Frihet85

Advarsel: Et bittelitt negativt innlegg. 😇 Du har kanskje hørt om Zakopane? Et velkjent reisemål for fjellturer og naturopplevelser for de fleste i Sentral-Europa og selvsagt, Polen. Så dette måtte jo sjekkes ut. Jeg tok nylig fly til Krakow og etter god busstur fra flyplassen - var jeg jaggu der. Jo nærmere Zakopane jeg kom; jo flere, større og mer ufyselige reklameplakater langs veiene som ødela alt som kan minne om utsikt. So joda, svinesnitzel til 28 pln, buggy car, rafting, hesteridning, ATV, elektriske sykler, thai-massasje, leie av sykkel & mye mye mer. Her skal du bombes med reklame. Det var litt fornøyelsespark, Disney-land følelse jeg fikk på vei inn mot byen. Jeg tok taxi fra sentrum av Zakopane 4 km ut fra byen, der jeg hadde leid et lite koselig krypinn for hele 500 kr,- for tre netter. Taxi-turen kostet 3x av det det vanligvis gjør ellers i Polen. Her er det DYRT, vel, dyrt til å være Polen. Fremdeles innafor med norske øyne. Men vesentlig dyrere enn Polen for øvrig. Zakopane har en stor lang gate. Her man du risikere å bli svindlet av en person i bjørnekostyme (står på Wikipedia ;p). Restaurantene hadde flotte bord og stoler, ofte med åpen ild i koselige omgivelser. Men maten var ikke så mye å skryte av. Fikk litt "charter-følelse" av den gata.... Jeg så derimot et stort utendørs marked, der det ble solgt mye lokalprodusert mat, og det ble solgt en masse saueskinn (250 norske kr,-), sitteunderlag i saueskinn (50 kr,-). geiteskinn (200 kr,-) og reinsdyrskinn (1200 kr,-). Og mye, MYE ost.... Samt håndlagde produkter i treverk. Det var vel kanskje det kjekkeste med Zakopane by. Greit; en dag der - det holdt for meg. Så var det tilbake til den lille fine hula mi - smøre litt niste, fylle termosen og stikke til h* vekk fra Disney-land-Zakopane-by og inn i naturen, nemlig, Tatra nasjonalpark. Jeg valgte en inngang litt ut fra der folk flest går; i et håp om å gå alene. Måtte betale 25 kr,- for å komme inne. Hunder er fy-fy, og pass deg for bjørnen står det på skilt langs inngangen. Du skal helst holde det PÅ stien - og trenger du hjelp; strekker du ut armene når helikopteret flyr patrulje forbi. Javel! Her er det ikke natursti. Det er en bred vei på ca 3 meter, fylt med stein og grus. Da Zakopane / tatrafjellene er ekstremt populære. Var steinene glattpolert av all trafikken opp og ned. Det hjalp heller ikke at var nokså mye gjørme på bakken, og når jeg kom høyt nok til at frosten også inntok landskapet. Ble mobiliteten min meget redusert, og det var kjedelig - for en som liker å ha litt "fart", men blikket oppover; istedenfor å bare vurdere stein på stein. Mens vi her i Norge er vant med at de fleste gir deg et snev av smil, og i det minste sier hei. Så var folk flest motsatte her... joda; noen smilte å sa hei. Men de aller fleste gikk forbi uten å ense deg; og med et litt "surt tryne". Tur-kulturen / lynnet / opplevelsen jeg fikk, eller, "energien" jeg følte på - var litt sær (sett med norske øyne). Men for all del; naturen var flott den. Men jeg savnet å møte noen hunder på veien. Og det føltes litt "sterilt og kontrollert". Jeg kan forstå at mange liker Zakopane. Men det var som dere kanskje skjønner; ikke heeeeeeeeeelt min smak. Nei; borte bra men hjemme best. :))) Tre dager var nok.

@Myriameter absolutt! Selv om det er overraskende vindstille på stedet - ønsker jeg ikke et røykehus heller (selv om det også hadde vært artig ;p) @tshansen Jeg fant en lignende video; som er litt mer innafor det jeg tenker: Men istedenfor en liten dør i front, tenkte jeg to-tre stokker opp - og som du nevnte; et fundament å hvile stokkene på. Norge har såpass vått klima, at det tenker jeg er nesten obligatorisk. Kan samle noen store steiner og hvile stokkene på. Noe motorsag tror jeg ikke jeg skal styre med. Når jeg er på stedet; kan jeg høre folk småprate flere km unna (i alle fall føles det slik... små mumling). Selv om jeg har tillatelse fra grunneier, er jeg nok litt vel blyg til å ta meg for mye til rette. Mye kjekt på Youtube.... spesielt med søkefrasen "tiny log cabin" og "off grid log cabin". Skal sørge for å poste noen bilder underveis.

Takk for mange gode stikk. Å brenne stokken - kjenner jeg jo til.... Men det hadde jeg helt glemt ut. Satt faktisk å tenkte på det, "hvordan unngå råte..." Hadde fullstendig glemt ut hvordan man gjør det. Takk! Det ser nok mye bedre ut med stokken rett ned i jorda.... enn noen stygge sementblokker som fundament. Får se litt på Youtube i dagene fremover....

Jeg har vært så heldig å få tillatelse av grunneier til å sette opp en enkel gapahuk her: Så jeg stakk på Jula, kjøpte en billig øks (70 kr,-) en kniv (25 kr,-) og en sag (30 kr,-) 😜 Det er mye "nedfallsfrukt" i området, så jeg har plukket med meg noen stokker - som jeg tenkte skal ligge til tørk. Dagens "fangst": Men jeg har jo ikke PEILING på hva jeg egentlig driver med. Jeg har masse tid, dårlig helse (så ting tar tid) - og lite på kontoen. Alt av treverk som ligger rundt omkring - er i tilsvarende størrelse.... ca 2,5 meter lange +/- tipper 10-20 cm omkrets. Stedet ligger godt skjermet for vind - og det kommer normalt sett lite snø her. Men mye regn. Dette er på Haugalandet en plass. Jeg håper å få laget en liten gapahuk på ca 2,5 x 2,5 meter... (kanskje). Tips & triks på hva jeg bør være oppmerksom på? Ideer? Forslag? Tips til ting & tang, verktøy... osv...? Her er jeg på bar bakke.... (bokstavelig talt). Verktøy: Primitive greier, uten strøm.... og alt må bæres ca 2 km. Men fy så artig da.... Aldri gjort noe slikt før.

Ja, det er er noen. Tror jeg skal høre med dem. Fikk se rønkenbildene mine nå. Unilab tar altså 120 kroner ekstra for å gi deg bildene. 😜 De så litt uskarpe og rare ut, mulig jeg ikke klarte å holde foten helt i ro. Litt vanskelig når man bokstavelig talt skal stå på et ben, og vrikke en fot i en gitt vinkel på en plate, uten å holde seg fast til noe. Skulle få svar neste uke sa de. Bare for moro skyld... her er bildene. Det kan ikke være SÅ konfidensielle greier at det gjør noe... ^^

Prøver igjen; Noe slikt: https://www.aliexpress.com/item/1005006801934328.html Denne skal fungere med Telenor og Telia sitt nett. Eller en slik: https://www.aliexpress.com/item/32862667597.html (dersom man har strøm via USB-port tilgjengelig vel å merke). Har brukt noe lignende tidligere med god erfaring. Mest på hyttetur osv, der den lille streken med signal man trenger ofte befinner seg i en vinduskarm. Helt til været forandrer seg, og signalet også "skifter kurs". 😜 Det beste er vel uansett å være offline på tur. Jeg krysser alltid fingrene for dårlig dekning, så dama ikke fingrer frem mobilen og scroller på sosiale medier på tur. ^^

Var til fysio i går. Etter noen telefoner; fikk jeg tilbakemelding om at "alle" med driftstilskudd var på ferie, og hadde alltid mye å gjøre da de kom hjem; ift at pasienter henvist fra sykehus ble prioritert. Så jeg gikk til ei privat. Ei ganske ung jente, som virket nokså nyutdannet etter mitt skjønn. Pratet i ett - og "styrte" samtalen fra start til slutt. Hu var ikke spesielt interessert i å lese notatet fra legen min. Der ble jeg 660 kroner fattigere gitt. 😅 Hun så ut som et spørsmålstegn når jeg nevnte ord som henvisning og ortoped. "Det må du ta hos fastlegen din" - svar svaret jeg fikk. Men for all del, hyggelig, hjelpsom og søt jente. Tror hun kompenserte for manglende erfaring med å "ta styringen" verbalt. Men hva vet vel jeg. Fikk noen enkle øvelser jeg skulle gjøre 3x10 hver dag, som å stå på tærne og rulle foten rundt. Ting jeg enkelt kunne google meg til selv. Ny time om 14 dager, men tror jeg avbestiller den. Røntgen i morgen... får se om jeg blir noe klokere da.

En god gammeldags dumtelefon er nok det enkleste. Den trenger ikke engang sim-kort for at du kan ringe 113. Antennene på slike telefoner er vel også sterkere, samtidig som telefonen er mer robust mot slag, vann, temperaturforskjeller (leste at enkelte smarttelefoner slutter å virke når det blir for kaldt?) 113 appen funger vel best dersom du er helt sikker på at du har dekning. Ellers er jo en slik dingz en fiffig, liten og smart ting å ha med i teltet: https://tinyurl.com/yh2kw82x Finnes andre 4g boostere, slik som wifi-routere på batteri som gjerne har ekstra sterk antenne, og utgang for enda sterkere antenne. Men da kan man risikere å få DSA på nakken; særlig om man importerer ting selv fra Kina. Var en gang jeg rota meg langt inni en skau og ikke hadde dekning på tre dager.... det var en interessant erfaring. Trærne blokkerte for GPS-signalet, som jeg utelukket satset på. Heldigvis gikk jeg bare feil en dag, som endte med en 16 km lang bomtur. Plutselig hadde jeg gått i ring.... på tampen av dagen, la jeg merke til et vann som jeg følte jeg hadde sett før. Det var en spesiell lærepenge..... Kjøpte meg kompass etter dette. 😜

Husker jeg hadde det som barn en periode på 90 tallet. Kun i noen få måneder... Husker det var en svær og rar blå såle med høye sidekanter (et barns minne ;p). Også husker jeg den dagen jeg skulle prøve dem, at vi gikk inn til en "rar skobutikk" med ekstremt mange ekser og store, lange hyller. Og voksne som sto i ring rundt meg.... hehe

Ah, ja.... husker den saken. Jeg skulle tro at de (forhåpentligvis) har endret den praksisen nå.... Jeg skal jaggu spørre om de sender bildene til Romania ennå, når jeg skal dit. 😂 De fortjener å få høre det....

Leste litt om Cuboid i går, og da ble jeg litt usikker på om det faktisk er dette jeg har. Ja, legen jeg var hos spurte også om jeg brukte ortopediske såler.... jeg sa "næææh, trenger jeg det da?" - og legen så litt skuffet ut i ansiktet, selv om hu ikke sa noe. 😜 Jeg ønsker egentlig minst mulig "dilldall" - men; med alderen er det kanskje greit.... I tillegg har jeg IBD, og en kjent bivirkning av det er skjelett og muskelplager. Så det gjør jo ikke ting bedre. Det er jo greit å vite. Hvem er det egentlig som ser på rønkenbildene? Antar det må spesialister til der også... skal til Unilabs neste fredag. Men er det kun bilder de tar, eller vurderer de også bildene? Hadde uansett tenkt å spørre om det når jeg kommer dit. Så du går til ortoped en gang i året for å få nye såler? Betaler du selv for dette? Jeg har også mye rart med mine føtter, men fikser det meste selv. 😜 En gang gikk jeg til den udugelige fastlegen min for å "klage" - og hu ga meg resept på fotbad (!) 😅 Slik helsevesenet ser ut til å utviklet seg i Norge i dag, burde man hatt privat helseforsikring. Men det ønsker ingen å gi meg . Uff. Dama har det via jobben, og hu får tilnærmet alt nesten på dagen..... heldige henne. > Takk for mange gode svar og innspill til alle sammen !!!

Auda.... det høres kjedelig ut. Hos meg er det heldigvis venstrefoten. Vi har to biler med manuell-gir og en med automat.... Jeg syns ikke det var stas med clutch. Så der hadde jeg vel hell i hell. 😜 Leser på noen fysio-sider at man ikke lengre trenger henvisning fra lege, og man fremdeles kan få offentlig sats.... Vil vente til jeg får svar på røntgen, før jeg hører med fysio.... som du sier; greit å sjekke at det ikke er brudd eller noe annet først. Ekstremt kjedelig å "bare" sitte hjemme... har ikke fått gått en skikkelig tur siden mai måned. jaja, nå er det finalen i EM om ikke annet 😜 Heia England! ^^

Jeg var nok maksimalt heldig. Her jeg bor, er det skikkelig mangel på fastleger. Jeg måtte velge den eneste legen som hadde ledige plasser - og ja; det var en grunn til at h*n hadde ledige plasser... for å si det slik. Men er man desperat nok, så tar man jo det man får - og når alternativet er å stå uten fastlege, eller reise 3 timer. Så jah.... MEN; dette "elendige" legekontoret - har sommerferie. Så på nettsidene sto det: "Ta kontakt med XXX legesenter dersom noe haster.." Som sagt så gjort. Og det er sjelden jeg har fått såpass god oppfølgning.... tror legen brukte 20 min, ved å stille masse spørsmål å gå gjennom en og en diagnose, for å se om jeg hadde "rett" symptom på det og det. Så det var vel utelukkingsmetoden hun brukte. Og - jeg liker leger som tørr å si at dem er usikre... Jaggu fikk jeg ikke en SMS fra legen kl 20.00 samme kveld også, med litt info om ditt og datt. Trist at det skal være så stor forskjell på kvalitet når det gjelder helsehjelp i Norge. Røntgen neste fredag.... tror jeg venter med fysio tok jeg har gjort det.

Jeg tror ku-angst først å fremst kommer av manglende kunnskap og erfaring? Det er jo forståelig; da det er store dyr. En tanke er å stoppe litt opp, studere dem litt... lære dem å kjenne litt. Tillate dem å komme nær deg. Du kan jo slå deg ned og ta deg en kopp kaffe, i nærheten av dem.... De er som flere skriver her inne, svært nysgjerrige. Så de vil nok komme bort mot deg og snuse litt. Da kan du forsiktig fakte litt med hendene eller be dem gå bort, så lærer man fort at det nokså enkelt. Dette er hvordan jeg gjør det: Er jeg på et beiteområde med kyr, så vil jeg at dem skal se meg - på god avstand. Jeg går aldri forbi kyr uten å ha fått bekreftelse på at de har sett meg. Ofte kan dem stå med ræva mot meg, og da kan de fort bli skremt om jeg plutselig skal forbi. Så det er bare å ta det med ro. Ser dem at du kommer gående, vil de nok forsøke å gi deg plass også.... Så her kan du planlegge litt; går du på en traktorsti med en fjellhylle på høre hånd og beite på venstre side, så gå mot fjellsiden så du ikke "presser" kyra inn i fjellveggen, da kan de bli litt redde. Er det på en tursti med mye trafikk; så er dem såpass vant med folk som passerer dem... at de kunne ikke brydd seg mindre - og da kan det hende de bare velger å stå helt i ro. 😜 Kyr med svære patter er harmløse, det er oksen du skal være litt forsiktig med. En gang jeg skulle forbi en vei, sto oksen og blokkerte veien for meg... jeg gikk sakte fremover, men oksen trampet hardt i bakken - først en gang, så sto vi å så på hverandre i ca 30 sekunder, der jeg tok et steg frem... og fikk TO tramp denne gang, da tenkte jeg at "nei vel, her vinner oksen, så ble den en stor usving i en grøft på meg..." Kviger, altså unge kyr er ekstremt harmløse. De kan virke som de "villeste", da de springer etter deg, og kan finne på å dra litt i jakka bakfra... Men som det blir sagt her inne; de er bare veldig nysgjerrige - og er i grunn bare veldig koselige. Her kan du fint øvde deg på litt nærkontakt. Men kommer en, kommer alle.... og IKKE LØP. 😜 Da er det gjort... hehe. Er det nok, så pleier jeg å strekke ut armene og bare gå mot dem.... mens jeg sier "hysj". Det er nok. De tar tegnet ekstremt fort. Dersom en ku er lettere irritert på deg, kan det være den lener hodet foran mot deg, og gir deg et stort "møøøøøøøø". Det er oksen jeg ser etter... og kroppsholdningen til oksen. Du ser fort om den er avslappet... eller om den gjør seg klar. Ofte står den bare på avstand og stirrer på deg.... mens den gjør sin vurdering av om du er farlig eller ikke. 😜

Fikk meg til å tenke på filmen "The Ritual". En guttegjeng på tur i Sverige mot norskegrensa. 😜

@elgen Hehe, jeg har hørt om disse rike middelalderfolka som sendte "slaver", ofte med svært begrenset utstyr - som gjerne sov rett på gulvet. Mens innlosjering var også tiltenkt fintfolk i den tia. Det er jo litt av poenget med å gå - at man skal slite litt. ^^ Mitt inntrykk er også at det er lite kjent, og at de fleste tenker det handler om Gud & Jesus, samt selvransakelse på veien - der man skal gjøre en oppvask i topplokket. Fakta er nesten det motsatte. Det er så sosialt og folksomt (i alle fall der jeg gikk), at det er aldri tid til slikt. Du får rett å slett ikke tid til å tenke så mye lengre enn det du driver med der og da. Jeg glemte en viktig detalj i førsteinnlegget mitt.... får vel redigere det inn. Men får ta det her også for ordens skyld: Sarria - de siste 100 km mot Santiago Etter at du har vandret i ukesvis, fått din camino-familie, og nærmer deg målstreken skjer det verst tenkelige. Uten å overdrive! Fra Sarria til Santiago er det "kun" 100 km, og det er minimumskriteriet for å få "diplomet" i Santiago. Derfor er det ekstremt mange, EEEEEKSTREMT MANGE, som starter i Sarria - og det er busslass, det er et sirkus - et kommersielt eventyr av Disneyland-perspektiv (ok ok, nå overdrev jeg bittelitt.... men det var slik det føles). Og folk kommer med kofferter (!) som de sender fra hotell til hotell (!!). Faktisk er det skilt på noen av albergene med "NO SUITCASES" - alle regler, normer og det caminoen dreier seg om, forsvinner inn i ingenting. Nesten ingen sier hei til deg når du passerer det, og det er svære klynger av folk, skoleklasser og lignende. Som går sammen. Selvfølgelig i matchene t-skjorte med "CAMINO DE SANTIAGO 2024", med skjella sine hengene på sekken i "rett pilgrims-ånd". Skrekk å gru. Ok, her overdriver jeg nok litt. Men samtlige, 100% av alle jeg gikk med - syns dette var helt grusomt. Det er så folksomt, så tett, folk går med høyttalere og spiller av musikk for hele sin gruppe. Det er tenåringer som prater non-stop om ting tenåringer er opptatte av, og du må stå 40 min i kø for å kjøpe en kaffe til trippel pris. Og når du endelig er fremme i Santiago, fortsetter det kommersielle sirkuset. Neste gang avslutter jeg min camino i Sarria..... Jeg vil faktisk anbefale folk å gjøre det, og heller ta buss fra Sarria direkte til Santiago - dersom man kan, og man går i høysesong (april-september). Edit: hmm, får ikke lagt til denne i førstepost... jaja, da får den bare ligge her nede.

Jeg er selv ateist. Det er lite Jesus-faktor å se på caminoene. De aller fleste jeg møtte var ikke-religiøse. Litt var det selvfølgelig, men mitt inntrykk er at folk flest holder sin religion for seg selv. Det er ganske vanlig å gå en camino av spirituelle, personlige årsaker. Veldig mange går fordi de har vært gjennom en stor endring i livet, type dødsfall i nær familie, kreft, samlivsbrudd, for å "tenke gjennom livet" - og noen går, helt uten å ha en spesiell årsak til å gå. Du kan velge om du ønsker å bo på private alberger, eller de offisielle/kommunale "albergue municipal" som oftes styres av frivillige, nonner, munker - og andre Jesus-folk. Der er det mer konservativt enn på de private, og det arrangeres daglige messer, og andre aktiviteter - slik at at presten stikker innom og sier hei. 😜 En gang fikk jeg kjeft av ei nonne fordi jeg bevegde meg inn på kvinneområdet. Men selv der; er det lite Jesus-fakter å se blant folk. Noe hører jeg jo. Et par historier: - Ei ung jente (18?) som hadde reist fra USA til Europa alene for første gang, jeg kunne se kultursjokket i hele ansiktet hennes, stakkars, hu forsøkte å "gjemme seg" under en trapp for å ringe hjem for å spørre etter mer penger. Og som argument, brukte hun følgende sitat: "But I just had a very strong religiouse experience". - Overhørt på en kafe: En lege fra USA fortalte til to andre, også fra USA at han nettopp hadde vært i en kirke for å be. Like etter besøkte han en butikk, der han fant en krem han hadde lett etter et par dager. Og da satte han sammenheng med denne hendelsen; og at han nettopp hadde vært i bønn. De andre to damene fra USA utrykte et stort "WOOOOW" ovenfor dette store mirakelet. - Jeg tilbragte noen dager sammen med to fullstendig nusselige søte eldre damer, også disse fra USA. Forsto raskt at disse var av det religiøse slaget, men de spurte meg aldri om mitt livssyn, og det var aldri et samtaletema. Men på en av våre siste middager sammen; ble jeg fortalt at ei av dem skulle sette meg på den personlige "pray list" - og for all del; det er jo veldig hyggelig gjort. Så jeg sa ydmykt tusen takk for det. Det er vel nesten alt av religiøse ting jeg var borti, på disse fire ukene... Selv som ateist, syns jeg jo det historiske elementet med disse pilgrimsrutene er vesentlig mer interessant enn noe annet. Og gamle bygg, arkitektur og kirker er jo spennende det også. Samme for meg om det tilhører kristendommen, islam, buddhismen, hinduismen eller hva det nå måtte være. Appalachian Trail står høyt på min liste, har lest mye om den. Er nok litt av samme fellesskaps-kulturen du møter på caminoen som der, noe vi ikke har tilsvarende av her i Norge. Jeg prøvde meg på leden mot Trondheim fra Oslo for noen år tilbake. Skuffende greier. Gjengrodd, dårlig skiltet og opplyst. Mye trasking på asfalt, telt er et must; da det er lite overnattinger på veien, og jeg møtte - 1 - annen pilgrim på min vei opp til Dovre, da jeg skadet foten og måtte reise hjem igjen.

Da har jeg vært hos legen, og for andre som tilfeldigvis skulle kjenne seg igjen i dette. Så er min foreløpige diagnose Cuboid syndrome. En skade som er typisk for langdistanseløpere. Så nå er det røntgen neste, før fysio. Legen nevnte at ikke alle fysioterapeuter kjenner til dette, fordi det er en relativt sjelden tilstand.... (det kan for så vidt være hennes subjektive oppfatning).

Absolutt, og det er artig å dykke inn i tall & grafer. Sjekk her: https://oficinadelperegrino.com/en/statistics-2/ I fjor var det altså 220 000 registrerte pilgrimmer som gikk samme ruta jeg gikk i år. Sannsynligvis er tallet langt høyere, da mange avslutter før de kommer frem - og/eller (som meg) ikke gidder å registrere seg, for deretter å stå 4 timer i kø for å få utdelt et "diplom". Mange jeg møtte på veien snakket varmt om "Primitivo" som er langt mindre folksom, mye grunnet litt tøffere forhold. Jeg tror min neste camino blir den Portugisiske, der jeg mest sannsynlig kommer til å gå på vinteren. Og dette er bare Portugal og Spania... Mange blir såpass hekta på camino'en at går år etter år.... Så det er mye snakk om alternative ruter og lignende når man møter folk. Folk er på tur til fots, på sykkel, på hest, seilbåt og i rullestol (!). Men; Hvorfor er dette å slite kjent og utbredt blant nordmenn? Er det fordi vi er såpass nasjonalistiske at vi er fornøyd med eget land og hva vi har å by på (som jeg tenker er den mest naturlige forklaringen?). Nå har jeg gått denne turen tre ganger som sagt.... og jeg har kun møtt en eneste nordmann. Men; jeg har HØRT fra andre, at det er nordmenn på leden.. 😜 Men så godt som alle sier; "jøss, du er den første nordmannen jeg har møtt". Mens dansker, finner, svensker og alt annet.... ser du hele tiden.

Tenker det samme. Det lokale legekontoret der jeg hører til (i mangel på noe som helst annet) har sommerferie. I mangel av noe annet, passerte jeg inn på et annet legekontor i dag og forklarte situasjonen så nøkternt og rasjonelt som mulig. Og jaggu fikk jeg ikke time førstkommende onsdag. Fikk til og med et smil på vei ut døra fra den søte helsesekretæren. Hvem skulle trodd. 😛 Vurderte fysio også.... det er billigere enn lege. Får se hva som skjer etter onsdagen. Ganske kjipt å være i "fengsel" og knapt kunne gå en halvtime i utmark før alt går til h*. Ta vare på beina & helsa folkens... det er det viktigste vi har. Tror jeg må innse at jeg ikke er 20 år lengre... nærmer meg 40, og kan ikke bare "tråkke på" og ignorere alt av signaler lengre...

Tredje gang jeg forsøker meg denne turen. I år startet jeg tidlig, 16 April - og fullførte 17 Mai. Pakning Lett sovepose, liner, turhåndkle, tre boksershorts, to pr "darn tough" ullsokker (en tynn og en mellomtykk), shorts, turbukse, to t-skjorter, ullundertøy, toalett-stæsj, fancy solhatt, solbriller.. m.m. Ferdig pakket sekk. 5,8 kg. Bildet til høyre er noe misvisende, da jeg droppet en mengde småting. og et par klesplagg. Det anbefales å bære maks 10% av kroppsvekt på denne turen. De fleste jeg møtte hadde pakning på 10-11 kg. Du kan sende sekken til til neste destinasjon for 6 euro. Det fungerer veldig bra! Forberedelser Du trenger i grunn ikke forberede eller lese deg opp så mye på forhånd. Turen er EKSTREMT godt tilrettelagt, skiltet og organisert. Du svipper innom et pilgrimskontor der du starter - slike kontorer finner du over alt på leden, og alltid i de største byene og nær flyplasser. Du betaler 2 euro for et pilgrimspass som du MÅ ha, for å bo på albergene for pilgrimmer. Pilgrimskontoret gir deg siste nytt om vær, andre forhold, og ymse ting du trenger å vite. Her ser du kartet jeg fikk i forkant av etappen opp mot Roncwalles. Jeg tok direktefly fra Norge til Paris, deretter 4 timer hurtigtog til Bayonne - der jeg ankom sendt til et enkelt vandrehjem og en 4-manns lugar; der jeg helt utrolig nok delte rom med en artig kar fra Berlevåg som hadde gått fra Finnmark (!) til Bayonne.... (snikreklame for han: https://www.facebook.com/p/HikingViking-100070874649820/). Så da blir det tur til Finnmark også når timeplanen tillater det. (hei hei, HikingViking). Grytidlig dagen derpå, ble det lokaltog til SJPD som er forkortelsen for Saint-Jean-Pied-de-Port. (Et navn jeg aldri har klart å uttale korrekt.) Første etappe er TUNG for en utrent gjennomsnitts-pilgrim. Det hjalp ikke at det var en lettere storm, styrtregn og kraftige vindkast kombinert med 4-5 grader på vei opp det første fjellet (av totalt tre fjell mot Santiago). Det var mange jeg passerte på vei opp, som jeg aldri så igjen. Så her var det nok en del som brøt turen. Ønsker du en mykere start, er Pamplona bedre. Men da har folk allerede vært gjennom en "solid bli-kjent-runde...." - og du blir den "nye i klassen". Et tips er å sørge for et stk solid vanntett bekledning. Det hadde nemlig ikke jeg. Stormberg lovet meg vanntett jakke, det fikk jeg ikke. Og naiv som jeg er, testet jeg heller ikke utstyret før jeg startet. De ble en våt og kald affære på vei opp. Dag 1. Innlosjert i en kald og våt kjeller. Buen Camino! De første dagene kan være overveldende for de fleste. I år var det ekstremt mange som gikk - og vises på tallene også - og på veien.... de første to-tre dagene er en flaskehals, og det oppleves trangt, kleint og påtrengende å gå. Du møter sure franskmenn som ikke sier hei (Buen Camino), og den rake motsetning; overdrevet positive og "høye" amerikanere som snakker høyt og positivt om alt og alle. Det er en mengde fra Asia som gjør seg så små og usynlige som de kan. USA, Frankrike, Tyskland, Sør-Korea, Spania, UK, Taiwan... er de største nasjonene. Men du ser også folk fra Australia, NZ, Danmark (overraskende mange dansker i år...) Sverige, Finland og - vel - veeeeeldig få nordmenn. Jeg møtte ei norsk dame på tampen av turen. Folk klenger seg sammen i små grupper, og finner sitt "team" - ofte går de sammen med sine landsmenn... men hvor er alle de norske ??? Jeg følte meg som han i klassen som sliter med å passe litt inn... som leter etter sin "gjeng". 😜 Samtidig som jeg også ønsket å gå alene. Off. Mye å tenke på for en introvert kar som meg. Skal innrømme at de første dagene ble litt tøffe psykisk, fordi det var overveldende med så mange pilgrimmer - og fulle vandrehjem. Reserverasjonsangst Ryktebørsen er stor på leden. Vanligvis skal man ikke trenge å reservere overnatting på forhold, man skal vandre i vei - til man ikke gidder mer, også poppe inn på første ledige alberge og spørre etter en seng. Også får man en seng.... fra alt mellom 0 og 25 euro. Alt ettersom. Snittet er nok rundt 15 euro. Men; det har vært fult - rundt flaskehalsområdet. Så pilgrimmer har måtte sove på gulvet, på små tynne matter..... der gradestokken krøp under 0 på nettene. Ved et tilfelle ble et par grupper busset ned til en nedlagt brannstasjon, og innlosjert i en "gymsal" på gulvet. Spesielt amerikanerene får panikk, og reserverer ALLE dager frem til Santiago..... off. Hva skal man gjøre? Jeg reserverte 3-4 dager i forveien, men - da forplikter jeg meg til å gå. Da kan jeg ikke bare loffe i vei som jeg vil. Det straffet seg senere..... og kostet penger, og gjør hele leden til et logestikk-surr, da også veldig mange som reserverer tre uker i forveien, ikke møter opp - av ymse grunner. Her blir det nok forandringer i regler og slikt; underveis. "The race for the beds..." ble et eget begrep i år. Endelig Første by; Pamplona. Jeg møter ei sød dansk pige på mitt rom. Vi går ut og spiser, drikker - og koser oss. Hun er på hils med veldig mange pilgrimmer. Dette er første gang jeg er skikkelig sosial på turen; og det åpner opp. Det gjør godt å vite at mange har følt på det samme som meg, og deler de samme betraktninger som jeg har gjort i mitt stille sinn. Men det tok vel 5 dager?! In the zone Langt å gå .... Drittlei? Det er alltid en taxi å få. 😜 (Juks juks juks...). Det tar ca 7-10 dager å klimatisere til med nye rutiner, og daglige etapper på mellom 15 og 35 km. Endelig har amerikanerne roet seg litt, franskmenna er like sure.... men atmosfæren er mer "chill" - flaskehalsen er for lengst over... og man kan faktisk gå i fred og ro om man ønsker. Du stopper opp og småprater med de du går forbi, og merker fort om kontakten er ønsket eller ikke. Du slår deg ned på en kafe, en bar eller hva-som-helst, og gir et nikk og sier hei til alle andre pilgrimmer på veien. Fellesskapsfølelsen er satt. Du går alene, men føler deg ikke alene. Du kan alltid snakke med folk. De hjelper, støtter - og er alltid tilgjengelig. En typisk dag Du står opp mellom 6 - 7 på morgenen. Du har selvfølgelig pakket sekken klar kvelden før, så du ikke vekker de som ønsker å sove litt lengre.... Ingen ting er mer irriterende enn ziiiiipppp.... glidelåser, kintrende plastposer, og alt mulig av pakke-tur-sekk lyd. Det er helt utrolig at enkelte kan bruke 45 minutter på morgenene på dette her; så nei... her gjelder det å komme seg ut før majoriteten våkner.... 06.15 er en fin tid. Kaffe kl 06.30. Klar til å gå 06.45. (Albergene har utsjekk seneste kl 8, da må alle være ute). Så går jeg.... FORT.... leden er delt inn i etapper om de fleste følger mer eller mindre. Så det vil komme en hord av folk bak meg, er det tidlig ute, har du størst sjans for å få en seng, og du kan gå i fred og ro. Ønsker du mer sosialt blablabla mens du går, så går du når alle andre starter å gå - rundt en time senere. Jeg tar frokosten på leden, gjerne på en kafe. Men aldri den første kafeen jeg ser, den er så godt som alltid stappfull. Og jeg orker ikke høyelytte amerikanere kl 7.39 en tirsdags morgen. Nei; da passer jeg best sammen med sure franskmenn. Klokka nærmer seg 13-14, og sola (dersom du har sol) begynner å steke..... Jeg skifter til shorts. Ser at det er 6 km igjen av etappen min for dagen, og gleder meg til en øl i skyggen når jeg kommer frem. Innsjekk er stort sett mellom 13 og 14. Her gjelder det å være tidlig, hvis ikke kan du stå i "kø" i flere timer, mens du venter.... du setter sekken din ned på gulvet, bak de som kom før deg... som et signal på din plass i køen. Du kan også få utdelt et "køskilt" på de største plassene, men det er ikke så vanlig... Etter innsjekk, ØL.... så litt på WhatsApp. Gi beskjed til venner du har møtt på camino'n at du er fremme. Spise sammen ??? Øl ??? Hva skjer ... Så er det 4-5 timer med sosialt hygge, praktisk planlegging, pakking, vask, dusj, spise.... og fellesmiddag. Klokken er 20 - og de første er allerede i seng.... lystene slukkes kl 22. Det er alltid en bar å sette seg på; det er sosialt som fy.. og ALLE er venner, og er du med i "bar-klubben" (som jeg var.. ;p) er det automatisk en invitasjon til sosialt samvær og hygge. Anbefales. Men ikke alle har råd til det. Så det er også "vi som bare henger i fellesområdet -klubben". De lager nudler, koker på te - og styrer på. Ofte er de de yngre (under 25?) som holder til her. "Bar-klubben" består ofte av voksne+ med en litt tryggere lommebok. Så har du "vi som ligger i senga og scroller på mobilen hele tiden -klubben", og tja, er det lov å si? Her finner du "alle" fra Asia... 😜 uten unntak. ^^ Også har du "den eksentriske, ensomme ulven..." som har gjemt seg i en krok 100 meter fra camp, som kun hilser ved å nikke på hodet, og som aldri sier et eneste ord... Penger & sånt Jeg vil påstå at 20 euro er et absolutt minimum pr dag. For å dekke overnatting og kost. De fleste bruker nok rundt 30 euro. Jeg hadde budsjett på 50 euro, og da lever du godt - og kan gjøre nesten hva du vil. Jeg bodde på hotell av og til, når jeg ville ha litt alenetid.... og det er hyggelig å ta et par øl når man føler for det, uten å tenke på lommeboka. Overnattinger: Fra 0 til 25 euro. I snitt, ca 15 euro. Hotell/enerom får du fra 30 til 60 euro. Mat: Pilgrimsmenyer fra 10 til 15 euro. Gir god valuta for pengene, men sjelden en gastro-opplevelse.... Øl: Alt fra 40 cent for en lunka halvliter på Marcedona,... til 6 euro for en halvliter på en dyr kafe på leden. Vann: Finner du over alt. Ikke nødvendig å bære med deg 10 liter vann. Jeg hadde 0,5 liter - og det holdt i massevis. Alltid vann å få. Oppsumering MASSETURISME / "The race for the beds" - overveldende mange..... Ikke så særlig for introverte folk som meg. Men til gjengjeld blir du tvunget til å snakke med folk, vennskap knyttes, du møter folk du ellers aldri hadde møtt. Jeg skal til NZ neste år for å besøke venner jeg har møtt på leden... Dårlig mat! Ikke forvent så mye der.... Alt i alt - en god opplevelse. Men jeg brukte litt tid på å tilpasse meg.... Det høyeste punktet på leden.... 1520 meter. Som de sier i Stavanger.... "Ka sko du gjort uten sko?" Sekker på rekke og rad. Et blurry-bildebevis på at jeg nådde målet mitt. Santiago

Rar emnetittel, men anyway. Først; ja - jeg burde gått til legen. Men her jeg bor er det fastlegekrise og sommerstengt. I tillegg har jeg tømt sparekontoen, Mastercard'et, og panteboden for å finansiere turen jeg nylig fullførte. Jeg gikk altså "The French Way", fra Saint-Jean-Pied-de-Port, Frankrike til Santiago i Spania - snaue 785 km. Begynte i midten av April, og fullførte 17 mai. Mens det var rekordvarme i Norge, hadde vi rekordkulde. Jeg ble tatt litt på sengen av første etappe på caminioen... En "liten" stigning på ca 1200 høydemeter hvis jeg husker rett, til Roncesvalles. Det var en liten storm, med styrtregn, kald vind og ca 4-5 grader. Undertegnede hadde IKKE vanntett jakke, selv om Stormberg påsto dette (men nok om det) - moralen er; alltid test nytt utstyr før du legger ut på langtur. Sååå.... jeg var ikke alene. Mange pilgrimmer ble kjørt ut fra fjellet, og evakuert pga hypertermi - atv'er gikk i skytteltrafikk opp og ned fjellet for å hente ut folk. Men sta som jeg er, så valgte jeg heller å småjogge opp og ned fra fjellet - selv om jeg var dassbløt fra trusestrikken og over alt... sto jeg stille i 2-3 sekunder, begynte jeg å skjelve. Så det ble en 4 timer lang joggetur opp et fjell, og litt ned.... ja ja.... Etter det ble venstre fort aldri den samme. Knærne klarte jeg, men jeg ble merkelig stiv og rar. Særlig på morgenen, før det gikk seg litt til ut over dagen. Men når jeg kom hjem fra turen, i juni (etter å ha virret rundt i Portugal et par uker også...) - stivnet jeg helt til. Uten at det gjør vondt. Det er bare.... rart. Stivt, og litt - hmm, unormalt. Dama gir meg massasje hver gang jeg ber henne om det, uten at det hjelper så mye. Jeg er plattfot, men har hatt gode sko på turne (brukt Altra Olympus 4). Kjerringråd? Egenerfaring? Kjedelig å bare sitte hjemme uten å ha anledning til å gå på tur... eller, jeg er jo ute å går. Men da blir jeg bare verre.

@aico Ah, forstår. Neida, ull kan være vel så bra om sommeren som ellers på året. Ull både kjøler & varmer, ved rett bruk. Jeg har mye ull med meg, både sokker, undertøy, mellomlag og mer til. Men når jeg "alltid" har brukt billige bomulls-t-skjorter på tur pga dårlig økonomi, og jeg skal for første gang oppgradere tursekken. Så er det så mye rart å velge mellom, at jeg kan bli rådvill av mindre... "100% Cotton" er jo nokså enkelt å forstå. Men med ull er det mye annet som spiller inn, har jeg forstått. ;p Hjelper vel heller ikke at jeg har litt følsom hud, at det skal ikke mye til før det begynner å bli ubehagelig. Lengden er jo også litt viktig... at ikke tskjorta gnager seg oppover korsryggen mens man går.

Overraskende mange og fine svar. Takker og bukker. @aico Jeg har ullplagg som er så gode at jeg ikke klarer meg uten, og jeg har hatt ullplagg som har vært helt for j* - at jeg har brukt dem i under en time på tur, da de er statiske, klør og det som verre er. Så litt magi må det nok være. Hovedårsaken til at jeg foreslår ull, er fordi de fungerer bra mot lukt. @Peacemaker artig at du lenket til den t-skjorta fra Magasinet/Dovre. Jeg har snust litt på den. Bare synd de ikke hadde min størrelse, og i litt lysere farger. Jeg har hatt litt dårlige erfaringer med "billigmerker" tidligere, men du sier altså at Dovrefjell er like bra som alt annet... Interessant. Takk. @graham den flaska der har jeg brukt før.... hehe. Men det er så mange pilgrimer som overpakker, at de legger fra seg det ene og det andre i løpet av turen. Så det er alltid stæsj å få gratis, slik som store 500 ml flasker sjampo (som også fungerer fett til klesvask ;p). På de fleste vandrehjem er det en stor eske med "FREE", der finner man alt fra tykke ullsokker, bøker, klær og kosmetikk. @Gabs88 Paraply blir det nok ikke. Hehe. Jeg er veldig fornøyd med en Bora Bora Booney Light Raisin Bucket fra Columbia. Faktisk mistet jeg min gamle på en tur i Armenia, Colombia i fjor sommer. Vi fikk en motorsyklist uten bremser rett i fronten på bilen vår, og jeg hoppet ut for å hjelpe, og i all forfjamsing mistet jeg den flotte hatten..... som nå sannsynligvis noen kaffebønder nå bruker i plantasjen sin. Så jeg måtte kjøpe meg en ny fjong hatt. ;P @ost Vel, jeg er ikke på Facebook. Et annet "problem" er at de internasjonale sidene ofte henviser til Amazon og lignende. Her i Norge har vi så mange flotte egne merker, at jeg tenkte det var bedre å høre her inne. Men tanken er god. Hva som befinner seg på fjesboka aner jeg lite om. Takk for gode svar. Dovrefjell altså.... hmmmm.

15 april reiser jeg til Spania for å gå veie til Santiago, "Den franske veien" - 780 km. Dette blir mitt tredje forsøk. Første gang ble jeg syk, og havnet på et sykehus i Bilbao i tre uker.... andre gang; ringte Erna Solberg og sa jeg måtte reiste hjem pga Covid 12 mars 2021, etter at jeg var halvveis. Begge gangen har jeg pakket sekken så amatørmessig som du kan tenke deg. Vi snakker helt vanlige bomullsklær, alt for store crocks kjøpt på en kina-sjappe på veien, og noen litt får små slitte joggesko og en 24 liters sekk.... samt noen hullete sokker fra H&M. Med bittelitt bedre økonomi, har jeg denne gang oppgradert utstyrslista betraktelig. Men; det skal gå gjøres å ikke se ut som en svær reklameplakat der man loffer rundt på stien. Siden jeg reiser superlett, så er vaskemulighetene nokså begrensa. Så da er det en fordel med ting som ikke lukter svett tåfis og tre dager gammel deo etter 10 km. Jeg har vett nok til å forstå at ull er tingen..... kanskje sammen med en syntetblanding eller noe slikt fancy. Men jeg og polyester & co er ikke bestevenner. Jeg syns det er et særdeles ubehagelig "stoff" (ehhh, plast...) å ha på kroppen. Da føles det langt bedre ut med deilig 100% bomull. Også var det denne ulla da..... varmt? Er jo nesten sommer, eller i alle fall norsk sommer. Landskapet er veldig variert. Begynner å gå kl 6 på morgenen, og da er det en passe kjøling norsk vår.... et par plussgrader, før gradestokken kryper opp i rekordfart rundt 12-tia.... helt til det blir uholdbart å gå rundt kl 14-15. Sist jeg gikk hadde jeg dager med snø også. Men nå skal jeg gå litt senere; så regner med det er forbigående... En annen ting er prisen... fancy t-skjorter koster jo en halv tusenlapp, minst. Etter litt research - skal dette angivelig være en bra greie: https://www.fjellrevenshop.no/produkt/fjellreven-abisko-wool-classic-ss-herre/ Men 899 kr,- for en t-skjorte? Ryggsekken min koster jo mindre... Dessuten ser det ut som jeg jobber for Fjellreven dersom jeg går med denne. De skulle i grunn betalt meg for å reklamere på denne reisen... hvor er mitt honorar for å være reklameplakat ??? Også trenger jeg shorts.... helst ikke noe som napper klistrer seg på de små legghåra mine... og gjerne noe som faktisk er behagelig å gå med. Gutten på 38 år er 80 kg lett, og 185 cm.... dersom det skulle bety noe. Bredskuldra, så det som er irriterende med tskjorter i medium (som egentlig er min størrelse, i alt annet) er at de strammer som faen rundt skulder/arm-partiet. Så da foretrekker jeg XL. Men da ser jeg ut som en hip-hopper med gulltenner. Selv om det er det mest behagelige å gå med. Får vel satse på en mellomting,,,, large... Satser på å klare meg med 7 kg totalt, inkl sekk og vannflaske. Denne gangen SKAL jeg fullføre. Så..... tips om tskjorter/shorts? Samt hvor dette kan bestilles? ^^ Takk takk