Fimax

Har Storen 100l jeg også. Ikke brukt den på over 20 år, pga bæresystem (som var enda dårligere enn 90-tallsmodellene). Min Arteryx Naos 95 har ca samme hovedrom som Storen, pluss to mindre rom. Gregory Denali 110 har enda mer plass. Begge sekkene er lettere å pakke enn Storen. I de fleste tilfeller får du plass til det du trenger i en 80l sekk, men så er det de turene som du trenger større plass; llangturer, hytteturer (mye mat), bærturer med telt, når du bærer utstyr for andre mm. På vinterturer på mer enn 3-4 dager er det også nødvendig med større sekk. Har du et stort telt og en stor fiberpose fyller det fort 60l. Jeg vil som Martin M og Jamez foreslå en 95l eller større.

De fleste gangene jeg har opplevd problemet har overkroppen vært varm nok til å drive svetten helt ut av soveposen, men ikke ved fotenden. Poenget mitt er at soveposen bør være noen grader varmere enn konforttemperaturen hvis en er på tur i flere dager. Det hindrer at soveposen blir våt. Et annet poeng er at det hjelper lite å kle seg bedre på overkroppen. Fleecebukse og tykke sokker kan være lurere. Jeg har forøvrig forsøkt å ligge i dampsperrepose med 0 posen i -5 grader. Voknet gjennomsvett og meget kald (lå naken i silkelakenposen). Silkelakenposen ble gjennomvåt. Hutret meg gjennom den natten med ulltøyet på. Neste natt sov jeg helt greit i ulltøyet. Dampsperreposen fungerer kun ved mange minusgrader for å indre isdannelse i soveposen. Prinsippet er nettopp at svetten kondenseres et stykke ut i isolasjonen før den når yttterstoffet, og dermed fryser til is.

Ja! Jeg har fire dunposer jeg bruker nå; en 0, en -10, en -23 og en -40. Har opplevd problemet på høsten med 0 posen (mens -10 posen har fungert bedre) og på vinteren med -10 posen (mens -23 posen fungerer bedre). Har hatt mange "like turer" med forskjellige soveposer og utrustning. Mange forhold påvirker kondensdannelse, men oppstår det kondens kun på yttersiden av soveposen og ikke i resten av teltet, er det mest naturlig at kondensen er forårsaket av svette. Har ofte opplevd at nederste halvdel av soveposen er fuktig, mens ikke den øverste. Noen andre her på forumet forklarte fenomenet med at overkroppen produserer mer varme, og dermed får ut svetten mer effektivt, enn de kaldere beina. Høres plausibelt ut for meg.

Drepe bjørn med strikkepinner - det er tøft!

Jeg har også erfaring med at kondens samler seg på utsiden av soveposen når en ligger på grensen av konforttemperaturen, spesielt ved beina. Skyldes sannsynligvis at temperaturen ikke høy nok i soveposen til at vanndamp transporteres helt ut i den omgivende lufta, men blir liggende på innsiden og utsiden av stoffet. Rå, vannmettet høstluft gjør problemet større., men jeg har også opplevd samme problem om vinteren når lufta er ekstremt tørr.

Salomon Wings Sky GTX vant jo Backpacker Magazine Editor Choice for kort tid siden http://www.backpacker.com/editors-choice-2010-salomon-wings-sky-gtx/gear/14014. Har ikke sett dem i norske butikker. Støvler må prøves!

Goretex og annet TEX er grei nok til sitt bruk - er det vedvarende regn over en lengre periode og temperaturen er under 16 grader foretrekker jeg TEX. Så til softshell vs bomull. Jeg har dårlig erfaring med de fleste softshellproduktene jeg har vært borte i, se anmeldelsen min av Arcteryx Sigma SV: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldTid=22535&highlight=. Bomullsjakka Klättermusen Enride er jeg derimot meget glad i, se denne ammeldelsen: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldTid=22533&highlight=. Jeg har ikke prøvd Gamma-jakka til Arcteryx, som vel regnes som den beste softshelljakka som er lagd. Den puster sikkert bedre enn min Sigma, men den er like kort. Og prisen er like høy som for Enride. Jeg har også Gleipner buksa i samme bomullsstoff. Jeg liker buksa godt, men bukser blir våtere enn jakker under normalt turbruk (dugg i krattskog osv). Buksa mangler også klaffer over lommene, noe som gjør at det blåser inn i lommene. Jeg holder på å sy om lommene.

Priskalkulatoren http://www.spadout.com/nsearch_v3.php?nsv_gbased_search=MSR+tent&x=0&y=0 er god.

Da ville jeg se på Etaproof (Ventile). Et bedre bommullstoff skal en lete langt etter. Erin her på forumet har sydd seg en jakke i det stoffet, og har sikkert noen tips. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=20166&highlight=etaproof Jeg har to produkter i Etaproof, en jakke og en bukse fra Klattermusen. Buksa mangler klaffer over glidelåsen. Det drar bruksnytten betraktelig ned (holder på å sy en om). På teltturer har jeg faktisk foretrukket å ha på meg jakka (Klattermusen Enride) framfor goretexjakker når det har regnet. Foretrekker jakka som trutner i nedbør, men puster, framfor en tett goretexjakke (som jeg blir våt av innafra av svette). Bukser blir dessverre lettere våt, spesielt når en går gjennom våt buskas.

Oaklely Split virker bra, med godt utvalg av linser, men mangler så vidt jeg ser stropp bak (har dårlig erfaring når jeg tryner på ski hvis ikke briller er festet bak). Interessant det du skriver om Wiley X SG-1 Rohtmahl. Brillene bør absolutt tåle flatt lys på hvit snø. Liker gold linser godt, men vil gjerne ha de utskiftbar, så JP-1 Gold utgår. Addidas har en modell som ser interessant ut. http://www.vision3k.com/brands/adidas-sunglasses/evil-eye-explorer-l-a134.asp Noer som kjenner til den?

Takk for svar. Har sett på alle forslagene på nettet. De fleste brillene kan leveres med forskjellige glass, men er de utskiftbare. Ikke så lett å lese seg til. Utskiftbare glass er et must. Vi prøve brillene før jeg kjøper. Er det flere butikker enn Oslo Sportslager og Sportsnett i Oslo-området som er gode på slike briller?

Gregory Denali Pro 115 er en knallsekk. Oslo Sportslager selger Gregory med 40% rabatt denne uka.

Trenger nye solbriller til turbruk, vinter og sommer. Har skibriller når det blåser som værst. Vil ha noen briller som sitter godt (helst med utbyttbar hodestropp), minst to utbyttbare glass (mørke og lyse), som ikke dugger for mye og har god kvalitet. Har sett på Wiley X SG-1 på http://sportsnett.no/. Noen andre forslag?

Oslo sportslager har salg denne uka: http://www.oslosportslager.no/produktkategori/tomanns-telt-4-2440.aspx

Det er ingen grunn til å unngå gode nubucksko. Kan godt vedlikeholdes med vanlig skokrem, og får da fort samme utseende som vanlige lærstøvler (ok, de ser litt mer rocka ut). Mine tyngste støvler er et parr Scarpa Manta i nubuck.

Takk for fin turrapport fra et område jeg kjenner godt. Ikke lett å finne gode teltplasser på toppen av Reineskarvet. Jeg har kun teltet der om vinteren, men slitt ut noen sko i ura der på dagsturer. Du bekrefter også min mistanke om at poncho og lårings ikke fungerer optimalt i vind på fjellet. Sikkert luftigere enn GTX i andre sammenhenger, men tror vel det utstyret hører mest hjemme i skogkledd terreng.

http://www.klikk.no/helse/friluft/article549594.ece

http://www.friluftsliv.no/images/pdf/vintersoveposer.pdf

For de fleste vil et tunneltelt være mer praktisk enn kuppeltelt, også for vinterbruk. Jeg har to tunneltelt; Helsport Rundehø 3 (utslitt) og Hilleberg Nallo 2 og tre kuppeltelt Hilleberg Saivo, Black Diamond Lighthouse og Nanok Arcxis Duo (sistnevnte var et feilkjøp, se anmeldelse:https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldTid=17923 ). Saivo er verstingteltet mitt for vinterbruk. Grunnen til at jeg valgte det teltet er at jeg kan sette det opp alene selv i meget sterk vind (Jannu til Martin M. har samme oppsett). Se en anmeldelse her: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldTid=17913 Ulempen er at det tar tid å sette opp Saivo Har følt meg helt trygg i Nallo 2 om vinteren. Har satt opp teltet alene i liten storm. En anmeldelse her: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldTid=17919. Det er imidlertid risikabelt. En glipp og teltet revner eller forsvinner. Er man to er risikoen mye mindre. Kuppeltelt uten klippssystemet til Hilleberg har ikke den fordelen. Kuppeltelt er ikke nødvendigvis mer stabile enn tunneltelt. Tunnelteltene legger seg når vinden blir sterk, kuppeltelt kan ryke: Samtidig er det ikke noe tvil om at kuppeltelt tar vind fra siden bedre enn tunneltelt. Det er ikke veldig fristende å snu teltet fordi vindretningen har skiftet (og ofte ikke tilrådelig). Hilleberg anbefaler tunnelltelt for de fleste brukere som skifter teltplass ofte, fordi teltene er lettere å sette opp og er lettere. De fleste på vintertur går sammen med noen. Jeg går oftest alene, og bruker ofte kuppeltelt på soloturer. Kuppeltelt har også en fordel når det er vanskelig å finne pluggfeste.

Kjenner ikke til Finbuljakka, men har en tilsvarende type jakke fra Arcteryx (Fission), altså en vanntett og varm jakke. Den er stort sett for varm å gå med. Jeg bruker den til høstturer med sludd, der en vanlig dunjakke blir våt. Jeg vil ikke anbefale en slik jakke på ski (slalåm går greit). Slik jeg skjønner det er du ute etter en jakke til å gå på ski med. Jeg ville da heller valgt en jakke med relativt tynt stoff, som "puster" godt, har god hette og som går over rumpa. Alt etter temperatur bruker en superundertøy, ull og fleece for å regulere temperaturen. Noen aktuelle jakker: http://products.norrona.com/webshop/tradepoint/b2c/ItemView.aspx?ID=0118-07%201125 http://products.norrona.com/webshop/tradepoint/b2c/ItemView.aspx?ID=0302-10%208860 Førstnevnte tåler alt været du møter på fjellet, utenom sludd og regn. Den andre har dårligere hette og er kortere, men egner seg bedre som markajakke. Jeg foretrekker bomull eller microfiber om vinteren (sistnevnte er vanskelig å finne på markedet nå). Softshelljakker er vanligst. De tåler nedbør noe bedre enn bomull. Et produkt er: http://products.norrona.com/webshop/tradepoint/b2c/ItemView.aspx?ID=3150-09%201191 Du finner en rekke andre produsenter av slike jakker.

Heldress vil jeg i allefall ikke anbefale til den bruken du skisserer OES. Dunjakke og dunbukse (eller fiber) er mer fleksibelt. Spørsmålet er vel hvilken jakke du skal velge. Jeg har en superlett Klattermusen Liv (290g) og tung og lang Sir Joseph Expedition 8000long jakke (1140g). Jeg har også to fiberjakker som er ca like tykke, men den ene går langt ned på rumpa og har en skikkelig hette. Lange jakker, med god hette, varmer mye mer enn en korte jakker som Liv. Veldig mange lettere jakker er for korte som varmejakker etter min mening. Tunge jakker som Anapurna og Expedition er lagd for heftig vinterbruk (-20 og kaldere), og det tror jeg ikke du har bruk for. Jakka kan godt være lett. Lette jakker er også mer komprimerbare. Jeg vet ikke hvilkene av de lette modellene som er lengst. http://www.klattermusen.se/produkt.php?lang=SE&curr=NOK&id=51&modell=Unisex&produktGrupp=Varmande&produktKategori=Jacka http://www.sirjoseph.cz/produkty/8000-long.htm

To Helsport Rundehø. De holdt i ca 10 år begge to. Første revnet i siden i sterk kuling (før ripstop), neste revnet i pluggfestehjørnet. Hilleberg Nallo teltet mitt røk samme sted etter ca 10 års bruk (men da med flere liggedøgn). UV-lys er det som tar duken. Jeg er fornøyd med kvaliteten på både Helsport og Hilleberg. Det er såpass lenge siden jeg hadde Helsporttelt at jeg ikke kan si noe om kvaliteten på dem nå.

Jeg har ikke hatt gode erfaringer med Nanok Arcxis, se: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldTid=17923. Tok det med på en høyfjellstur i påsken. Da løsnet pluggfestet/ytterteltet fra innerteltet i en av kantene. Har hatt to Helsporttelt (utslitt etter hardt bruk), har to Hillebergtelt og et Black Diamondtelt, så jeg har noe å sammenlikne med. Godt mulig at jeg fikk et skikkelig mandagsprodukt...

Snømatter er mest anvennlig på frossen, steinete barmark og når det er lite snø seinhøstes og tidlig vinter. Det er bedre å legge stein enn snø på mattene. Oftest går det lettere å feste teltet med spiker eller plugger med spikerform under slike forhold. De færreste ferdes i slikt terreng og telter på denne årstiden. Kan anbefale snøpluggene fra Hilleberg.

Det er stor forskjell på ulike Vibram såler. Ulike mønstre egner seg til forskjellig bruk. Viktigste avveining når en lager en såle er mellom holdbarhet (hard såle slites seinere) og gripeevne (myk såle sitter oftest bedre). Det er rimelig irriterenede at underleverandører som Vibram og Gore tillater produsentene å "lage sine egne navn" (eller at de ikke legger ut all informasjon på sine hjemmesider). Det blir vanskelig å sammenlikne produkter eller finne riktig produkt.