Flyalf

@sofasliter: Ja enig; kaffeposene fra Brecompany varer imo 4-8 ganger, og lengst om de får tørket godt. Engangsfiltre til å henge på koppen funker bra for de som liker drippkaffe. Er i Korea nå, der kjøper jeg ferdig ladete engangsfiltre med gourmet kaffe. Men de er virkelig engangs, ser ut til å være laget av papir/papp så relativt miljøvennlig. @GrundeL og andre som måtte bry seg : Filter løsninger trenger en kopp (som er dyp nok) + en kjele, dvs fort omtrent 100gr ekstra. Jeg har uansett begge deler med, men vet ikke hvor ekstreme andre er for å spare vekt. P.S. Noen som bruker øl-boks kokekar for å spare vekt?

Enig. M Å H A K A F F E ( med zombie stemme). Men gøy å lese om de som tar det ut i det mer ekstreme . Selv bruker jeg en kaffepose fra brewcompany.com som veier 37gr og kan gjenbrukes, og har med ca 30 gr kaffe per ekstra kok. Drar aldri uten kokeutstyr

Glen Van Peski https://www.outsideonline.com/adventure-travel/destinations/north-america/utah-buckskin-gulch-ultralight-hiking-glen-van-peski/?fbclid=IwAR3ZcAIk4zVSSBC8R0kEQGebJ2GSVxKFWvMQItjrRTAq6EMGaOJysfujZp0 "He didn’t drink coffee in the morning; instead, he chewed the beans, because boiling water was an inefficient use of time that would be better spent on the trail." "Twenty-one dry roasted chocolate-covered coffee beans, seven for each morning on the trail, just enough to stave off a caffeine-withdrawal headache and not one more." "Glen Van Peski’s backpack, fully loaded, weighs only six pounds, two ounces." =2.7783 kg (uten telt og uten vann). "When I’m familiar with the group and have more confidence, I leave unnecessary items behind. On those hikes, my base pack weight is”—and then, when the rest of us might say something like, “Oh, four to five pounds,” Glen says, “4.68 pounds.”" = 2.12kg (med mat). Hør mer: https://francistapon.com/Work/WanderLearn-Podcast/Gossamer-Gear-s-Founder-Glen-Van-Peski-on-Backpacking Pakkelister: https://www.glenvanpeski.com/gear-lists/

Ut fra svar fra Remix i Tromsø tolker jeg det som at jeg bør samle slike gassbokser og levere de hos Remix. Mitt spørsmål til Remix i Tromsø: "Hei, Kan jeg kaste tomme gassbeholdere for tur gassbrenner i metall og glass? Jeg punkterer de tømmte små gassboksene først." Meget rast svar : "Hei. Nei dette må du komme på stasjonen med - tror de ønsker å ta det inn som farlig avfall uansett for å være helt sikker. Uansett er den dunken vi har hjemme ment som glass og metall emballasje - slikt man har i kjøkkenskapene Farlig avfall er gratis å levere inntill 1000 kg for privatkunder Ha en fin dag"

Allt var ikke bedre før da krigen brant, men da hadde vi i alle fall fullformat kamerarer som var mindre enn dagens kompakter som har små billedbrikker. Vel, ut over denne rant så er mitt valg enten fullfomat systemkamera eller mobil. Jeg ser få grunner til å velge kompakt kameraer dersom bildene i seg selv er målet. Dersom det er fototoglede som er målet er håndtering viktig, og da er nok noen kompakter marganinalt bedre enn andre. Da velger jeg et speilløst digital rammesøker og en kompakt APS-C med manuell fokus og taktile mekaniske knapper for blender, lukker, fokus og utløser / selvutløser og bryr meg mindre om vekt.

Hei, Noen som vet hvor man kan skaffe reflectix eller tilsvarende for pot-cosy?

I de fjellområdene nordpå der jeg jeg har hatt turer har jeg opplevd sne/sludd og "risk of ice" melding i bilen i alle måneder . Siste tur var NZ i januar med et varmt sommervær, men merkelig nok mørkt om natta. Jeg vil alikevel mene at varmen har vært et mye større problem enn kulde sommerstid på alle mine turer. Selv om jeg har begrenset erfaring mener jeg at Dyneema er totalt overlegen nylon / polyester i vått vær. Jeg hater å pakke sammen et vått nylon / polyester telt og sette det opp senere, men med Dyneema er det både et mindre problem å bo i vått vær og pakke sammen/opp igjen.

Ja, men var de disse som introduserte bare innertelt? Jeg vet ikke, men vet selv at jeg oppdaget luftigheten hos andre enn Norske.

Ja, helt sikkert, og tviler ikke på at dette er et godt telt. Men da må jeg si velkommen etter til norske utviklere . Da jeg skiftet til Hubba Hubba for mange år siden fikk jeg en aha oppelvelse, og etter hvert følger norske produsenter etter. Men hvorfor følge etter i stedet for å ligge i forkant? Hvorfor er det ikke en norsk Durston eller et norsk Zpacks? Finnes det telt fra norske leverandører med Dyneema eller endukstelt? Jeg ønsker å kjøpe norske produkter for norske forhold. Også litt merkelig at norske utviklere ikke tok steget fra hustelt typene som var populære for mange år siden til UL enduks modeller.

Jeg har hatt min periode med norske telt fordi jeg trodde de var best for norske sommerforhold. Det tok tid å innse at dette var feil. Det er helt andre land som står for genuin produktforbedring for sommerturer. Kanskje er de bra for alle som skal på ekstremturer? Eller så passer de til de som ikke er erfarne nok til å finne le, eller tror det behøves en sekk på 25kg for en overnattingstur? Beklager til de som nå ikke får sove på grunn av denne rant Tross alt godt det er ulike tilbud, men jeg skulle ønske norske utviklere lagde produkter for norske sommerfohold også.

1. Dra tilbake MED telt til Landmannalaugar. https://www.flickr.com/photos/70952617@N07/albums/72157719680407936 2. Finnmarksvidda 3. Finnmarksvidda 4. Nordøst i Sør-Korea 5. Finnmarksvidda

Hvor stabilt er et reisestativ på litt over 500 gram med en høyde på 72 cm og 138 cm med ekstra midtsøyle)? En kjapp test: Used on lowest height at 355 mm (photo #2) the stability is very close to my reference tripod (photo #1). At max height without centre extension, 719 mm (photo #3), the stability is surprisingly good, almost like my reference. Used with the centre extension at 1376 mm (photo #4), almost at working height, the stability is poor. See photo, which is the best of five photos with self-timer at 12s. With remote releaser, the stability might be improved. I will only use this height from 1/500s or better, or with mobile phone. https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/03/04/stability-test-of-travel-tripod-aoka-cmp-163cl-with-aoka-kb-20-head/

Takk for avklaringer, spesiellt Måssåbjønn! Er folk enige i følgende påstand? Kort sagt vil du etter slik jeg har forstått det få nyttiggjort deg maksimalt ca 59% av mAh som lagret i en powerbank. Dette vil si at en powerbank på 10 000 mAh vil gi deg ca 5 920 mAh eller mindre. Powerbank har en spenning på 3,7V og din smartphone og andre dingser som skal lades har 5 V. Det må tas hensyn til spenningen (V). For 5V får du 10 000 mAh × 3,7 / 5 = 7400 mAh som er 74%. De fleste powerbankene vil ikke tillate cellene å gå under 80% utladning for ikke å degradere disse. 80% av 7 400 mAh = 5 920 mAh, som er 59% av 10 000 mAh. Det siste pkt gjelder sansynilgvis også for smartphones, dvs når mobilen viser 0% igjen er det det egentlig 20% igjen? Dersom dette stemmer vil min S22 som har oppgitt 3 700mAh ikke behøve mer enn 2 960mAh for å bli fulladet (3 700 * 0,8). Noen som vil teste?

Hei og takk for avklaring, Man får ikke nyttiggjort seg mer enn ca 70% av energien i mAh som er den oppgitte enheten. Og en del av årsaken beskriver du. Hadde output vårt 3,7V hadde man kunne nyttiggjort seg mer, men det er den ikke, og det får man ikke. Ellers enig i at effekt x tid burde ha vært oppgitt siden som du korrekt påeker må tas hensyn til spenning (U * I). Hovedpoenget mitt var å ha en formening av hvor mye man får utnyttet fra powerbank. Så mitt mål er å komme opp til et ca anslag. Hører gjerne om forbedret anslag

Jeg tror Nitecore nå leder med sin Nitecore 10 000. Oppgitt vekt 151g, som gir ca 46 mAh/g (7000 / 151). Til sammenligning gir min gamle 27 mAh / g. Eller for å si det på en annen måte (som ikke er så vanlig): 1Ah (1000mAh) "veier" ca 21g for Nitecore (151/7), og 36g for min gamle.

Har sjekket litt mer. Kort sagt vil du typisk få nyttiggjort deg ca maksimalt 70% av energien som lagret i en powerbank. Dette vil si at en powerbank på 10 000 mAh vil gi deg ca 7 000 mAh eller mindre. Se: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/23/det-du-reelt-far-ut-av-en-powerbank/

Hei, Noen andre som har målt strøm forbruk på sommerturer eller vil synse? Selv har jeg et omtrentlig forbruk på 2300mAh / dag. Da i flymodus hele tiden, litt med Samsung Buds til å lytte til podcast på opptur, relativt mye til foto (ca 50 foto / dag), men ikke video, og litt med GPS. Se en liten note-to-self post om forbruk: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/19/battery-power-consumption-for-summer-hiking/

Takk for tips, Knyter du knutene på forhånd, eller har knutene "i fingre"? Truckers med ende for å hurtig løsne må læres!

Jeg synser at mindre synlighet er sterkt overdrevet og mest en markedsføringsgimmick. Ja, FC har en brytningsindex som er nærmere vann, men dette er bare en av mange egenskaper som teller for synlighet. Min erfaring fra fortomssky fisk, f.ek. nå nylig fra de meste fiskede elvene i NZ er at det omtrent ikke er forskjell på mono og FC. Synlighet kan jo alle teste selv. Legg en bit av hver oppå vannhinna, og deretter nedi vannet. Ser du noen forskjell? Det som kan gjøre en forskjell er at fortom skaper et "lysspor" når den flyter, men dette er likt for begge. FC har en fordel med at den er tyngre og dermed synker litt lettere, men dette det som teller mest er at fortom trenger gjennom overflatehinna. Dette kan oppnås med å mudde mono. FC har mindre knutestyrke er stivere og dyrere. Dette gjør at jeg ikke bruker FC i det hele tatt. Spesiellt dette med mykhet mener jeg teller for mitt fiske, eks, for å unngå microdrag.

https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/06/15/first-impressions-tarptent-aeon-li/ https://flyalfscreek.wordpress.com/2022/08/02/lightweight-hiking-outfit-lettpakke-fjelltur/

Ørsmå fisk under ca 0,3 kg steker jeg hele. Knøttesmå ørret 0,3 - 0,5 hender det at jeg "fileterer", dvs skjærer på langs men ikke tar bort bein. Bittesmå ørret fra 0,5 - 1 kg foretrekker jeg å skjære opp i kotelleter og steke. Synes det er enklere med bein. Småørret på 1-2 kg hender det at jeg fileterer og tar ut beinet og steker det separat, men oftes koteletter. Mellomørret på 2-5 kg blir alltid satt ut.

Apropos holdbarhet, her er en oppdatering på siste fra Simms: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/11/one-trip-wading-shoes-simms-access-flyweight/ Litt tvilende til holdbarhet. Mine eldre Simms har holdt flere sesonger. https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/05/28/how-heavy-are-wading-shoes-dry-and-wet/

Takk for denne! Jeg kjenner til en del plasser som er varmere enn det bildet du viser . Enig i å ha lettvektsvadere som eget kit. Egentlig har jeg til enhver tid 3 sett. Vintervadere som er tette med ekstra store sko, sommervadere som lekker litt med normale vadesko, og lettvektsvadere (men sliter med sko til disse). God tråd!

Takk igjen Jeg kom fra en NZ tur der det var mye gåing, og mye gange i vadesko med neoprensokker + ullsokker. De løse neoprensokkene vi brukte er ikke vanntette, så vi gikk våte hele dagen. Riktignok var dette mest temperaturer godt over 20 grader. Tror ikke dette var klammere enn å gå i bare ullsokker? En del av grunnen er også at vadesko er kjøpt med str for å gå. med vanlige vadere som jo har (relativt) tykke neopren ,så passform blir bedre ved å bruke neopren også når det våtvades. Men interessante sko du linket til., litt høy pris :-), men kan pris kan forsvares om de også er hiking sko. Irriterende at fluefiskeutstyrsfabrikantene ikke ser potensiale i å lage virkelig lette (våt)vadesko for å gå i. De som selges som "lettvektssko" er jo tunge og lagd av materaiele som suger og holder på vann.

Det egentlige spørsmålet er selvstående eller med vandrestaver Selv er jeg foreløpig ferdig med selvstående doble telt, mest pga vekta og lav sittehøyde. Har nå to telt med Dynema duk, og synes dette materialet er strålende, ikke minst når det må pakkes sammen vått fordi duken ikke sagger eller holder på vann slik som de fleste andre materialer. Dorston telt har utrolig god innvendig plass. Se