Skaubjønn på truger

Joda, det er deres hytter så de har mandat til å forvalte tilbudet slik de selv finner det for godt. Når det er sagt så flytter man tilbudet bort fra folket som sådan og over til middelklassen. Hvorvidt denne dreiningen er bevisst klassepolitikk eller ny profilering forblir imidlertid et ubesvart spørsmål. Selv finner jeg det ganske spesielt sett opp mot et folkehelseperspektiv og DNTs tidligere misjon om å gjøre naturen tilgjengelig for folket. Hytteutleie og ikke sengutleie ekskluderer jo solovandrere og økonomisk bevisste fra hyttetilbudet. Som andre er inne på så står derfor hyttene tomme i langt større grad enn tidligere. Dessuten vil man se en vekst i «overnattingstyveri», annet kan man ikke vente. Personlig har jeg faktisk enda til gode å sove på ei DNT-hytte enda jeg er medlem. Foretrekker godt vær og telt så langt det lar seg gjøre. Likevel synes jeg utviklingen er ekskluderende og trist. Av den grunn skulle jeg gjerne ha likt å høre argumentasjonen for endringen i bruksprofil. Det kan jo hende at DNT har gode grunner for dette, men så lenge de ikke allmenngjøres/ tydeliggjøres så vil mange føle seg bortvist fra tilbudet uten grunn. Det er synd. Har veldig lyst til å gjøre som deg, men kjenner at jeg mangler «ballene» til å gå utenfor blåmerka sti på vidda eller på fjellet. Det er noe skremmende over å gå helt alene også, dvs gå steder der det kan gå uker og måneder mellom hver vandrer. Ensomhet og stillhet elsker jeg, men har en terskel jeg må trå over på akkurat dette området.

Bumper denne.

Hva jeg anser som lav vekt er relativt til typen tur jeg begir meg ut på. Skal jeg likevel komme med en generell regel så er telt under 2 kg «lette» i min verden, mens telt mellom 2-2.5 kg er medium. Alt over det er tunge telt i min bok, men nå er ikke jeg noen gramjeger heller så jeg finner meg godt i å bære telt på 3 kg dersom typen tur legger opp til det. Å gå 10 mil fordelt over feks 4 dager etterfulgt av å slå leir i feks 5 dager før jeg vender hjemover vil eksempelvis skape et klassisk dilemma for meg og lede til et medium eller tungt telt. Faren for regnvær og mye innetid på leirplassen ville trolig ledet meg til å godta å gå 10 mil hver vei med et telt på minimum 2-2.5 kg i sekken. Romfølelse og plass blir da viktigere enn den ekstra kiloen når jeg går. Hva som konstituerer lett, medium og tungt telt er som du ser relativt. Svogeren min ville eksempelvis kalt alle disse teltene for «tunge telt». Hva er grensene/ preferansene dine når det kommer til vekt?

Akkurat nå selges Nemo Equipment (Surge) 3 person tent til 1500.- på XXL.no (før pris 4399.-). Dette er et romslig og fint telt til tørre sommerkvelder på marka og i lavlandet. Med en vekt på rett i underkant av 3 kg så havner dette teltet i «småtung- kategorien» min, men for en plass man får Solotur: 2-4 mil inn til et egnet fiskevann/ badevann hvor man setter camp for helga. Partur eller tur med en god venn eller 2 så fordeler man vekten og kan gå så langt man gidder Fint telt til svært imøtekommende pris. Link: https://www.xxl.no/nemo-equipment-aurora-3p-surge-footprint-telt-bla/p/1180860_1_Style

Er på ingen måte ekspert på telt, men delte likevel noen av mine begrensede erfaringer. Så her er det fritt frem å supplere innlegget mitt dersom man vil 👍

Jeg synes at solotelt ofte blir et kompromiss hvor man velger 2 av 3. Enten vektlegger man lav bærevekt og gode egenskaper værmessig, eller så godtar man høyere bærevekt til fordel for bedre romfølelse og væregenskaper. Pris er nå så sin sak, men det blir vanskelig å oppdrive et telt som egner seg både til A: Lav vekt, B: Gode egenskaper i vind og snøfokk + C : God romfølelse. Jeg har tittet på, og prøvd flere typer telt (har en svoger som låner ut av sitt enorme utvalg) og konklusjonen står seg dessverre. Som alt annet i friluftslivet så blir det et spørsmål om hva man vektlegger og hva man kan avse som unødvendig luksus. Personlig så er jeg en 3-sesongsentusiast og vektlegger tyngden på oppakning og egenskaper i felt over romfølelse. Av den grunn heller jeg ofte i retning av gode kuppeltelt på steder der jeg forventer ulendt terreng og få optimale teltplasser, eller gode tunneltelt der jeg venter gode muligheter for oppsett og plugging. Har romslige telt også, men da glir vekta fort opp i + 3 kg dersom jeg ønsker et værbestandig telt. Misliker den vekta på ryggen såpass mye at de for det meste blir liggende i boden når jeg går på tur. Med pulk på vinterstid blir det selvsagt et annet regnestykke, og man kan godta et oppsett på totalt 30-50 kg dersom man driver med dette. Vinterutstyr er tungt som F… så pulk må til for å dra med seg den enorme soveposen og de massive liggeunderlagene uansett, men «solotelt» faller likevel mellom to stoler slik jeg ser det. På vintertur med lang mørketid og mye innetid så er det, etter mitt syn, 3- personstelt som gjelder. Til nøds 2-personstelt.

Jeg bruker for det meste lighter fordi det er enklest og mest praktisk. Når det er sagt så har det hendt mer enn èn gang at jeg har måttet varme lighteren inne i hansken, i sokken eller ved ballene for å få opp effekten på lightergassen… alt har vel drawback her i verden. Fyrstikker kan bli våre eller knekke, tennstål kan være et helvete i vindvær osv osv. Blir som alltid et spørsmål om minste onde på tur i mange kuldegrader.

Alt koker etter min erfaring ned til temperatur og/ eller aktivitetsnivå. Blir man svett eller oppholder seg tilstrekkelig i passe/ litt varmere enn passe vær så kommer lukta snikende uansett egentlig. Når det er sagt så lukter superundertøy harskere enn ull så og si bestandig. 3-4 dager bør imidlertid gå greit dersom man er relativt nydusjet ved avreise. Forventer du å fryse mye? Isåfall er det ull for alle penga. Hvis du forventer mer variert vær og i tillegg forventer å være i stor aktivitet ville jeg valgt superundertøy. Avslutningsvis vil jeg tilføye at man lukter menneske når man er i naturen. Sånn er det bare i mine øyne. Lukt blir vel kun et problem dersom man drar på telttur med ens bedre halvdel, men da er jo hun i samme situasjon som deg hvilket utligner problematikken noe.

Om ikke annet så er du ganske kul på det nederste bilde

Takk for nyttig innspill Det er duggproblematikken jeg egentlig vil til livs, men jeg erkjenner at ting ikke alltid blir optimalt her i verden. Synet er jo også viktig når man går på tur, spesielt evnen til å se nedfor seg når man går.

Heisann, og god vinter til dere alle. Er ikke dette en fantastisk årstid? 🤩 Anyways, jeg er på utkikk etter et par gode solbriller til bruk vinterstid, men jeg sliter litt med å finne ut HVA jeg bør velge? Tiltenkt bruksområde er primært fotturer i skogen både i mørket såvel som i dagslys. Årsaken til at jeg ønsker slike briller til bruk også i mørket handler ofte om at jeg bruker Balaclava og lue. Dugg og tilising av øyne og fjes (er kontaktlinsebruker) er derfor velkjent problematikk i kulde. Skibriller vil her kunne gjøre en forskjell også i mørket. Hvordan er det å gå med ei kraftig hodelykt i samspill med et par alpinbriller? Er dette mulig eller blir det for lite plass på hode til denne kombiløsningen? På dagtid frafaller dette problemet så briller vil uansett ha sin verdi. Likevel er det ikke til å komme bort fra at norsk vinter i stor grad er synonymt med hodelykt og mørketid. Til sist, men ikke minst vil jeg sette stor pris på innspill og forlag til egnede briller for litt behov. Jeg bruker aldri hjem i skogen btw. På forhånd takk for tilbakespill

Morsom tråd For min del så pleier jeg å dele brennerne inn etter sesong/ bruksområde, dvs vinter og sommer. Sommertid: MsR Jerboil Hver gang jeg bruker denne lurer jeg alltid på hvorfor jeg ikke bestandig gjør det?! Dette er etter mitt syn en VELDIG praktisk brenner som dekker 90 % av behovene mine ved telt, - og fotturer der temperaturen er godt på plussiden. Fyll koppen med vann fra et nærliggende tjern, antenn gassen, koppen lyser og voila: mat og kaffe til Mons. Fabelaktig oppfinnelse! Idiotsikker og fin for alle de gangene man uansett ikke gidder å drasse med seg stekepanner og masse utstyr til skogs. MsR Pocket Rocket Liten toppmontert sak som har blitt brukt mye, men denne er, som toppmonterte brennere flest, sårbar for både vind og velt. Her kan man steke fisk og pannekaker hvilket gjør den mer anvendelig på tur enn feks JetBoil. Den fortjener av den grunn sin plass i samlingen. Har også vært fornøyd med flammespredningen på denne. God fordeling til å være så primitiv. Firemaple Den eldste brenneren min. Har aldri sviktet, men blir stadig mindre brukt da jeg heller velger andre brennere å ta med meg. Klart billigst i innkjøp hvilket kan være et pluss for mange. Som sagt har den aldri sviktet, men flammespredningen er etter mitt syn for dårlig for å steke feks pannekaker og av den grunn faller brenneren litt mellom to stoler for mitt bruk. JB er mer praktisk, raskere og kulere, mens MsR PR har bedre spredning. Vintertid: MsR XGK Dette er et monster av en brenner. Nå er jeg egentlig mest glad i sommerhalvåret, men skulle jeg krysset Grønland i bitende kulde ville jeg hatt med mer minst 3 av denne! Den er superrask til å smelte snø og bråker som en flymotor. Støyen er en positiv ting i mine øyne, det er både matklokke på tur og det appeller til guttungen i meg. Veldig kul og artig brenner i bruk som man kan stole på når det er livsviktig at utstyret virker. Minuset med XGK er svært dårlig flammespredning. Null pannekaker, men masse nysmeltet vann til kaffe, gryterett og kakao. Fungerer også suverent til grøt. Disclaimer; Vet at noen hevder å simmre med XGK, men det klarer ikke jeg ihvertfall så subjektivt sett gjelder alt jeg har skrevet ovenfor. MsR Whisperlite International Dette er reservebrenneren av mine to multifuel. Ordentlig fin brenner dette også og et kvalitetsprodukt fra MsR. Den er langt tausere enn XGK for de som liker stillheten på vidda eller i skauen. Lett å bruke og relativt rask, dog tregere enn XGK på oppkok og smelting av snø. Optimus Vega Det enkle valget som ofte velges fremfor pumping av bensin og forvarming etc på kortere turer senhøst/vinter og tidlig vår. Smart liten slangegassbrenner med mulighet for å snu gassboksen opp/ned etter 30 sekunders forvarming i vanlig modus. Denne har revolusjonert gassbrenner-verdenen min til bruk i minusgrader! Veldig fin sak som bidrar til at bensinbrennerne mine ofte blir liggende hjemme på dagsturer om vinteren. Med vindskjerm går oppvarming av vann til det ene og det andre lekende lett. Skal man overnatte i vinterkulda trenger man imidlertid en multifuelbrenner for dette er ingen snøsmelter av natur. Snøsmelting tar lang tid og krever mye gass. Lite effektivt til dette altså. Kan også brukes om sommeren dersom man har mange halvtomme gassbokser hvilket er supert både økonomisk og ikke minst miljømessig.

Idag var jeg heldig nok til å slippe akkurat det valget. Massevis av både det ene og det andre innpå marka. Tror jeg fikk et titalls myggstikk på èn times tur i skogen + 5 hjortelus. Skikkelig storeslem med tanke på at jeg gikk på bred sti og grusvei hele turen. Tørr ikke tenke på fangsten om jeg hadde gått i terrenget…😱 Skulle gjerne ha byttet bort de 5 hjortelusene mot flere myggstikk. Mygg er slitsomt, men mer naturlig enn det HLF i mitt hode. Følelsen av å være en vandrende blink for vemmelige fluer overgår myggen med 10- gangern!

Bumper denne tråden. Er det noen andre som har stiftet bekjentskap med HLF denne høsten så langt? Fikk én på meg idag så jeg er litt i tenkeboksen på om jeg skal ta min vanlige høstpause fra skogen allerede nå, eller om jeg skal vente til overgangen august/ september… ?

Blir vel fort badstue inne i telt om sommeren generelt. Tenker litt drivhuseffekt med solen som steker. Man har jo som oftest 3 valg når man slår leir. Alternativ a: sette opp teltet med kveldssol for på den måten å unngå morgensol + varme. B: Man setter teltet opp motsatt. Altså slipper man oppvarming før leggetid, men smelteovnen begynner allerede i 04-tida dagen etter. C : Man setter opp teltet et sted der det er skygge hele tiden. Minuset er da at skyggesteder ofte er ensbetydende med insekter og da særlig mygg. Nei takk til det! Dessuten har vel de færreste teltplasser alle disse alternativene tilgjengelig. Ofte er det et spot eller maks to rundt et egnet vann. Da gir jo valget seg selv. Når det gjelder fargene på ytterduk tror jeg det har mindre å si. Kjernen i problemet er jo uansett det samme, nemlig drivhuseffekt. Man kan selvsagt velge å kjøre kun innertelt for på den måten å senke noe av problemet, men da blir man sårbar for nedbør. Dessuten er insektene mer hissige når man ikke har på ytterduk. Forstå meg rett, de kommer jo ikke til uansett, men lyden av sultne mygg noen cm fra hodet er jo litt slitsom å sove til.

Du kjemper i motbakke, kjære venn. Her inne hjelper det ikke engang å være ekspert på fagfeltet. En forskrift er en forskrift, må du forstå! Jaja, folk får finne ut av dette med egen forstand og i eget lynne. Imens forsøker vi andre å ha en fin sommer på skauen, i fjellet eller ved fjorden Begrepet «storm i vannglass» har vel sjeldent vært mer passende enn i skrivende stund. Ingen av oss her inne (Fjellforumbrukere) ønsker en nedsvidd skaug. Jeg tror vi alle verdsetter det naturen gir oss uavhengig av ståsted og årstid.

Veldig spesiell sak egentlig. Synes at «varder» i sin alminnelighet er et underlig fenomen. Jeg vet jo at de en gang i tiden ble hyppig brukt som landemerker i navigasjons øyemed, men samtidens bygging i hist og pist fremstår underlig og jeg spør meg selv «hvorfor?» noen gidder å bruke anselig med tid på å stable stein oppå hverandre når de er på tur? Når det gjelder historiske kulturminneplasser er det fremdeles underlig. Hvorfor ikke nyte landskapet og ta innover seg opplevelsen av så urørt natur som mulig? Hvorfor legge inn en innsats i kultivering på de stedene der man ønsker å unngå nettopp kultivering. Naturen er jo fristed for menneskelige inngrep. Snart finnes det ikke et sted igjen uten kraftledninger, blåmerkene stier, skilt, grusveier eller varder. Sånt forringer naturopplevelsen man er på jakt etter! Å gjøre stor sak ut av dette er også underlig, men akkurat på Saltfjellet kan jeg imidlertid forstå irritasjonen denne atferden skaper. Spesielt når man ødelegger verdifull historie ved anskaffelsen av stein til vardene. Nå går jeg mest i Finnemarka og Nordmarka hvor det er masse varder overalt langs stiene jeg ferdes. Kanskje jeg skal legge ned en liten innsats nå og da. Kan jo ha som mål å fjerne èn varde pr tur? Går mye, så det vil fort monne litt…

Siden mine innlegg forblir et tema i denne tråden så anbefaler jeg folk om å finlese lovteksten som er lagt til grunn for bålforbudet. Gjør man det vil man raskt bli oppmerksom på at lokale brannsjefer prøver seg på retorikk der all opptenning av ild forbys. Dette er derimot ikke i tråd med lovteksten. Siden alle støtter forbud som går utover det loven åpner for, kan det muligens være nyttig med en liten lesestund for flere her inne. Utfyllende lovtekst finnes på Lovdata.no.

Sprøtt med både løsbikkjene og militæret synes jeg. Man bør visst ta en del med i beregningen dersom man reiser på utenlandsekspedisjoner. Det med bikkjene har jeg opplevd selv, men da på ferietur i Polen. Gikk gjennom et lokalt nabolag blottet for andre turister. Som alltid var det hyggelig i Polen, men fikk et par hunder etter meg som jaget maten jeg hadde i hendene. Nå var opplevelsen min bedre enn din av flere grunner. Viktigst av alt var hjelpsomheten til lokale innbyggere. De sto ikke å så på, men jagde hundene halvminuttet etter at situasjonen oppsto. Ekkelt, men samtidig betryggende å se hvor mye bra folk det finnes der ute I dine sko ville jeg blitt særdeles stressa. Har tidligere hatt hund selv så jeg har «tekket», men uforutsigbare løshunder er noe ganske annet enn min gamle «Anton» var (rottweiler)…

Så absolutt. Det skal ikke gjenta seg. Tar korreks på den lite konstruktive vendingen jeg skapte i denne tråden. Takk for tålmodigheten du utviste kjære venn

Back to topic (btw: Takk til Moderator for tålmodigheten, skal skjerpe meg på derails heretter): Havregrøt laget på kaldt vann er visst en slager har jeg lest, men hvordan er det eventuelt med babyvelling laget på kaldtvann? Kan det fungere eller blir det bare motbydelig? Har jo prøvd babyvelling med varmt vann og det smaker jo «så der…» selv med oppkok… Som nevnt så ender jeg uansett opp med å måtte ty til kaldmat på tur fra tid til annen. Kan jo like så godt finne alternativer til polarbrød med salami først som sist. Det er jo trist som juling allerede etter første måltid.

.

Jeg regnet med å få en del pekefinger og motbør for staheten min i denne tråden. Det er vel og bra, skogbrann er en stygg uting av hensyn til eiendom, infrastruktur og tømmerdrift. Her snakker man om verdier i milliardklassen så skogbrann MÅ unngås. Så langt er vi enige For min del handler dette imidlertid om noe mer enn kun en laber Real Kebabgryte (for øvrig den beste middagen i Real-serien) og en skvett kaffe på morrakvisten. For min del har primus og kosen den gir gått fra å være ikke-eksisterende til en essensiell del av kosen i friluftslivet på bare 18 måneder. Tiden med slapp salami og majones er over. Turglede som argument blir sikkert møtt med sarkastisk oppgitthet her i forumet som ellers i samfunnet når det kommer til skogbrannfare etc, men veier likevel tungt i det personlige valg. Et annet moment er dette jeg alt har vært innepå, nemlig formynderi og detaljstyring av mennesket. For mitt vedkommende er naturen et fristed fra overstyring av ulik art. Altså, forstå meg rett. Jeg er ikke personlighetsforstyrret og har ingen iboende trang til opposisjon mot øvrigheter av ulik art. Like fult ønsker jeg anledningen til å tenke seg og bruke hodet i noen få, avgrensede anledninger. Jeg er verken tungnem eller retard, derfor er jeg selvsagt i stand til å vurdere farer ved bruk av primus opp mot nytte/ nytelsen dette gir. Var faktisk på tur forleden dag. På den turen hadde jeg med både frysetørret mat og mat i tilfellet jeg ikke kunne fyre opp primus. Vel, kort fortalt ble det svette brødskiver da jeg ikke fant tilfredsstillende sted for fyring av primus. Forholdene gjorde at den skjønnsmessige vurderingen slo ut i ønskelig retning jf forbudet. I det generelle bålforbudet legges det inn et rom for bruk av sunn fornuft. Der har man åpnet for unntak «-der hvor det åpenbart ikke involverer fare for antenning av vegetasjon». Når dette unntaket fjernes i tørketid handler det om en generell beskjed ut til folket. Et behov for formidling av alvoret i situasjonen. Dersom så ikke var tilfellet ville man også gått bortfra ordbruken i det generelle bålforbudet. Hvordan kan slike «åpenbare» steder plutselig fordufte over natten (i utmarka) pga en ekstra dag med tørke eller to? Det hele blir absurd dersom man henger seg lovisk opp i generelle regler til enhver tid. Nei, disse «åpenbart ufarlige» stedene finnes også når vegetasjonen er enda tørrere enn normalt. Bruker man disse vil det fortsatt være «-åpenbart» ufarlig med opptenning av primus. Til og med bål vil her kunne forsvares, men gnister og annen «dritt» vil selvsagt komplisere vurderingene slik ståa er idag. Primus derimot avgir ikke gnister av betydning og er derfor trygt på slike plasser. Regelrytteri er en særnorsk greie som har sine klare fordeler, men også åpenbare ulemper. En av ulempene er at vi blir infantilisert og behandlet som barn an mass. Hodet har vi fått utdelt for mer enn kun å bære caps

Bruker hodet jeg har blitt utstyrt med. Derfor velger jeg gassbrenner, men overdriver brannsikkerheten til «den store gullmedaljen». Vi snakker om primus på svaberg ned mot vannkanten i skogen. Har også ikke mindre enn 3 Nalgeneflasker med vann tilgjengelig med avskrudd kork for umiddelbar slukking ved uhell. Velger selvsagt sted som i tillegg til å ligge på fjell nær vannet også er langt fra vegetasjon. Slik blir det varm middag på Mons Har brukt primus nok til at jeg ikke trenger å ha med meg formynderstaten på tur i marka. Forstår selvsagt beskjeden de ønsker formidlet, men her vurderer jeg meg selv som egnet til å fatte et eget veloverveid valg. Fyring av primus i yttertelt er selvsagt «no go», det samme gjelder bruk av spritbrenner pga sølefare og bensin pga forvarming. Som sagt er jeg superopptatt av ikke å overlate noe til skjebnen. Drikker heller ikke alkohol på tur før all bruk av brenner er tilbakelagt for dagen. Pleier å ta en klunk Jægermeister mens jeg venter på oppkok. Dette utgår nå.

Har kun smakt Firepot’s frokostblanding med sjokolade og musli. Den skulle lages på kaldt vann på samme måte som Real frokostene. Vel, var det spesielt godt? Svar: nei. Var det enkelt: ja. Vil jeg velge det igjen? Svar: det tror jeg faktisk at jeg vil gjøre. I konkurranse med Real inneholdt den ca 100 kcal mer. Sånt er faktisk viktigere enn smaken for min del. Så lenge det ikke er vondt eller heslig på noe vis så er lav vekt og høyt kaloriinnhold hovedprioritet.