Fimax

Øksa mi er fra Granfors Bruk i Sverige. Håndlagd. Beste jeg har vært bort i. Lett å slipe opp. Meget god balanse. 1kg, ca 45cm skaft. God slire i lær som holder. Kjøpt på G-sport i Storgata i Oslo.

Asiatene syns vi stinker uansett (noe de vel har rett i). Ta med en synt-t-skjorte eller liknende. Jeg digger ulltøy, men i over 30 varmegrader oppoverbakke blir det for varmt. Skyll den opp i det vannet du kommer over. Vil du svi av noen kr. så prøv en med sølvtråd. En sval, vindtett bukse (gjerne som kan omgjøres til shorts) er også greit å ha med. En dag i Lhasa startet jeg sykkelturen i shorts. En sky kom, så 5cm snø, så knallvarme igjen. God tur!

Nettopp poenget mitt Lompa. Jeg har rette årer i tre og aluminium, bentshaft i karbon. Tror lav vekt er viktigst, så formen på åra. Er ikke i tvil om at to padlere som er koordinert padler mye fortere med bentshaft enn rette årer.

Ja du er vel i sjokk over at det finnes breer på norske topper også? Det må være relativt ofte kuldegrader for at breer skal dannes. Målestasjonen på Fanaråki (2062moh) ligger ikke så langt unna (målestasjonen er desverre nedlagt). Gjennomsnittstemperaturen fra tidligere tidsserier er under 0 i juni. Jeg siterer fra Daneviks fjellbok: "På Fanaråki har det vori målt ned i 8 kuldegrader - utan at vi kan kalle det nattefrost. Då er det snakk om gjennomkald luft som blæs inn fra nordvest, ..." Barske menn som ofte frekventerer slike topper vet da at det kan være kaldt på toppene? Eller er er det bare frosne kvinner på Kredtur som legger merke til kulda? Dessuten er det jo bare spådommer. Er de fra Yr er de jo ikke til å stole på.

Om du vil bryte forbudet er opp til deg. Husk at du er ansvarlig. Under normale forhold nær vann er det forholdsvis lett å holde kontroll over ilden. Er det meget tørt bør du ikke fyre. Husk å slukke med store mengder vann (har en gang opplevd at det var fyr på bålet dagen etter at jeg helte på minst 10l, pga jordbrann). Bruk også steder det er fyrt før. Det er kjipt å kommme til teltplasser der hele området er svidd av fordi noen ikke syntes at bålet var plassert riktig for deres formål.

Angrer ikke et sekund på at jeg kjøpte bentshaftårer av karbon, selv om de kostet 1/4 del av Allyen. De er mye lettere enn vanlige årer. Det betyr mye når en padler lenge. Jeg foretrekker klart å padle med bentshaft både sammen med andre og solo. Synes ikke det er vanskeligere å få til J-tak med bentshaft. I elv foretrekker jeg klart vanlige årer, da bentshaft er vanskeligere å bruke som ror. Karbonårer er også mer utsatt for slag og sideveis brudd enn tre- og aluminiumsårer.

Ja du tolket meg vel riktig. Jeg synes Dalsland er for tett befolket. For mange tyskere er dette sikkert vilmark nok, men jeg synes det blir litt mye når du stort sett altid ser andre padlere, gårder, bilveier mm. Strekkene mellom mulige teltplasser er også ganske lange. Med to 2,5 åringer er det greit å kunne slå leir der det passer. Samtidig er det greit at bæringene ikke er for lange, selv om man har Ally. Når det er sagt er det få områder jeg har vært i Østlandsområdet/Svenskegrensa som både har villmark og korte bæringer. Fjorda er litt lite for en fire dagers tur, og er tett befolket. Femundsmarka, som jeg har returnert til de siste åra, er litt heftig med to små krabater og dessuten langt å kjøre. Køllebrønns-vannene nær Risør er en annen mulighet. Lenge siden jeg har padlet der.

Har WM Bison. Har desverre ikke fått prøvd den under -20. Blir for altfor varm ved temperaturer varmere enn -5. Har sovet natten gjennom med delvis åpen glidelås i -17, uten å våkne av at det var for varmt eller kaldt. Posen er super. Både pakkstørrelse, liggekonfort og utførelse. Jeg valgte en -40 pose. Det gir ekstra sikkerhet og konfort når det er skitkaldt, du er frossen, sulten osv. Lurer nå på om en -30 pose vil vært mer anvendlig. Får håpe på noen skikkelig kalde turer til vinteren, så får jeg testet det ut.

Har bare hatt en tur i området så jeg har begrenset erfaring. De fleste vannene er svære, litt for svære. Det blir lange strekk å padle, og fort litt kjedelig. Det er også lett å bli landfast pga vind på store vann. Det er mange andre ute med kano, tyske reisefølger med opptil 10 kanoer. Det er stort sett folk på alle teltplasser. Det er påbud om å bruke faste teltplasser, og det er vanskelig å finne egne (tett skog). Det er forsåvidt koselig på de faste teltplassene, men det kan på enkelte plasser bli bokstavelig talt for trangt. Var på padletur med fire kanoer, med barn og voksne. Vi har padlet mye før, men tok det relativt rolig. Startet i enden av Sverdlang, nær Bengtfors. Dette vannet er passe stort. Fortsatte opp i Vestre Silen, og bar over til Østre Silen ved slusen (is å få kjøpt til barna), og padlet ned til sydenden av vannet. Noen gikk tilbake og hentet bilen. Tre overnattinger. Nedre Silen var også vakker. Planlegger dere samme tur, og har to biler, kan en sette en bil nær Nedre Silen. Ut fra det jeg har studert kartet virker dette som et av det beste områdene. Ellers ser Kornsjøene fine ut. God tur.

Mountain Hardwear Kiva/Kiva Lite er på salg på Gsport Super butikker for 1000,- kr. Halvparten av prisen på Sportsnett. Lite, lett telt. Får bra omtale. Se sportsnett for beskrivelse. www.sportsnett.no

Kunne ikke tenke meg røde telt for 15 år siden, nå har jeg to. Argumenter for allerede nevnt. Er ikke lengre like opptatt av å ikke bli sett. Vinterbruk var viktigst argument når jeg kjøpte det første røde teltet.

Skuffet! Fikk 2*2 torskegryte og viltgryte på G-Sport (ingen Storfegryte). Var innom butikken to ganger, fikk beskjed om å ikke komme igjen. XXL imorgen.

Skal man bare padle litt får du plass til mange i en Ally 17 (hatt med fire voksne og to små barn). Skal du padle litt lengre og ha med overnattingsutstyr er det litt større begrensninger. Alderen til barna er viktig. Det er plass til to 80l sekker plassert på tvers foran akterpadler og bak frontpadler. Mellom legger en liggerunderlag. To mindre barn (<6 år) sitter greit ved siden av hverandre. To normalt bygde tiåringer får det trangt. I baug og akter bør en ikke legge for mye vekt, da det påvirker kanoens fremdrift.

Jeg er fornøyd med Alfa Skavet Støvlene mine med BC Magnum. Magnumen gir litt bedre stødighet. En kamerat har Stetind og er også meget fornøyd. De er litt stivere. Velg de støvlene som passer foten din best. Jeg har skistøvler i 46, selvom 45 er min vanlige størrelse. Bruker SOLE innersåler, som gir ekstra dempnining og bygger godt. Innleggsåler er svindyre, men jeg synes de er verdt det. Kan brukes i andre støvler også. Fordelen med litt store støvler er at du da kan bruke ekstra tykke sokker og ekstra såler når det er kaldt. Kan likevel bruke støvlene med et par tynne ullsokker, men det går litt utover stødigheten.

God erfaring med 25l posen til Piteraq. Den har et bånd man kan spenne rundt liggeunderlaget og ventil. Stoffet er litt mindre glatt enn andre stoff. Formen er linkner på en pute. http://www.oslosportslager.no/produkt/piteraq-isortoq-stuffsac-25-liter-8839.aspx

Legger meg flat - det var herskerteknikk å nevne mastern! Jeg får tåle det gjensvaret du ga meg Essem. Når det gjelder mitt syn på hvordan lekfolk bør tolke vitenskapelig informasjon står jeg på mitt. Også at jeg ikke gidder å bruke tid på å plukke fra hverandre din argumentasjon på dine premisser. Da måtte du ha henvist til dine kilder; om det er avisinnlegg, vitenskapelige artikler, TV-programmer ol, så man undersøke hvor du har fått dine ideer fra. Hadde du ønsket en åpen dialog, hadde du også forsøkt å besvare mine argumenter, knyttet til hvorfor så få ledende klimaforskere tviler. Om det er fordi du ikke vil, eller ikke kan sjekke mine kilder, vet jeg ikke. Det er kanskje arrogant, men jeg mener at man bør beherske "vitenskapelig" engelsk for å kunne følge med innen de fleste vitenskaper. Tilfanget av politelige kilder i Norge, spesielt på internett, er lite. For å klargjøre et punkt: jeg vet at klimavitenskapen er uhyre kompleks. Jeg tror på Popper, at teorier ikke kan bevises, bare falsifiseres. Et slikt utgangspunkt betyr at vi er "stekt" før vi vet om "drivhusteorien" er sannsynliggjort. Med et pragmatisk utgangspunkt holder det at en teori er sannsynliggjort. Det mener verdens ledende klimaforskere at teorien om den menneskeskapte drivhuseffeken er, selvom ikke du er enig Essem.

Må du ha det inn med t-skje Essem. Jeg tror på vitenskapen. Jeg tror eksperter innen klimaforskning har en kunnskap som vanlige folk, som du og jeg, ikke besitter. Jeg tror vi gjør klokt i å høre på hvilke konklusjoner ekspertene kommer med. Er det stor grad av uenighet, så kan vi som menigmenn ikke trekke konklusjoner. Er derimot ekspertene nogen lunde enige bør vi høre på dem. Det du bedriver er kvasi-vitenskapelig kverulering. For å være ærlig så tviler jeg på at du er i stand til å lese linkene mine. Kan du lese vitenskaplige engelske artikler? Jeg kan gjenta det igjen – den eneste grunnen til at jeg gidder å diskutere dette er at det finnes en rekke mennesker som tror at klimaforskningen er usikker. Det er den ikke. Jeg tror nok de som kjenner til enkle vitenskaplige prinsipper ser at jeg har redegjort god nok for det synet (hvis de kan lese engelsk). ”Et saklig og begrunnet innlegg er fruktbart å diskutere videre på, det er ikke klimaforskere-sier-det-argumentet...”.Dette sitatet viser hvor lite du forstår av forskning. Veldig lite forskningen er grunnforskning. De fleste forskere driver med er argumentasjon av typen ”forsker-sier-det-” – og en ”annen forsker-sier-noe-annet”, og ”jeg-jeg-mener-at..”Du ville strøket innen en hver vitenskapelig disiplin med et utgangspunkt om at du skal "begrunnede innlegg", ikke henvisninger til andres arbeid. Jeg bruker heller tiden min på tur og å hjelpe en kamerat med mastergraden sin, enn å forsøke å plukke fra hverandre ”den enkle analysen din”. Du vil ikke endre syn likevel. Du har bestemt deg for konklusjonen – at det ikke finnes noen menneskeskapt drivhuseffekt, og finner ”fakta” som passer til den.

Det er du som er Gud Erling12. 1. I følge mange forskere er "krisen" her allerede. Spørsmålet viser at du ikke skjønner debatten. En omlegging fra en karbonbasert økonomi til en lav-karbon økonomi vil ta lang tid. Drivhusgasser har en lang levetid i atmosfæren. Høyere temperatur kan uløse selvforsterkende effekter, f.eks. at den potente drivhusgassen metan som er bundet i permafrosten blir sluppet ut, da øker temperaturen, og mer metan slippes ut. 2. På grunn av menneskelige utslipp av drivhusgasser. Klima ville uansett endret seg av naturlige årsaker, men endringen ville foregått saktere. 3. At temperaturen blir høyere. Raske svingninger i temperaturen gir naturen liten sjanse til å tilpasse seg. Mennskelige inngrep i naturen som veier, byer, jordbruk ol. har allerede ødelagt mange habitater. Det blir dermed vanskeligere for sørlige planter og dyr og migrere nordover. Mange økosystemer er veldig klimasensitive og vil ikke ha mulighet til å migrere. Det gjelder spesielt regnskog og rev, som inneholder flest arter på jorda og i sjøen. De fleste driter i naturen og er mest opptatt av menneskene. Likevel vil tap av arter være meget alvorlig. F.eks. har mange nye medisiner som oppdages et naturlig opphav. Økt temperatur vil gi økning i sykdommer. The Lancet (verdens mest presisjetunge medisinske magasin) skriver i sitt siste nummer: "Climate change could be the biggest global health threat of the 21st century. Effects on health of climate change will be felt by most populations in the next decades and put the lives and wellbeing of billions of people at increased risk."Selv en moderat stigning i havets nivå vil få alvorlige virkninger (se grafen under som viser hva som vil skje ved en stigning på 1,.5m for et land). Jordbruket kan ha problemer med å tilpasse seg økt temperatur, resultatet kan bli sult. 4. Ja 5. Overbefolkning 6. Er du for høyere bevilgninger til jernbanen Erling? http://www.thelancet.com/climate-change

Skjønner at du ikke liker å svare på spørsmålene. De samme spørsmålene ble stillt i en webundersøkelse til forskere som jobbet med "earth science". 3146 svarte. 90% hadde doktorgrad, 7% mastergrad. 90% svarte "økt" på spørsmål 1), 82% svarte "ja" på spørsmål 2. Doran og Kendall Zimmerman (2009) skriver: In our survey, the most specialized and knowledgeable respondents (with regard to climate change) are those who listed climate science as their area of expertise and who also have published more than 50% of their recent peer-reviewed papers on the subject of climate change (79 individuals in total). Of these specialists, 96.2% (76 of 79) answered “risen” to question 1 and 97.4% (75 of 77) answered yes to question 2. Publisert i Eos: http://tigger.uic.edu/~pdoran/012009_Doran_final.pdf Poenget mitt er fremdeles det samme Essem. Du har mye kunnskaper i forhold til menigmann. Men det er ganske utrolig at du f.eks. stoler mer på resultater til Svendsmark, som ikke er "ferdige" og antatt i et vitenskaplig magasin, enn til brede konklusjoner støttet av en nær samlet vitenskapelig ekspertise. Jeg tviler på at du er i nærheten av å kunne vurdere gehalten i det vitenskapelige materiale du henviser til. Har du en klimarelatert vitenskapelig utdanning? For å igjen vise hvor komplisert denne vitenskapen er kan jeg henvise til to diskusjoner på to vitenskapelige blogger (pro drivhuseffekt) som tar opp solas rolle og Svendsmarks "cosmoclimatolgy": http://www.skepticalscience.com/solar-activity-sunspots-global-warming.htm http://www.realclimate.org/index.php/archives/2007/03/cosmoclimatology-tired-old-arguments-in-new-clothes/ Jeg har jobbet med klimaspørsmål i flere år, men har få muligheter til å sjekke hvilke forskere som har rett i enkeltspørsmål. Jeg er derimot i stand til å vurdere hvilke vitenskaplige teorier som får støtte i seriøse, høyt respektererte vitenskapelige magasiner og av vitenskaplige foreninger. Det er ingen tvil om at det er stor enighet blant verdens klimaforskere om at menneskeskapte utslipp øker temperaturen på jorda, og at utslippene må reduseres kraftig. Hva du mener Essem bør folk legge lite vekt på.

Så påstanden din er at IPPC, Science, New Scientist, The Royal Society m.fl mikser politikk med vitenskap, og at de forskningsresultatene de baserer sine konklusjoner på er misledende, mens de få forskerne du kan vise til driver riktig forskning, basert på sunne vitenskapelige prinsipper. Hmm! Det er ofte vanskelig å få med seg dine posisjoner, spesielt for folk som ikke er kjent med den vitenskapelige debatten. Lurer derfor om du eksplisitt kan svare ja eller nei på to spørsmål: 1. Sammenliknet med før-1800-talls nivå, mener du at global temperatur generelt har økt, falt eller hvert relativ konstant? 2. Tror du at menneskeskapte utslipp bidrar signifikant til forandringer i den globale gjennomsnittstemperaturen?

Essem, du svarte på spørsmål 1), men ikke på spørsmål 2). Jeg spurte deg ikke om IPCC, men om du trodde at du hadde bedre oversikt over klimaspørsmål enn det vitenskaplige magasinet Science. Du kan godt påstå at problemet med dagens klimaforskning er overfokus på C02, men du har ingen vitenskapelig bakgrunn til å vurdere det. Hele poenget til Science var at ingen av de gjennomgåtte 928 vitenskaplige artiklene rokket ved "konsensus synet" på klimaforandringer. Disse artiklene var tilfeldig utvalgt fra en vitenskapelig database, med stikkord "Climate Change" og omfattet all mulig forskning på drivhuseffkten. Science skriver: "Admittedly, authors evaluating impacts, developing methods, or studying paleoclimatic change might believe that current climate change is natural. However, none of these papers argued that point." Science viste i artiklen også til en rekke andre allmenvitenskapelige organisasjoner som støtter IPPC konklusjoner. Science konkluderte med at det ikke er vitenskapelig uenighet om "konsensus synet". "Konsensus" betyr selvfølgelig ikke at vitenskapsfolk er enige om alt. Stadig nye faktorer tas med. Du kan godt henvise til forskning som pågår om solas rolle og kosmiske stråler. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke er forsket på solas rolle, og at disse virkningene ikke er overstett. For de som er interessert i lese om dette anbefaler jeg New Scientist framfor Essem: http://www.newscientist.com/article/dn11650-climate-myths-global-warming-is-down-to-the-sun-not-humans.html http://www.newscientist.com/article/dn11651 Her blir teoriene til Svensmark godt gjennomgått. Jeg siterer: "Svensmark and others then pointed to an apparent correlation between low-altitude cloud cover and cosmic rays. But after 1995, the beguiling fit of Svensmark's graph depends on a "correction" of satellite data, and the satellite scientists say this is not justified. "It's dubious manipulation of data in order to suit his hypothesis," says Joanna Haigh, an atmospheric physicist at Imperial College London, UK." Hva med litt vitenskapelig ydmykhet Essem.

Kommer an på hva du bruker jaka til. For generelle turer er mitt yndlingsplagg Klattermusen Enride: http://klattermusen.se/produkt.php?lang=SE&curr=NOK&id=23&modell=Herr&produktGrupp=Ekologisk%20bomull&produktKategori=Jacka Jakka er svindyr, men jeg synes den er verdt penga.

Hold deg unna Nanok Arxcis Duo, se f.eks. linken https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=15040&highlight=nanok+arxcis for noen av problemene jeg har hatt med teltet. Jannu, Allak og Kaitum er alle fine telt. Jeg har selv Saivo og Nallo, og har lånt Jannu av en kamerat. Har prøvesittet Allak og Kaitum. Arxcis har lånt mye av Allak, men svikter på noen vesentlige punkter. Er vekt og bekvemlighet viktigst ville jeg gått for Kaitum. Stangsystemet i Jannu og Allak er genialt. Det finnes ingen telt som er lettere og sikrere å sette opp alene i drittvær enn telt med klipssystemet til Hilleberg. Jannu tåler mest vær, mens Allak har mest bekvemlighet. Er man to er to innganger fint å ha.

Slutt å skriv slik tull, når du selv bryter de reglene du oppgir. Du gidder ikke sette deg inn i forskningsresultater som ikke passer med ditt syn på drivhuseffekten. Kan du svare på følgende: 1) Nekter du for at peer-reviews generelt gir den beste oversikt over graden av konsensus eksperter innen et vitenskapelig felt har. 2) Kan du svare på det spørsmålet jeg tidligere har stilt deg: " Science skriver eksplisitt at "scientists publishing in the peer-reviewd literature agree with IPPC" og at påstanden om at det er "uenighet blant klimaforskere" er "incorrect". Hevder du at Science tar feil, og at du har bedre oversikt over hva verdens klimaforskere mener enn verdens mest presitsjetunge vitenskapelige magasin? http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/306/5702/1686

Heter Steffenstjernet. Ligger like over Byvannet. En fin liten leirplass, ved et bittelite tjern.