Baryshnikov

Vanlig lengde på begge posene. Jeg synes jeg "svømmer" i mange soveposer, og synes ikke dette systemet blir trangt i det hele tatt - men så er jeg heller ikke veldig grovt bygget...

Litt rart - jeg har skjønt dette med å skrape rim fra innerteltet. Leser, ser og hører om at det er noe alle gjør, men jeg har aldri sett behovet. Det kan ha sammenheng med at jeg fyrer i innerteltet, og har alltid gjort det, helt siden jeg fikk min første 111 en gang på åttitallet. Et lite minutt med bensinbrenner, så har all rim fordampet. Og nei - det er ikke sånn at det da drypper masse vann rundt i teltet. Det forutsetter selvsagt at det er plass. Jeg er ganske god på å pakke lett, men når det gjelder teltet er jeg villig til å bære en kilo ekstra for å ha god plass. Minste teltet jeg har trivdes i alene er Exped Venus 2. Allak 3 er det perfekte solotelt (!), mens Keron 4 er akkurat passe for to. Da kan man også ligge på tvers av lengderetningen, og ha døren på siden av seg, og ikke i hodeenden/fotenden.

Har du forsøkt å ikke pumpe opp flaska med veldig høyt trykk før du "forvarmer"? Instruksjonen sier at man skal pumpe til man ser det røde merket på flaska, etter min erfaring er opptenning tryggere og enklere med vesentlig mindre trykk. Jeg har mange vinternetter i telt, ned mot minus 30, med både Muka og Stormbreaker, aldri opplevd det du beskriver. Stoler såpass på dette at jeg konsekvent fyrer opp inne i innerteltet. Det er selvsagt viktig å ikke fylle flaska for full, da klarer ikke pumpa å suge luft som den kan blande i bensinen - og ja, da blir det flammeshow!

Hei! Denne må rett og slett improviseres tror jeg. Jeg brukte noen web-bånd ment for klatring og festet disse på plast-delen inne i hoftebeltet på Paragon 58 (se bilde). Det var ikke like enkelt på 68, derfor brukte jeg 58 da jeg trakk pulk. Her tror jeg de fleste sekker er forskjellige - en bekjent fikk en salmaker til å sy på en web-løkke på hoftebeltet på en annen sekk (husker ikke hvilken), som også fungerte fint.

"Forvarming" med gass på Stormbreaker og Muka fungerer som nevnt over fint, men det forutsetter jo at man har med gass... Noe jeg synes er rart er Sotos anbefaling om å pumpe opp til høyt trykk, så den røde markøren på pumpa synes. Etter min erfaring fungerer både forvarming og generell drift vesentlig bedre med lavere trykk på flaska. Med lavt/moderat trykk har jeg fyrt opp flere ganger med under minus 20 i teltet, uten store flammer eller spesielt lang forvarmingstid. Dette opplever jeg som såpass sikkert at jeg konsekvent fyrer opp primusen i innerteltet.

Alle soveposer vil akkumulere fukt i vintertelt hvis man ikke sover i noe som er helt vanntett, som en dampsperrepose -eller søppelsekk for den saks skyld. Alle som har prøvd vet at det er svært lite behagelig, man våkner dyvåt på morgenen, men med tørr sovepose. En dunpose er svært sårbar for akkumulering av fukt, og har vesentlig mindre isolasjonsevne etter noen dager på tur om man ikke får tørket den skikkelig underveis. En syntetpose mister ikke like mye isolasjonsevne om den blir litt fuktig. Min løsning er å bruke en svært tynn og lett syntetisk sommerpose utenpå dunposen. I praksis legger all fukten seg i den ytterste posen, og denne er lett å tørke i telt-taket med litt lunk fra primus om morgenen. Spesifikt bruker jeg RAB Mythic 600 (dun) innerst, og RAB Solar ECO 0 (syntet) ytterst. Til sammen veier disse 1400g. Jeg har sovet ute i minus 30 i denne komboen, skal ikke påstå det var knallvarmt - men helt ok. Under NPL i vinter hadde jeg ca 40 netter med dette systemet, som fungerte utmerket, også med mange påfølgende netter i telt.

Det er veldig enkelt å eksportere fra caltopo til Garmin-dingser. Det er en egen "export"-knapp oppe til venstre på nettsiden, man kan da velge hvilket format man vil eksportere i, vanligvis brukes .gpx til Garmin. Man plugger så Garmin-devicen inn i PC'en, og drar .gpx-fila til mappen som heter "new files" (Internal Storage\GARMIN\NewFiles). Og vipps, så er alt på plass, ruter, stedsmarkører og alt. Jeg mener å huske det er samme prosedyre på inReach og på GPS-klokka. Et tips er å dele inn ruta i passe lange etapper før eksport, jeg brukte typisk 50-80km, og så nummerere disse. Det gjør det enklere å finne etappen som skal aktiveres på GPS-devicen når du er på tur.

Jeg gikk NPL på ski i vinter, og valgte å gå helt uten papirkart. Jeg mener navigasjon er både vanskeligere og viktigere på vinteren, fordi du på sommeren aldri vil få white-out, der du ikke ser hva du tråkker ut i og risikerer å gå utfor bratte skrenter etc. Jeg må innrømme at å droppe papirkart var et valg som satt litt langt inne, men når det er sagt kan jeg ikke si jeg savnet papirkartene en eneste gang underveis. Nostalgikeren i meg synes også det er fint å brette ut kartet i teltet på kvelden, men kart blir våte, de er dyre, og de veier ikke så rent lite. Å sende kart til masse steder underveis er litt jobb, og du er avhengig av at post-i-butikk er åpen når du kommer dit (kjipt å vente fra lørdag kveld til mandag morgen for å hente ut kart...). Jeg hadde tre "navigasjonsdingser" med meg, mobiltelefon, inReach mini 2 og GPS-klokke. For å ta klokka først: så vidt jeg vet er det først det siste drøye året det er kommet klokker med AMOLED-skjerm med innebygget kart, som gir god nok lysstyrke og oppløsning til å fungere som fullverdig navigasjonsenhet. Jeg brukte Garmin Epix 2. gen. Siste versjon av Forerunner (965) har de samme funksjonene, og litt større skjerm - har ikke testet denne. Jeg hadde tegnet opp hele ruta på forhånd, delt inn i nummererte etapper, som lå klare på klokka. Dette fungerte utrolig bra, og var sterkt bidragende til at jeg kunne gå på ski i utrolig dårlig vær, og ikke hadde én eneste dag værfast. Kartet som ligger på klokka er basert på de "vanlige" 1:50.000 kartene fra kartverket (M711) og har samme detaljgrad. Man kan zoome inn og ut avhengig av hvor nøyaktig navigasjon man trenger. Batteritiden til klokka i aktiv kartmodus er i størrelsesorden 12-18 timer, men på sommeren kan man sikkert bruke den på den måten en liten brøkdel av tiden. Selve batteriet er lite, og krever svært lite av batteribanken før det er fulladet. Det er selvsagt uegnet til å planlegge ruter med, men til fin-navigasjon helt uovertruffet. Rett og slett en "game-changer" for navigasjon i skikkelig dårlig vær. Man slipper også å fomle med knapper på en GPS, klokka er utenpå jakka på håndleddet hele tiden. Se eksempelbilde nederst. Den andre "dingsen" var en helt vanlig smarttelefon. Jeg ser ikke poenget lengre med en dedikert GPS, når GPS-funksjonen på telefonen er like bra eller bedre, kartene i apper på telefonen er bedre (og billige eller gratis), og skjermen er vesentlig bedre - både hva gjelder oppløsning og lysstyrke. Det finnes mange kart-apper, og jeg har testet de fleste tror jeg. Jeg landet på en som heter Caltopo (caltopo.com). Tror ikke denne er mye brukt i Norge, men den er fantastisk bra. En stor fordel med den betalte versjonen (20$/år) av denne er at man lager en bruker, og da kan man sitte hjemme på stor skjerm og plotte rute, som så automatisk oppdateres på telefonen. Ingen overføring av GPX-filer etc. Man kan laste ned kart offline, både for Norge, Sverige og Finland, og printe ut kart i hvilken størrelse og oppløsning man ønsker. Man kan legge inn skygge for bratthet, og fargelegge skredsoner etc med få klikk. Ruta kan også deles med andre, men man må være innlogget for å gjøre endringer i selve ruta. Link til min rute her https://caltopo.com/m/VGLUN. Den siste "dingsen", som jeg aldri brukte til navigasjon, var en inReach Mini 2. Denne var ren back up, om de andre to skulle feile. Alle etappene på ruta lå også inne på denne, men den har ikke innebygde kart, og du må da følge en digital "sti" i blinde. Det vil dog fungere helt fint i nødsfall, og den har svært lang batteritid. Å ha med en inReach anbefales uansett for å kunne kommunisere med omverden i nødsfall. Strøm er selvsagt viktig når man stoler på at alt er elektronisk. Jeg hadde derfor med to batteribanker, hver på 10.000 mah. Jeg brukte Nitecore NB10000, som jeg mener er den som gir mest strøm pr. vektenhet. Den veier 150 gram, er ganske robust, og tåler en del fukt. Kart på håndleddet:

Hvis jeg er i små telt med lite plass, eller man er flere i teltet hender det jeg fyrer opp Soto-brennerne med gass først, som en slag forvarming, og skifter til bensin etter et minutt, når røret er varmt. Med hutigkoblingene går det kjapt å skifte mellom brennstoff. Du kan da kjøre direkte i "normal" modus, uten å gå via startmodus først. Ingen høye flammer i det hele tatt!

Hei! Godt spørsmål - jeg valgte å ikke ta det med i det første innlegget fordi det handlet om vekt som skulle bæres, og innlegget ble langt nok... Når det gjelder ski hadde jeg valgt litt annerledes i dag om jeg skulle gått turen på nytt. Jeg hadde Åsnes Amundsen smørefrie ski, med BC Magnum binding, og Crispi Svalbard BC Støvler. Skiene var helt ok, men i dag ville jeg valgt noe litt bredere for å takle løssnø bedre, og gjerne med litt mer innsving. Amundsen er redningsstabil og fin å gå på lang flater med, men de (få) halvbratte nedkjøringene som er på en sånn tur var krevende. Det henger også sammen med at støvelen, etter at den er inngått, er svært myk - og knapt gir støtte for ankelen i det hele tatt. Fordelen var at jeg hadde brukt støvlene en del tidligere, de var godt inngått, og jeg gjorde at jeg ikke hadde et eneste gnagsår på hele turen. Ulempen med støvler med integrert gamasje er at akkumulert fuktighet tørker svært langsomt. Det kan kanskje unngås med å bruke dampsperresokker (eller plastposer). Det gjorde ikke jeg, og støvlene var fuktige i læret mye av turen. Smørefrie ski er forresten genialt. De er mye bedre enn sitt rykte, glir helt greit og bråker ikke på samme måte som i "gamle dager". De fungerer på nesten alle føreforhold, dog ikke knallhard skare. Da hadde jeg med kortfell, som fungerte bra. Jeg skal aldri mer ha fjellski som må smøres... Hovedproblemet med skiutstyret var egentlig bindingene. Jeg har ikke opplev det så mye på tidligere turer, men underveis på denne turen hadde jeg masse problemer med ising i bindingen. Det som skjer er at det hoper seg opp is inne i mekanismen, med det resultat at man ikke får åpnet bindingen. Jeg slet flere ganger med å få av meg skiene når jeg slo leir, og man kommer ikke til for å pirke der isen sitter. Den verste hendelsen kom også ubeleilig, da jeg kom frem til Sandhaug DNT-hytte i full storm tidlig i februar. Etter å ha stått 20-30 minutter ute for å få av skiene gav jeg opp, gikk opp trappen og inn i hytta med skiene på, og måtte ta av støvlene og skiene samlet innendørs. Glad jeg var alene på hytta da 😂. Nå hadde jeg enten valgt gammeldags 75mm, eller forsøkt det nye Explore-systemet, som virker veldig lovende. Frykten var å gå gjennom isen og ikke få av meg skiene. Staver er heller ikke uviktig. Jeg bruker ikke regulerbare staver, synes de blir "vaklete" og mangler stivhet. Jeg liker å kunne stake på hardt føre, og da må stavene være lette og stive. Jeg brukte Åsnes Spitsbergen Expedition, som jeg er superfornøyd med. Trinsene som følger med er dårlige, det vil si de fungerer - men går notorisk i stykker etter 50-60 mil. Dårlig konstruksjon. Jeg bruker i stedet store trinser i mykplast, trinsene fra Leki er gode og passer på gjengene til Åsnes staver. Det er også greit å kunne skru av trinsene kjapt når stavene skal brukes som bardunfester i hard skaresnø. Håper det var utfyllende.

Hei. Ullnettingen var i praksis alltid på så lenge jeg var ute eller i telt, også om natten. På hytter skiftet jeg til ullstillongs og ulltrøye. Benyttet da anledningen til å vaske ullnettingen, helt enkelt i en vask med én-eller-annen såpe. Mobilen er en OnePlus 9 Pro. Tror de fleste moderne smarttelefoner fungerer bra, men fint at den tåler vann. I praksis alltid i flymodus, ja.

Ikke akkurat lettvekt teltet nei 😉. Jeg hadde et par kamerater som var med på hver sin etappe senere på turen også, derfor valgte jeg å beholde tremannsteltet, hvis ikke hadde jeg måttet sende mye frem og tilbake. Det gir unektelig kongeplass som solotelt da, og jeg kom fortsatt under 13kg i vekt på utstyret. På vintertelt bør vekten av festepunkter regnes med, om du trenger ti snøplugger hjelper det ikke om selve teltet er noen hundre gram lettere. Jeg forankrer Allak kun med bardunene. Man trenger ikke bruke hempene på selve teltet fordi den nederste bardunen er ganske nær bakken. I praksis bruker jeg festepunktene i hjørnene av innerteltet kun når jeg slår opp teltet i vind. Når det er delvis reist flytter jeg festet fra telthjørnet til bardunene. Det er to barduner i hvert av de seks hjørnene, som kan festes i samme punkt. Jeg bruker ski og staver på de hjørnene som var mot vinden, snøplugger på de to som var i le. Da holder det fint med bare seks punkter, så lenge alle disse er gode. Dette holdt fint i vind på 25m/s med over 30 i kastene.

Jeg brukte snaut 0,5 liter bensin hver dag. Det inkluderer mye kosefyring, jeg tipper jeg brukte kanskje 0,2 liter til det "nødvendige", d.v.s. snøsmelting og matlaging. I starten var dagene korte, og da ble det en del timer i telt på kvelden der brenneren putret på laveste mulige flamme for å holde varmen oppe. Jeg fyrer alltid i innerteltet, og da blir det T-skjortetemperatur selv med brenneren på minimum. Jeg hadde tre depoter - på Haukeliseter, Finse og på hytta til en venn nær Sulithjelma. Resten av stedene jeg var innom handlet jeg i vanlige butikker (har blitt stor fan av lokale Jokerbutikker). Det vanskeligste å få tak i er renset bensin, et par steder hadde de bare gassbokser, og det er et argument for å bruke en brenner som kan brenne på gass også. Real turmat eller liknende finnes ikke overalt, det gikk jeg i tillegg ganske lei av. Da spiste jeg i stedet forskjellige varianter av spekepølse (omtrent samme energiinnhold/vekt som Real), med nudler ved siden av. Utmerket turmat!

Nei, vurderte ikke å droppe Kindle, den er veldig behagelig å lese på, og har ekstremt lang batteritid. Det blir for smått for meg å lese bok på mobilskjerm. Alle votter med skinn inni bør være slitesterke nok, jeg bruke et par fra Hestra. Lue - jeg hadde to. En gammel i vindtett fleece fra Berghaus, og en tynn ullue som jeg brukte desidert mest.

Pakkliste fra turen lagt ut her :