Fimax

Har ikke krysset Logen ved Skrykken. Men i følge kartet mitt er det helårsbru. At det er et vadested noe lengre ned er heller ikke dumt, hvis brua ikke er farbar. Legger ved et bilde av brua i Gjeitvassdalen ved Tjuvhyttnutan noen km høyere oppe. Det er vel noe liknende du må over.

Må si meg enig i den betraktningen. F.eks. veier en Western Moutaineering Puma pose 1780g og går ned til -30 grader. Min WM Apache veier 1135g og er konfortabel til -10.

Har ingen erfaring med Bergansjakker. Sirdal virker jo fin ut fra dine kravspesifikasjoner. Har en Arcteryx Fission jakke, som har primaloftfor og goretex-shell, som på mange måter tilsvarer Sirdal Insulated. Fission har et rimelig begrenset bruksområde. Den er for varm for høyintense aktiviteter, men samtidig ikke varm nok som overtrekksjakke når det virkelig er kaldt. Bruker den mest til hverdags i temperaturer rundt null med nedbør, og noe i skogen om høsten/våren i samme vær. Altså: jeg anbefaler deg ikke å kjøpe Insulated. Men nå står jeg lite i bakke, så kanskje andre har bedre erfaring for slikt bruk.

Ifølge VG-tv: http://www.vgtv.no/?id=26514

Du skriver ikke noe om hva du planlegger å bruke skiene til, men du ser vel etter "allround" fjellski. Jeg foretrekker BC Manuell bindingene fordi de kan brukes i trikkeskinnene. Det er utrolig kjedelig å gå ved siden av når det er spor. For meg er også stabiliteten god nok i nedoverbakke. Jeg vil anbefale Amunsen skiene med fellelås. Kortfellene er under mange forhold det mest effektive å gå med (bratte oppoverbakker, dra pulk, tung sekk, varierende føre mm). Alfa Skarvet passer meg, men som du skriver så bør du prøve de på. Legg merke til at Amundsen skia er stive, med en markert smøresone (du må bestemme deg om du vil legge på noen kilo ekstra for sekk, eller om du vil velge ski med ca din egen kroppsvekt). Slik jeg skjønner det har E99 litt mindre markert smørespenn, og vil dermed være noe bedre i nedoverbakkene.

Har mang en gang møtt elg, hare, bever mm, men det er et par dyreopplevelser som virkelig har betydd mye, og som jeg aldri vil glemme. Gikk en gang opp på Gilafjellet. Jeg var på vei opp en bratt hammer, hvor fjellet stuper ned til Helinvannet. Da jeg kom opp satt en ørn ca ti meter fra meg. Den majestetiske fuglen snudde hodet sakte, så på meg med et overlegent blikk, brettet vingene sakte ut, og la på svev ut fra fjellsiden. Jeg løp de ti meterne for å få sett mer av fuglen. Den var forsvunnet. Ti år tidligere hadde en ørn fløyet knappe ti meter over meg på en tur i Tibet. Vingespennet var enormt. Skjønner veldig godt hvorfor ørnen har havnet i riksvåpenet til mang en nasjon og konge. En dag for noen år siden fant en spurvehauk det for godt å slå seg ned i naboens tre. Noen fasaner hadde slått seg ned i nabolaget, og det var vel dem og duene som lokket. Fikk en 1/2 time å studere denne fantastiske fuglen, som satt bare sju meter unna vinduet. Med kikkert kunne jeg studere alle detaljer. Som Martin M. har nevnt har vi hatt gleden av å møte ulv. For noen år tilbake var vi på padletur i Femundsmarka på svensk side. Det blåste ganske fælt den dagen. Vi padlet på Bredåsjöen. På moreneryggen ca 100 meter over oss så vi gråbein spankulere målrettet langs vannkanten. Noen ganger snudde den seg mot oss, men var ikke synelig bekymret. Vi så ulven i alle fall i en tre minutters tid. Råeste opplevelsen med dyr er for ca 20 år siden. Jeg og noen venner hadde seilt til Hopen utenfor Svalbard. Dette var på sommeren. Etterretningsfolka på øya fortalte at det var en ungbjørn som var igjen på øya. Den hadde ikke blitt med selen og isen nordover. Vi tok gummibåten for å finne bjørnen. Etter noen timer dukket en hvit prikk opp. Da vi kom nærmere så vi en stakkarslig bjørn. Pelsen var mange nummer for stor, og hang som filler under buken på dyret. Den beveget seg sakte, og kastet bare noen få blikk mot oss. Jeg satt i baugen av gummibåten, bevæpnet med en nødrakett. Vi kjørte litt nærmere i sakte fart, og var bare 15 meter fra bjørnen. Plutselig stoppet motoren. Lynraskt reiste det før så slappe dyret seg på to, og kastet seg ut i vannet. Jeg hørte noen skrike "start motoren!" Så husker jeg ærlig talt ikke mer, før jeg "våknet igjen" langt ute på fjorden. Isbjørnen må ha drukna når den hoppet på sjøen. Passe idiotisk oppførsel fra vår side.

Er ikke noe uenig i at debattene her på FF ofte sporer av. Folk uttaler seg alt for bombastisk. Et godt eksempel er hvordan du startet denne tråden. Du står oppført som moderator på framsiden under "Klatring", så jeg antok at du fremdeles var det. Jeg reagerte når du skriver "får du finne et annet sted å avreagere". Nok om det. La oss heller gå tilbake til utgangspunktet for tråden. Jeg tror ingen inne på FF er uenige i at man ikke bør tilkalle hjelp før man virkelig trenger det. Men når er det? Da tror jeg du er for seint ute Kryk. Har dødsangsten slått til er man sannsynligvis ikke istand til å ta rasjonelle beslutninger. Dessuten er det et problem for redningtjenesten at folk lettere ringer etter hjelp enn før? Mitt inntrykk, og det jeg har lest, tilsier at folk er mye bedre utstyrt i fjellet enn før. Antall ulykker har gått ned (i allefall i vinterfjellet). Ut fra presseomtale av dødsfall synes jeg det ser ut som det er spesielt utlendinger som omkommer i norske fjell (og fjorder).

Hva faen er dette for noe. Er det som moderator du uttaler deg? Hvis ikke Jan Stefan godtar unnskyldningen din får du godta det. Bruk litt mer tid på å lese hva du skriver før du trykker "Send".

Menn er vistnok dårlige i multitasking, men det må da finnes grenser for autisme . Ps: Det er faktisk noen av oss som synes portvin er bedre enn Bamsemums.

Jeg synes også at mine gamle Scarpa SL hadde best såler av alle støvler jeg har hatt. Ulempen var at sålen ble helt nedslitt, mens støvlen fremdeles var brukbarl. Det har jeg ikke opplevd med noen støvler siden. Det virker som Vibram er mer opptatt av at sålene ikke skal bli synelig slitt, enn "feste" ved vått føre.

Hvilket parti er det da?

Sjekk: http://www.kartbutikken.no/gpsfriluft.php

Svært så skråsikker du er på denne "mediasaken" Lyngve. Jeg kan sitere deg fra debatten om Jarle Trå ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=17507&postdays=0&postorder=asc&start=0)

Definitivt stor forskjell på ulike poser. Hovedsakelig vil tyngre, tettere ytterstoff gi mer duntetthet enn lettvektsmodeller og billigere stoff. Jeg ser f.eks. at min Western Mountaineering Apache lekker litt mindre dun enn en kamerat som har WM Ultra Light (eneste forskjell på posene er ytter- og innerstoff). Hans pose er mye mer pakkbar. Regner med at også Helsport bruker forskjellige stoff til forskjellige poser.

Ikke kjøp tyngre støvler enn du trenger. Som Sherpa sier bør du unngå de stive sålene som er beregnet for bre/klatring. For mange anbefales slike støvler. Tunge støvler blir dessuten ofte for varme. Går du ofte med en sekk som er så tung at du mister "spensten", bør du ha bedre ankelstøtte. Støvlen kan da "redde" deg ved fall, overtråkk ol. En kraftig støvel har også mye lengre levetid. Støvler i rent lær er mye lettere å vedlikeholde enn støvler med tekstil/skinn (med bivoks, skokrem ol). Goretexmembraner blir ødelagt før støvlen. Men du får ofte to lette støvler i prisen for en tyngre skinnsko. Innleggsåler som Sole bedrer konforten vesentlig for de fleste i forhold til sålene som følger med. Gode gamasjer kan til en viss grad gjøre forsering av myrer enklere. Gode snøringssystemer gjør det enklere å hindre vanninngang, lufte mm. Kjøp støvler i en forretning med godt utvalg, prøv dem hjemme, og bytt hvis de ikke passer.

Anbefaler glidelås! Forrige vinterposen hadde ikke glidelås. Det ble mange svette netter.

Enig i at hytteområdene er ekstremt stygge, men Essem har absolutt et poeng i at det ser ut til at flertallet av nordmennene vil ha slike hytter. Jeg er mer bekymret over den stadige utbyggingen av veier i distriktene. Den enslige hytta på fjellet, en km fra veien, er mer ødeleggende for naturen enn hyttebyene. Disse veiene er stort sett bygd for skogsdrift, lett framkomst til sætra, for å skape arbeidsplasser i distriktene ol. Det er nesten ikke villmark igjen i Norge (definert som 5km fra vei), noe en hver som har trampet litt rundt i landet vet. En link til en animasjon som viser utviklingen fra 1900 til 1992: http://www.globio.info/region/europe/norway/Norway_anim.html.

Ja, og det gjør stort sett ingen ting. Ikke napp ut dunene, men trekk dem eventuelt inn i posen igjen. Levetiden på en dunpose er høyere enn syntetposer, hvis man behandler dem pent. Syntetposene tåler røffere behandling. Vinterposer med dun av god kvalitet har ofte et ytterstoff som er så kraftig at de ikke har noen dunlekkasje. Kraftig stoff gir bedre beskyttelse mot fuktighet og man beholder "loft" bedre.

Det er først og fremst når en forserer stryk vadere er aktuelle. På flattvann er det ingen grunn til å benytte vadere (annet enn hvis du ikke har med annet da). Ved fløting av kanoen opp og ned stryk er vadere praktiske, men potensielt farlige. Jeg har bare brukt mine et par ganger, og på en ukes tur.

Naturisen gir mye "hjelp" til å falle; ruglete is, pinner ol som er frosset inn, sprekker mm. Søstra mi gikk rett på rattaen etter da vi passerte en liten sprekk i isen hun ikke så (hun hadde danseskøyter). Nevøene mine, som også spiller hockey, datt flere ganger. De lange turskøytene er til god hjelp under slike forhold. Utrolig morsomme å gå på. Jeg går på skøyter uten hjelm, og sykler med.

Spørsmålet er hvor lenge Dri3 membranen holder. Lekker en jakke med en gang bør den leveres inn. Eventjakka mi begynte å svekkes allerede etter ca 20-30 bruksdøgn. Det er for lite. Det hjalp ikke stort heller å reimpregenere jakka. Etter en stund begynte den også og delamineres. Ps: Dette er mange år siden. Dagens e-Vent er bedre (i allefall en bukse jeg har). Legg ut en anmeldelse av produktet om noen månder når du har fått testet jakka skikkelig Ferskingen.

Så Fjellreven Shape på salg på Oslo Sportslager, men ikke hvilken modell. Kan forøvrig anbefale Nallo 2. Lagt ut en anmeldelse her: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldTid=17919

Er forøvrig enig med deg DoktorGjørLite i at primus under visse omstendigheter kan være lurt å ha med seg. Jeg, stefaren min og morra mi dreit oss ut på Fillefjell for 20 år siden da vi skulle på hytte til hyttetur. Vi hørte på lokalbefolkningen, noe som førte oss på villspor. Det blåste opp. Vi mista retningen. Måtte grave oss ned. Hadde 1/2l blåbærsaft og noe kjeks på deling. Gikk hele neste dag uten vann, og uten å vite hvor vi var. Da jeg så elva ved Sletterust en km unna klikka det helt. Glemte mor og stefar. Løp av gårde og kastet meg ned ved elva for å drikke. Så stefaren min kaste seg ned ved siden av meg 1/2 minutt seinere. Han så ikke god ut. Mor kom i samme stil noen minutter seinere. For lite veske er rett og slett skummelt.

Svaldbard er en dri3-jakke (membranen). Har en bib i samme materialet, men har brukt den så lite at jeg ikke tør uttale meg om kvaliteten. Dri3 er Norrønas "egen" membran. De slipper å betale roalties til Gore. Dermed blir jakka billigere. Har god erfaring med Patagonias H2O membran. Event-jakka mi er den jeg har hatt som har "pustet" best, men levetiden var ikke særlig god. Dri3 er såpass ny at jeg ikke har sett noen særlige kommentarer til den enda.

Tror ikke du har gått på turskøyter på en stund Springsteen. Var fine forhold i vinter på isen i Oslofjorden. Mye knall og fall å se. Mye "hull" i isen (som vanlig). Farten du får på turskøyter er fantastisk. Heldigvis ikke så mange biler. Hos svenskene er hjelm ansett som nødvendig utstyr. Får sitere Rolf Utgård: " Enten man er erfaren eller nybegynner, vil man nå og da oppleve fall på isen" (s. 57) i På skøyter i marka. Utgård innrømmet likevel på et foredrag at han ikke benytter hjelm, selv om han anbefaler det som sikkerhetsutstyr. Om man skal benytte hjelm eller ikke på skøyteisen var likevel ikke poenget mitt. Mora mi bruker ikke hjelm på sykkel og får kjeft av utrolig mange mennesker.