Fimax

Festene er der, men takhylla følger ikke med, og kan ikke kjøpes fra Hilleberg. Dårlig! Man må kjøpe fra en annen produsent. Ser ut som Helsport har gjort noe med min viktigste innvending mot Svaldbard 3.

Beklage at jeg var litt skarp Simon. Måten du hadde skrevet på, bla. "selveste Svaldbard" gjorde at det gikk en faen i meg. Så til saken. Jeg har Saivo. Fikk det på seinvinteren så jeg har bare hatt tre vinterturer med det. En tur på fire dager i april over Hardangervidda var været ganske ruskete. Var forøvrig innom XXL i dag og så på Svaldbard 3. Fremste fordelen med Saivo er oppsettet, spesielt når du er alene. Klipsopphenget er genialt. Satte opp teltet alene i stiv kuling uten problemer. Hadde gått i storm også, tror jeg. Jeg vil påstå at det ikke går med noen av de andre teltene. Telt med "amerikansk løsning"; "hull" du trer inn stanga nederst på for så og klipse opp innerteltet og så tre over overteltet er etter min mening for håpløse (North Face V-25 er et eksempel). Jeg forsøkte å sette opp et Mountain Hardware Trango 4 i Sportsnetts lokaler alene, og sleit. Tenkt om det da blåser litt. Videoen viser noen som sliter: Svaldbard får du nok opp alene i det meste av vær. Svaldbard har stormmatter. Det er en fordel i enkelte situasjoner, spesielt når pluggfeste er dårlig og det er lite snø. Samtidig reduserer stormmatter ventileringen, og øker vekta. Hva slags bruk avgjør hvor viktig stormmatter er. Videoer illustrerer dette godt: Du har rett i at de to forteltene er små på Saivo, men de er store nok til at man kan ha vinterutstyr for tre mann, og fremdeles komme ut av døren. Forteltet på Svaldbard 3 er meget lavt. I det hele tatt er hele teltet meget lavt. Var jeg deg ville jeg gått for Svaldbard 3 High, selv om vindfanget er noe større. Saivo er høy nok for en på 190. Jeg synes personlig at det er mer ok å fyre inne i teltet der du har kontroll, enn å stikke henda ut i forteltet, spesielt hvis en har gravd en dyp grop. Luftingen på Saivo er meget god. En luke i toppen sørger for suberb lufting, og lukene er lette å justere. De blafrer mye mindre enn andre luker, og er meget fine for fyring inne. Når det gjelder reperasjoner gjøres det i Norge. Jeg leverte et Nallo 2, som jeg har brukt ekstensivt i ti år, til reperasjon på Systua på Bekkestua. De har avtale med Hilleberg. Meget fornøyd med pris og kvalitet. Et firma i Oslo syr på stormmatter på Hillebergtelt (bla på Keron som Forsvaret har kjøpt). Prisen på Saivo mye høyere enn Svaldbard. Svaldbard er et meget godt telt. Spørs om du er villig til å betale mer for de fordelene jeg har beskrevet, eller om stormmattene på Svaldbard prioriteres fram for Saivos fordeler.

Siden du har bestemt deg for Svaldbard burde du kjøpe det. Det er et godt telt. Men trengte du å skrive et så langt innlegg på nettet for å få bekreftet et valg du allerede har tatt?

Afe har mange meget gode poenger. Den gamle "-40 posen" min holder nå kappe -20 etter 25 års tjeneste. Mange av de soveposene som er foreslått holder til -20 når du er varm, tørr, har nok mat osv. Trekk fra minst -10 grader hvis du er sliten, kald, ikke har nok mat. Skal en på noen dagstuerer i Finnemarka (for meg Nordmarka) går det greit å fryse litt (et bål gjør susen). Er du på Hardangervidda og må ligge i teltet noen døgn pga uvær uten mat er det kjipt (tror jeg). Jeg falt ned på Western Mountaineerings Bison (1/2 pris fra USA, men da var dollaren lavere). Problemet med en så varm pose er størrelsen i sekk og at den blir for varm i mildvær. Bør ha en pose som går til f.eks. -10 i tillegg. Jeg er meget fornøyd med Paris pulken. Transporterbarheten er bare en av dens mange gode egenskaper. Bruker Expeds liggeunderlag (DLX 9 eller 7), samt et halvt Ridge-Rest. Underlag er ekstremt viktig. Var i Nordmarka sist helg. Selv med 7cm tykke Exped smeltet den lille snøen som var under underlaget (fossen barmark er verst). Var litt kald i -10 posen, selv om temperaturen maks var -4.

Har hatt 3 telt de siste 25 åra, men har kjøpt to nye den siste tiden. To Helsport Rundhø, og et Hilleberg Nallo. Alle tre har fungert utmerket. Nallon har jeg brukt ekstensivt de siste ti årene. Et pluggfeste røk på vinterfjellet siste året, så det ble pensjonert til lettere turer. Kjøpte et Saivo for et år siden og Nanok Arxic Duo for et halvt år siden. Arxic fikk skader etter fire turer. Kvaliteten på stangkanalene var elendig, og stangen lagde hull i løpet av kort tid. Jeg er ikke i tvil om at det er store forskjeller på bl.a. dukene. For folk som ikke trenger å stole på teltet sitt anbefaler jeg gjerne billige telt, men dra ikke ut på vintertur på fjellet med et billig telt.

Telt, snøhule, overtrekk eller soveposetrekket beskytter mot vinden. Vinden kombinert med kulde er først et problem når en går. Det er ofte kaldere i dalene enn på fjellet. Det blir likevel for enkelt å si at man trenger en mindre varm sovepose på fjellet. I store deler av norsk fjellheim er temperaturer på minus 30-35 grader ikke uvanlig. Gjennomsnittstemperaturen i februar på Fanaråken (2062moh) og Sognefjellet er ca -10 grader. Døgnvariasjonene er store. Varmegrader er ikke uvanlig selv i februar.

Jeg kan slutte meg til tipsene til Jankj. Hvis man har en del bæringer på en tur kan utrolig mye tid spares på å pakke effektivt. Jeg har følgende tips: - Ha færrest mulig kolli med. Generelt bør en få med alt på en bæring. - Pakke i sekker som går på tvers i kanoen i midten. Det gir god vektfordeling i kanoen. Samtidig er de raske å ta opp. - Trimme kanoen slik at den ligger vannrett, men heller litt høyere i baug, enn akter. - Pakke skiftesko, regntøy ol. en trenger i kanoen i vanntett sekk som festes utenpå sekken (se gule posen på et bilde) - Legge liggeunderlag brettet i to under setene (eller et halvt liggeunderlag), festet med bilstrikk på tvers, og et i midten. Liggeunderlaget i midten gjør det mye bedre å bære kanoen på hue. Liggeunderlag under setene gjør det mye bedre når en padler "indianer" - dvs på knærene. - Ha strikker som gjør det enkelt å feste årene inne i kanoen når en skal bærer den. - Bære kanoen alene. La heller makkeren bære tung sekk, og finne veien. - Bruke neoprensokker og gode sandaler (Teva ol) når en går i elv og når en padler. Fjellstøvler er lure i mer ulent terreng. Kipt å tryne med 20kg på hue i sandaler. - Bilstrikker og en IKEA-bag egner seg godt til å pakke kanoen for både biltransport og på sekker (lett vekt, tar liten plass)

Oslo Sportslager har bredest utvalg av ulike merker, og har ofte mange størrelser på lager(selvstendig, ikke en kjede). Prisene har blitt jævla stive de siste åra. Før var de også billigst. www.oslosportslager.no

Har ikke lagt dem ut. Tok få bilder. Gikk alene, været var "dårlig" - altså ikke noe særlig til fotovær med pocketkamerat jeg hadde med. Men jeg legger ut noen her. De gir litt inntrykk av hva slags forhold du også kan støte på i april og mai. Turen er kjempefin. Poengen med mitt første innlegg er at en under gode forhold godt kan gå over vidda på 4-5 dager, men under dårlige kan du bruke det dobbelte, selv om du ikke blir liggende værfast. Jeg gikk delvis med kortfeller, delvis tørrsmurning, litt klister og litt uten smurning. Med tåke, regn, nysnø (våt og tørr), og vindpakkete skavler går det ikke fort. Jeg hadde aldri vind over kuling, så framdriften ble ikke vesentlig bremset av vind. Jeg heller aldri store mengder med nysnø. Den var såpass våt at jeg ikke gikk gjennom. Annet enn problemene ved Hellvassbu hadde jeg heller ikke noe problemer med å finne løypa. En bør likevel alltid vite hvor en er (jeg hadde ikke med GPS). Dermed tar navigasjonen tid i tåka.

Ville ikke satset på at RV7 er åpen. Gikk tre turer i området sist vinter. I jula gikk jeg fra Finse til Haukeliseter. (Fikk være med toget til Ål 2 juledag, selv om jeg ikke hadde plassbillett). Da var RV7 stengt nesten hele tiden. En tur i påskeferien med Dyranut som utgangspunkt. Da var vi heldige som fikk bli med kolonnekjøringen tilbake. Siste gang i mai, da jeg gikk Haukeliseter-Dyranut. Jeg ble hentet der. Vi fikk igjen bli med siste kolonne ned. Når det gjelder tid en bruker over vidda er det ekstremt avhengig av vær- og føreforhold. Jeg brukte 4 dager (til Dyranut). Hadde stort sett kuling, tåke, regn og snø. Hadde det snødd mer hadde jeg brukt mye lengre tid. Mesteparten av strekningen Haukeliseter-Hellevassbu er kun kvistet i påsken (pga motstand fra grunneier). Brukt 3 timer på å finne Hellevassbu pga tåke (området var nedkjørt av snøskuterspor, sannsynligvis fra utleiehyttene til samme grunneier som nekter kvisting).

Håvard skrev: Det jeg ikke forstår Håvard er at du har noen turkompiser i det hele tatt. Og at de gidder å diskutere det samme temaet med deg i 25 år. Grisefryse det hadde jeg utstått.

I Osloområdet har jeg god erfaring med Systua på Bekkestua i Bærum: http://bekkestua.info/forretninger/systue-og-gore-tex-servicesenter.html

Hvorfor Fred? Ja det finnes tester som er rimelig tilfeldige, og det finnes sikkert tester som er "kjøpt". Testen i Friluftsliv er gjort av Jon Arne Tungren som lever av å være utstyrstester i Villmarksliv. Jeg tror definitivt at han har mye mer peil en meg. Jeg har vært mer enn opptatt av turutstyr i en god del år, og har vel hatt en rundt 10 skalljakker, hvor av halvparten er kastet (utslitt). Det er de skalljakkene jeg har brukt de siste 15 årene. Tungren har sikkert brukt aktivt dobbelt så mange skalljakker det siste året, og ofte modeller som ligner mye på hverandre. Da er det mye lettere å sjekke hvilke detaljer som funker, teste "pusteevne" mm. Et annet problem er at de fleste på fjellforum anbefaler det siste plagget de har kjøpt. Det er velkjent at de fleste vil bekrefte at de har gjort et godt kjøp. Kun når produktet svikter kraftig får det dårlig kritikk. Hvis du leser noen utstyrsanbefaleringer på nettet ser du at nesten alle produkter får enten 5 eller 6 (hvis 6 er best på skalaen). Å peke på svake sider ved produktet er å bekrefte at man har kjøpt feil produkt. Et siste problem er at et produkt som passer for deg, ikke nødvendigvis er best for en annen. Gode tester påpeker hvilke produkter som passer til ulike brukergrupperne. Jeg leser mange anbefalinger på Fjellforum, men synes skjeldent folk sier hvorfor jeg bør velge det produktet fram for et annet.

Ikke på jakker, men på en sekk. Kjøpte en Norrøna Nansen 35l på salg på Oslo Sportslager for noen månder siden. Tok ikke lange tiden før først baklommen, så topplommen, "revnet" - dvs åpnet seg bak glidelåsåpneren. Tok med sekken til Oslo Sportslager. Da jeg dro opp sekken, visste ekspeditøren hva problemet mitt var før jeg fikk sagt noe. Han tok en tang - og klemte glidelåsen litt sammen. Har ikke hatt problemer med den siden, men... Glidelåsen er av merket YKK (som på alt annet kvalitetsutstyr). Jeg gidder ikke dra på mer ambisiøse vinterturer der det er nedbørsfare med annet enn den gamle Norrøna Trollveggen, med klaff.

For bruket du beskriver vil jeg absolutt anbefale en Ally. Har selv liten erfaring med kajakk, men mye med Ally kano. Var i fjor på padletur med noen venner i Femundsmarka. Vi leide en liten kajakk, som en padlet, mens de to andre padlet Allyen. Ulempene med kajakk er vekten (hvis du ikke kjøper en sinnsykt dyr utgave) og lastekapasitet. En billig skjergårdskajakk veier opp mot 30kg, mens en Ally veier litt over 20. Det er begrenset hvor mye du får med av utstyr i en kajakk. Kajakken er mye vanskeligere å bære over avstand. Kameratene sleit mye mer med å bære en kajakk sammen, enn jeg slet med å bære kanoen alene. Kajakken er vanskelig å bære alene over litt avstand. En annen ulempe med kajakken er at man bør være forsiktig med roret, både når en bærer og i grunne sjøer. En kajakk er mye enklere å padle alene enn en kano. Kameraten og jeg som padlet Allyen har meget lang erfaring i å padle den. Tredjemann hadde ingen erfaring med kajakk. Han padlet likevel lett fra oss. Allyen egner seg godt på elv. Flatvannskajakk egner seg ikke i det hele tatt, og elvekajakker egner seg ikke på flattvann. Kajakk er heller ikke særlig til fiskebåt. Kajakk tåler vind mye bedre enn kano. Padler man alene kan selv bris bli problematisk i en Ally. Kajakker egner seg også bedre på sjøen, og i bølger. To erfarene padlere klarer seg likevel forbausende bra i en Ally i bølger opp mot 1/2 meter. Sjansen til å oppdrive en brukt Ally er liten. Da må du ut med 10 lapper. En brukt kajakk skulle være mulig å få tak i, men de er generelt dyrere enn Allyen. Andre kanoer enn Ally, av nogen lunde kvalitet, er mye dyrere.

Har du sett på Sir Joseph Expedition 8000? Jakka går langt nedover rompa. Meget behagelig når du er kald og slår leir. Rune Gjeldnes brukte den på ekspedisjonen over Antarktis. Siden du allerede har ME Sub Zero vil du kanskje gå for en verstingjakke. Jeg er meget godt fornøyd med den. Prisen er avskrekkende, og den er utsolgt på Sportsnett.

Samme erfaring som eirikw med kortfeller. Tar på langfellene kun på topptur. Kortfellene kan også gi litt lite feste når du trekker pulk oppover middels brattere partier, men de fungerer bedre enn smøring. Kortfellene gir likevel betydelig dårligere fremdrift enn smøring under gode forhold.

Har ikke så mye erfaring selv, men Rolf Utgård har skrevet en god bok som heter "På skøyter i marka". Han skriver at det er avhengig av isens kvalitet, personens tyngde og måte å gå på. 4-5cm stålis kan bære en mann trygt, men han anbefaler 7-10cm på store vann. På våren derimot når isen rotner kan en gå gjennom selv 30cm is.

Når det gjelder stabilitet skiller man mellom primærstabilitet som grovt sett er den du merker når du setter deg i kanoen, og sekundærstabilitet, de faktorer som gjør at du faktisk kælver. Ally har stor sekundærstabilitet, men noe mindre primærstabilitet. Ofte har kanoer med mye primærstabilitet, dårligere sekundærstabilitet. Jeg tror ikke 17 og 16,5 er særlig forskjellige her. 17 foteren er noe smalere enn 16,5 der du sitter og padler. Min hovedkritikk mot Allyen er at alle modellene er litt breie. Du må holde åra litt ut, og det gir ikke optimal padleteknikk. 2,5cm betyr litt da. I løpet av den tiden jeg har hatt Allyen har jeg veltet to ganger uten hensikt. Det er faktisk vanskelig å kælve kanonen med hensikt. Har stort sett falt i vannet, mens kanoen ikke har gått rundt. Den første gangen jeg gikk rundt, gikk min onkel ombord i kanoen ved å skritte rett ut i den med stive bein. Da gikk vi rundt. Andre gang var alene i mye vind. Jeg satt midt i kanoen, og skiftet plass til å sitte bak. Da jeg satte meg opp på setet. Tok et tak, og gikk jeg rundt (se bildet for resultat). Det er ganske tungt å buksere kanoen inn til land full av vann. Hovedforskjellen mellom 18,5 og 17 er at 18,5 har mye bedre bæreevne. Når du padler solo vil dermed kanoen flyte høyere i sjøen, og lettere bli tatt av vinden. Jeg legger ofte ekstra ballast i kanoen når jeg padler alene. Når ballasten ligger foran og du sitter bak bøyes kanoen. Det gir dårligere stabilitet. Lengre kano, trenger mer fordeling av ballast. (Jeg legger ofte en stein på ca 15kg forrest i 17 foteren, og en sekk på ca 20kg i midten). En kort kano er tyngre å padle enn en lang. Krogvold anbebefaler en kano på minst 17 fot. Jeg tror likevel 18,5 er tyngre å padle solo enn 17 foteren, da den definitivt er lagd som en flermannskano. Både 16,5 og 17 har mer enn nok plass til 3 voksne og en del utstyr. En annen kamerat med 17 foteren har i mange år padlet ukesturer med kone, to barn og fullt overnattingsutstyr, uten problemer. Begge vil imidlertid gå treigere med en fullvoksen mann sittende i midten. Der er nok 18,5 best. Som Martin M skriver har vi ofte vært ute i høye bølger og kraftig vind med Allyen. Igjen vil jeg anbefale Ally fram for andre kanoer (i allefall i samme prisklasse). Fleksingen gjør at den tar bølger bedre. Slik jeg leser produktsidenene til Bergans/Ally er 17 foteren bedre egnet i bølger enn de med spring. Boka Martin-M nevner heter Kanoboka av Laila og Pål Krogvold. Øystein Køhn har lagd flere gode bøker, men ikke med DVD. Tror Martin og jeg økte farten med nesten det dobbelte etter noen gjennomganger med DVDen og praktiske øvelser.

Står mellom 17 eller 16,5 ut fra din beskrivning, som Lompa sier (3 mann mulig, men også solopadling). Har hatt en 17 foter i en ti års tid. Meget fornøyd med den. Har desverre ikke testet 16,5, så jeg har ikke noe direkte sammenlikningsgrunnlag. Jeg tror for mange velger 16,5 fram for 17 (i allefall hørt det flere ganger av selgere på Aktiv Fritid). 17 har mye bedre flatvannsegenskaper. Den er mye mer retningsstabil. Det betyr mye for vanlig padling. Modellen har ikke spring. Det gjør den mindre egnet som elvekano, men for enklere elver går den helt greit (har padlet ned store deler av Røa i Femundsmarka med den, og leker meg i Sandvikselva hver vår). Kanoer med spring går enklere over steiner i elva. Hadde likevel valgt en Ally uten spring, fram for en annen kano med spring, i elv. Allyen "flekser", dvs den bøyer seg over steiner. Springen på 16,5 gjør den mye mindre retningsstabil. Det betyr mye om en ønsker å padle distanser. Den som sitter bakerst må bruke mye kraft og teknikk på å holde kanoen rett, mens i en kano uten spring kan styrmannen bruke mesteparten av kreftene på å padle. Det er også mye enklere for nybegynnere å padle en kano uten spring. Altså: vil du først og fremst ha en flatvannskano velg 17, vektlegger du elveegenskaper mest velg 16,5. Samme hvilken du velger får du en fantastisk kano.

Du bør prøve en pose som er 6f og en som er 6,6f. Folk er forskjellige, og liker forskjellige poser. Ideelt bør ikke en pose være større enn nødvendig (mer luft å varme opp). Jeg tror likevel som deg at 6f posen kan bli i snaueste laget. De nye posene har glidelås hele veien ned, mens de gamle har 1/2 glidelås (tror det skjedde i 2008). Synes 1/2 glidelås er grei på "sommermodeller", mens kaldere poser bør ha glidelås hele veien. Ps: hvorfor velger du Eq modellen? Ja du får en mer vanntett pose utenfra, men fuktigheten vil ha mer trøbbel med å slippe ut (jf goretex og andre "pustende" materialer). Posen blir tyngre, og mer voluminiøs. Jeg har selv forsøkt å få noen fornuftige svar på om man bør velge"vanntett" ytterstoff. De fleste jeg har snakket med har ikke anbefalt det.

1983 eller 1984 tror jeg. Ikke dårlig anslag Erys. Du er galere enn meg. Katalogbase så langt tilbake... Jeg trodde jeg var sprø når det gjelder turutstyr. Slitestyrken til Berghaussekkene er helt utrolig. Vulkansekken er brukt ekstensivt i over 20 år. Er fremdeles uten skader.

Har stort sett brukt en Lowe Alpine Powerstretch Tights (795,- på Sportsnett), over en tynn eller en tykk ullongs i kalde omgivelser. I bevgelse har jeg aldri trengt noe mer, men litt for kaldt hvis du sitter stille i camp i over -20 grader. Powerstrech er varmt, slitesterkt, og har god passform. Bukesene kan også brukes alene f.eks. inne på en hytte uten at det ser helt jævlig ut. Jutul på Fagernes sier de har ekstra varme ullongs. Produktene deres virker interessante. Noen som har testet dem? Se nettsiden http://www.mamut.net/jutul/

Riktig Erys - det er ikke Cylops II bæresystem - det er en Cyclops II Crusader sekk. Sekken er pre fancy navngiving av bæresystemer. Den var den "første" anatomiske sekken som gikk an å bære med litt vekt. Da Berghaus var like hipt som Gregory er i dag. Cyclops II bæresystemet ble utviklet ut fra den sekken. Får legge ut et bilde av den første anatomiske sekken min. Den var helt forjævelig å bære - det er Norrøna Storen. Hoftebeltet er for lenge siden blitt benyttet til en pulk.

Du kan kaste bort masse penger på spesialmiddel i en sportsbutikk. Spurte Lilleborg hva de anbefalte. Svaret var flytende vanskemiddel. Synes det fungerer fint til det meste av sportstøy utenom ull og dun.