Fimax

Western Mountaineering har dunposer for de fleste (som er villig til å betale): http://www.westernmountaineering.com/index.cfm?section=Products&page=Sleeping%20Bags&viewpost=2&ContentId=71 Kodiak 215cm og 170cm bred er en vinterpose (-18 C) som burde få plass til de største.

Hvis pris ikke betyr så mye, og du vil ha dun, burde en av modellene til Western Mountaineering duge: http://www.westernmountaineering.com/index.cfm?section=Products&page=Sleeping%20Bags&viewpost=2&ContentId=71

Høres ut som en ærlig selger. Jeg går på 210, er 187cm og 76kg. Mine ski er litt stive, selv med tung sekk. Sportsnett anbefaler å gå ned i lengde på Rago. Jeg har ikke store problemer med å tråkke ned i løyper, og synes kortfellene fungerer veldig godt med 210. Godt spenn fører også til at smøringen sitter bra. Jeg merker imidletid en del ganger, både oppover og nedover, at spennet er noe kraftig. Rago/Amundsen er defintivt lagd for å gå med sekk. Skal du først og fremst gå uten kan de korteste være interessante, skal du gå med sekk så er du tyngre enn meg så... Tilbudet er godt, men er det skiene med kortfell? Hvis ikke ville jeg heller gått opp de tusenlappene det koster til 201 med kortfell. Hvis Skarvet sitter bra er det supre støvler. Tenker du først og fremst på bortoveregenskapene ville jeg valgt Skarvet framfor Stetind. Skiene Runegutt og Øystein foreslår har også stålkanter, men er breiere og egner seg ikke i trikkeskinnene, men gir mer stabilitet utenfor løypa og i nedoverkjøringer.

Går med Rago (Amundsen) med kortfeller og er meget fornøyd med de skiene. Har ikke prøvd Fischer 99, men de virker som gode ski. Noen påstår at Fischer er noe bedre i nedoverbakke, mens Amundsen har bedre smørespenn. Kortfellene er geniale til sitt bruk (gåing med pulk, drøye motbakker og vanskelige smøreforhold). Jeg hadde derfor valgt Amundsen. (Har også noen billige Anatomic Mountain Back Country, som likner Rago og Fischer 99 i oppbygging. De er elendige. Eier ikke retningstabilitet. Hold deg unna.) Om du vil ha fjellski som ikke passer i trikkeskinnene er det jo mange andre valg, som Øystein S og Runegutt påpeker. Jeg går med Skarvet, en venn med Stetind. Begge er fornøyde. Stetind er noe stivere. Altså bedre i nedoverbakke, men noe stivere å gå med. Prøv begge. Passform bør avgjøre valget.

Gikk opp Stardalen nå i jula (fra Breistølen på fjellovergangen i Hemsedal). Gikk med hodelykt og støtte på et merkelig skilt. Dagen etter dukket det enda fler skilt opp. Er dette en ny trend i norsk fjellheim?

Suunto MC-2 GDL er et alternativ. Monsen skryter veldig av det. Mitt har holdt godt. Minst ti år. Nå har jeg fått en gigantisk boble i det.

Parisen er fin til sitt bruk. Du må mekke litt for å få til et drag. Her på forumet finner du mange løsninger; både taudrag, drag med elektrikerstenger og helt stive drag. Jeg benytter elektrikerstenger. De er ekstremt fleksible og lette, men hindrer ikke at pulken blir rimelig uregjerlig i brattere bakker. Knakk en stang på en tur i Nordmarka og spjælte et annet på en tur i fjellet i jula. Greit å mekke, med litt ekstrautstyr. Taudrag vil jeg ikke anbefale for annet enn rene bortoverturer, da en må jobbe mye i nedoverbakker, og mye av gleden på ski forsvinner. Har ikke prøvd helt stivt drag. Tror det er vanskelig å konstruere et drag som er like godt som på en profesjonell pulk. Parisen er ekstremt lett, tåler juling og koster lite. Den er enkel å ta med på buss, tog og bil. Det er mer enn nok plass i den for noen ukers tur. Ulempen er at den ikke er særlig retningsstabil. Går du på langs i en skråbakke skjener den lett ut. Jeg bruker en Norrøna Nansen sekk med D-ringer til å dra Parisen. Du kan også få sydd på D-ringer på de fleste sekker. Sitter sekken god på deg er det et godt alternativ til drasele. Sekken er stiv og gjør at du bruker hele ryggen til å dra. Jeg pleier å ha det jeg trenger underveis (mat, veske, ekstra klær, smurning ol) i sekken, men passer på at det ikke blir så tungt at det sliter på ryggen. Jeg pakker utstyret i to store vanntette bagger som passer i Parisen. Den ene inneholder teltet (som ligger løst) og sovepose, den andre ting som skal inn i teltet (kokeutstyr, mat ol).

Tror ikke jeg ville sydd på stormmatter på det teltet, hvis du ikke møter på de føreforholdene jeg beskriver ofte der du ferdes. Stormmatter hindrer luftsirkulasjonen om sommeren, og øker vekten. Sjekk hvordan teltet oppfører seg om vinteren. Kjøp noen gode snøplugger. Drar du på nok krevende vinterturer kan du vurdere et dedikert vintertelt med sterkere stoff, flere barduneringsmuligheter, sterkere stenger, større plass ol.

Hvis jeg drar på vintertur pakker jeg det meste i vanntette poser. En fuktig dunjakke og vått skift hjelper lite. Uhell kan også skje med brensel (har bensinflaskene i egen pose). Bensin i maten er ikke noe særlig. Kondensen og rimen kan bli plagsom under visse forhold - fukten setter seg over alt. Igjen hjelper det grundig med pakkposene. Og har man noe som er vått er det greit å pakke det vanntett. En finner "vanntette" pakkposer med ulike egenskaper. Tantonka er superlette, superpakkbare, men ikke helt vanntette. Sea to Summit er tette, men ødelegges relativt fort. De er lette og pakkbare. Piteraq er holdbare, relativt lette, lett pakkbare pga ventil - og svinedyre. De fleste modellene til Ortlieb er tunge, lite pakkbare og meget holdbare.

Ridgeresten er lettere pga rillestrukturen. Forskjellige tester jeg har lest har ulik mening om hva som er varmest. Jeg liker rillestrukturen fordi den under dårlige liggeforhold (f.eks. sidelengs) holder seg bedre på plass og man glir ikke så lett av underlaget. En negativ ting er at ved nedbør, kondens ol samler det seg lettere vann i rillene.

Ville ikke anbefalt Parisen som barnepulk annet enn rent bortover. Til det er den for ustabil.

Jeg tror nok ditt nye telt er vel så sikkert på vinterfjellet som det gamle Rondane. UV-stråling og mekanisk slitasje er hovedårsakene til at et telt slites. Jeg antar at Rondane teltet er en del brukt, og ikke kun har ligget i en mørk kjeller med god lufting. Med pen behandling kan en redusere mekanisk slitasje - UV-strålingen er det intet man kan gjøre med. Tror nok gamle Rondane lettere vil revne enn Fjellheimen. Hvilket telt som har best bardunering burde du lett kunne vurdere. To av mine gamle telt har revnet i blåsten - et om vinteren og et om sommeren. Et tredje revnet under oppsett. Med en god vinter er det lite bruk for stormmatter. Så lenge kantene av teltet går ned til bakken er det lett å spa snø opp langs siden. Det holder. Under snøfattige forhold der du må slå opp teltet på bar bakke kan stormmatter være uvurdelige. Selvfølgelig kan du oppleve slike vindforhold om sommeren også, men det er mye vanligere med kraftig vind på vinterstid. Under en sommerstorm kan du ta ned teltet, og sitte ute. Om vinteren kan samme situasjon være fatal. Du har kanskje sett denne allerede, men jeg legger den ut igjen:

Det var da å ta litt hard i. Annet enn at man kan fryse litt på tær og fingre er det da ikke så vanskelig å holde seg normalt varm. Pulk er et must. Med sekk vil man alltid svette. Med riktig bekledning og ved å ta seg god tid unngår en å svette mer enn at ullundertøyet tar unna fuktigheten. En supervarm dunjakke (evntuelt bukse) gjør pauser og teltoppslåing varmt. En meget varm sovepose gjør også sitt når en kommer inn i teltet. Slikt utstyret koster, og det er vel ikke så farlig å fryse litt.

Ja "dungenseren" er skjør. Har Klattermusen Liv. Jakka er genial til sitt bruk, men den er enda tynnere i stoffet enn andre dunjakker, og inneholder såpass lite dun at en lekkasje eller dunkollaps pga fuktighet får store konsekvenser. Hadde flere vinterovernattingsturer ned til -10 grader i fjor hvor den var eneste varmeplagg. Gikk med en mellomtykk Icebreakergeneser og en Klattermusen Enride bomullsjakke. Det holdt. Liv er også genial å ha med som sikringsplagg i sekken. Den fungerer veldig godt under skalljakker, da den tar så liten plass. Jeg er veldig glad i Liv, men hun får bare være med på spesielle turer fordi hun er så skjør. Ullgenserene har et mye videre bruksområde.

Et annet sted å starte er Breistølen (Norway Bussekspress stopper der), og gå ruta Bjordalsbu-Iungdalshytta og så enten via Raggsteindalen eller Gjeiteryggen til Finse. Dette er en rute som kvistes seinere på vinteren. Gikk nettopp fra Breitsølen til Iungsdalen, men svingte bort til Rødungstølen isteden. For liten tid til å gå videre. Starten på turen opp Starrdalen er bratt, men videre til Iungsdalen får en fint skiterreng.

Har ikke testet den, men dunjakke er det siste jeg ville kjøpt fra et billigmerke. Kjøp heller en dynjakke. En god dunjakke bør ha dun av god kvalitet, stoff som hindrer dun å vandre ut og god passform. I dunjakker med mye fjær (les billig) er det mye større sjanse for at dunen vandrer ut. Dårlig dunkvalitet gjør også jakka vanskelig å vaske. Jakka blir ikke noe særlig lettere enn en dynejakke, som tåler nedbør bedre. Det er dessuten mye salg på gode dunjakker for tiden. Se f.eks. romjulssalget til www.sportsnett.no.

Stormberg har kommet ok ut på flere tester: http://forbrukerportalen.no/produkter/8 http://www.klikk.no/friluft/friluftsliv/article361093.ece http://www.klikk.no/friluft/friluftsliv/article361062.ece http://www.klikk.no/friluft/friluftsliv/article321095.ece

Jeg har dårlig erfaring med synttøy som blir vått når en driver varierende aktivitet. Vått synttøy rett på kroppen blir fort meget kaldt. Fordelen med ull rett på kroppen er jo at den ikke virker så våt. Foretrekker heller to lag ull. Gjerne en ullnetting og et vanlig ulltøysett. Ull har den fordel (og ulempe) at den ikke transporterer fuktighet like fort som synttøy. Det betyr at varmetapet ikke skjer så raskt. Med varierende aktivitet og streng kulde er dette nettopp et poeng. Her er det mange meninger, og forskjellige erfaringer, også blant "profesjonelle". Noen polfarere bruker syntet nettingundertøy innerst og ull utapå. Lars Monsen sverger til rein ull (Villmarksboka). Er forøvrig enig i alt Skogy skriver.

For seriøs bruk vintertid er en rekke goretex jakker etter min mening uegnet. Det er spesielt hetteløsningene og lengde som er for dårlig. Jeg har en gammel Norrøna Trollveggen jakke jeg er meget fornøyd med. Den har en god hette (en kamerat fikk f.eks. problemer med Arcteryx Theta jakka i liten kuling, selv om han hadde slalåmbriller), store og flere lommer (til votter, luer, mat etc), beskyttelsesklaff foran glidelås (hvis den ryker, tjansen er ikke stor, men hvis det skjer i drittvær ligger en tynt ann) og går gått ned over baken (essiensielt så lenge du ikke bruker bib). Har verken Dovre eller Recon dressen, men har sett nøye på begge to. Begge virker som de tilfredstiller kriteriene over godt (er litt usikker på hetta på Dovre). Recon har bedre luftingsmulighet, noe som kan være viktig hvis det er eneste buksa man har med. Disse jakkene er såpass kraftige at de kan bli for varme om sommeren. Går du med sekk, det regner mye og er over si 15 grader kan du bli like våt innenfra, selv med lufting. En lettere GTX jakke vil fungere noe bedre. Større ulempe er at de tar mye plass i sekken og er tyngre enn lettvektsjakkene. Norrøna opplyste i en epost til meg at de planlegger å lage Recon i proshell først i 2011. Jeg kan ikke si at jeg opplever at proshelljakka mi "puster" bedre enn XCR (noe definitivt en e-Vent jakke jeg hadde gjorde). Dovre dukker opp på salg en gang i blant. Jeg har ikke funnet Recon billig noen gang.

God priskalkulator for turutstyr fra USA (selv om dollaren fremdeles er høy, eller kronen lav): http://www.spadout.com/ Har skjeldent funnet lavere priser selv på de produktene de har avtale på (antar at de har avtale med leverandører, da noen produkter er der, mens andre mangler helt).

Synes også kombinasjonen Aclima ullnetting og ullongs er best. Er mer fleksibelt enn powerstrech fleecen jeg har. Selvom powerstrechbuksa er meget varm alene, synes jeg den ikke fungerer så godt som ull i varierende aktivitet. Opplevd å svette den ut, da blir man iskald. Aclima ullnetting alene er også det plagget jeg synes er best å gå med rundt 0 grader med varierende aktivitet.

Jeg er ganske sikker på at fyring i teltet er noe av det mer risikofylte en gjør på tur (om enn en lav risiko). Leste at bl.a. Mike Horn, som bl.a. gikk til Nordpolen i mørketida med Børge Ausland, en gang satte fyr på teltet sitt. Andres ulykker eller nestenulykker kan være lærerike. Dag G. Evjes beskrivelse av disig vær med følgende påfrysing og økt CO nivå har ikke jeg hørt eller tenkt på før. Kunne være interessant å høre flere historier. Noen er allerede nevnt i linken. Selv bruker jeg å fyre inni teltet vinterstid. Bruker en slangeprimus Optimus Nova (gammel type). Liker å være nær brenneren, og ikke måtte strekke meg ut i et fortelt. Har opplevd bensinlekkasje pga egen dumhet. Jeg trodde jeg hadde sluppet ut trykket på flaska, da jeg hadde strupet brenneren. Koblet brenneren fra flaska og ut sprutet bensin. Var forbauset over hvor fort bensinen fordampet. Tror parafin hadde sittet i teltduken mye lengre. Har forsøkt noen ganger å "tenne på" finerplata jeg bruker under brennern. Bensinen fordamper fort. Har ikke forsøkt det samme med tekstiler, annet enn en sjekk med fyrstikk over teltbunnen en time etter ulykken beskrevet ovenfor. Har også vært nær på å sovne fra brenneren. Tror kanskje det er det farligste. Kobinasjonen av det å være sliten og trøtt, samt behov for både mat, vann og varme - gjør at man gjerne fyrer en god stund. Etter man har fått i seg mat og drikke, og soveposen har blitt varm, og man trenger en liter vann til. Da er det lett å sovne, spesielt hvis man er alene.

Jeg vil anbefale deg å gå systematisk til verks hvis du synes det er morsomt. Mange synes planleggingen også er en del av turen. For tung sekk er ikke spesielt morsomt, og er dessuten skadelig. Hva som er for tungt er individuelt. Når dere er tre stykker er det viktigig at dere tar hensyn til individuelle forskjeller - fordel vekta etter evne så alle sliter like mye. Jeg pleier å skrive opp vekta på turutstyret i et Excel ark. Ikke hovedsakelig som pakkliste, men for å gjøre meg oppmerksom på hva hver ting jeg har med veier - dermed er det lettere å avgjøre om jeg kan skippe gjenstanden eller om det finnes en lettere erstatning. Jeg opplever ofte at jeg spiser mindre enn det kroppen trenger på tur. Det gjelder spesielt hvis en går hardt. På turer mindre enn en uke utgjør det skjeldent noe problem, man blir litt tynnere. Husk at slitenhet ofte skyldes at man har fått i seg for lite vann/kalorier. På noen turer har jeg skrevet ned eksakt hvor mange kilokalorier jeg har tatt med/spist. En trenger rundt 2300 kckl dagen. Finn kaloririk mat med mye karbohydrater som dere liker. På en så lang tur utgjør maten mesteparten av vekta. Hvis det er mulig å kjøpe inn noe underveis hadde jeg gjort det. Notere ned hvor på ruta dere kan kjøpe mat, og finne ut hva slags mat som kan kjøpes der. De fleste tar med seg altfor mye klær. Ha varm nok sovepose, så kan en alltids tørke det en trenger underveis. Villmarksboka til Lars Monsen gir mange gode tips og har en flere fine pakklister.

Fordelen Med Sir Joseph 8000 Expedition er lengden (som selvfølgelig også kan være en ulempe). Jakka går godt ned på låra, og gir dermed ekstra varme på rompa og lårene. Unngår man å fryse der, holder man seg stort sett varm. Jeg öpplever ikke at den ekstra lengden utgjør noe problem når en går på ski. Jakka har en stor innvendig napoleonslomme og en enorm lomme på ryggen, som gjør at du kan ha med deg mye. Hetta er meget god. Likeså alle andre detaljer. Jakka er lagd av lettvektsmaterialer, men virker relativt slitesterk. Jeg har ikke hatt problemer med dunvandring, etter ca 30 bruksdøgn. Jeg har fått et rift på armen, men vet ikke hvordan jeg fikk det. Den er komprimerbar. Jeg er meget fornøyd med jakka. Den er svinedyr, og vanskelig å få på salg (jeg klarte det).

Gikk for en del år siden over Storevann sammen med svogeren, begge med gammel manuell BC-binding. Det var noen minusgrader og kraftig overvann. Vi fikk et ispanser over hele støvlen. Det var relativt lett å slå av når vi kom fram til hytta. Værre var det med bindingen. Totalt iset fast. Siden begge hadde bomullslisser fikk vi ikke av støvlene av enkelt heller. Fingerne var stivfrossene før jeg fikk av den ene støvlen, og labbet inn med den andre skien på. Har aldri hatt samme problemer med nye manuelle BC-bindinger, tross en del krysninger av overvann og lengre turer med ising av utstyr. Hendelsen satte imidlertid et lite støkk i meg. Har med litt silikonspray til bindingen på lengre turer. Støvlene har syntetlisser. Berghaus Yeti overtrekk beskytter støvlene meget godt. Telttøfler er med så jeg har noe å skifte til hvis ulykka er ute.