsvinner" umiddelbart. Det er vel også sant om man ligger i telt på is eller fjell som holder -12? I snø vil det være isolasjon i den stillestående luften i snøen, det ser jeg, men poenget med dette liggeunderlaget må vel være at man ikke skal være avhengig av den isolasjonen? -12 er jo et godt stykke unna graderingen på -32.

Hei. Jeg har nylig vært ute en vinternatt for å teste den nye vintersoveposen min. For anledningen stod valget mellom å ligge på bakken eller i hengekøye (under åpen himmel i begge tilfeller), og jeg valgte hengekøyen (Draumr). Liggeunderlaget er et Exped Downmat HL Winter LW og soveposen er en Mountain Equipment Glacier 1000. Det var meldt -19, men det endte opp med å bli -12. Soveposen fungerte fint og isolerte godt; jeg var god og varm på oversiden. Men på undersiden var jeg kjølig. Det var overraskende, spesielt siden liggeunderlaget skal være blant de bedre for vinterbruk, og er gradert til lavere temperatur (-32) enn soveposen (-19). I stedet ble jeg kjøligere og kjøligere på undersiden. Det var aldri kjølig nok til at det ødela, men det var godt merkbart sammenlignet med hvor varm jeg var der soveposen isolerte. Jeg er sidesover, så det blir mer konsentert trykk på liggeunderlaget, men jeg pumpet det så fullt som det lot seg gjøre med pumpeposen, og med oppvarmingen av lufta i liggeunderlaget som jeg bidro med, burde det vært mer enn nok trykk til å holde meg oppe. Spørsmålet er derfor om det er andre vurderinger av liggeunderlaget når man ligger i hengekøye (kan ikke komme på noen årsaker selv), eller om noen vet om andre forklaringer på dette?