Gå til innhold
  • Bli medlem

Fimax

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 593
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    4

Alt skrevet av Fimax

  1. Isbor er iallefall ikke lønnsomt å ha med seg for å ta opp vann (ifg. Friluftsliv). Jeg har noen ganger lagt meg nær overvann og oftere brukt øksa til å hogge meg gjennom is (når den er med for fyringens skyld, og isdekke er tynt). Faller likevel oftest ned på å smelte snø. Jeg har en 1,5l tekjele med stort lokk, som jeg synes er stor nok til vannsmelting (forøvrig vanskelig å finne tekjeler i denne størrelsen som er lette). Jeg synes det er en fordel å ha en tekjele med tut framfor en kjele, når en skal helle opp i vann i vannflaske, termos ol. Jeg bruker som oftest samme kjele til matlaging. Har kjøpt inn mat fra www.globetrotter-turmat.no for å øke reportoaret (blir litt mye Real). Men har ikke testet de ut enda. Fyrer jeg bål gjør jeg det ofte enkelt - pølser. Mye annen god mat kan lages på bål. I kuldegrader er det lett å oppbevare kjøtt. Tynne pølser (ølpølser, chorcio ol) er greie å ha med. Kan enkelt skjæres opp, og has i forskjellige retter. De kan også spises separat, om en trenger påfyll av fett og proteiner, i tillegg til sjokolade, kjeks etc. Jeg har alltid med buljong og sjokoladedrikk. En trenger mye veske. Salttapet blir ofte større på vinteren enn om sommeren. Lifte Venture termokopp http://www.oslosportslager.no/produkt/lifeventure-thermal-mug-thermokopp-5121.aspx er alltid med. Når første vannmengde koker blir det ofte en kopp buljong før maten, og en kopp sjokoladedrikk etter. Ut over kvelden te og vann. Hender også at jeg lager fruktsuppe - kombinert vann og karbohydratpåfyll. Synes ofte det er vanskeligst å få i seg nok lunch vinterstid. I Nordmarka har jeg ofte oppsøkt turistytter, og det samme på fjellet. Kjeks og sjokolade blir ofte litt lite å gå på. Ølpølsene er igjen greie tillegg.
  2. Enig med Lyngve. Har reagert noen ganger i Nordmarka. O2erne kommer løpende i sine kondomdresser og hodelykter seint på kvelden langt inne i marka uten sekk. Når gradestokken er -10 eller lavere går det ikke lange stunden før du fryser ihjel, selv med en mindre skade. Hovedpoenget er å bruke hue; ta med det turen krever, og fatte beslutninger under veis ut fra egen form og kunnskapsnivå. Morer meg forøvrig at nesten alle bruker hjelm når de sykler, mens nesten ingen bruker hjelm på turskøyter - sosiale konvensjoner bestemmer hva som er farlig og hvilken beskyttelse man bør ha.
  3. Håper vår lille "krangel" virker oppklarende. På "vinterjakka" mi er jeg spesielt opptatt av at den er stiv (da en stivere jakke beskytter bedre mot vind og sludd over tid), at den går langt ned over rompa (jeg går sjeldent med bib) og jeg liker klaffen over glidelåsen (folk på forumet har rapportert om ødelagt glidelås selv på en ny Arcteryxjakke). Disse faktorene er spesielt viktige hvis en drar på lengre turer med telt (mindre mulighet for å tørke klær). Meget god hette mener jeg alle vinterjakker bør ha (der svikter mange produsenter), også til andre årstider er det viktig. Jeg er for øvrig helt enig med Festus at du ikke bør kjøpe en tyngre jakke enn det du trenger Ylva. Jeg er forøvrig ikke noe spesielt glad i å ha på membranjakker annet enn når jeg trenger det. Har man med en god membranjakke kan imidlertid vindjakka være av nogså lurvete kvalitet; en treningsjakke, en gammel anorakk mm.
  4. Anbefalte jeg Recon spesielt? Jeg nevnte først og fremst Trollveggen Proshell (og jeg anbefalte en paclite-jakke i tillegg for sommerbruk). Neste forslag var Falketind Proshell. Det kanskje viktigste for en vinterjakke er at den har en god hette. Hetta bør kunne strammes igjen slik at hele ansiktet dekkes når en har på slalåmbriller. Her synes jeg ikke Arcteryx Theta er god nok (tror akkurat samme kritikken rammer Falketind). Var på tur med en kamerat med Theta. Han fikk problemer i frist bris og -10 grader. Ikke alle er enige med meg. Her er en test fra klikk: http://www.klikk.no/helse/trening/article360970.ece. Der blir Theta AR kåret til best i test. Jakka til kameraten er noen år gammel. Kan hende Arcteryx har gjort endringer. Om hetta er bra nok er i allefall lett å teste.
  5. Hva? Ylva er forbilledlig presis på hva hun ønsker. Hun ønske å kjøpe norske klær (hvis jeg forstår deg rett Ylva) og ønsker en slitesterk jakke som tåler drittvær. Jeg kjenner ikke til Bergans modeller. Norrøna har minst to aktuelle modeller: Kraftigste er Recon (en jakke brukt av militæret, men som bare finnes i unisexmodell) og Trollveggen Proshell (Trollvegg Dri3 er en annen modell). Begge disse jakkene har klaff foran glidelåsen (hvis glidelåsen ødelegges), har gode hetter og går langt ned på baken. Jeg har selv Trollveggen og er meget fornøyd med den til sitt bruk (vinterfjellet i sludd, seinhøstes og tidlig vår, og lange turer med usikkert vær). Til sommerbruk kan slike jakker bli for kraftige. De "puster" dårligere enn jakker med tynnere stoff, tar stor plass i sekken, og veier mer. Alternativet er å kjøpe en lettere, litt mindre slitesterk jakke som Falketind Proshell; eller to jakker, f.eks. en Trollveggen og en Falketind Paclite (for sommerbruk). Det finnes selvfølgelig en rekke andre aktuelle modeller og kombinasjoner. Goretexjakker blir slitt etter en stund. Jeg har god erfaring med å ha minst to jakker. En tung som jeg bruker relativt sjeldent (som dermed beholder DRW-impregnering lengre) og andre jeg bruker til hverdags og kortere turer. Det er forøvrig ultrafiolett stråling som i hovedsak ødelegger jakka, ikke mekanisk slitasje (hvis en ser bort fra bushing). Det er forøvrig alltid salg på goretexjakker (i Oslo i allefall). Har man litt tid, dukker det ofte opp aktuelle jakker med 20-50% avslag.
  6. Men det gjør den til gjengjeld nær ubrukelig. Det er i tåke og dårlig vær du trenger den mest. Jeg har forøvrig levert inn min igjen. Den harde knappen har blitt enda værre, og problemene med fukt enda større. Det er forøvrig merkelig at ingen av de 5-6 anmeldelsene jeg fant på nettet nevnte problemet med fukt under dekslet. Harde knapper var nevnt.
  7. Du får Svaldbard for 4500,- på XXL nå Rotehode.
  8. Oslosportslager selger ofte "gamle" varer. Ofte gjør det intet. Prisen er jo meget god. Har kun prøveligget posen da jeg lette etter vinterpose. Jeg liker MEs poser, men EXL-systemet virker litt rart (tipper en fort blir vant til det). Iceline er ikke spesiell brei, men stor nok for meg. Bruksområdet og hvilke andre poser du har avgjør. Jeg synes nedre konforttemperatur på -25 kanskje er litt lavt. Jeg liker å ha en varm pose. Er man sliten, sulten og kald trenger man en varm pose, ofte -10 grader varmere enn en vanligvis ville føle seg konfortabel i. På den andre siden kan en sovepose bli for varm. Min WM Bison (-40), blir for varm hvis det er mer enn -10 grader, men til det bruket har jeg en annen pose.
  9. Er nok umulig å få fri fra jobben nå. Morsomt at du skriver det med vintertur. Hver gang jeg har vært der får jeg lyst til å se terrenget i kong vinters farger. Har en vintersovepose som jeg har lyst å sette på prøve. Da er nok Femundsmarka bedre enn Hardangervidda og Jotunheimen. Får satse på en vintertur!
  10. Takk for anbefalingen Maze. Lenge siden jeg har sjekke de sidene.
  11. Fine bilder. Grøtåa er breiere lengre oppe enn jeg hadde forestilt meg. Det ble ingen tur i Femundsmarka på meg i år (første gang på 6 år). Kjenner savnet. Det fantastiske med området er at det fremdeles er steder å besøke. Grøtåa ser absolutt fabelaktig ut. Jeg pleier ikke klage på vær, men akkurat motvind på den elva virker litt irriterende.
  12. Har hatt noen dårlige erfaringer med Nansen/Svaldbard i sommer. Kan lese anmeldelsen her: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=150694#150694 En sekk bør heller være "for kort" enn "for lang" (ifg. sekkeprodusenten Gregory).
  13. Kan bare si meg enig i Erys betraktninger. Grunnen til at jeg anbefaler Paclite er prisen. Paclite er midre slitesterkt, men du får ofte jakkene meget billig (under 1000,- kr, mens en topp goretexjakke ofte koster 4500,-). Vassfaret som Erys anbefaler og Falketind som Helene nevner har begge gode hetter og er lange nok. Jeg har med vilje ikke nevnt spesielle produkter. Gå å se hva som er tilgjengelig i sportsbutikker i Stavanger. Når du har funnet produkter du selv liker, kan du legge ut forespørsler her eller goggle produktene. Du må selv bestemme deg om du vil kjøpe noen få dyrere produkter, eller om du vil kjøpe flere billigere. Lag et lite budsjett. Se hva du vil prioritere først. Om du ikke drar på vintertur endrer det lite på anbefalingene mine, ville ikke prioritert ullvanter like høyt (men de er alltid med når temperaturen nærmer seg 0g).
  14. Arbeidsomme elver er bare gøy, men det er litt kjedelig hvis det bare blir bæring og fløting. Ut fra bildene ser den fin ut. Skal teste elva ut. Har ikke vært borte ved Larsholm, men en av øyene midt i Vonsjøen tilbyr en fin teltplass, som ikke er så lett å se fra sjøen. Legger ut et bilde.
  15. Unnskyld! GTX = goretex (som ofte brukes som betegnelse for alle membraner som er vanntette og som til en viss grad "puster", dvs at de slipper ut noe kondens, i motsetning til eldre helt tette regnklær, f.eks. fra Helly Hansen). Når du skal begynne å kjøpe utstyr kan du enten velge tungt, holdbart utstyr, som ofte koster en del, eller du kan velge lettere, billigere utstyr som koster noe mindre. Et tredje alternativ er å kjøpe rådyrt, superlett utstyr, som både koster mer og varer kortere, men som veier lite og er funksjonelt (det anbefaler jeg ikke). Planlegger du å dra på teltturer bør du prioritere vekt, spesielt på de tunge tingene; sovepose, telt og sekk, men jeg antar at slike ting vil du vente med å prioritere. Jeg tar utgangspunkt i at du også ønsker å gå tur om vinteren. Det er mye penger å spare på å kunne kombinere sommer og vinterutstyr. For å finne gode anmeldelser av turutstyr kan du sjekke på følgende link: http://www.klikk.no/reise/friluftsliv/. En "dyr" nettbutikk, med godt utvalg er www.sportsnett.no. Den kan hjelpe deg å få litt oversikt over priser og utstyr. Hadde jeg startet uten utstyr tror jeg jeg hadde prioritert ca i følgende rekkefølge: 1) Fjellstøvler: de må passe foten din. Har du lett for å tråkke over kjøper du kraftigere støvler, ellers ville jeg gått for noen relativt lette og billige. Sjekk nøye. Ikke forvent at ekspeditøren vet altfor mye. Les litt her på forumet om støvler. Gå til en butikk som tillater deg å bytte. Prøv støvlene hjemme i noen timer. Alle støvler nå føles bra på foten i første omgang. 2) "Goretex jakke og bukse": det regner på tur. Goretex er ikke spesielt pustende. Alternativet er imidlertid ikke spesielt godt. Kjøp gjerne en dress i det lette Paclite-membranen. Den slites fortere, men du får mye billigere jakker enn f.eks. Proshell. Det viktigste er at jakka sitter bra, og at den går langt nok ned på rompa, og at den har en god hette som kan lukkes helt (det bør ikke være glippe mellom hetta og et par slalåmbriller hvis du skal bruke den om vinteren). Buksa kan gjerne ha glidelås hele veien, da er det lettere å lufte. 3) Ullundertøy: Aclima nettingullundertøy er det mest praktiske undertøyet jeg vet om. Luftig om sommeren, varmer om vinteren.http://aclima.no/index.php?view=prod&cat=1&subcat=2. Ullunderbukse er for meg et must. Det er utrolig hvordan man kan fryse med en våt bomullsunderbukse på. Lukta blir også mer levelig. Jeg synes også det er veldig greit å ha en t-skjorte i ull (jeg er litt sensitiv mot ull, så jeg anbefaler dyre Smartwool eller Icebreaker). 4) Vindvotter, ullbalaclava og ullvotter. Hode og hender er der en fryser mest. Her hadde jeg brukt penger. Vindvottene kan gjerne være av goretex (selv om den slites fort). Noen tynne hansker er også greit. Her kan du bruke nesten hva som helst. 5) Gode sokker: det finnes en haug med merker. Kjøp noen tynne og noen tykke. 6) Turbukse: jeg liker zip-of bukser (bukse du kan omgjøre til shorts). Jeg liker Fjellrevens blanding av bomull og polyester. De tørker fort. Som isolasjonsplagg kan du bruke en hvilken som helst fleecejakke, ullgenser, dynjakke ol. En vanlig passe vindtett treningsjakke fungerer godt som turjakke mesteparten av tiden, når det ikke regner. Lykke til!
  16. Hilleberg Saivo likner mye på Svaldbard. Saivo er enklere å sette opp alene, og har nok et bedre system for lufting. Hilleberg har bedre stenger (DAC). Svaldbard har større fortelt. VE25 ville jeg holdt meg unna. Sette opp innerteltet først og så tre over overteltet alene i sterk vind ville jeg ikke likt (hvis man aldri går på tur alene er det ok).
  17. Ja, det blir litt kjedelig med kun regn, selv i Nordens beste padleparadis. Takk for fin turrapport. Har padlet mye i området, men ikke prøvd meg på Grøtåa enda. Måtte dere ut av kanoen ofte? Hvordan var vannføringen (regnværet var kanskje en fordel)?
  18. Hva trenger du; Regnjakke, støvler, undertøy? Er man lur kan du spare mye penger på å kjøpe utstyr av god holdbarhet og som kan brukes til mange aktiviteter. Kjøper du det du trenger på salg eller via nettbutikk kan en spare mye penger. GTX-jakker er f.eks. "alltid" på salg, man må bare vente til "riktig" jakke dukker opp.
  19. Turen rundt Hardangerjøkulen er jo fin. Er en del år siden jeg har gått den. Start og stopp på Finse. Tog er en fin start og avslutning på fellesturer. Følg DNT-stien. Tilsammen 21t turisforeningsfart. Sleit ut far min første gang opp bakkene fra Rembedalsvatnet, ned og opp bakkene er relativt slitsomt, så turen kan være slitsom for folk som er mindre turvante. Får Vestlandsfølelsen her. Østsiden er også fin. Både utsikten til Jøkulen og det trolske landskapet rundt Helvetsnutane. Lett å finne fine teltplasser tror jeg (20 år siden den turen).
  20. Hillebergteltene sys jo i Estland så det er vel en mulighet for at de er billigere og mulig å få tak i.
  21. Du kan oppleve det meste av vær. Gjennomsnittstemperaturen for september ligger på ca -4 grader (data fra Fanaråken målestasjon på 2062m). Variasjonene fra dag til dag kan være store. Tåke er vanlig på høsten (ca 60% av tiden). Når det gjelder snø legger den seg i snitt på 1200moh 20 oktober, i 1963 la snøen seg 27. september. Altså er det liten sannsynlighet for at snøen har lagt seg. Topptur er jo ikke så veldig morsomt i tett tåke, men det er jo mange andre fine turer en kan ta i området. Ha en fin tur!
  22. Fimax

    Fjellsko

    Folk har forskjellig form på foten. For noen passer Beseggen for andre ikke. Forskjellige støvler har forskjellig passform. Passform er det desidert viktigste ved valg av støvel. Derfor lønner det seg sjeldent å høre på andres råd når det gjelder fottøy. Det viktigste er, som tidligere nevnt i tråden, å prøve flere støvler og finne en støvel som passer egen fot. Hvis en da står igjen med valg mellom ulike støvler, så kan en søke råd i forhold til holdbarhet ol, hvis man gidder. Andre ting en kan bestemme seg for på forhånd er om man vil ha en kraftig sko, med god vanntetthet, holdbarhet og høy vekt versus en lettere støvel. Ulike modeller har også ulik stivhet i sålen. Helt stiv såle er kun nødvendig for bre/klatrestøvler. Ganske mange støvler er relativt stive i sålen for også å kunne kalle seg "bre-/klatrestøvel". For vanlig gåing er stiv såle ikke en fordel. Skal en gå mye i ur bør såla være ganske stiv. En annen forskjell er hvor mye ankelstøtte støvlene gir. Tråkker man lett over bør man velge en stiv støvel. Går man med tung sekk bør også støvlen ha god ankelstøtte, da konsekvensene hvis en tråkker over blir mye større med tung sekk. Desverre er det ofte vanskelig å finne ekspeditører som vet forskjellen på de produktene en har, og de selger gjerne de dyreste. Dyre støvler er ofte tunge støvler. Det er ofte bedre å kjøpe to par lette støvler framfor et par tunge, hvis en ikke har behov for den støtten de tunge støvlene gir.
  23. Ta en titt på Hilleberg Saivo. Jeg har lagt inn en anmeldelse av teltet her: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldTid=17913&highlight= Synd Saivo er så dyrt.
  24. Jeg startet med egne overnattingsturer i nærområdet fra 13års alderen, og brukte det foreldrene mine hadde kjøpt inn. Fra 15-16 års alderen lå jeg og kameratene konstant ute, og brukte store deler av de pengene jeg fikk på turutstyr. Arvet et mønetelt og en dunpose fra far min. Begge uten merker. Overteltet på møneteltet brukes fremdeles som tarp. Husker fremdeles at jeg kjøpte min første regnjakke en Berghaus Lightning GTX-jakke, og fjellstøvler Scarpa SL, på Sportco av Dave Duncan. Dave slang så mye dritt om SL støvlene at jeg spurte etter noe bedre. ”Nei”, bedre støvler til mitt bruk kunne han ikke finne. Første ryggsekk var Norrøna Storen, den første anatomiske sekken til Norrøna, en helt forjævelig sekk. Det gikk noen år før jeg skjønte det. Da ble det en Berghaus Cylopus. Møneteltet ble byttet ut med et Helsport Rundehø 3. Tyin Elite ble kjøpt inn for vinterbruk, men jeg byttet den i en dunpose ganske snart. De siste årene har jeg kjøpt inn det jeg ønsker. Ikke ukritisk, men jeg har mye mer utstyr enn det jeg trenger. Har bedre utstyr hatt noen betydning? Jeg fryser mindre og bærer lettere enn jeg gjorde før. Da jeg var 16 kom sekken sjeldent under 25kg for en helg, nå er den under 15kg. Nå traver jeg rundt i hele Nordmarka, når jeg var yngre holdt jeg meg i nærområdene. Fjellturene blir tilsvarende lengre. Turene er like fine. Men jeg savner ikke smerten i skuldrene fra mine yngre dager. Er man mye på tur betyr slitestyrken på utstyret mye. Kis skriver: Jeg synes bl.a. Hillebergteltene er verdt prisen. Har slitt ut to Helsport Rundehø 3 og et Hilleberg Nallo 3. Hilleberg holdt best, men var absolutt fornøyd med Helsport. Kjøpte et Nanok Arxics Duo telt. Ble ødelagt etter fem turer (hull i stangkanalene). Både Scarpa SL støvlene og Lightning-jakka holdt lenge, i motsetning til mange av de "lettproduktene" jeg har kjøpt seinere (det er en trade-of man må ta med). Synes ikke softshelljakker har noe særlig å tilby. God bommul (som Ventile og Etaproof) synes jeg fungerer bedre. Goretex ol. har absolutt sine dårlige sider, men er likevel med på de fleste turer. Alternativene synes jeg fungerer dårligere (bli våt eller tett regntøy). Vadmel er sikkert supert til sitt bruk, men tror det blir for varmt og tungt for meg på de aller fleste dagene.
  25. Fin liste. Det er stor forskjell på hva ulike personer ønsker å ha med seg. Her er noe av det jeg ville endret på. Jeg ville tatt med et ekstra par votter. Og pakket i vanntette pakkposer. Når du har et oppblåsbart liggeunderlag er det lurt å ha med 1/2 vanlig; til bruk ved bålet ol. og hvis det oppblåsbare punkterer (skjedd meg to ganger). Jeg synes du har med lite mat for tre uker. Hvis det er mulig med påfyll på hytter underveis utgjør det ikke noe problem, men i underkant av 6kg mat på 3 uker gir lite kcal per dag. Spesielt lunchmaten mangler. Men du planlegger kanskje å være mye i samme leir, å spise fisk til lunch? I såfall ville jeg tatt med mer smør/olje.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.