Håvard

Ja, Morten og Nils, det var nok noe over normalt tempo. Først og fremst pga at vi starta så seint, og ville ned før mørket. Dog, opp til Bukkehø søla vi bort mye tid på leting etter elvepassasje. Nå tror jeg ikke dere Nils gikk særlig saktere, iom at dere gikk om Svarttind + 2149. Morten, jeg tror kanskje ned fra 2166 er like ugrei som selve eggen opp til 2213 ved evt snø....., men etter dine turer nå i helga fikser du nok det Jeg ville kanskje tatt med 20-30 meter tau hvis snø jeg.

Jeg hadde egentlig ikke tid til trimtur denne helga, men værvarselet var skremmende bra. Fredag ettermiddag ringte jeg Anders i Oslo og han var absolutt klar. Jeg fra Trondheim, han fra Oslo samtidig, og vi møttes så å si samtidig ved teltplass Ø Stetind. Mye mimring utover kvelden/natta om tidligere lange bortoverskiturer medførte sein start lør. Vi startet ved Geitsetra, opp h. side av elva. Planen var å krysse søre Illåa og rett opp ryggen mot Svarttind. Elva var umulig å krysse, ikke i frykt for å bli våt, men ufrivillig "Bodyrafting" med stans rundt Geitsetra fristet ikke. Først oppe ved søre Illåbreen kom vi over. Det tar tid å gå å lete etter elvepassering, så vi bestemte oss for å gå rett opp på Bukkehø. 3 timer etter start nås Bukkehø. Strålende vær nå, som sist jeg var her i januar for noen år siden i 17 minus. Rekka sørøstover ser innbydende ut, og skal vi komme ned før nattemørket, så kutter vi ut Bukkehø N. Ned fra Bukkehø og videre til 2166 går det rimelig greit. Ned fra 2166 er det litt mer kronglete, bratt og løst, så litt forsiktighet må utvises her. Videre enkelt til 2161. Her legger vi igjen sekkene og rusler ned på 2090. Denne døpte Anders til "Tverråbretassen". Han syntes det var meningsløst å absolutt skulle innom den . Klokka begynner å bli mye, så vi haster videre. Bukkeholstinden N (2149) får vi ta ved en senere anledning ifm Styggehø. Ser ut til å være ei skikkelig kløft der som enten må rappeleres eller omgås via breen. Videre mot 2213 er det greit, men Anders er litt bekymret for siste biten opp. Han har tidligere kun vært på "snille" topper. Der klyvinga starter møter vi et lag fra Leirvassbu, som nettopp har gjort unna den luftige biten. Dvs, det er ikke så mye klyving, men luftig nok til at hendene tas i bruk enkelte steder. Det er småløst oppover, slik at jeg går midt oppå eggen som er fast. Bedre luftig enn løst. Anders sier ikke mye før vi når toppen. Leia videre mot 2058 går greit. Jeg er litt i tvil hvorvidt de SØ for denne har pf 10, så jeg klyver opp dit samtidig. Forøvrig solid friksjon i det hvite fjellet rett SØ for 2058. Vi returnerer noen hundre meter tilbake og tar ei slukt ned til Tverrbyttnet. Leirvassbu nås etter 10 timer. Søndag tar vi en rolig tur opp på Semmelholstind N. Mye løs stein underveis. Nedover Leirdalen er jeg litt irritert over ikke å ha fått med Bukkehø N. Jeg stopper ved Geitsetra og nesten "løper" opp langs elva, som nok engang må krysses langt opp. Videre oppover Tunga. Vel oppe, virker denne toppen totalt meningsløs å ta som enkelttopp. Først KLYVE ca 150 høydemeter ned, for så å SPASSERE 20 høydemeter opp . Returen tas om Svarttind, flott skue inn i skaret mot Skarstind! Vel hjemme på Byåsen kl 0230

Jeg har alltid hatt stor sans for fjellrypa (Skarv). Den lever i karrige og værharde områder, rett og slett en liten "barsking". På topptur forrige uke fikk vi en ny og artig opplevelse. På 1930, rett før Ø Rauddalstind, tråkker vi nesten på ei skarv. Vi rygger litt, tar frem fotoapparatet og knipser i vei mens den gjør seg riktig morsk. Så løper den rett imot og stopper ett par meter forran oss. Vi rygger nok en timeter, og et nytt "angrep" iverksettes fra dene tøffingen. Nå står den maksimalt en meter fra oss. Plutselig spretter 6 små nøster opp 15 meter bak skarvemor. De er knapt større enn en mandarin. Vi rygger igjen og tar en stor bue rundt for ikke å skremme dem ytterligere. Skarvemor følger oss tett i hælene i rundt 40 meter. Vi har aldri sett slik oppførsel før. Lirypa legger jo som regel ned den ene vingen og forsøker å avlede ved å løpe bort fra kullet. På vei ned til Rauddalsbandet har vi mer enn nok med å unngå steinsprang og glissader, så skarvemor er glemt en stund. Likeså de 14 andre voksne rypene vi så under turen. Vel nede striregner det, og jeg begynner å tenke på skarvemor og de små nydelige nøstene igjen. Vel, ærlig talt er det vel skarvemor jeg tenker på, sulten som jeg er. Kurt hadde lagt igjen matpakka, så jeg måtte dele min med ham. Tankene går på gravet rypebryst. Først 60 døgngrader mørning, ikke 40 som normalt. Deretter 2-3 dagers graving. Til dette måtte det bli salatblader, skogsbæryoughurt ispedd ekstra blåbær, eggerøre og flatbrød. Og selvfølgelig en god vin som Faustino 1 eller Ygay fra 93..... Nå er vi endelig nede ved teltet på Leirvassbu og dagens middag snart klar. Meny: Pølsegryte og Lerums husholdningssaft. Snakk om nedtur......

Vekslende værforhold sist uke medførte at ambisjonene sprakk noe. Dog, noen få topper ble det. Telter ved bekken nedenfor svaene Ø Stetind. Står tidlig opp neste morgen for knapt å se Presten. Vel, om ikke annet må vel Midtre Høgvagletind tas. Rusler avgårde retning Langvatnet og tar av SØ øv. Høgvagltjørn(1445). Følger ura/brekanten opp til 1916. Videre greit over 1925 til 2066. Ser fortsatt ingen verdens ting rundt meg. Videre til 2015. Den kan da umulig ha 10m?? Kjeder meg litt i gråværet, men mobildekning på 2066 gjør at jeg får prata litt iallefall. Returnerer til 1916, for så over Høgvaglen tilbake. Ved teltet har jeg fått besøk av Kristina og Marianne. Hyggelig med besøk for en enslig rangler. Kaker og konjakk har de òg med. Er det ikke så at veien til mannens hjerte går gjennom magen da? Neste dag blir det Tverrbytthornet. Pent vær. Går inn Kyrkjeglupen til 1446. Så rett N. Greit opp og østover til hammer`n oppunder 2035. Har ikke no lyst til å gå ned de 15m i skaret for å omgå hammer`n. Det er sleipt og evt glissade videre nedover mot snørenna virker ikke forlokkende. Alternativet er opp inni den smale grusbelagte renna, eller rett til venstre for denne. Det blir det siste. Litt på kanten, men det går greit. Vil dog ikke anbefale denne ruta usikret!!! Eggen videre til 2102 er artig og grei. Treffer et lag fra Leirvassbu som skal gå motsatt vei. De vil rappelere ned nevnte hammer. Returen langs ryggen ned til 1460 er grei. Rauddalstindene er neste tur. Kurt har ankommet som turfølge. Inn Gravdalen til brua, så opp ryggen og over de vestre toppene. På store Rauddalstind letter skydekket over hele Jotunheimen. Kun noen dotter ligger igjen over Hurrungane. Usedvanlig flott utsikt! Det er langt bort til den østligste (2086) toppen. Greit hele veien, kun et lite opptrinn rett før selve toppen. Vi er nysjerrig hvordan den NØ ryggen ned til Rauddalsbandet er, og legger i vei istedet for ura og snørenna retning Olavsbu. Det er et sant H.....!! Vel nede på bandet blir vi skremt av oss selv, og lover hverandere å ikke gjøre no sånt igjen. Det striregner og turen tilbake til Leirvassbu blir tung. De to neste dagene blir Tverrbotntindane (artig sak den siste der) og Jervefonni tatt. Kurt drar hjem og jeg er klar for Bukkeholstindane, fra svarttinden og hele rekka ned. Står opp kl 04 fredag og været er begredelig. Alene over der i dette været orker jeg ikke og sovner igjen. Pakker sammen i 8 tida og kjører hjem. Etter en km møter jeg en "lavtflygende" Range Rover el lign. Noen som kjenner til den

Støtter deg helt og fullt i dine synspunkter vedrørende Nedre Dørålseter. Hyggelige folk. Har ikke bodd der, men fikk iallefall kjøpt en duggfrisk etter lang dags marsj. Grinebiter`n på øvre nektet oss det da vi ikke bodde der. Detaljer, javel, men alikevell..... Forøvrig, Panda, god form er vel litt over middels form

Fra Dørålseter, over Skranglehaugane til Høgronden, videre over Midtrondene til Digerronden og ned til Dørålseter igjen: 10timer. Er du i god form fikser du turen på 5-6 timer! God Tur

Stiller gjerne på Dovre E. Larstind står jo fortsatt der og gjør narr av meg. Muligens noe tidlig for Snøhettatraversen??, såfremt man ikke skal ende opp som... "et fullverdig medlem av den engelske kirke" nederst i dalen. Enig T, i de toppene du nevner. Irrrrrriterende står de der, mao mangler de òg på lista mi........ foreløpig! Noen kremtopper skal man jo drømme om ei stund til da

Hehe.... fornøyelig tema! Tror kanskje ikke du får noe godt svar på "hvorfor" Torgeir? Rakk ned på favorittflua til en gammal laksefisker , så får du virkelig vite hvilken tosk du er. Kona hans kan du si hva f... du vil om, men ikke om favorittflua!! Det er kanskje litt det samme om favorittfjellet òg? Skal du på en ren klatreuke Torgeir? Dra til Lofoten! Fast og fint fjell, der risikerer du ikke å få halve "Heftey`s" i hue på vei fra hjørnet. Espen: Nå får du Chill`n litt! Tenkte jeg skulle til FJELLS i pinsehelga, men blir du med så stiller jeg på en tur til Sunnmøre. Da kan vi rusle opp på de knausene de snakker om. Du trenger ikke si du har vært der veit du

Hehe, ser at det kan virke litt diffust ut dette ja. Jeg er av den oppfattning at det holder å binde seg rett inn på tauet i et taulag på 4-5 hvor de andre har seler. Vet jeg tråkker enkelte på tærne nå så: - Kjøp deg ei rimelig sele (500,-) - Stegjern - Breøks - 2 slynger (tauløkker) Slyngene knyter du på tauet. Ved evt fall i sprekk, tråkker man i den ene slynga, drar opp den andre og tråkker i den. Drar så etter den første osv. Slynga låser seg til tauet når du tråkker i den. NB! Dette er ikke ment som et "kurs" for brevandring, men lett innføring for å slenge seg med et erfarent taulag. God tur Enig nå da Espen

Hvilken, og hvor varm sovepose man har behov for, er og blir subjektivt. Noen fryser uansett, andre trenger kun "høstposer" året rundt. Rart egentlig, de fleste av oss har jo i utgangspkt samme kroppstemp. Dog, husk nå på at posene taper seg svært mye gjennom vask og ikke minst bruk. Jeg for min del bruker aldri vinterposen sommerstid. Stor og tung er den òg i forhold til en "nullgraders" pose. De 30 nettene sommerstid vil jeg ikke tappe vinterposen med kanskje 4-5 grader!!!

Støtter Torgeir sine synspunkter fullt ut her. Forstår egentlig ikke riktig problemet. Telt gir jo langt bedre komfort . Når så vekt og volum er så til de grader lik, ja da skjønner ikke jeg at valget er vanskelig. Har alltid med meg den minste og letteste duken (husker ikke betegnelsen) på dagsturer. Dette som sikkerhet i tilfelle ufrivillig overnatting, el ved evt skader. Måtte overnatte på retur fra, og rett under Skardstind seint i sept pga drittvær, såpeglatt og mørke. Savnet den gjennglemte fjellduken da ja. Kald natt, enig Kurt?

Peder K Du trenger ikke sele & tau. Som regel drasser de fleste med seg mer enn langt nok tau, slik at èn el to ekstra går fint. Du binder deg rett inn på tauet, trygt og godt!

Benytter ikke hyttene i særlig grad sjøl, men både Rondvassbu, Bjønnolia og Dørålseter er nok åpne (betjent) fra 18. juni. Tror ikke det er problemer med plass der på den tiden. Andre får rette meg hvis jeg tar helt feil?

Jeg har litt problemer med å være uenig med både Lynve, Torgeir og Espen her, sjøl om de tydligvis er veldig uenige. Mener at mye avhenger av erfaring og kjennskap til de forskjellige breer fra år til år. Jeg tror kanskje ikke Peder K så for seg 40 graders breer, men mer å komme seg over her og der? Peder K: Det er masse folk i området denne perioden. Det er garantert folk som går ruta di, sleng deg med i ett taulag, evt spør ved hyttene før du drar avgårde. Har sjøl både tatt med meg og vært med andre over breer. Hyggelig å treffe nye folk òg. Har du øks, jern og gjerne ett par slynger ordner det seg som regel.

Hei Camilla! Forstår av tittelen "nybegynnervandring" at dere kanskje ikke har gått veldig mye blant tindene? Hvis det stemmer, dra til Rondane! Joda, jeg er enig i at Jotunheimen er artigere, men på ei uke får dere med dere mye i Rondane. Forslag til rute: Dag 1, Høvringen - Rondvassbu (Evt start ved Mysuseter) Dag 2, Ta en topptur til VinjeRonden og videre til Rondeslottet. Dag 3, Fra Rondvassbu, gjennom Illmanadalen til Bjønnolia Dag 4, Bjønnolia - Dørålseter (evt over Høgronden) Dag 5, Dørålseter - Høgronden - Midtrondene - Digerronden (8-10t) Dag 6, Dørålseter - Rondvassbu Dag 7, Hjem Disse toppturene er rimelig greie og krydrer turen. Kanskje er 2 nye toppturentusiaster fødd iløpet av ei uke? Det setter jo vi gutta pris på veit du God tur, så ses vi i Jotunheimen neste år

Brage, er det no gærn`t med tynne legger da...... Slitsomt nok disse toppturene om man ikke skal fly rundt med masse "daukjøtt" innafor en tung våt vadmelsnikkers! Benytter iblant nikkers sommerstid på korte turer, alldri vinters tid. Orker ikke å bære ei ekstra vindbukse i sekken. Dog, èn fordel ser jeg med nikkers. Ved bruk av gamasjer, blir det ikke så tett som om man har lang "tett" bukse ned til anklene (innafor gamasjene).

Svein Jeg tok òg MR før 4. inngrepet. Bildene derfra ble vurdert både hos "Idrettsmedisinsk" på Ekeberg og på "Rosenborgklinikken", sannsynligvis de fremste ekspertene i landet på dette området. Bildene tilsa at alt var iorden, bortsett fra det som var fjernet ved tidligere inngrep da. Uansett, knea var ufattelig vond de 2 første timene etter treningsturer. I samråd med lege ble det valgt et nytt inngrep. Det ble der konstatert at resten av menisken var bare filler, og følgelig fjernet. Mao, MR trenger ikke gi det riktige bildet! Ved enkle inngrep som "Artroskopi", tar en liten halvtime, leges knea raskt. 3 uker etter inngrepet gikk jeg Høvringen - Lillehammer på ski med ca 10 kg på ryggen. 8,5 mil første dagen, 4 mil andre dagen. Knea fungerte godt hele veien, og har gjort det siden

Slitasje på knær på grunn av tinderangling er et velkjent problem. Sjøl har jeg virkelig fått føle dette. 4 ganger har jeg vært inne i ene knea og plukket ut noen småbiter (menisk), sannsynligvis til stor glede for økonomisjefen på Rosenborgklinikken Alt av menisk er nå plukket ut fra den ene knea. Dette er det ca 6 år siden. Har overhodet ikke hatt problemer siden da. Skal dog ikke skylde kun på tinderangling og andre tunge turer. Mye løping og telemarkskjøring får vel òg ta litt av skylda. For at jeg fortsatt skal kunne ha gleden av tinderanlinga, har jeg vært nødt til å redusere løpinga til kun et par ganger i uka, primært i marka med mykt underlag. Videre har jeg fått et nesten Paranoid forhold til vekt. Minst mulig i sekken, lette støvler osv. Disse tiltakene har fungert utmerket for meg. Knærne bærer meg dit jeg vil nå Det hadde vært interessant å høre andres erfaringer og synspunkter vedrørende dette.

Enig i at noen topper fortjener et skikkelig navn tera. Eks "Portpiggen" er et godt forslag. Ta deg en ibux E, hvis du blir fòr kvalm Dog, å navnsette alle "knauser" man mer eller mindre snubler over på vei til en "skikkelig" topp synes jeg blir for drøyt. 12 stk Bukkeholstinder, 12 stk Memurutinder osv, med hvert sitt navn. NEI! Ok, V-1, V-2 osv er dårlige betegnelser, men jeg synes alternativet er dårligere. Uansett, skal man navnsette 10'er toppene, bør det gjelde alle. Min konklusjon etter drøfting med meg selv: Enig med deg E

Hehe, mange avsporinger her!! Gore-Tex eller ikke, mange argumenter mot og noen for tydligvis. Når det gjelder vekt på støvlene, en rask runde med kalkisen tilsier fort: 500 gram ekstra vekt på støvlene, tilsvarer ca det samme som 5 kilo ekstra i sekken!!! Hvem i all verden Døtter 5 "unødvendige" kilo oppi sekken?? Vekt er viktig

Gratulerer med opplevelsen Kim! Som paalv skriver, hyggelige og fortjent resultat etter mange turer ute. Har sjøl hatt gleden av å oppleve ulv og gaupe, men de to "store" (bjørn og jerv) gjennstår for min del. Ble litt "misunnelig" jeg nå

Virker ned til - 23 ja, men hvor effektiv er den da Jeg er skeptisk til gass vinters tid. Parafin og bensin har tilnærmet samme kaloriinnhold. Parafin har egenvekt ca 0,75, bensin ca 0,65. Ved fyring kun for snøsmelting(4litr) og matlaging holder 0,2 litr pr dag/pers godt, Med andre ord ikke mer enn 130 gr bensin pr dag. En annen ting, vurder hvorvidt du trenger å koke alt vannet. Fra 80 grader til 100 grader bruker du 50 % av energien. Min mening er : Kast rødspritbrenneren, bruk bensin og ta ikke med mer drivstoff enn nødvendig. Vekt er viktig

Hehe...., uansett er det tidkrevende for oss oppi her å nå "Lekegrinda" di Espen, på den andre sida.

Kanskje vi skal legge litt trykk på myndighetene/vegvesenet/Mesta eller hvem nå som bestemmer. Flya bør jo være vinteråpen . Hva med en vinterbom ved Maurvangen. Kr 100,- pr passering. Dette vil finansiere vinterbrøyting! Nå må man jo nedenom "Gudsforlatte" Vingrom for å komme til Fruktfatet på "andre" sida

Gammel Torvet Sport, Gjøvik! Mener å ha sett det i andre sportfor. òg Forøvrig, i Chamonix fikser alle sportsfor innleggsåler etter foten din!