Det er ikke vits å være streng og gi han kommandoer når han lukker øra. Eller gi han maten for den saks skyld. Det er derfor man fysisk går inn med kroppen og bruker den istedet. Den kan ikke ignoreres sånn sett. Noen hunder kan man bare gå sakte mot for å få dem til å skjønne at dette er min plass mens andre må man være mere rask og bestemt. Men enklere sagt enn gjort såklart.
Jeg ville prøvd å starte med å stå med stanga og veive litt forsiktig innpå stua og om han bjeffer bare bevege meg rolig mot han mens du såklart er rolig selv. Om han stopper å bjeffe kan du legge fra deg stanga og enten rose han med kos f. eks eller bare avslutte treninga der å da og late som ingenting.
Har hatt problemer med å venne bikkja mi på å være hjemme. Han pusta å pæsa når jeg kom hjem og reiv puter ned fra sofaen, og de strimlene jeg har foran stuevinduet ble også ofret. I tillegg var det uling og piping. Nå kan han gå rundt litt, pipe litt men legger seg til slutt i ro. Før kunne 10min være nok til å komme hjem til innsyn i leiligheta. Nå har han vært over 40min hjemme uten at han viser tegn til stress og ubehag (har kamera så følger med )
Jeg går aldri inn døra om jeg ser på kamera at han er urolig eller stresser. Så da lærer han at når han er rolig og eventuelt legger seg ned så kommer jeg inn døra. Derfor tenkte jeg at når eller om han blir rolig når du står med stanga så kan du "belønne" med at du bare fjerner stanga så ser han kanskje at den skumle stanga forsvinner om han roer seg. Han trenger ikke bli helt rolig men nok til at du ser det går rette veien så flytter man kravene litt etterhvert.
Tilslutt er jeg ikke noe ekspert på hund men egentlig er de ganske ukompliserte. Men som sagt tidligere er teori lettere enn praksis.