Lunder

Kan anbefale en MSR Seagull-kjele. Laget for røff bruk!

Lyden ble spesielt dårlig på tundraen, blåste så fælt. Hehe, ja da, nytter ikke å klage. Vi er vel heller typen som tar motgang med et glimt i øyet og en porsjon galgenhumor. Her er den endelige ruta: http://www.animaps.com/pb/1841013/2559/Across_Alaska

Er noe som gikk galt i komprimeringen av filmen, skal få lastet opp en bedre versjon. Skoene var ikke tørre, men vi gikk med tynne ullsokker og neoprensokker, og dette hjalp veldig mot gnagsår. Må bare tåle å være blaut på beina! Skal fikse et oversiktskart over den endelige ruta i morgen, du kan se den planlagte her: http://maps.google.no/maps/ms?msa=0&msid=200448945911412166551.0004b0d1a85c77efb746a&hl=no&ie=UTF8&ll=66.991635,-151.97216&spn=6.261988,17.64061&t=h&vpsrc=6&source=embed

Hyggelig at du likte den! Hero 2. Brukte en Røde VideoMIc, og er i grunn fornøyd. Lyden ble litt dårlig når det var mye vind, men kunne jo kompensert for det ved å holde mikrofonen nærmere. Kan absolutt anbefale packraft! Var ikke lite de tålte, og behagelige å sitte i over lang tid.

Her er filmen fra turen vår over Alaska sommeren 2012. Foreløpig litt dårlig kvalitet, men en bedre versjon skal være på plass om ikke lenge. Så hvis du har en time til overs, ta gjerne en titt! EDIT: Får ikke til å linke eller bygge inn filmen, men adressen er da over her, hvertfall...

Jeg bruker Røde VideoMic med GoPro Hero 2, denne er retningsstyrt. Hvis det er kraftig vind må man helt inntil mikrofonen, men ellers er jeg fornøyd med den.

Ei god og skarp øks, uten tvil! Ikke noe problem å dele grovere stammer, og man får kløyvd veden. Men så er jeg glad i å hugge ved med øks, da.

Vært mye å gjøre siden vi kom igjen, skal få skrivi resten om ikke lenge. Vi er i gang med å redigere en film også, men ting tar litt tid akkurat nå.

Jeg kan anbefale Expedition Parka. Har brukt den mye i kaldt vær, og den tåler det aller meste av bål, kvister og hard bruk. Hetta er romslig, så ikke noe problem å få den utenpå ei skikkelig pelslue, og pelskanten fungerer bra. Mange store lommer, og så går den langt ned på rumpa. Minuset er at den er tung, men det kan i hvert fall jeg leve med.

Her kommer turrapport for første del av vår tur over Alaska. Rapport for resten av turen kommer! Bilder kan sees her: http://acrossalaska.net/archives/581 Kaktovik, Barter Island, nord-Alaska, 3. juni. Det er vanskelig å avgjøre om temperaturen er på pluss- eller minussiden, spesielt med den stive kulingen som hyler fra øst. Her ligger fortsatt mye snø, og like utenfor øya tårner isfjella høyt over resten av havisen. Landsbyen er helt øde, ingen av de nesten 300 innbyggerne er å se. De eneste eskimoene vi har møtt så langt var på flyplassen. De pratet mye om at isbjørnen er tallrik her, også på denne tiden av året. Usikre på om vi syns det er spennende eller skremmende dobbeltsjekkes det at bjørnesprayen er der vi la den. Jo da, vi har den! Neste stopp er politikontoret. Den lokale håndhever, som er fra Las Vegas(!), syns vi er litt i overkant eventyrlystne og ber om personalinformasjonen vår. «People’s been mauled by bears out there, so…» Sjekket vi sprayen i stad? Det er ikke til å unngå å få en litt undrende følelse i kropp og sinn når man står på toppen av Alaska en iskald junidag. Man vet det er 30 dager igjen, man vet det er isbjørn ikke langt unna, man vet det er masse grizzly ikke langt unna, man vet man er på en øy og må gå over havis for å komme på land, man vet det ikke er lenge før man er våt på beina (heldigivis vet man IKKE at man kommer til å være våt på beina i en måned). Men mest av alt er det det man ikke vet som er skremmende. Eller spennende? De første dagene kan oppsummeres i ett ord: vått. 30-40 cm med is, snø og sørpe. Over alt! Til å begynne med prøver man å holde seg tørr. Småbekker hoppes over, dammer balanseres rundt, lange omveger tas. Men selv da, selv når man gjør sitt ypperste for å holde kulde og fuktighet ute, selv da blir man søkkblaut. Så det kulminerer i en likegyldighet; huden er vanntett og klær tørker! Rett fram skal vi, og rett fram går vi. Om natta er det kaldt. Frost om morgenen tyder på negative celcius, og det er akkurat i grenseland for hva vi har med klær og sovepose til. Vi sover i alle klærne vi har, og vi er spesielt glade for at vi har med ei ordentlig tjukk ullbukse, ikke bare en vanlig stilongs. Det hadde blitt for kaldt. Jerv! Vi går langs Okpilak River og følger et snøfelt. Plutselig dukker det opp noe fra ei dump, det er på vei mot oss i full fart. Vår første felles tanke er «bjørn!», og sprayen rives frem. Men gangen er annerledes, denne liksom hopper framover. Det er fjellfrosken, det er en jerv. Den legger merke til oss på ca. 50 meter og bråstopper. Skjønner nok ikke helt hva vi er, godt mulig det er første gangen den ser folk. Det er et flott eksemplar av arten, stor. Jerven er kjent for sitt kraftige bitt, og slik omtalte indianerne den: «Den tygger heller av foten sin enn å sitte fast i ei felle». Jerven er en tøff jævel, og er glad i caribou. Heldigvis syns han ikke vi lignet på caribou, så han gjorde en halvsirkel rundt oss og fortsatte ufortrødent videre. Etter som vi kommer 2-3 mil inn på tundraen begynner vieren i elvedalen å bli litt større, og det er ikke noe problem å finne ved til bålet. Deilig, endelig skal vi få tørket litt klær og! Tundraen er utrolig flat. Umerkelig kommer vi høyere ettersom vi nærmer oss Brooks Range. Siden tundraen for tiden delvis er en innsjø, er fugleaktiviteten stor rundt oss. Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at vi så minst 500 ryper. Totalt uredde! Det hadde blitt mange gode middager hadde vi hatt ei hagle. Ellers var det ender, svaner og Canadagjess, et ordentlig spetakkel på alle kanter. Okpilak River ble fulgt i noen dager før vi måtte krysse den på vår vei mot Hula Hula River. Vi krysset den på et sted hvor den var delt i to av en øy. Den første delen krysset vi til fots; strømmen var rimelig sterk, men det gikk fint. Vannet rakk oss til opp på magen, så noget kjølig. Den andre delen padlet vi over, da elva var en del bredere der. Tåka hang fortsatt over oss, det hadde den gjort siden Kaktovik. Innimellom stakk noen stakkars solstråler ned gjennom skydekket og gav oss en smakebit av varme, en mangelvare på tundraen. Etter Okpilak fortsatte vi nesten rett vestover til Hula Hula. Over noen små åser, hopping fra tue til tue, litt mer vassing i sørpe. Der! Endelig! Hula Hula River. Det var nærmere midnatt når vi kom dit, og det første som møtte oss var svære iskuppler i elva, og rimelig ferske bjørnespor. Her ble det leir. Dagen etter lettet tåka litt, og for første gang fikk vi et glimt av mektige Brooks Range. Det var et kick, og ga oss en skikkelig dose med motivasjon. Sørover! Den neste uken fulgte vi Hula Hula. Tåka ble snart helt borte, og strålende sol preget himmelen. Brooks vokste seg høyere for hver dag, og dyrelivet ble livligere. Caribou var det nesten over alt. Bjørn- og ulvespor ble sett mange ganger daglig, og på den femte dagen så vi da også bamsefar! Vi hadde medvind, så den luktet oss på 100 m og satte rimelig kjapt avsted vekk fra oss. Synd vi ikke fikk se den på nært hold, men veldig moro uansett! I det vi kom inn i fjellene ble det straks mer utfordrende å gå langs elva. Ikke fordi terrenget ble vanskelig, men fordi store sideelver kom ned og skapte tidvis uframkommelige barrierer. Spesielt East Patuk Creek. Vi kom fram til denne elva seint på ettermiddagen, etter en dag med skyfri himmel. Siden denne elva kommer fra en isbre, var den nå stor og frådende. Ikke bredere enn 5-6 meter, men livsfarlig å krysse nå. Vi vurderte alternativene, og kom fram til at vi skulle prøve å gå oppover elva og se om det var et sted å krysse. Elvedalen ble raskt trangere, og terrenget rundt ble raskt forferdelig. Vi fulgte elva langs stupbratte fjellsider med mye løs stein, opp og ned i mindre bekkedaler. Ned til elva for å se om den kan krysses; «nei, like jævlig her!». 3 timer på 2 kilometer. Beinet til Stein Tore som hadde vært senebetent fra dag 2, var nå ubrukelig. Stivt som en stokk, og fortsatt vondt etter sju smertestillende. Vi ble enige om å snu og gå ned igjen til Hula Hula, og så vente til vannstanden i Patuk Creek var lav nok til å vade i morgen tidlig. To timer senere slo vi leir, dyktig slitne. Neste morgen var vannstanden mye lavere, vi kunne vade! Det samme gjorde vi når vi lenger opp måtte krysse Hula Hula og Itkillik Creek, det var en enorm forskjell på elva etter natta. Brooks Range! For et landskap. Elvedalen ble trangere, og rundt oss var det fjelltopper både med og uten snø. Høyt oppe så vi dall sheep balansere i nær-vertikale posisjoner, og i forhold til oss så de ut til å trives med det. Her møtte vi også på turens første elg, en ung okse. Den stirret også undrende på oss, mon tro om folk er sjelden kost oppi her? Været var fortsatt med oss, og for første gang merket vi myggen. Etter å ha krysset Hula Hula og Itkillik Creek, stod Guilbeau Pass for tur. Det skulle bli en lang dag…

En måned til avreise nå! Vi driver på med trening om dagen, går mye med tung sekk og padler. Det meste av utstyret er klart, og noe av det jeg er mest fornøyd med er packraften. Veldig behagelig å sitte i over lengre tid, og ikke noe problem å ha 30 kg tung sekk i front. På ryggen har jeg endt opp med en Osprey Argon 110 l, veldig godt fornøyd med den og. Vi kommer til å bruke to telt, et 1-mannstelt og et 2-mannstelt. Litt usikre på hvilket 2-mannstelt enda. Foreløpig pakkeliste for meg ligger på hjemmesiden.

Ben's 100 er alle tiders. Bruker den rett på huden, har ikke merket noe annet enn at myggen holder seg langt unna.

Man får uten tvil mer villmark i Alaska. Flyreise Oslo - Anchorage/Fairbanks kan man få til 6-7000 kr, så kommer eventuelle flygninger i Alaska i tillegg. Ved å fly Anchorage/Fairbanks - liten landsby i villmarka koster det fort 2000,- én vei, og vil man bruke bushfly koster dette fra $250-$500 per time (man betaler også for turen tilbake for piloten etter at han har droppet dere av), avhengig av flystørrelse. 10 000,- på mat hørtes litt drøyt ut per person, kommer langt med halvparten. 10 000,- til andre utgifter er nok ikke så dumt, spesielt hvis dere skal leie kano/kajakk og vil shoppe litt utstyr mens dere er der. Det greieste er nok å leie kajakk i Alaska, fullt mulig å gjøre dette i Anchorage og flere av landsbyene langs kysten. Hvordan type natur er dere ute etter? Kyst- og fjordstrøk eller elver i innlandet?

Planleggingen fortsetter og det nærmer seg, kun 3 måneder til avreise nå! Noen som har erfaringer med sekken Klattermusen Mjølner? Skal visst ha et ganske rått bæresystem, og være bunnsolid i alle detaljer.

Spennende tur! Drømmer om tur i de samme områdene selv, så dette blir gøy å følge med på.

Trist med bikkja di, hva skjedde? Og forresten, hvis du skulle ønske turfølge i 2-3 uker i 2013/2014, si ifra. Canada frister!

Hei, Nikke! Helt enig, privatlivet må ikke undervurderes. Er selv godt vant med å ligge med flere i telt, men har i de senere årene begynt å foretrekke solo-soving på tur. Veldig gode teltforslag du kommer her, de blir tatt med i vurderingen vår. Forøvrig er det nok aller mest pengene det står på for vår del, uten de begrensningene som økonomien setter hadde vi nok uten tvil gått for tre telt. Har sett på den sekken før og den virker bra. Fin vekt på den! De to andre sekkene jeg står mellom er Haglöfs OXO 80 og Bergans Alpinist 110. Er kjempefornøyd med Alpinisten, men den kan bli litt for stor og tung, selv om bærekomforten er på topp. OXO har jeg ikke prøvd ordentlig selv, men har hørt mye bra om den. Takker for meget gode forslag!

Stilig! Du må si ifra hvordan du syns Spot Connect fungerer, rimelig sikker på at det blir den på oss også. Har brukt førstegenerasjons Spot mye og er veldig førnøyd, så blir nok bra det. Trodde du skulle dra samtidig som oss, jeg? Og vi skal gjøre vårt beste for å gjøre måneden ulidelig hard!

Da var endelig flybilletter i boks! Kilte godt i magen når jeg betalte, en herlig blanding av spenning og en liten dæsj nervøsitet. Avreise blir 1. juni, og vi flyr Oslo - New York - Seattle - Fairbanks, noe som tar 24 timer (Alaska ligger 10 timer bak Norge). Vi kommer til å bruke 2. juni på å kjøpe inn mat og sende forsyninger til Fort Yukon, før vi flyr til Kaktovik 3. juni og begynner turen. Hjemreisen er satt til 5. juli.

Mitt favorittunderlag, sommer som vinter, må bli Ridgerest Deluxe Large. Stort nok for vinterposen og tåler det meste. Har blitt brukt ned i 45 minusgrader, og selv om det nok hadde vært litt varmere med f. eks. et Exped downmat, funka det bra. Har kjøpt meg et Mammut Light Pump Mat som prøves ut for tiden, virker greit så langt. Litt kort, men lett og behagelig å ligge på.

Så ut som en rå tur! Denali er et fjell som frister, lysten ble ikke akkurat mindre av det her.

Kan anbefale dunposen Mountain Equipment Xero MM. XL-modellen veier bare 440 gram. Jeg har sovet med den i 5-6 minusgrader med ullundertøy og ullgenser, så for sommerbruk er den veldig bra. Ytterstoffet tåler også en del vann, ikke hatt problemer med at duna har blitt våt selv under ganske fuktige forhold.

Noen som har erfaringer med Haglöfs OXO 70/80? Det er jo slettes ikke den letteste sekken med sine 2,8 kg, men bæresystemet virker veldig bra. Har dog bare prøvd den i butikk, andre som har prøvd den skikkelig?

Nå er hjemmesiden vår her, du finner den på www.acrossalaska.net!

Høres bra ut. Godt mulig vi investerer i et Shangri La-telt. Takk for gode svar og verdifull informasjon, Mase! Noen som har erfaringer med sekken GoLite Quest?