Fimax

Oppblåsbare kan alltid punktere, også Downmats (jeg har punktert to, i tillegg til en innvendig punktering i Neo Air). Likevel har jeg stort sett altid med oppblåsbart pga liggekonfort (nok granbar som er hugget fint gir like god konfort og bedre varme). 1) Skumplasten bør ligge øverst for best isolasjon (av grunnen Balle nevner), men i praksis er det ofte enklere å ha den nederst. 2) Finnes eh haug forskjellige underlag. Exped Downmat og Synmat er gode på isolasjon og kvalitet, men er tunge. Jeg har Downmat 7 og 9DLX og er fornøyd med dem Thermarest har en rekke underlag av god kvalitet med ulik vekt. Jeg har det letteste, NeoAir, og synes det er et godt underlag, men det har begrenset isolasjon. I kombinasjon med Bamse tåler det det meste av temperatur.

Har ikke testet løsningen du nevner, men tror nok at hjemmemekket kjøl sinker framdriften, og aldri blir så bra som "ekspertenes" løsninger. Formen på Fjellpulken er rett og slett bedre for retningstabilitet, svinger mm under mange forhold - og som jeg spesielt nevner - skrålier - og de er det ganske mange av på vandringer i alpint landsskap. Sist påske hadde jeg skaffet meg noen kraftige Ingstadski med Voilebinding. Kunne kjøre fort nedover fjellskråninger med Fjellpulken - det hadde aldri gått med "Rulla" (navnet jeg ga Parispulken etter en nedkjøring fra Lille Nup, da lasten lå høyt).

Har både Paris (kjøpt først) og Fjellpulken. Parisen er genial til sitt bruk. Den får større problemer enn vanlig pulk i skrålier, enten du bruker taudrag eller stivt drag. Fjellpulken er optimal i bratte områder (f.eks. Jotunheimen) mens Parisen klarer seg best i snillere fjellstrøk (f.eks. Hardangervidda Øst) Lav vekt er pluss for Paris.

17 foteren er med på bildet. 16,5 vil ta akkurat like stor plass.

I tillegg til å følge rådet til Runegutt kan du se på følgende produkter: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=-1001&prodid=610 Ullnetting er min desiderte favoritt for vinterbruk. Kommer akkurat tilbake fra en helgeovernattingstur. Brukte kun trøya og buksa og en tynn mikrofiberjakke/bukse over. Regulerer varmen med pannebånd/tynn lue/tykk lue og vanter/varme votter. Plaggene går av og på etter aktivitet. Er det mer enn -10 grader bruker jeg også en dunvest eller en ulltskjorte i tillegg. Ullnett er like varmt som vanlig undertøy av samme vekt, men transporterer svette mye bedre. Kan oppleves noe kaldere hvis en har luftig tøy over (noe jeg foretrekker) når en ikke beveger seg. Er det varmere enn -5 og jeg er i høy aktivitet på kortere turer bruker jeg nettingundertøy i Meraklon: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=153&prodid=796

Jeg foretrekker vannavstøtende vintersoveposer framfor overtrekk (mindre trøbbel med kondens). ME posen jeg linket til har Drilite Loft som yttertrekk, som er vannavstøtende. Har ikke testet dette stoffet selv, men er meget fornøyd med GWS stoffet på mine WM-poser. Posen kan selvfølgelig bli våt, men jeg synes de vannavstøtende stoffene fungerer veldig godt (-10 posen min har ikke vannavstøtende stoff, så jeg har et sammenlikningsgrunnlag). Skrevet litt om å sove under åpen himmel dette innlegget: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=28149&highlight= Selv om konklusjonen er at jeg tar med tarp neste gang, er jeg likevel forbauset over hvor mye nedbør soveposen tålte. -10 posen hadde kollapset i løp av første kvelden.

Enig med Eventyrer! 50cm ekstra plass er alt for mye. Du bør ikke ha noe mer enn en 200cm pose. Sportsnett har 25% salg på all4 poser nå, så denne kan kanskje være et alternativ: http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=987&cid=626

Utrolig fin rapport! Merket ingenting til lengden - dette var spennede lesning.

Mye fram og tilbake ja. Oslo Nordmark 2004 er kartgrunnlaget (noen løyper er fjernet, noen lagt til og noen flyttet). Løypene fra Songsvann mot Kikut har jeg gått før, og en gang fra Frognerseteren over Kobberhaugen. Det var toppløypa fra Tryvann ned til Frognerseteren jeg jaktet på. Noen få løyper gjenstår. Konklusjonen etter to turer med stort snøfall er at tarpen blir med neste gang. Synes det er morsomt å teste hva utstyret og jeg tåler - er faktisk overrasket over hvor mye nedbør "dunutstyret" mitt har klart uten å kollapse (-dunvesten, men det var dumskap).

Jeg har et lite prosjekt om å gå alle skiløpene i Nordmarka. Helgen for to uker siden ble siste løype i Nordmarka nord dekket (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=27990). Nå stod området mellom Frognerseteren og Kikut for tur, et område jeg stort sett har holdt meg borte fra - pga alle menneskene. Som sist pakket jeg lett, og uten telt eller tarp. Sekken havnet på 13kg. Bensinbrenner og Downmat fikk bli med denne gangen. Også løpeskiene ble med - ny glidet og smurt etter alle kunstens regler. Det var fredag kveld og jeg startet på Frognerseteren. Ruta ble lagt på kryss og tvers. Jeg holdt meg på oppkjørte løyper til jeg kom til Finnerud. Skuterløypa opp mot Øyvannet måtte jeg tråkke. Ikke langt der i fra la jeg meg til. Startet lørdagen med å tråkke nye løper, og det var som vanlig tungt. Jeg hadde glemt å ta av meg dunvesten - dumt - den ble klissblaut av sekken. Hadde kun en tynn vannavstøtende dunjakke igjen som varmeplagg oventil, i tillegg til den tynne ulltrøya. Men mat og varme var lett tilgjengelig, jeg besøkte både Kobberhaughytta og Tryvannstua. Det mørknet da jeg gikk opp på Tryvann, men gutta der påstod at skiløpa til Frognerseteren ikke fantes, så jeg kjørte ned slalåmbakken. Gikk opp igjen en ny løype til Frognerseteren, før jeg fulgte lysløypa ned til Ullevållseter. La meg ikke langt fra Skjennungstua. Det hadde snødd hele dagen. Snøen som la seg mellom jakke og sekk hadde gjort genseren og jakka ganske våt, men dunjakke og dunbukse holdt kulda ute. Jeg fylte Platypus-vannflasken med varmt vann, og la den i soveposen. Intet sjakktrekk. Varmen ga gjennomslag til snøen på underlaget. Posen som hittil hadde vært rimelig vanntett ble våt på en stor flekk. La dunjakka mellom flekken og meg. Sov godt den natta også. Likevel ikke noe tvil om at utstyret blir vått av å campe uten tarp eller telt. Jeg merket godt at Downmaten ikke er så effektiv som ellers. Snø som smelter mellom posen og underlaget gjør det kaldere, og fram for alt våtere. Søndagen var ekstremt folksom, men i de tre skuterløpne jeg gikk var det folketomt. Jeg skjønner ingenting - 20cm nysnø - perfekte forhold i skuterløyper, men ingen går der. I trikkeskinnene løp jeg som folk flest. Løpeskiene og lett nok sekk gjorde det mulig. Ut på dagen kjente at kreftene tærte på, så jeg satte kurs for Songsvann. Godt fornøyd med at jeg hadde blitt godt kjent, og ganske få løyper Nordmarka syd gjenstår.

Tror Aslak P har en god innfallsvikel, som du sikkert kan finne noe akademisk litteratur om; forskjellen mellom friluftsliv som prestasjon og friluftsliv som lek. Synes jeg har sett en stor dreining i spesielt skisporten mot prestasjon. De morsomme bakkene nedlegges og erstattes av kjedelige trikkelinjer for O2ere... Innen barnepsykologien er det fokusert litt på "boltrelek", f.eks: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=35274&a=2. Tror nok voksne også har et stort behov for "lek", ikke bare konkurrranse og prestasjoner (helt sikkert mange som konkurrerer som "leker")

Kommer an på hvor godt du kjører nedover det Synes det går ganske greit å ta pulken mellom beina og småploge nedover. I Nordmarka foretrekker jeg snor framfor drag. På fjellet med mye krysning av skrålier og lange krevende nedoverbakke er drag bedre

Noe mindre enn 80l skal du ikke ha. Den største ulempen med "billigere" utstyr er noe høyere vekt og ofte veldig mye større volum. Du bør heller ikke spare for mye penger på sekk. Prøv å finne en som passer deg på salg eller brukt, men da må den passe. Sekk er som sko, samme modell passer ikke alle. Lowe er en seriøs produsent. Jeg kjenner ikke Khumbu, men den kan nok være i minste laget.

Oppkuven er yndelingstoppen min i Nordmarka. Har tryna noen ganger i den nedkjøringen. Den var nok ikke enkel nå med så lite snø. Den er en av få bevarte Nordmarksløyper som er som de pleide å være før - bratt, tett skog, dumpete og høydeforskjell mellom venstre og høyreski - akkurat slik de bør være for at folk skal lære å kjøre nedover på ski

Definitivt forskjell på økser. Jeg fortrakk samekniven til jeg fikk en Granforsøks. Tar jeg med hogsredskap er den med.

Det står mye om Parisen på Fjellforum, f.eks. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7981&highlight=paris+drag. Jeg benytter taudrag mest, men også løsningen skissert av Martin M og meg i linken. (Har en Fjellpulken med stivt drag i tillegg til Parisen). Sele er luftigere enn sekk, men en god sekk med D-ringer er stivere, og gir derfor jevnere belastning. Skal ikke så mange kilo til i sekken før man merker den. Jeg går mest med sele.

Ja du får "tenke sjæl" Essem. Tviler på at skribleriene dine på Fjellforum innkasserer deg en Nobellpris. Jeg stoler mer på IPCC, Royal Society of Science, National Academy of Science og NOAA og Nasa Goddard Center. Her er en liten videosnutt fra NASA:

Jeg har møtt spøkelser på fjellet. Jeg tror ikke på overnaturlige fenomener i det hele tatt, men det jeg møtte var definitivt klassiske små "spøkelser" i hundretall. Jeg hadde hatt en fin tur over Hardangervidda, se: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=24347&highlight=hardangervidda. Det var rett før siste overnatting. Begynte å bli skikkelig sliten og det begynte mørkne. Det var skyet, og et "vanskelig" lys. Da dukket de opp. Et lysglimt i snøen noen meter unna. Så flere. Hele tiden ganske nær meg - mellom 5 og 30 meter. Lysglimtene var hvite og halvmåneformet. Først stanset jeg, og tenkte at nå er jeg virkelig sliten. Pustet litt, og så meg om. Så femdeles spøkelsene, i alle retninger. Jeg droppet linseveske i øynene, for å se om det hjalp. Tilslutt begynte jeg å gå. De danset fremdeles rundt meg. De forsvant når det ble mørkere. Så dem i ca 20 minutter Vet ikke hva det var, men tipper det lysfenomenet jeg så er opphav til den klassiske spøkelsesformen. Glad jeg ikke er overtroisk. Tror ikke natta i teltet hadde vært så hyggelig da.

Sportsnett og Oslosportslager er de to butikkene i Oslo som har bredes utvalg, og som det er lettest å prøveligge flere soveposer hos (de henger klare til bruk). Begge fører ME. Anton Sport i Bogstadveien pleide også ha et greit utvalg av soveposer (bl.a. Rab), men jeg har ikke vært der på en stund.

Jeg gikk fra Finse til Haugastøl over Sløddefjorden. Fra Ustaoset til Haugastøl kan du gå over fjellet på Hallingskarvsiden, uten å komme ut på vannet. Ruta er vel i overkant av en mil. Ruta over vannet er kortere og ganske kjedelig. For to år siden gikk jeg fra Verpestølen til Ustaost stasjon (ca 1,5km). Tror jeg brukte to timer. Overvann, oppsprukne isråker, lårhøy nysnø mm gjorde det vanskelig. Sannsynligvis går det greit og raskt å gå over vannet (slik det gjorde for meg i nyttårshelgen), men regulerte vann er skumle. Du bør altså ikke ta ruta over vannet uten at noen med kunnskap har sagt at isen er sikker.

Så ut som dere hadde en fin tur. Gikk dere over Helvetesnutene (dag 1)? Regner med at nedstigningen der var isete? Etter Besso gikk dere langs fjellside ovenfor en kraftig elv. Var selv forbauset over vannmassene i Finseområdet i nyttårshelgen. Mye av Dagmar har tydelig falt som regn.

Alfa Skarvet et meget godt valg (selvfølgelig avhengig av at de passer dine føtter). Kan kjøpes på: http://www.skistovler.no/ Mange butikker har de. I Oslo f.eks: http://sportsnett.no/s/default.aspx

Scooterløypa gjør en liten sløfe, fordi det er ganske mye stigning akkurt der, men er ikke særlig lengre enn hovedløypa. Scooterløypa er brattere i begynnelsen, men flater ut. Har du ikke lyst til å starte med for mye slit, så er hovedløypa raskere og litt lettere å gå. Fint tur får du uansett.

Sløddfjorden er et regulert vassdrag, som defineres som farlig på NVEs kart. Se: http://jarle.nve.no/h/hb/isdata/iskart.html?65.29,18.28,5#(du må zoome deg inn på Sløddfjorden). Istykkelsen i slike områder kan endre seg raskt. Kun god lokalkunnskap kan avgjøre om fjorden er sikker. Når det er sagt har jeg gått over Sløddfjorden i nyttårshelgen. Gikk med pulken løs (en spenne for å få den av), og tok isprøver underveis (stanset da jeg hadde slått 5cm gjennom). Ville tatt kontakt lokalt hvis du ikke får lokale svar her.

Gråseterveien (nr 67 hovedruta mot Løvlia) er kjedelig og rask. Den følger veien. Jeg vet ikke hvorfor Markabasen ikke viser at løypene (den over vannet og den langs veien) møtes oppe ved Heggelivann. Det gjør de. Du kan fortsette den kjedelige løypen langs veien Vakresetra. Det er den løypa som klart går raskest, selv om den er noe lengre (mye mindre stigning). Løype 461 er mye penere. Den er jo oppkjørt nå, så den burde ikke by på for store problemer ned til Vakersetra. Løype 4 er vel mest naturlig å gå til 461. Det er løype inn fra løype 4 i Kjagedalen ned til Langtjern (ikke opptegnet i markabasen). Løype 4 går hovedsakelig langs vei, men jeg synes den er penere enn Gråseterveien. Løype 72 har jeg ikke gått om vinteren, men gått deler om sommeren. Den er lengre og vakrere 4. Du bør samme hva starte med skooterløypa 460 fra Skansebakken til Lysedammen. God tur!