seawater

Jeg har brukt halvtunge fjellstøvler som joggesko i terrenget noen år og det er et par ting jeg har blitt meg bevisst. Og det er betydningen av frekvensen og på måten man beveger beinet. For hvert skritt akseleres støvlens vekt fra null km/t til 6 eller kanskje opp til 12 km/t og tilbake til null igjen ved vanlig gange. Jo kortere skritt man tar for å holde en gitt fart, jo større blir belastningen og "effekttapet". Det å ta lengre skritt enn det som føles naturlig er slitsomt det også. Men hvis man lar støvlen "stå på bakken" så lenge som mulig, slik at den på en måte blir "dratt med" når man beveger seg videre, så kan man faktisk spare knærne og litt energi. Veldig teoretisk selvsagt men svært merkbart når man løper. Jeg tror at jo høyere frekvens jo større betydning får støvelvekta. Sannsynligvis økes belastningen kvadratisk. "Kortbeinte folk bør ikke gå på tur med langbeinte folk som har det travelt". Personlig har jeg litt betenkeligheter med lett skotøy når man skal bærer en tung oppakning i terrenget. På slutten av dagen, når man er sliten, er det veldig lett å trå feil. Jo tyngre sekk, jo lettere støvler og jo mer utrent man er, jo mer utsatt er man.

Det er ikke lett å anbefale kajakker. Man burde helst vite litt om hvor mye penger du har, hvor sprek du er, hvor erfaren du er, hvor mye du veier, hvor lang du er, hvor kresen du er, hvor mye du kommer til å bruke kajakken osv. Og rådene du får vil kanskje være litt preget av rådgiverens egen smak. Men hvis du er en veldig gjennomsnittlig nybegynner er det aldri galt å kjøpe en brukt plastkajakk av et merke du kan finne informasjon om på nettet. Mange billige kajakker kan være helt ok. Kanskje ca. 520 lang, mellom 56 og 59 cm bred og på 330 liter eller mer. Og kanskje med ror? Mange vil ha lette kajakker som de enkelt kan løfte opp på biltaket. Men tyngere kajakker er jo vanligvis sterkere. Og et tyngere skrog gjør faktisk at kajakken føles mer stabil også. Den blir tregere i bevegelsene. Ellers mener mange at en bra åre er like viktig som kajakken. Gode årer kan være grisedyre.

De vanligste havkajakkene har en bredde på mellom 52 og 59 cm. Egentlig ikke så mye forskjell. Det som betyr mest er vel profilen på undervannsskroget og bredden i selve vannlinja. Og forholdet mellom aktuell last og hva kajakken er beregnet for. Og selvsagt tyngdepunkt. Jeg tror man skal padle en god del før man takler bølger bedre med en ustødig kajakk enn med en stødig kajakk. Antagelig en sak for vidrekomne. Gjerne for de som kan rulle med hundre prosent sikkerhet siden smale kajakker er vanskeligere å entre i vannet. De fleste kajakker blir stødigere hvis man legger inn litt ballast. I hvert fall hvis man holder seg innenfor den totalvekta kajakken som den er beregnet for. Kanskje en ide når man skal fiske?

Hva med "gladpack-folie"? Kan brukes til nesten alt. Plasten er steril og setter seg ikke fast. Visstnok veldig bra for brannsår. Jeg har alltid med meg halvdelen av en slik rull.

Korte kajakker kan være veldig rettningsstabile med ror. Bredden betyr vanligvis ikke så veldig mye for fremdriften hvis man ikke skal padle så fort. Jo raskere man padler jo større betydning har skroget for motstanden i vannet. Og som nevnt over. Personvekt betyr mye for hvordan en kajakk oppleves. Noen kajakker blir veldig ustabile med tunge personer. Det første som falt meg inn var hvor stor fisk du regner med å få. Ingen problem å fiske småfisk fra en havkajakk men større fisker og kanskje litt bløger kan gjøre ting langt mer interessant Ellers er kanskje lastevolumet noe man bør tenke over. Et stor sovepose og et stort telt kan fylle en liten kajakk helt.

Grunnen til at det ikke finnes så mye info om Nidelva er kanskje at den ikke er så fryktelig populær? Mye trilling og kanskje litt lite villmark. Tror de fleste nøyer seg med enkleste etappene, som f.eks Haugsjåsund - Nelaug. Har ikke padlet mye i Nidelva men hvis jeg skulle vurdere denne turen hadde jeg nok lagt ruta om Kjørull - Stokksvann - Drangane til Tolleklevdammen. Her er det faktisk veldig fint å padle. Et stykke å trille ned til elva igjen men det er jo mye nedover. Videre hadde jeg tatt av inn til Rore og Syndle. Og så hadde jeg trillet ned til Landvikvannet og Reddalsvannet fra Roresand og padlet ut Reddalskanalen. Dette er også ganske fine områder å padle i synes jeg. Hvis man bruker kajakk kan man avslutte med en tur gjennom Hesneskanalen og f.eks ut til Valøyene og ta den siste overnattingen der. De fineste øyene på sørlandet. I tillegg har man padlet to av de tre eneste kanalene på sørlandet. Tror jeg.. . Ellers har jeg padlet litt ved Flaten. I Kilandsfallene. Vannføringen i Nidelva kan variere veldig og noen steder kan den muligens bli litt skummel. Jeg hadde tatt med en hengekøye med "knottnett" i tillegg til telt. Det er ikke alltid så lett å finne brukelige teltplasser.