Skaubjønn på truger

Tok absolutt «meldinga» i innlegget ditt. Det er da tross alt bedre å gå ei mil på ski i dongeri enn å ha milevis med Swix-plagg som støver ned i skapet. Tror det var essensen i innlegget ditt, var det ikke?

Man skal ikke le av én som har sovet ute helt siden Middelalderen. Husker selv akkurat hvor iherdig Martin Luther var da jeg gikk i klasse med ham som gutt… Visste allerede da at han ville bli betydningsfull

Er helt uerfaren når det gjelder alt som har med langrenn å gjøre, men tenker å begynne å gå nå som vårværet er i anmarsj. Har masse friluftstøy både for sommer og vinter, men mangler det meste av langrennstøy. Hva tenker forumet at jeg bør gå til anskaffelse av til klassisk gange i varmt vær (0c -8+)? Er det litt sånn varmt fleecegenser og ei vanlig langrennsbukse eller trenger jeg noe annet? På forhånd takk for svar:) Mvh totalt langrenns-noob

Herlig at det ikke bare er jeg som har dette utgangspunktet i en alder av 30+… Kjøpte smøreski for noen år siden (er vel ihvertfall 10 år siden), gikk to-tre turer hvor jeg falt mye. Mistet lysten da jeg gikk på dagtid i varmt vær med i overkant mange vitner i løypa. Er jo litt strevsomt for stoltheten når barna smiler av deg der du ligger for hundrede gang et sted mellom løypa og blåbærlyngen. Tar ny fatt nå denne uken, men vil gå på dagtid i ukedagene. Blir felleski denne gangen, men er forberedt på noen fall, men uten for mange tilskuere… Håper at rå styrke kan hjelpe meg litt denne gangen. Var bleikfeit og overvektig sistgang jeg forsøkte meg, mens nå er jeg i mitt livs vinterform. Rå styrke er vel ikke å forakte vil jeg tro. Skriver egentlig dette for å motivere deg. Du er aldeles ikke den eneste nordmannen som er født med fjellstøvler heller enn ski på beina. Er kjipt å måtte lære seg noe i voksen alder som andre lærte seg da de gikk i barnehagen, men men. Blir jo bare enda bedre når man etter et titalls blåmerker begynner å merke fremgang. Er likevel litt skeptisk må jeg innrømme. Har aldri backet ut av noe fysisk annet enn langrenn tidligere… Uansett- masse lykke til! Heier på oss!

Takk for tilbakespill. Har fått litt «kjøtt på beinet» igjennom denne tråden 👍

Er for tiden på utkikk etter et par gode og lette gåstaver til allround bruk, men med særlig henblikk på skog og mark. Er hovedsakelig på utkikk etter staver med så lav egenvekt som mulig, men liker også et kult design (aka kule farger…). Design er viktigere enn man lett kan tro, ihvertfall for mitt vedkommende, da farge påvirker trivsel på tur Er primært interessert i å betale omlag 1000 kr, men kan overbevises til tyngre investering dersom jeg mottar gode anbefalinger. Spørsmålet mitt er derfor: hvilke staver har du, og hva bør jeg se etter for å velge så optimalt som mulig? Jeg er forøvrig 1.79 høy med bmi på 25 blank. For forhånd takk for svar

Det er når finværet plutselig treffer etter lengre tids uvær at man plutselig oppdager at det begynner å bli en stund siden vintersolverv. Det er så deilig at det endelig begynner å bli litt lysere og lengre dager synes jeg ☀️

Eller står til knærne i ei atall myr…? Har enda til gode å være i nærheten av akkurat det, men tanken plager meg litt når jeg krysser mange våte myrer på forsommeren.

Har utelukkende gode erfaringer med Garmin Explore, men jeg har den til IPhone så hvordan den fungerer til Android vet jeg lite om. Som navnet indikerer er den selvsagt kun kompatibel med Garmin, men så er til gjengjeld Garmin en av de markedsledende aktørene idag. I Explore kan man laste ned kart og tegne opp ruter lett som en plett. Disse synkroniseres opp til klokken og brukes deretter til navigasjon på tur. Vet ikke om den kun fungerer på enkelte av Garmins produkter eller om den er allrounder. Virker ihvertfall knallbra til min Instict 2.

Det er en ærlig sak. Samtidig må vi nok erkjenne at vi ikke har SÅ unik natur i Norge at vi er helt uten make internasjonalt. Store produsenter i utlandet kjenner til behovene som følger med typiske fjellforhold og krevende vær, og mye vær. Selv om vi ligger svært langt nord har vi eksempelvis ikke allverdens til fjell. Nord Europas høyeste tinde ligger her, men den er på kun 2469 moh. Amerikanerne har store fjellkjeder og høye topper. Klimaet gjør USA til et «de facto» subkontinent. At ikke dem, med det enorme markedet, skal kunne designe solid og velprøvd utstyr i hard konkurranse fremstår helt virkelighetsfjernt. Produktene derfra bør, for å si det mildt, være helt på linje med våre egne. Det samme kan sies om en del utstyrsleverandørerer og utviklere også fra Asia. Japan er et prakteksempel på dette.

Ble tur idag også gitt, men når det er sagt så ble den av det heller triste slaget. Snøen laver ned noe så intenst at det ble tur nede i byen. Måtte seriøst gå i veibanen for ikke å vasse i snø til livet. Ble bacongrill i brød og en Cola underveis. Så ikke bare dumt med kortreist tur (Skulle ha lagt ved bilde av baconpølsa, men sparer forumet for traumet bilde ville skapt… )

Du skal jo ha for at du faktisk tok deg bryderiet å slå opp leir og gjennomføre en slags form for tur på tross av planendring. Mange ville nok satt seg i bilen igjen, men det gjorde ikke du. Kudos!

Grei skuring… Sekken passer ikke. Prøvde med 9 kg vekt ikveld, sånn ca det jeg ville hatt med meg på tur foruten klær, mat og Brenner/brennstoff. Hoftebeltet ble optimalt med vekt i sekken. Her hadde både dere og Ospreys instruksjonsvideo rett. Problemet er bare skulderstroppene og skulderbeltet som er altfor korte selv på maksimalt innstilt rygglengde. Blir retur imorgen den dag. Får gå opp en størrelse, eller eventuelt kjøpe Baltoro. Får se nærmere på det når kjøpssummen er refundert. Takk for alle innspill. Det har vært svært nyttig Sammenlignet forøvrig med min Sydvang 85L. Kunne trolig ha sett dette problemet med en gang dersom jeg tenkte over det. Det var merkbar forskjell på lengden på skulderreimene mellom de to sekkene.

Magisk Skogens Stønn, magisk

Ble en 4 timers skogstur til fots i Finnemarka idag. Turen begynte ved Åssiden bydel i Drammen, hvor turen gikk til Landfalltjern (320-31 moh), derfra gikk turen videre til Tverken sportskapell over Klemmehøgda. Her nøt jeg litt kjærkommen avveksling fra tråkking langs skisporet da labbeløype-laget hadde laget autostrada-sti på strekningen. Fantastisk innsats som bare må berømmes! Fra Tverken gikk jeg igjen langs skiløypene over Skimten/ Skimtrunden (554 moh). Herfra begynte hjemturen som gikk over omtrent samme løype. Her ligger et kart over turen jeg gikk. Endte på omlag 18 km totalt. Klemmehøgda kledd i vinterlig prakt 🌲 Skimtvarden, turens høyeste punkt (554moh) Har vært her mange ganger tidligere, men aldri i januar da jeg labber og ikke går på ski. Fin og tørr snø i harde løyper og passe kaldt. Fortreffelig utsikt over Drammensfjorden fra området mellom Skimtvarden og Skimtvann. Måtte stoppe og nyte utsikten. Når det gjelder turer i -9 grader så skaper det et kontinuerlig behov for å røre på seg for ikke å fryse. Hadde store planer for koking av drikke og attåt, men bekledningen vanskeliggjorde pauser av betydning. Er også langt mellom trivelige steder å slå seg ned når det er snø overalt. Ble derfor en slanketur heller enn koseturen jeg hadde tenkt. Valgte liten sekk så hadde begrenset plass til ekstra tøy. Ble en hestehandel mellom godt vandretøy og god gåtemperatur og fare for svetting. Traff godt her synes jeg, men prisen var kontinuerlig bevegelse. Turen var fin og frister til gjentakelse ved senere anledning.

Amerikanerne er langt fremme når det gjelder kvalitet/pris- ratio. Betviler ikke kvaliteten til norske merkevarer et sekund, men de koster nesten alltid flesk i forhold til internasjonale merker. MSR, Sea2Summit, Osprey, Gregory, Nemo, Big Agnes etc etc. Er alle store kvalitetsmerker, og det av en grunn. Man kan ofte lene seg på disse utstyrsleverandørene under de fleste forhold + man får prima vare til bedre penge. Når det gjelder popularitet tror jeg Norrøna m.f treffer primært 3, tidvis overlappende, grupper friluftsfolk. Den ene er den velbemidlede som gjerne ønsker seg det beste. Ikke så merkelig at de da velger norsk. Kvaliteten er det som kjent lite å utsette på. Gruppe nr2 består av de merkebevisste. Her finner man de som trener for å bli sett, ikke for å bli svett, samt ymse andre. Gruppe nr3 består av nasjonalromantikerne. Her spiller trolig nostalgien inn og tankene går underbevisst i retning av Helge Ingstad, Fritjof Nansen og Roald Amundsen. Norsk blir en slags fetish her. Som nevnt er disse gruppene overlappende og grenseoppgangene glidende. Jeg tror vi alle tidvis kan befinne oss i samtlige 3 uten å tenke over det. Likevel vil pris bidra til at man fatter mer økonomisk fornuftige og bevisste valg. Ikke alle kan, eller vil dra av 12 000 kr på et norskprodusert telt når man kan få et tilsvarende pålitelig telt fra eksempelvis MSR + brenner og en god sovepose til samme pris som kun det norskproduserte teltet.

Har brukt klærne i soveposetrekk og i telttrekket, vond og stiv nakke etter minimalt med søvn hver gang. Kjøpte meg ei Nemo pute i høst som jeg ennå har til gode å få prøvd på tur, men den er oppblåsbar, komprimerbar og veier latterlig lite. Kommer også med denne dun+luft- løsningen. Håper jeg treffer godt med denne når utesesongen starter opp igjen på senvinteren. For min del ble de praktiske løsningene med tøy og trekk såpass uholdbart at dagene startet med et par Ibux som rutine. Slitsomt når man ønsker å nyte naturen og tid for seg selv…

Nå ja… Har merket meg at enkelte påstår de kan simmre med XGK og Whisperlite, men har egentlig mitt vanskelig for å tro på det. Opplever som deg at den er veldig kraftfull i bruk, men lite ømfintlig. Nå er akkurat det perfekt for mitt vedkommende. Jeg ønsker ikke å sitte med hanskene av å kokkelere i lang tid i minusgrader uansett. Har til nå vært brukt til snøsmelting og oppkok av vann til kaffe og real turmat. Fungerer som et olja lyn til mitt bruk. Har lest her på forumet og hørt hvor eksellent Dragonfly er av bekjente IRL. Den beskrives litt som kokkens kjøkken når det gjelder fintuning etc. Kan være verdt en investering dersom man misliker XGK. Nå bruker jeg Whisperlite klart mest av mine to brennere, men driftssikkerheten og begrenset vedlikehold gjelder både XGK og WL. De har en innstillingsdyse mindre enn Dragonfly og er derfor mindre sensitive, men til gjengjeld betyr færre dyser mindre plunder. Som alltid er det hestehandel involvert når man velger utstyr…

Gratulerer med en råtass av en brenner, denne kommer til å tjene deg i mange år Hehe, leste også bruksanvisningen omhyggelig da jeg kjøpte min. Ifølge den fremstår brenneren som rene dødsfellen. Det er jo ikke måte på hva som kan føre til livstruende skade og død. Tydelig at MSR er amerikansk og opererer i det amerikanske markedet… Digger forøvrig lyden XGK blir så kritisert for. Lyden av jetmotor som fortærer snø… Svusj!!!!!!

Vurderte også å gå ned bumlebekken, men vurderte passet som for smalt.

Gode tips, spesielt dette med å sjekke hyppig i etterkant av usikre stivalg/ stikryss. Dette er jo en svært vanlig problemstilling dersom man går Finnemarka på langs over Pene Tjerna - Nykua. Det finnes ikke stivalg for strekningen jeg nevnte så jeg valgte å følge gammelt bondevett, aka: jeg fulgte vannet nedover (med høydeforskjell er det relativt enkelt…). Det er ofte vellykket navigasjonsmessig, men ulendt og tråkete rent fysisk. Endte ned et litt ekkelt juv hvor sikkerhetsmarginene ble litt små etter min smak. For de som måtte være interessert kan man heller krysse marka over Hovlandsfjell. Det er mye enklere på alle mulige måter. Har selvsagt gått feil også der, men da ender man ute på myra heller enn i ekle juv… i nøden spiser selv fanden fluer… Finnemarka Nord er nydelig, men navigasjon og gjengroddhet forblir åpenbare utfordringer der inne. Sverger til kart og kompass så jeg forsøker å la være å ty til mobile løsninger på tur, men har selvsagt med i tilfelle ulykker og nødsfall. Legger ved strekningen jeg finner for slitsom for min smak (røffelig gjengivelse):

Utrolig kul tråd, @Memento mori Storveis å lese igjennom. Tusen takk! Det var forøvrig greit å lese at også en erfaren ringrev som deg kunne feilnavigere inne i Finnemarka nord. Har gått der ved noen anledninger og sliter meg tidvis halvt i hjel med å følge stimerkingen. Spesielt ille synes jeg det er i området pene tjerna- Glitre (fra nord til sør). Kommer fort ut av kurs der inne…

Btw, når jeg testet var sekken tom. Kan dette ha spilt inn på opplevelsen min tror dere?

Har mottatt sekken nå Har et spørsmål så langt: hvordan stiller man inn hoftebeltet optimalt? Har sett video fra Osprey, men når jeg justerer alt som jeg skal (ifølge videoen…) så flytter hoftebeltet seg for høyt. Vi snakker over magen/ over navelen. Har forsøkt ulike innstillinger på ryggen (de ulike hakkene som er merket på ryggen) uten at det hjelper på problemet. Altså, når skulderstroppene er innstilt optimalt jf videoen så er hoftebeltet feilinnstilt. Altfor høyt. Er sekken for liten for meg eller har jeg gått glipp av noe…?

Heisann, sitter her å planlegger denne turen så smått om dagen. Det jeg lurer på er egentlig om jeg eventuelt bør velge Sundvolden-Gjøvik-Lillehammertraseen, eller om Eidsvold-Hamar-Lillehammer er å foretrekke? Tenker eventuelt å gå med telt som primærbolig, men med sporadiske avbrekk i hytte underveis. Er det noen som vet om gode teltplasser mellom Oslo og Sundvolden? Distansen her er på 40 km hvilket er i meste laget for en dagsvandring. Tygger derfor fælt på om det er egnede områder for telting et sted mellom nevnte punkt. Er det noen som har erfaring med telting i området, og eller som har gått Oslo-Trondheim så mottas svar med takk