Jeg har brukt halvtunge fjellstøvler som joggesko i terrenget noen år og det er et par ting jeg har blitt meg bevisst. Og det er betydningen av frekvensen og på måten man beveger beinet. For hvert skritt akseleres støvlens vekt fra null km/t til 6 eller kanskje opp til 12 km/t og tilbake til null igjen ved vanlig gange. Jo kortere skritt man tar for å holde en gitt fart, jo større blir belastningen og "effekttapet". Det å ta lengre skritt enn det som føles naturlig er slitsomt det også. Men hvis man lar støvlen "stå på bakken" så lenge som mulig, slik at den på en måte blir "dratt med" når man beveger seg videre, så kan man faktisk spare knærne og litt energi. Veldig teoretisk selvsagt men svært merkbart når man løper.
Jeg tror at jo høyere frekvens jo større betydning får støvelvekta. Sannsynligvis økes belastningen kvadratisk. "Kortbeinte folk bør ikke gå på tur med langbeinte folk som har det travelt".
Personlig har jeg litt betenkeligheter med lett skotøy når man skal bærer en tung oppakning i terrenget. På slutten av dagen, når man er sliten, er det veldig lett å trå feil. Jo tyngre sekk, jo lettere støvler og jo mer utrent man er, jo mer utsatt er man.