Fimax

Jo mykere spenn, jo bedre nedoveregenskaper - alt annet likt. Godt spenn = smøring sitter, og bedre bortoveregenskaper. Spenn skal være passe i forhold til din vekt (med sekk, hvis du bruker det). Skiens lengde og oppbygning avgjør spenn. Det er også forskjeller i spenn på tilsynelatende like ski. De første "fjellskiene" jeg kjøpte var et par telemarkski uten spenn (en idiotisk selger sa at de var brukbare til å gå med). Ski med for stivt spenn er like ubrukelige (kona til Gremlin høres ut til å ha fått et par). Nansen og Amundsen er ski med markert spenn. Sakser litt fra Sportsnetts beskrivning av de to skiene: "Amundsen er egentlig klassiske ´´Rago´´ i nytt design og er konstruert for lange skiturer... Amundsen har et spenn som klarer tyngre oppakning. Skia har myk for- og bakski - lettere og svinge med. Skia absorberer ujevnhetene i terrenget bedre." "Åsnes Nansen er utstyrt med god smørelomme for deg som ønsker både sving- og gåegenskaper. Spennet i skia er tilnærmet det man finner på Rago. Nansen har hel stålkant og er ei robust fjell- og topptur ski. Bredden gir gode flyteegenskaper og egner seg ypperlig for den som vil ha ei ski som fungerer både bortover og nedover utenfor løypa." Åsnes skriver på sin hjemmeside: "Brei fjellski med gode flyteigenskapar for aktive skiløparar. Nansen er ei brei fjellski med stort innsving og gode flyteeigenskapar. Heil stålkant og høgt gåspenn for dei som ynskjer både sving- og gåeigenskapar. For utfordrande turar, og gjerne i djup og tung snø." "Dette er oppfylgjaren til den populære Rago-skia, som i år kjem i heilt nytt navn og ny design. Amundsen er skia for dei lange fjellturane. Den har heil stålkant og er utstyrt med ei markert smørelomme for å bevara festevoksen lengst mogleg. Dett er ei lengdestiv ski som som eignar seg for trekking av pulk og turar med oppakning. Eit naturleg førstevalg blant våre ekspedisjonsfararar. " Jeg er meget fornøyd med mine Rago. Jeg bruker dem mest til lengre turer med sekk og/eller pulk. Spennet blir litt stivt uten vekt i sekken, men jeg kan "løpe" med dem i løper. Jeg slipper stort sett å legge på ny smøring annet enn hvis føret endrer seg.

Jakka ser veldig bra ut, men "puster" like dårlig som et membranplagg, samtidig er den ikke vanntett. Stoffet er et kunststoff behandlet med EPIC av Nextec. Produsenten lover høy grad av vanntetthet og ekselent "pusting". Jakka jeg har er RIM (som jeg kjøpte til halv pris fra Klättermusen i Sverige, jeg vet hvorfor prisen var så lav nå). DNT jakka har et litt annet stoff, men er EPIC-behandlet.

Bruksområdet må avgjøre. Cho Oyu jakka vil generelt være for varm til å gå med på dagsturer (annet enn de aller kaldeste dagene). Lightline vil være mer anvendbar. Er du derimot på vintertelttur, er det utrolig deilig å ha en varm jakke som Cho Oyu. Med Cho Oyu kan du stoppe i 20 minutter for en lunch, uten å bli kald. En slik jakke er en god sikkerhetsgaranti. Det er utrolig stor forskjell på å gå og stå stille i kaldt vær. Ting kan skje på tur. På den andre siden vil en varm fleecejakka pluss Lightline gjøre samme jobben. Det er ikke vanlig å oppgi temperaturgrenser for dunjakker. Anslaget som gis er nok basert på hva en del brukere opplever som relevant. Antar at grensen er nedre konforttemperatur med tynne klær under, i bevegelse. Du skriver at du er ganske fossen. Temperaturene som oppgis på jakka er tilpasset menn. Generelt fryser kvinner ganske mye mer (se forskjellene på soveposer). Da kan Lightline fort blir for kald. Cho Oyu er dameutgaven av Annapurna som av de fleste får veldig god kritikk, se f.eks: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14540&highlight=annapurna

Har ikke forsøkt meg fra Grövelsjöen. Det er visst en drøy bæring, men det går fint når en har tid. Husk godt skotøy - terrenget er steinete med mye hull. Hävlingen er nydelig, men du har bare lov til å ligge på spesielt avmerkete plasser. Det er riktignok en fiskecamp der en del fiskere er kjørt inn med helikopter. Møtte ingen andre padlere når jeg og en kamerat padlet fra Røas utgang opp lille Vonsjøen, til Vonsjøen og Havlingen. Tilbake dro vi over Bredåsjøen. Først på Rogen møtte vi padlere igjen. Men vi møtte en ulv ved Bredåsjøen. Du kan kjøpe noe proviant ved Havlingstugorna. Rogenstugan, Skjedbrostugan og Røvolden har greit utvalg av proviant. Fiske vet jeg intet om.

Magnumbindingen er breiere og gir dermed noe stødigere kjøring, samtidig subber de mer i løypa. Feste til støvlene er også bedre. Har du tilgang til BC-Manuell er de sikkert greie, men skal du kjøpe nytt synes jeg Magnumbindingene er å foretrekke. Tror Magnumene ikke iser så lett.

Jeg sprakk Downmaten min for noen år tilbake. Fyrte bål (med furru uten gnister). Downmaten var godt blåst opp. Satt meg litt nærmere bålet. Da spjæla Downmaten. Varmen utvidet lufta i matta så den sprakk. Fikk ny. Har brukt Downmat i mange år nå. Synes den holder mye, men man bør være litt forsiktig for å øke levetiden. Barnåler ol gjør ingen skade. Gjenstander som er meget spisse kan sprekke matta. En veninne var på lavotur. En av hennes venniner mistet en kniv rett ned på Downmaten. Den spjæra. Jeg har i over 100 liggedøgn på hver av Downmatene mine. Ingen tegn til slitasje. Har ikke behandlet dem spesielt forsiktig. Pleier å ha med 1/2 ridgerest underlag i tillegg til Downmaten for bruk ved bål og til å legge under hvis underlaget er ekstremt steinete.

Kommer an på bruk. Nansen er bedre nedover og bærer bedre i løs snø, men er for breie til å gå i løyper med. Amudsen går i løyper, har bedre spenn (fordel for å beholde smøring og ved bruk av kortfeller, men ulempe i nedoverbakke). På Nansen bør en bruke 75mm binding og ditto støvler. Det gir en tyngre ski. På Amundsen kan en benytte NNN-BC, som er lettere å gå med. Du finner en haug av linker med dette tema på Fjellforum.

Har pakkposer fra Ortlieb, Sea to Summit, Exped, Inuk (Prima Villmarksliv), Tatonka og Piteraq. Tynne, lette pakkposer (Tatonka og Sea to Summit) ryker først, så billige (Inuk), så mellomtykke (Exped), så tykke Ortlieb. Pakkposer er forbruksvare. Pent bruk forlenger levetiden. Ønsker du å bruke posen f.eks. til pute bør en satse på kraftig materiale. Den dyreste typen jeg har er Piteraq. Har ikke fått hull på noen av dem enda (4 år siden jeg kjøpte den første). Den er noe lettere enn f.eks. Ortlieb. Er litt skeptisk til ventilene på dem, men mine har holdt. Liker den flate formen på dem. Gjør det lettere å pakke i sekken (framfor runde). Finner dem bl.a. her: http://www.oslosportslager.no/produktkategori/pakkposer-4-2562.aspx

Det er ingen tilsvarende områder i Sør-Norge som møter de kriteriene du setter opp. Monsen effekten er sterkt overdrevet. Røa-vassdraget er riktignok ganske folksomt. I resten av området møter du ikke spesielt mye folk. For lengre turer er det bare Hardangervidda og Dalslandsområdet i Sverige som er aktuelt. Hardangervidda er over tregrensa, vindutsatt og egner seg dårlig når en padler alene. I Dalsland bor du på "campingplasser", og du møter 20-30 kanoer om dagen.

Gratulerer med kano AllyRune. Jeg tror 17 foteren har nok plass til leonbergeren, Jens e. Legger ved to bilder av Taisa, en blanding av dobberman og rotwailer på 46kg. Som du ser av et av bildene har Taisa noen ekstra cm plass på langs. For solobruk er 17 foteren mye lettere å padle fordi den er mer retniningsstabil.

Ruta fra Finse til Iungsdalshytta er grei. Flere ruter å velge mellom. Finse-Raggsteindalen-Iungsdalen eller Finse-Geiteryggshytta-Kongshellern-Iungsdalshytta er de mest aktuelle. Fra Iungsdalen er det mer problematisk. Hvis dere ikke skal ned i Hemsedal må dere ta en lang tur over Nordre Hemsedal, og gå gjennom et område i som ikke byr på mange løyper i riktig retning og fjell og daler som vil være tunge å gå gjennom. Mer aktuelt er det da å gå fra Iungsdalshytta til enten Hemsedal skianlegg eller til Skarsvollen (en setergrend sør for Veslehorn). Jeg ville definitivt avtalt å bli hentet med bil derfra. Det er mulig å gå på beina ned fra Skarsvollen til Ullsåkk. Derfra er kjøres det opp skiløype til Gravset når det er nok snø. Sjekk snøforholdene med Hemsedal turistkontor. Tipper at det er lite igjen i påsken i dalen. Fra Gravset går et ekstensivt løypenett til Tisleiedalen. Det er flere måter å gå til Skarsvollen og Hemsedal skianlegg, men ingen løyper går direkte dit. Enten må dere følge en rekke "hytteløyper" på kryss og tvers og/eller tråkke sjøl. Er dere avhengig av å sove på hytte vil dere måtte gå til Rødungstølen. Anbefaler kartene "Reineskarvet" og Skarvheimen - begge har vinterruter inntegnet (Hemsedalskart har dere vel). Tid kommer helt ann på føre, form, vær mm. Utstyr? Skal dere ha telt, sove på hytter? Fra Finse til Iungsdalen vil de fleste klare turisforeningsfart - dvs mellom hyttene greit. Det betyr 3-4 dager til Iungsdalen. Fra Iungsdalen vil en normalt bruke to dager til Hemsedal. Tipper det kan være vanskelig å få plass i Hemsedal i påsken.

Har dere vurdert 18 eller 18,5? Fordeler og ulemper med 16,5 kontra 17 er diskutert ofte på forumet bl.a. i linken som lompa har vist til. 17 foteren (som jeg har) er ikke spesielt godt egnet til 3 personer med utstyr (jeg vet at Bergans sier noe annet). Jeg har padlet mye med 3 og noen ganger 4 voksne i 17 foteren. Det er ikke ideelt. En får greit plass til to sekker og et liggeunderlag mellom front og bakpadler i 17 foteren, men det blir for liten plass til en voksen person mellom sekkene. Mindre barn sitter godt. En bør ikke ha for mye vekt i baugen på Allyen. Det begrenser hvor mye utstyr en kan ha der. Voksne er også for tunge å ha i midtrommet uten utstyr. Vekten av en voksen påvirker båtens form, og gir merkbart dårligere framdrift og styring, selv om vekten av tre voksne totalt ikke overstiger vekten båten tåler. Jeg har ikke kjøpt ekstra sete for midten - det fungerer nok bedre enn jeg har beskrevet. 18 og 18,5 vil ha plass til et ekstra sete, pluss utstyr for tre personer.

Turen Wawexels beskriver er veldig fin. Litt langt med drosje fra Hemsedal til Breistølen (regner med at Gardemoenbussen ikke går videre, og at Sognefjordekspressen ikke korresponderer). Dere kan eventuelt starte fra Bjøberg og gå derfra inn til Bjørdalsbu. Går dere i det området bør dere ta en avstikker opp på Raudebergnuten som er det høyeste fjellet i den del av Skarveheimen. Velger dere turen opp til Flævann og Gyrinosvannet kommer dere inn i et bratt og rasutsatt område. Et alternativ er å gå over Reineskarvet, alternativ syd for Reineskarvet. I det området er det mange løyper og mye hytter, nesten hele veien til Iongsdalshytta. Turen over Reineskarvet er fin, men med en drøy stigning i starten.

Farten i kano varierer ekstremt med type kano, farvann, bagasje, vind, bølger mm. Etter egen erfaring er imidlertid padleteknikk ekstremt viktig. Jeg og en kamerat tror jeg fordoblet farten etter å ha lært god teknikk. Har ikke notert ned avstander, men tror anslaget til Jonpd er ganske brukbart. Selv maratonpadlere kommer ikke over 12 km/t i snittfart, ifg "Kanoboka" (Laila og Pål Krogvold - anbefalt for å lære teknikk - DVD medfølger). Tror det jeg har kuttet ned mest tid på er bæringer. Effektiv bæring, pakking, planlegging av ruten mm kan gjøre at man kommer mye lengre. Vind er nå den faktoren som oftest begrenser framgangen - vind fra laber bris og oppover setter sterke begrensninger i hvor langt man kommer.

Enig med Grevlingen. Tror mange ikke har spenn nok i skiene til å få fullt utbytte av kortfellene. Jeg har to par kortfeller til Ragoskiene (Amundsen). Et par med samme lengde som når jeg kjøpte dem, og et jeg har kuttet av ganske mange cm bakerst. Stor forskjell (burde ikke overraske noen som kan smøre ski). Du kommer aldri i nærheten av godt smørte ski, men under varierende snøforhold har jeg ofte valgt å gå på kortfeller framfor å smøre om jevnlig. Fellene gir også mye bedre feste enn selv de best smurte ski. Viktig ved bruk av pulk. Jeg vil anslå at jeg bruker feller ca 1/3 del av de turene jeg går med pulk. Under mange forhold er det dessuten mye enklere å sette på kortfellene, enn å legge på smurning. Fellene bør impregneres jevnlig.

Må kommentere at Norrrøna Sydpolen jakka Anben har til salg, er den jakka jeg foretrekker vinterstid. Som han sier tåler den ikke nedbør, men den er lett, tørker utrolig fort, har meget god passform, store lommer med borrelås, god hette mm. Skjønner ikke at den har gått ut av produksjon.

Har en Arcteryx Sigma SV. Den presenteres som den ultimate høyfjellsjakka. Jakkka har windstopper membran. Synes det blir hakket for tett. Jakka er også for kort. Hetta er super. Den er rimelig vannavvisende. Jeg synes Klattermusen Enride jakka mi er mye bedre. Det er en bomulllsjakke. Den tørker likevel meget fort (etaproof er bomullstoff av meget høy kvalitet). Jeg har gått rundt med kanoen, og jakka var tørr i løpet av noen timer. Modellen Rimfaxe er av samme stoff, da får du en fullgod anojakke (full lengde, super hette osv). Jakken blir våt, spesielt på skuldre, men er mye mer vannavvisende enn vanlige bomullsjakker. Prisen er rå. http://klattermusen.se/produkt_start_jackaHerr.php?lang=SE

Ja, tenk om mannen hadde hatt mindre is i magan og en hagle. Da er du lett død. Tror det er en grunn til at så mange med våpen blir kvesta av bjørn.

Den rundturen Marius beskriver er utrolig fin. Reva til Käringsjøen på en dag er et bra strekke Marius. Krever at man ikke har med for mye dill, slik at bæringene går effektivt. Husk å ta med vinden i beregningene. Har tre ganger blitt stanset av vind på Rogen. Bølgene kan også bli ganske store. Måtte en gang bære over Klippnäset. En annen gang pakket vi sammen Allyen og gikk langs land ca en times tid før det løyet nok. På samme turen turde vi ikke krysse Rogen (vi ville over til Rogenstugaen for å proviantere).

Ja slik går det når man har gevær. Utstyrt med videokamera går det bedre:

Langs Røa er det folksomt. På svensk side møter du ikke så veldig mange.

Vil definitiv anbefale deg Ally hvis dere drar opp fra Femundensiden, eller leie kano på svensk side. Allyen har fordeler både opp Røa og ned. Vannføringen er vanligvis ikke større enn at vanlige kanoer (som ikke flekser som Allyen) får problemer nedover - det blir for grunt og steinete. Det er ikke veldig morsomt å skrape opp eller bulke en leiekano. Det betyr at en i praksis kun kan padle veldig få av elvestrekningene. Terrenget i Femundsmarka er såpass steinete at det å bære kano sammen er lite morsomt. Bæringer mer enn 1km blir rimelig slitsomt. Jeg har testet det også. Med Ally er det ikke noe større problem for en mann å ta den på hode. Fra svensk side er ikke bæringene værre enn at de fleste menn klarer det greit (møtt flere par som sliter).

Søkeside for div nettbutikker. Har ikke alle merker, men er gode på prissammenlikninger: http://www.spadout.com/

Testlå begge posene hos Oslo Sporslager da jeg skulle velge vinterpose. Jeg er 187cm og har normal kroppsbygning. Jeg synes at Ajungelakposene var store, dvs vide, mens jeg ikke likte EXL-systemet til ME. Falt ned på en pose fra Western Mountaineering (lav $ kurs da). Man blir sikkert vant til EXL-systemet.

Har både GTX og bomullutgaven. Enig med Aalstad at GTX kan gi ising når det er kaldt (ca over -5 grader). Jeg svetter relativt mye på hendene. I juleferien ble islaget mellom ullvottene (også Norrønas) og GTX vottene såpass kraftig at de frøs fast i vottene. Samtidig er GTX-votter nødvendige når det regner eller sludder. GTX membranen blir raskt slitt i votter (som sko), så en kan ikke regne med at de er helt tette særlig lenge. De beskytter likevel mye bedre enn alternativene. Nansen er som før påpekt litt korte (men skikkelig lange alternativer har ikke jeg sett på markedet). Vottene har et meget godt grep, og jeg liker passformen. Blir de for store, blir grepet dårligere. Samtidig er de store nok til at man får plass til kraftige ullvanter.