Baryshnikov

Vanlig lengde på begge posene. Jeg synes jeg "svømmer" i mange soveposer, og synes ikke dette systemet blir trangt i det hele tatt - men så er jeg heller ikke veldig grovt bygget...

Litt rart - jeg har skjønt dette med å skrape rim fra innerteltet. Leser, ser og hører om at det er noe alle gjør, men jeg har aldri sett behovet. Det kan ha sammenheng med at jeg fyrer i innerteltet, og har alltid gjort det, helt siden jeg fikk min første 111 en gang på åttitallet. Et lite minutt med bensinbrenner, så har all rim fordampet. Og nei - det er ikke sånn at det da drypper masse vann rundt i teltet. Det forutsetter selvsagt at det er plass. Jeg er ganske god på å pakke lett, men når det gjelder teltet er jeg villig til å bære en kilo ekstra for å ha god plass. Minste teltet jeg har trivdes i alene er Exped Venus 2. Allak 3 er det perfekte solotelt (!), mens Keron 4 er akkurat passe for to. Da kan man også ligge på tvers av lengderetningen, og ha døren på siden av seg, og ikke i hodeenden/fotenden.

Har du forsøkt å ikke pumpe opp flaska med veldig høyt trykk før du "forvarmer"? Instruksjonen sier at man skal pumpe til man ser det røde merket på flaska, etter min erfaring er opptenning tryggere og enklere med vesentlig mindre trykk. Jeg har mange vinternetter i telt, ned mot minus 30, med både Muka og Stormbreaker, aldri opplevd det du beskriver. Stoler såpass på dette at jeg konsekvent fyrer opp inne i innerteltet. Det er selvsagt viktig å ikke fylle flaska for full, da klarer ikke pumpa å suge luft som den kan blande i bensinen - og ja, da blir det flammeshow!

Hei! Denne må rett og slett improviseres tror jeg. Jeg brukte noen web-bånd ment for klatring og festet disse på plast-delen inne i hoftebeltet på Paragon 58 (se bilde). Det var ikke like enkelt på 68, derfor brukte jeg 58 da jeg trakk pulk. Her tror jeg de fleste sekker er forskjellige - en bekjent fikk en salmaker til å sy på en web-løkke på hoftebeltet på en annen sekk (husker ikke hvilken), som også fungerte fint.

"Forvarming" med gass på Stormbreaker og Muka fungerer som nevnt over fint, men det forutsetter jo at man har med gass... Noe jeg synes er rart er Sotos anbefaling om å pumpe opp til høyt trykk, så den røde markøren på pumpa synes. Etter min erfaring fungerer både forvarming og generell drift vesentlig bedre med lavere trykk på flaska. Med lavt/moderat trykk har jeg fyrt opp flere ganger med under minus 20 i teltet, uten store flammer eller spesielt lang forvarmingstid. Dette opplever jeg som såpass sikkert at jeg konsekvent fyrer opp primusen i innerteltet.

Alle soveposer vil akkumulere fukt i vintertelt hvis man ikke sover i noe som er helt vanntett, som en dampsperrepose -eller søppelsekk for den saks skyld. Alle som har prøvd vet at det er svært lite behagelig, man våkner dyvåt på morgenen, men med tørr sovepose. En dunpose er svært sårbar for akkumulering av fukt, og har vesentlig mindre isolasjonsevne etter noen dager på tur om man ikke får tørket den skikkelig underveis. En syntetpose mister ikke like mye isolasjonsevne om den blir litt fuktig. Min løsning er å bruke en svært tynn og lett syntetisk sommerpose utenpå dunposen. I praksis legger all fukten seg i den ytterste posen, og denne er lett å tørke i telt-taket med litt lunk fra primus om morgenen. Spesifikt bruker jeg RAB Mythic 600 (dun) innerst, og RAB Solar ECO 0 (syntet) ytterst. Til sammen veier disse 1400g. Jeg har sovet ute i minus 30 i denne komboen, skal ikke påstå det var knallvarmt - men helt ok. Under NPL i vinter hadde jeg ca 40 netter med dette systemet, som fungerte utmerket, også med mange påfølgende netter i telt.

Det er veldig enkelt å eksportere fra caltopo til Garmin-dingser. Det er en egen "export"-knapp oppe til venstre på nettsiden, man kan da velge hvilket format man vil eksportere i, vanligvis brukes .gpx til Garmin. Man plugger så Garmin-devicen inn i PC'en, og drar .gpx-fila til mappen som heter "new files" (Internal Storage\GARMIN\NewFiles). Og vipps, så er alt på plass, ruter, stedsmarkører og alt. Jeg mener å huske det er samme prosedyre på inReach og på GPS-klokka. Et tips er å dele inn ruta i passe lange etapper før eksport, jeg brukte typisk 50-80km, og så nummerere disse. Det gjør det enklere å finne etappen som skal aktiveres på GPS-devicen når du er på tur.

Jeg gikk NPL på ski i vinter, og valgte å gå helt uten papirkart. Jeg mener navigasjon er både vanskeligere og viktigere på vinteren, fordi du på sommeren aldri vil få white-out, der du ikke ser hva du tråkker ut i og risikerer å gå utfor bratte skrenter etc. Jeg må innrømme at å droppe papirkart var et valg som satt litt langt inne, men når det er sagt kan jeg ikke si jeg savnet papirkartene en eneste gang underveis. Nostalgikeren i meg synes også det er fint å brette ut kartet i teltet på kvelden, men kart blir våte, de er dyre, og de veier ikke så rent lite. Å sende kart til masse steder underveis er litt jobb, og du er avhengig av at post-i-butikk er åpen når du kommer dit (kjipt å vente fra lørdag kveld til mandag morgen for å hente ut kart...). Jeg hadde tre "navigasjonsdingser" med meg, mobiltelefon, inReach mini 2 og GPS-klokke. For å ta klokka først: så vidt jeg vet er det først det siste drøye året det er kommet klokker med AMOLED-skjerm med innebygget kart, som gir god nok lysstyrke og oppløsning til å fungere som fullverdig navigasjonsenhet. Jeg brukte Garmin Epix 2. gen. Siste versjon av Forerunner (965) har de samme funksjonene, og litt større skjerm - har ikke testet denne. Jeg hadde tegnet opp hele ruta på forhånd, delt inn i nummererte etapper, som lå klare på klokka. Dette fungerte utrolig bra, og var sterkt bidragende til at jeg kunne gå på ski i utrolig dårlig vær, og ikke hadde én eneste dag værfast. Kartet som ligger på klokka er basert på de "vanlige" 1:50.000 kartene fra kartverket (M711) og har samme detaljgrad. Man kan zoome inn og ut avhengig av hvor nøyaktig navigasjon man trenger. Batteritiden til klokka i aktiv kartmodus er i størrelsesorden 12-18 timer, men på sommeren kan man sikkert bruke den på den måten en liten brøkdel av tiden. Selve batteriet er lite, og krever svært lite av batteribanken før det er fulladet. Det er selvsagt uegnet til å planlegge ruter med, men til fin-navigasjon helt uovertruffet. Rett og slett en "game-changer" for navigasjon i skikkelig dårlig vær. Man slipper også å fomle med knapper på en GPS, klokka er utenpå jakka på håndleddet hele tiden. Se eksempelbilde nederst. Den andre "dingsen" var en helt vanlig smarttelefon. Jeg ser ikke poenget lengre med en dedikert GPS, når GPS-funksjonen på telefonen er like bra eller bedre, kartene i apper på telefonen er bedre (og billige eller gratis), og skjermen er vesentlig bedre - både hva gjelder oppløsning og lysstyrke. Det finnes mange kart-apper, og jeg har testet de fleste tror jeg. Jeg landet på en som heter Caltopo (caltopo.com). Tror ikke denne er mye brukt i Norge, men den er fantastisk bra. En stor fordel med den betalte versjonen (20$/år) av denne er at man lager en bruker, og da kan man sitte hjemme på stor skjerm og plotte rute, som så automatisk oppdateres på telefonen. Ingen overføring av GPX-filer etc. Man kan laste ned kart offline, både for Norge, Sverige og Finland, og printe ut kart i hvilken størrelse og oppløsning man ønsker. Man kan legge inn skygge for bratthet, og fargelegge skredsoner etc med få klikk. Ruta kan også deles med andre, men man må være innlogget for å gjøre endringer i selve ruta. Link til min rute her https://caltopo.com/m/VGLUN. Den siste "dingsen", som jeg aldri brukte til navigasjon, var en inReach Mini 2. Denne var ren back up, om de andre to skulle feile. Alle etappene på ruta lå også inne på denne, men den har ikke innebygde kart, og du må da følge en digital "sti" i blinde. Det vil dog fungere helt fint i nødsfall, og den har svært lang batteritid. Å ha med en inReach anbefales uansett for å kunne kommunisere med omverden i nødsfall. Strøm er selvsagt viktig når man stoler på at alt er elektronisk. Jeg hadde derfor med to batteribanker, hver på 10.000 mah. Jeg brukte Nitecore NB10000, som jeg mener er den som gir mest strøm pr. vektenhet. Den veier 150 gram, er ganske robust, og tåler en del fukt. Kart på håndleddet:

Hvis jeg er i små telt med lite plass, eller man er flere i teltet hender det jeg fyrer opp Soto-brennerne med gass først, som en slag forvarming, og skifter til bensin etter et minutt, når røret er varmt. Med hutigkoblingene går det kjapt å skifte mellom brennstoff. Du kan da kjøre direkte i "normal" modus, uten å gå via startmodus først. Ingen høye flammer i det hele tatt!

Hei! Godt spørsmål - jeg valgte å ikke ta det med i det første innlegget fordi det handlet om vekt som skulle bæres, og innlegget ble langt nok... Når det gjelder ski hadde jeg valgt litt annerledes i dag om jeg skulle gått turen på nytt. Jeg hadde Åsnes Amundsen smørefrie ski, med BC Magnum binding, og Crispi Svalbard BC Støvler. Skiene var helt ok, men i dag ville jeg valgt noe litt bredere for å takle løssnø bedre, og gjerne med litt mer innsving. Amundsen er redningsstabil og fin å gå på lang flater med, men de (få) halvbratte nedkjøringene som er på en sånn tur var krevende. Det henger også sammen med at støvelen, etter at den er inngått, er svært myk - og knapt gir støtte for ankelen i det hele tatt. Fordelen var at jeg hadde brukt støvlene en del tidligere, de var godt inngått, og jeg gjorde at jeg ikke hadde et eneste gnagsår på hele turen. Ulempen med støvler med integrert gamasje er at akkumulert fuktighet tørker svært langsomt. Det kan kanskje unngås med å bruke dampsperresokker (eller plastposer). Det gjorde ikke jeg, og støvlene var fuktige i læret mye av turen. Smørefrie ski er forresten genialt. De er mye bedre enn sitt rykte, glir helt greit og bråker ikke på samme måte som i "gamle dager". De fungerer på nesten alle føreforhold, dog ikke knallhard skare. Da hadde jeg med kortfell, som fungerte bra. Jeg skal aldri mer ha fjellski som må smøres... Hovedproblemet med skiutstyret var egentlig bindingene. Jeg har ikke opplev det så mye på tidligere turer, men underveis på denne turen hadde jeg masse problemer med ising i bindingen. Det som skjer er at det hoper seg opp is inne i mekanismen, med det resultat at man ikke får åpnet bindingen. Jeg slet flere ganger med å få av meg skiene når jeg slo leir, og man kommer ikke til for å pirke der isen sitter. Den verste hendelsen kom også ubeleilig, da jeg kom frem til Sandhaug DNT-hytte i full storm tidlig i februar. Etter å ha stått 20-30 minutter ute for å få av skiene gav jeg opp, gikk opp trappen og inn i hytta med skiene på, og måtte ta av støvlene og skiene samlet innendørs. Glad jeg var alene på hytta da 😂. Nå hadde jeg enten valgt gammeldags 75mm, eller forsøkt det nye Explore-systemet, som virker veldig lovende. Frykten var å gå gjennom isen og ikke få av meg skiene. Staver er heller ikke uviktig. Jeg bruker ikke regulerbare staver, synes de blir "vaklete" og mangler stivhet. Jeg liker å kunne stake på hardt føre, og da må stavene være lette og stive. Jeg brukte Åsnes Spitsbergen Expedition, som jeg er superfornøyd med. Trinsene som følger med er dårlige, det vil si de fungerer - men går notorisk i stykker etter 50-60 mil. Dårlig konstruksjon. Jeg bruker i stedet store trinser i mykplast, trinsene fra Leki er gode og passer på gjengene til Åsnes staver. Det er også greit å kunne skru av trinsene kjapt når stavene skal brukes som bardunfester i hard skaresnø. Håper det var utfyllende.

Hei. Ullnettingen var i praksis alltid på så lenge jeg var ute eller i telt, også om natten. På hytter skiftet jeg til ullstillongs og ulltrøye. Benyttet da anledningen til å vaske ullnettingen, helt enkelt i en vask med én-eller-annen såpe. Mobilen er en OnePlus 9 Pro. Tror de fleste moderne smarttelefoner fungerer bra, men fint at den tåler vann. I praksis alltid i flymodus, ja.

Ikke akkurat lettvekt teltet nei 😉. Jeg hadde et par kamerater som var med på hver sin etappe senere på turen også, derfor valgte jeg å beholde tremannsteltet, hvis ikke hadde jeg måttet sende mye frem og tilbake. Det gir unektelig kongeplass som solotelt da, og jeg kom fortsatt under 13kg i vekt på utstyret. På vintertelt bør vekten av festepunkter regnes med, om du trenger ti snøplugger hjelper det ikke om selve teltet er noen hundre gram lettere. Jeg forankrer Allak kun med bardunene. Man trenger ikke bruke hempene på selve teltet fordi den nederste bardunen er ganske nær bakken. I praksis bruker jeg festepunktene i hjørnene av innerteltet kun når jeg slår opp teltet i vind. Når det er delvis reist flytter jeg festet fra telthjørnet til bardunene. Det er to barduner i hvert av de seks hjørnene, som kan festes i samme punkt. Jeg bruker ski og staver på de hjørnene som var mot vinden, snøplugger på de to som var i le. Da holder det fint med bare seks punkter, så lenge alle disse er gode. Dette holdt fint i vind på 25m/s med over 30 i kastene.

Jeg brukte snaut 0,5 liter bensin hver dag. Det inkluderer mye kosefyring, jeg tipper jeg brukte kanskje 0,2 liter til det "nødvendige", d.v.s. snøsmelting og matlaging. I starten var dagene korte, og da ble det en del timer i telt på kvelden der brenneren putret på laveste mulige flamme for å holde varmen oppe. Jeg fyrer alltid i innerteltet, og da blir det T-skjortetemperatur selv med brenneren på minimum. Jeg hadde tre depoter - på Haukeliseter, Finse og på hytta til en venn nær Sulithjelma. Resten av stedene jeg var innom handlet jeg i vanlige butikker (har blitt stor fan av lokale Jokerbutikker). Det vanskeligste å få tak i er renset bensin, et par steder hadde de bare gassbokser, og det er et argument for å bruke en brenner som kan brenne på gass også. Real turmat eller liknende finnes ikke overalt, det gikk jeg i tillegg ganske lei av. Da spiste jeg i stedet forskjellige varianter av spekepølse (omtrent samme energiinnhold/vekt som Real), med nudler ved siden av. Utmerket turmat!

Nei, vurderte ikke å droppe Kindle, den er veldig behagelig å lese på, og har ekstremt lang batteritid. Det blir for smått for meg å lese bok på mobilskjerm. Alle votter med skinn inni bør være slitesterke nok, jeg bruke et par fra Hestra. Lue - jeg hadde to. En gammel i vindtett fleece fra Berghaus, og en tynn ullue som jeg brukte desidert mest.

Pakkliste fra turen lagt ut her :

Jeg gikk Norge på langs på ski i vinter (for detaljer se Insta-profilen christian.eek). Jeg startet turen 29. januar, og var på Nordkapp 7. april. Jeg brukte 69 dager totalt, hadde 40 netter i telt og 28 i forskjellige hytter og fjellstuer. Jeg gikk mesteparten av turen med sekk, fordi jeg mente det gav størst fleksibilitet, særlig ved trasking langs vei (som er bortimot uunngåelig), og gjorde at eventuelle partier med snømangel ikke stoppet hele prosjektet. Nå ble det heldigvis nok snø – men likevel… Når man går med sekk blir man mer fokusert på vekt enn når man har pulk. Jeg har fått flere spørsmål om valg av og erfaringer med utstyr. I stedet for å svare enkeltpersoner tenkte jeg det var greit å legge ut en litt samlet oversikt her. Jeg brukte mye tid i forkant på testing og avveielser – og tror de fleste valg var rimelig godt gjennomtenkt. Det eneste som gikk i stykker underveis var en hodelykt som plutselig ikke ville lade (hadde ikke reserve), et punktert liggeunderlag som lot seg lappe, og et par lesebriller som knakk (hadde reserve). En spade knakk også - mer om den under. Håper dette kan være til nytte for andre som planlegger tilsvarende prosjekter. Jeg brukte pariserpulk på strekningen fra Umbukta (på høyde med Mo i Rana) til Skaidi, men gjorde kun minimale endringer i utstyret da, og kunne sikkert ha gått med sekk hele veien. Telt: Jeg startet med et tomannstelt, Exped Venus 2 Extreme, som jeg hadde fra tidligere og har god erfaring med. Dette veide jeg inn til 2,9kg, inkludert fire snøplugger fra Hilleberg. Fra Finse fikk jeg selskap noen dager, skiftet da til et Hilleberg Allak 3 som jeg beholdt resten av turen. Dette veier 3,5kg inkludert to snøplugger – som er temmelig tungt som solotelt. Erfaringene med dette teltet er svært gode. Kvaliteten på materialer er fantastisk, og det er svært god plass når man er alene, litt trangt for to med brede liggeunderlag – men det går. Forteltene er små, men når jeg var alene hadde jeg all bagasje i innerteltet. Viktigst er kanskje at det kan slås opp trygt av én person i svært sterk vind. Jeg opplevde sterk storm med orkan i kastene, men bygde aldri levegg for teltet. Det trenger også kun seks festepunkter - to ski, to staver og to snøplugger. Sekk: Gregory Paragon 68 liter. 1790 gram Jeg har altfor mange sekker, men valgte denne bl.a. grunnet bærekomfort. Som det fremgår under pakket jeg totalt temmelig lett, og det var plass nok. I starten av de lengre etappene hadde jeg teltet under topplokket, mot slutten fikk jeg alt i sekken. De som mener man trenger minst 100 liters sekk i vinterfjellet behøver kanskje først og fremst et kurs i hva man trenger og ikke trenger på tur…. Sovepose: Jeg bruker dobbel sovepose, dun innerst og tynn syntet ytterst. Fordelen er at syntetposen samler opp fuktigheten som kommer fra kondens om natten, og denne er lett å tørke i teltet på morgenen. Dunposen holder seg således tørr. Jeg brukte Rab Mythic 600 (900 gram) innerst, og Rab Solar Eco 0 (510 gram) ytterst. I dette sov jeg godt i under 20 kuldegrader. Samlet med pakkpose 1600 gram. Liggeunderlag: Exped Flexmat small (240 gram) under et Therm-a-Rest Neoair Xtherm Max Vapor RW (610 gram). Skumunderlaget er mest for sikkerhet ved punktering. Jeg opplevde to ganger at det oppblåsbare underlaget punkterte, bittesmå hull nær ventilen begge ganger. Jeg fikk lappet disse greit underveis, men det er ikke gitt at det alltid går. Jeg hadde også et chair-kit som veier 320 gram. Dette øker komforten dramatisk etter mitt syn. Brenner: Jeg bruker Soto Muka, plassert i vindskjermen fra et Primus Spider Express kit. Det er for langt å gå inn på fordelene med denne brenneren her, se andre tråder jeg har kommentert på. Lite brukt brenner i Norge, men anbefales på det aller sterkeste (jeg er litt primusnerd, og har testet mange). Sammen med pumpe, brennstofflaske og toliters titankjele veier dette 820 gram Elektronikk: smarttelefon (200 gram), inReach mini 2 (100 gram), Kindle (200 gram), powerbank 2 x Nitecore NB10000 (150gram hver – dyr men flest mAh/vekt), oppladbar hodelykt (100 gram). Jeg har ikke med papirkart (!), og er derfor avhengig av sikker strøm – derfor to mindre powerbanker i stedet for én større. Jeg navigerer med en kombinasjon av kart-appen Caltopo på telefonen (off-line kart, plottet rute på forhånd, fungerer i Norge, Sverige og Finland) og GPS-klokke (Garmin Epix 2 med innebygde kart). Som backup ligger hele ruta også på inReachen – men da uten kart. Alt fungerte prikkfritt. Samlet vekt 900 gram Klær: Jeg har med svært lite klær. I praksis går jeg nesten alltid med bare ullnetting under skallbekledning. I tillegg har jeg med én ulltrøye og en stillongs med glidelåser på siden i – til bruk når det er skikkelig kaldt eller mye vind. Dunjakke - Norrøna Lyngen 850, veier 400 gram. I tillegg et par reserve ullsokker og en ren ullboxer. Totalt altså ca en kg klær. Dette holdt fint hele turen, lappet litt på et par små hull i ullnettingen underveis. Mer klær behøves ikke om man er flink til å ikke ta på seg for mye og gå seg svett. Spade: Arva Ultra – 300 gram. Dette var en feilvurdering. Spaden er svært lett, men bladet bøyer seg ved litt belastning, og karbonskaftet knakk omtrent halvveis på turen. Jeg kjøpte da en aluminiumsspade på ca 500 gram, som holdt fint. Termos: Jeg bruker ikke termos. En hvit (HDPE-plast) Nalgene flaske veier 100 gram. Jeg pakker denne inn i en av reserveullsokkene, og pakker dette igjen inn i dunjakka som ligger under topplokket på sekken. Det holder drikke god og varm i fire-fem timer. Diverse: Jeg har en «diversepose» på ca 1500 gram. Denne inneholder alt småtteri – toalettsaker, reparsjonsutstyr, kabler, 220V mobillader, multiverktøy, sportstape etc. Legger man sammen alt dette havner man rett i overkant av 12 kg. Dette er selvsagt beregnet uten mat og brennstoff, som vil variere avhengig av lengden på den aktuelle etappen. Det er fullt mulig å få det enda lettere, med f.eks. mindre telt, mindre og lettere liggeunderlag, droppe «chair kit» etc, men da ofrer man en del komfort. Når man er lenge (flere uker) på tur og sover ute de fleste netter er det viktig å trives med teltlivet. God plass er viktig, og moderne oppblåsbare liggeunderlag et «must». Med sekk går det for meg en «komfortgrense» på ca 20kg når jeg går på ski i fjellet, og det var omtrent det jeg hadde på det meste i starten av etapper, inkludert mat og bensin. Kom gjerne med spørsmål og kommentarer!

Det er helt riktig, bare kjør lunken brenner noen sekunder i start-modus - så er du good to go.

Jeg pumper aldri så mye som de viser i videoene, og det går helt fint. Problemet når du går ned på flammen er at brenneren begynner å "pulsere" og brenner veldig ujevnt - det er det som begrenser hvor lavt man kan gå. Det man må vite er at fra du skrur på reguleringshjulet til endringen i flammen trer inn går det noen sekunder. Man må derfor begynne ovenfra (høy effekt) og skru litt langsomt ned til man venner seg til hvor langt ned man kan gå før flammen blir ustabil. Da kan den helt fint fyres på ganske lav flamme, men ikke helt pannekakestekenivå. Fint for kosefyring i innertelt. På gass kan man gå så lavt man vil, så lenge gassboksen er rettvendt. Med invertert gassboks oppstår samme problemet som med bensin.

Absolutt en god idé! Den lar seg helt sikkert modifisere inn i en Triangle. Jeg har i hvert fall ikke savnet rødspritflaska siden jeg begynte med disse brennerne...

Jeg har også brukt og testet et tosifret antall brennere, men til forskjell fra deg har jeg også masse erfaring med Muka... Soto Muka er, sammen med Soto Stormbreaker, basert på en helt annen måte å forvarme på enn den tradisjonelle, enten med rødsprit eller å slippe litt bensin ut av dysen og la denne brenne opp. Sistnevnte har en tendens til å sote mye. Begge Soto-brennerne har en "start-modus" - der det i pumpen blandes luft i bensinen, som gjør at den starter å brenne med blåflamme umiddelbart. Etter 10-15 sekunder slår man den over til driftsmodus, og da fungerer den som en helt vanlig brenner. Dette finner man lett demonstrert i flere videoer på Youtube. Det gjør at man ikke umiddelbart kan sammenlikne disse brennerne med tradisjonelt forvarmete brennere. Etter mitt syn er dette helt genialt, brenneren er varm svært raskt, det blir ingen ukontollert høye flammer og det soter overhodet ikke. Jeg gjør denne prosessen konsekvent i innertelt (!). Jeg har nok over 60 døgn ute med denne brenneren, og kjelen jeg alltid bruker er fremdeles helt blank under, altså ingen sot. Andre fordeler med Muka er en svært fleksibel slange, "tømme-modus" som blåser luft gjennom slangen ved avslutning (altså null bensinsøl), og hurtigkobling mellom pumpe og brenner. Den er svært lett, brenner stille og har en ekstremt høy makseffekt - langt mer enn man behøver. Jeg er ikke enig med de som sier at den ikke kan reguleres, den brenner fint på ganske lav flamme - men ikke i samme grad som brennere som har regulereringen på brennersiden (ikke på pumpa), som f.eks. primus Omnilite. Selve pumpa er i metall, ikke plast som hos f.eks. MSR - hvilket jeg synes er bra. Det mange ikke vet er at Muka også brenner fint på gass. Makseffekten er da vesentlig lavere, men fordelen er at den da kan brenne på ekstremt lav flamme, til matlaging eller "kosefyring". Ulempen er at man da må ha gassadapteren som kun følger med Soto Stormbreaker, den fås ikke kjøpt løst. Ulemper med Muka er at det er litt trøblete å rense dysa, da man må fjerne forvarmingsrøret som er festet med én skrue. Man trenger ikke skru løs selve dysa, som vist over, det holder å "stake" litt med en dyserensenål - det har jeg gjort mange ganger. Erfaringsmessig gjør jeg dette ca. hver 14. dag - synes ikke det er så ille. Designet på bena er heller ikke supersolid, og etter mye bruk kan den virke litt "raklete", men er helt stabil med vekten av en kjele oppå. Ved en tilfeldighet passer Muka på millimeteren inn i vindskjermen til Primus Spider Stove Set (som dessverre ikke selges lengre), og det gir en svært stabil og lite vindutsatt kombo. Soto Stormbreaker har mange av de samme egenskapene som Muka. Forskjellene er sånn jeg ser det at den er hakket mer solid, litt tyngre, har bredere kjelestøtter, brenner enda bedre på gass, og har litt lavere makseffekt. Det er også litt enklere å rense dysa. Jeg velger stor sett Muka, fordi den er lettere, og løsningen med vindskjermen fungerer svært bra.

Interessant, har du en link?

Sekken jeg har brukt er en 68 liter Gregory-sekk. Lett, ca 1,7 kg, med svært god bærekomfort. På starten av etapper, med mat og bensin for flere dager, har jeg teltet under topplokket, mot slutten går alt i sekken. Jeg er ganske god på å pakke lett - uten mat og bensin er jeg nede på ca 13kg. Jeg kan komme med en komplett pakkliste og litt erfaringer med diverse utstyr her om det er av interesse - må bare komme meg til Nordkapp først 😉

Da er jeg kommet til Umbukta, d.v.s. jeg er hos venner i Mo i Rana. Går videre i morgen. Veldig fornøyd med å ha valgt sekk hit. Herfra blir etappene lengre, så nå skifter jeg til pariserpulk, som vel blir med til Nordkapp tenker jeg. Da kan jeg øke komforten litt også, litt varmere sovepose, litt mer bensin etc. So far, so good!

Da ble det sekk i starten, skifter til pariserpulk fra Umbukta på høyde med Mo i Rana. Begynner å gå fra Lindesnes i morgen 29.1. Prøver å legge ut litt bilder og info underveis på Instagram hvis noen vil følge med. https://instagram.com/christian.eek?igshid=ZDdkNTZiNTM=

Kan godt være jeg lander på den løsningen, evt. å gjøre det fra Umbukta (på høyde med Mo i Rana), da er man ferdig med alle skog og vei-strekninger, og noen etapper videre er ganske lange.