Gå til innhold
  • Bli medlem

Knektstang

Aktiv medlem
  • Innlegg

    40
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Knektstang

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

Knektstang sine prestasjoner

Apprentice

Apprentice (3/14)

  • One Year In
  • Collaborator
  • One Month Later
  • Week One Done
  • Dedicated Sjeldent

Nylige merker

27

Nettsamfunnsomdømme

  1. Liten oppdatering: Fylte de med varmt vann og stappet apostlenes hester nedi. Gjentok prosessen og har vandret to dager med våte støvler og tar en dag til i morgen - så skal de smøres. Det har hjulpet veldig! Men, Lundhags har en evne til å finne på nye sprell så jeg holder tilbake på seierssigaren enn så lenge. Takker for tips!
  2. Jepp, er snakk om lundhags som jeg har et elsk/hatforhold til for å si det mildt. Professional II High, et par år gamle. Så heldigvis er det storfeskinn. Tenker du at det er best å smøre de godt inn, eller kan jeg prøve meg med vann i støvelen? Eventuelt en kombinasjon?
  3. Vekker denne tråden igjen. Jeg har lærstøvler (ikke gore-tex) som har begynt å klype meg på ulike punkter. Spesielt over vristen på høyre fot. Kan det ha noe for seg å fylle de med (varmt?) vann for så ta meg en skikkelig lang tur? Er det noen som har erfaringer med å "gå støvler inn på nytt"?
  4. Hehe, nå kom jeg på en historie til. For ørten år siden skulle jeg og en kompis en tur inn i en dal på Vestlandet som vi frekventerte på den tiden. Vel fremme ble vi sittende på parkeringsplassen og drikke noen øl for å lette litt på sekken og var godt fornøyd med å ha dalen for oss selv i og med at vi var de eneste som hadde parkert. Men, så kom det en bil rullende og vi ble litt oppgitt. Latterlig, ja. Men, det var liksom "vår" dal, hehe. Ut av bilen hoppet to svensker. Han ene jobbet i Norge og hadde fått med seg vennen sin fra Sverige som nettopp hadde ankommet landet. Faktisk hadde han landet samme dag og blitt hentet på flyplassen før de satte kursen mot dalen. Svensken var nærmest ekstatisk og gledet seg virkelig til å vise sin langt mindre turerfarne venn norsk utmark. Kompisen min hadde med seg et luftgevær og når svensken lurte på om vi skulle jakte svarte kompisen min med et nokså surt nei. Det var jo tross alt bare et luftgevær. Det ble derimot aldri eksplisitt uttalt. Det ble litt rar stemning, naturligvis, og svenskene skjønte at vi ikke var i verdens beste humør. Så de vandret innover. Etterhvert kom vi oss også på plass og satt leir. Den kvelden åpnet slusene seg og regnet hamret ned. Vi hadde satt opp tarp og fyrte bål mens vi drakk videre da det dukket opp en flokk med sau. De brautet høylytt og bjellene klinget såpass at vi bestemte oss for å skremme de litt så de kom seg lengre opp i dalen. Utstyrt med to kubber hver klunket vi de sammen mens vi løp etter de (merk: vi var greit beruset da) oppover dalen, lo og skrålte. Når de omsider var kommet seg avgårde innså vi at vi egentlig ikke visste hvor vi var. Mørkt var det, men vi var jo tross alt i en dal, så det var to retninger å velge mellom. Men! I denne dalen rant det en elv som på den tiden av året var tørrlagt. I full beruselse krysset vi den flere ganger inntil vi ble helt forvirret hvorvidt vi var. Etter en lang søken kom jeg endelig over teltet vårt og jeg slapp løs et heidundranes "JA!!!!!!" rett utenfor inngangen til teltet før kompisen min tok tak i meg og sa "dude, det er ikke vårt telt!". Vi løp avgårde og havnet nede ved vannet i enden av dalen noen titalls meter fra teltet til svenskene og hadde endelig et holdepunkt for hvor vi var. Men, for å komme inn på stien måtte vi krysse en liten vik. Vi dundret uti og ble fort klar over at det ble vel dypt etter noen meter. Kompisen min ropte ut "vi må snu!" men i beruselsen ropte jeg tilbake "Det er for sent! Fortsett!". Tilbake på stien fant vi fort tilbake til teltet og tarpen og fortsatte gildet. Dagen etterpå var svenskene borte. Hadde noen plutselig skreket "JA!!!!" rett utenfor teltet mitt - de samme gutta som satt med "våpen" på parkeringsplassen og som ikke akkurat var så velkomne hadde jeg blitt temmelig skremt! For deretter høre de plaske rett ut i vannet hvor de hyler og skriker. Jeg vil tro at kompisen hans som aldri hadde vært på tur før til dags dato forteller den historien når anledningen passer seg. 😅😐
  5. Jeg kan godta den forklaringen 😄
  6. Nå kom jeg på at jeg har jo en rar opplevelse som tok plass i Femundsmarka! Dette var tilbake i 2010. Jeg hadde pakket kanoen for to måneder og planen var å farte frem og tilbake i Rogen/Femundsmarka-området uten etterforsyning. Jeg var i gang med måned to da jeg ankom Revsjøen i slutten av september. Der forlot jeg så kanoen og pakket sekken for en vandretur nordover med en plan om å besøke de åpne koiene. Etter noen dager på Muggsjøbua tok jeg turen videre til Muggsjølia. På den tiden hadde jeg ikke hørt noe om dette stedet og var spent på koia. Allerede når jeg ankom fikk jeg en ekkel følelse av stedet. Det var noe som rett og slett ikke stemte og magefølelsen ga fra seg en uro. Allikevel bestemte jeg meg for å overnatte. Det var tross alt noen timer spasertur tilbake til Muggsjøbua og kvelden var i ferd med å sette inn. Vel på plass i koia tok jeg fatt på et hefte som omtalte historien til dette forlatte gardsbruket. Der stod det at de opprinnelige eierne hadde forlatt gården fordi det var "for mye uro". Samt hadde visst Stor Hans alltid satt stålet i veggen når han i nøden måtte sove der. Jeg hadde knapt lest ferdig før jeg ble overrasket av en høy og skrapende lyd på utsiden av veggen ved der jeg lå og jeg skvatt selvsagt til. Jeg var kjapp på beina og spurtet ut for å se hva dette var. På utsiden der lyden kom fra så jeg en snøspade som var hengt opp og den pendlet frem og tilbake som om noen hadde løftet den høyt opp til siden og sluppet den. Den ga fra seg en siste sving i det jeg så dette for så legge seg til ro. Mildt sagt, jeg pakket sekken og tok turen tilbake til Muggsjøbua sporenstreks!
  7. Kom over "scary encounters while camping" på youtube og lot meg fascinere av hva jeg så. Greit, mye av det kan bortforklares, men det fikk meg til å tenke. Er det noen der ute som har opplevd noe skummelt ute på tur? Personlig så har jeg ikke noe særlig å bidra med, annet enn at jeg engang trodde jeg hørte en bjørn (sjøsagt) vandre på utsiden av teltet når jeg var i Lemmenjoki - viste seg at det var meg som beveget meg på liggeunderlaget som igjen laget lyd i lyngen under teltet, hehe. Men, hva med dere andre? Noen som har en historie å fortelle? 😁
  8. Gammel tråd, men jeg ble nysgjerrig - hvordan gikk turen?
  9. Mtp AI - så kan det nok være lurt å bruke Bing sin søkemotor som har ChatGPT integrert. Den benytter seg av internettsøk, som Chat GPT (i hvert fall gratisversjonen) ikke gjør. Dermed kan svarene ofte bli ren oppdiktning. Jeg har i alle fall bedre erfaring med Bing sin versjon. Og hvem hadde trodd at Bing skulle bli aktuelt igjen, haha? Det er ingen grunn til å undervurdere at OP er inne på noe her. AI har kommet for å bli, samt i de rette hender kan det omformes til uttallige nyttige verktøy. Vi bruker jo Google for å søke rundt etter utstyr i stedet for å tråle reklame, eller besøke butikken, som vi gjorde før i tida. Lykke til med prosjektet - spent på resultatet!
  10. Bumper denne. Er det noen som vet hvordan fiske er nå? Har fiske tatt seg opp igjen?
  11. Takker! Det er alltid en omstendelig prosess å velge et nytt telt, men jeg er fornøyd med valget. Har Allak 3 fra før og det er det beste 3-sesongsteltet jeg har hatt. Brukte det også litt i vinter, blant annet under en vinterstorm. Det stod helt støtt, men det blir for liten plass å rutte med i ytterteltet. Det problemet har jeg, for å si det mildt, ikke i Keron. 😅
  12. Jeg endte opp med Keron 3GT. Begge teltene er gode telt, men for min del så subbet døren til innerteltet på hodet når jeg satt med beina ut i ytterteltet. Det problemet har jeg ikke med Keron, også med oppblåsbart liggeunderlang (jeg er 188 cm). Samt, jeg kom frem til at Keron lar seg også åpne opp på lik måte som Spitsbergen. Så, til slutt ble det Keron - til dels for at de ser ut til å behandle arbeiderne sine godt (ikke at Helsport ikke prøver - men jeg tror det er begrenset hvilken påvirkning de har på fabrikkene) og - som vi nok alle er svake for - så var det 30 prosent av på fjellsport. Samt, døren på Keron er knall og veldig deilig å kunne stige ut av teltet uten å stange hodet. I tillegg mener jeg å huske at det også er færre barduner å styre med. Utrolig kjapt telt å sette opp.
  13. Visse produkter står seg virkelig over tid. Jeg kjøpte Recon-dressen i 2008/09 - den er fortsatt like hel og fremstår nesten ikke slitt i det hele tatt - utrolig nok - tross for to-sifret langturer over flere måneder med hardkjør. Fikk den nettopp tilbake fra Nørrøna etter å ha byttet all teiping med ny. Ingen planer om å kvitte meg med disse plaggene.
  14. Jeg gjenoppstår denne tråden igjen, også. Har grublet litt i det siste om det hadde vært mulig å gjøre pariseren litt mer glidevennelig. Bengalakk er jo kanskje ikke en dum ide? Noen innspill der ute?
  15. I skrivende stund er begge teltvarienter på vei i posten for sammenligning i showrommet "stua". Jeg er fortsatt ikke helt klok på hvilket jeg ønsker å velge, men har latt meg fascinere av Spitsbergen's mulighet til å åpnes i den ene enden - men, på den andre siden, hvor ofte gjør man det på en vintertur? Derimot, så ble jeg litt paff når jeg ser at Helsport produserer sine telt i Bangladesh, intet nytt selvsagt, men jeg kjenner litt på arbeideren i meg som vet at der har de ikke de beste arb.vilkårne. Fra A til Å, er det noen som har eventuelle nye innspill til disse to teltene?
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.