Fimax

Nord i marka er det fremdeles skiføre på veiene. Gikk i området rundt Damtjern i helgen, og der var det ikke mange bare områder. Sydpå er det nok ok. Smelter jo knallraskt med det været som er nå.

Jeg vil anbefale GWS på en vinterpose. Snøsmelting gjør ofte posen utsatt for fukt, og GWS stoffet gjør at posen beholder "spensten"veldig godt. Velg MF hvis pakkbarhet og vekt er viktigst, og du ikke er på turer av så lang varighet. Har selv flere WM poser med både GWS og MF.

Fin rapport! Ser at det ene teltet er et Helsport Svaldbard. Fikk det også skader? Hvilket telt er det grønne? Har du noen formeninger om hvorfor det kollapset?

Denne delen av Hardangervidda er relativ flat, og egner seg derfor godt til å gå med sekk. Pass på at sekken ikke blir for tung. Ta med det du må, men unngå "kjekt å ha".

Lang tur, med mye opp og ned. Jeg har gått motsatt vei i påsken på ca den tiden du har til rådighet. Føre- og værforhold er avgjørende, og selvfølgelig din egen form og vekten på utstyret ditt. Hvis du ikke har erfaring fra liknende turer vil jeg valgt en annen rute, hvis det er avgjørende å være tilbake til mandag. Å gå på tidspress kan føre til at man tar fatale valg.

Western mountaineering har to typer, Sportsnett har de korte: http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=3146&cid=593 Lette og varme, men svindyre. Du får også tak i noen høyere, med vanntett stoff. Kan få dem noe billigere på utenlandske websider.

Har lånt Jannu noen ganger. Storsylen har jeg kun prøveligget. Har flere Hillebergtelt (Saivo, Nallo og Kaitum) og et gammelt Helsporttelt. Jannu er antakelig det lettvektsteltet som tåler mest drittvær du kan kjøpe. Skal du sette opp teltet alene i sterk vind er klippssystemet til Hillebeg det sikreste. De kryssende teltstengene, som du kan snurre barduner rundt, gjør også teltet mer vindsikkert enn Storsylen, den lavve, aerodynamiske profilen likeså. Luftesystemet til Jannu (toppluken) fungerer også bedre. Jeg liker stangkanalene på Hilleberg bedre enn Helsport ( bedre plass), noe som i ekstreme situasjoner kan være viktig. Klippssystemet og toppluken gjør at oppsettet tar lengre tid. Borgern har allerede påpekt ulempene. Jeg er 187cm, og med en Downmat blir høyden for lav for meg. Stormmatter er godt å ha, spesielt hvis du planlegger å være ute seinhøstes, når marken er frossen og det er vanskelig å feste teltet skikkelig, og høststormer er vanlig. På Jannu kan du gå ut både til venstre og høyre, veldig greit hvis vinden skifter retning. Forteltet er lagd med tanke på vintetcamping. Du får en stor fin plass, når du lager snøgrop. På Storsylen er det større i barmarksesongen, men mindre om vinteren. På Hillebergtelt stemmer vekta ofte bedre, Helsport-kg har det vært skrevet mye om her på forumet. Vet ikke om de har blitt bedre de siste åra.

Jeg ville også sett på et to-mannstelt med dobbeltduk. Hovedproblemet med endukstelt og små telt er lufting og kondens. Kondens og dyrt fotoutstyr går ikke bra sammen, hvis du planlegger å gjøre en del redigering i teltet. I dobbeltduk-telt kan du sette på gassbrenneren i noen få minutter, og du har et tørt telt. Jeg har selv endukstetet Black Diamond Firstlight. Et meget bra telt, men problemer med lufting under visse forhold. Teltet tar veldig lite plass.

Hetta er liten for folk med stort hode. Jeg får ikke plass til en tynn lue under. Hetta sitter godt, men dekker ikke hele ansiktet. Jakka er definitivt slimfit og ikke lagd for tøft bruk på fjellet. Liker den veldig godt som markajakke.

Jeg er veldig godt fornøyd med teltet for 4 sesons bruk, tross kondensproblemer i kulda. Har hatt det i ca 6 år. Fordeler: - Lett oppsett selv i sterk vind (selvom det er lett å dra inn litt snø) - Står meget stødig i sterk vind, og trenger kun 6 plugger - Grei plass til en (hvis du er korter enn 190). Kan greit fyre innvendig. Også plass til kjæreste, men da må utstyr være utvendig. - Tar veldig lite plass sammenpakket. - Fin lufting, utenom under visse forhold vinterstid - Ok levetid, men duken er tynn... Ulemper: - Mye kondens under noen forhold vinterstid. Spesielt problematisk på høyfjellet når lukene må lukkes. - Blir også mye kondens ved snøsmelting - Stengene kan fryse fast (vanskelig å ta fra hverandre) når en har smeltet snø - Vanskelig å sette opp teltet med hansker innvendig. Jeg synes Highligth versjonen er bedre. Fantastisk utsikt når du ligger i teltet, lettere å lufte: www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/telt-lavvo/telt/black-diamond-hilight-wasa.html Har skrevet om teltet i et par turrapporter, som bør være søkbare.

Breistølen var stengt sist vinter, og websiden sier intet om gjenåpning. Det er noen private hytter der, men jeg vet ikke om det måkes inn der. Ville ringt, hvis ingen her kan oppklare det sikker. Mulig å parkere ved Eldrevantn. Tror det er vel så lett å gå til Bjordalsbu den veien (men har ikke gjort det selv). Starrdalen, opp ved Breistølen er bratt og rasutsatt. Dere bør ikke gå for høyt opp om natten før dere legger dere til. God tur!

Jeg pleier å la snøpluggene ligge i posen, og la tauet og kroken henge utenfor. Da blir det lite tull. Morsomt at du tester ut taudrag vs stivt. De har definitivt ulike fordeler og ulemper. Jeg blir bare mer og mer forvirra jo flere forhold jeg får testet de to løsningene ut på.

Har nok ikke blandet jakkene innigranskaugen. Bergansjakken er bare litt tyngre enn Sydpolen, buksa er en del tyngre og er av salopetertypen, noe jeg ikke synes er noen fordel f.eks. i påskevær. Jeg liker rett og slett modellen til Norrøna bedre. Bergans er kanskje et bedre ekspedisjonssett. Mitt utstyr har snart holdt i ti år, inklustivt mange båturer. Men mikrofiberjakkene er først og fremst for vinterturer på høyfjellet For trådstarter tror jeg en bomull/polyesterjakke, f.eks. fra Fjellreven, vil fungere best. Tåler mer slitase, og er ganske god på det meste. En drøss av modeller gir god mulighet til å finne en som passer.

Ja, det er av praktiske øvelser en lærer. Løs snø og vind er ille (bare manglende festmuligherer er værre). Jeg har god erfaring med å bruke skiene som plugger ved oppsettet i steden for snøpluggene. Ikke la skiene stå oppreist natten gjennom. De kan knekke i sterk vind. Enten legger jeg dem ned når snøen har satt seg rundt pluggene, eller fester snøpluggene utapå og tar ned skiene.

Har prøvd Soulo i butikk. Ble for liten for meg. Jeg er 187cm. Ellers et supert telt. Falt ned på Black Diamond Firstlight som "lettelt".

Ideelt bør en vinterjakke være nesten helt vindtett, være romslig - men ikke for stor, ha store lommer til votter, lue etc, ha meget gode luftemuligheter, ha en meget god hette med plass til pelskant, jakka bør gå godt over rompa, og samt stoffet bør være tynnest mulig. En viss vannmotstand er også bra. Tynt stoff tar opp mindre fuktighet, gir bedre mulighet for å kle seg lag på lag og lufter bedre. Microfiber oppfyller disse kravene best (kun trekk for vannmotstand, men det er avhengig av typen micofiber). De tøtker ekstremt raskt, og holder seg myk, selv om den blir våt. Dessverre er det kun Bergans Antarctic Expedition på markedet nå. Den synes jeg er for kraftig, tung og stor. Norrøna Sydpolen var bedre, men de har ingen planer om å produsere den på nytt (jeg har sendt forespørsel). Softshelljakker synes jeg blir for tunge og varme (har en toppmodell fra Arcteryx i Windstopper). Bomull er bra, spesielt av typen Etaproof/Ventil, men de plaggene er dyre. Største problemet er at den blir til et ispanser hvis det først er veldig vått, og så kaldt. Tunge bomullsanorakker vil jeg hold meg unna hvis du planlegger bruk i varmt vått vær eller går med sekk. Bomull/polyester er et godt kompromiss. Dessverre er det ofte slik at tyngste jakkene har best detaljer (lange nok, store lommer, god hette), mens de med tynnere stoff er utformet som markaanorakker. Ikke lett dette!

Ikke erfaring med Unna, men har andre Hillebergmodeller. Teltet er ikke spesielt god satt opp. 6-8 m/s er ikke særlig mye. Telt bevger seg i sterk vind, men bør ikke blafre slik det ene hjørnet gjør. Ville ikke vektlagt denne videoen hvis du vurderer teltet. Det var Lars Monsens foretrukkte telt på store deler av hans 3 årige Across Canada ekspedisjon.

Jeg vil anbefale å kjøpe dunpose med vanntett membran. De er vanskeligere å komprimere, men trekket gjør posen mindre fuktig (snøsmelting i telt skaper mye fuktighet), gjør posen mer slitesterk og gir bedre "loft" (høyde) på posen hvis den blir litt fuktig. Kjøp også en pose som er varm nok, eventuelt bruk to poser på de ekstra kalde dagene.

Vel, du var ikke med på turen. Jeg har krysset Vidda under liknende forhold med større telt og samme pose, og hadde ikke disse problemene. Men dette er off-topic, i forhold til hvordan to poser fungerer.

Tror du misforstår meg. Dampsperrepose funker for svette innenfra. I mitt tilfelle kom vanndampen utenfra. Spesielt på kalde turer hvor man smelter vann er dette et problem.

Brukte ikke dampsperre på den turen, men mesteparten av fuktigheten kom helt klart utenfra. Selv med et "vanntett" ytterstoff på soveposen (Wm Bison Gws), tok den opp vanndamp fra snøsmeltingen i det lille en-duksteltet jeg tok med meg. Jeg visste at det ville skje, men var forundret over hvor mye vanndamp posen tok opp.

Litt "off-topic", men all kondens kommer ikke innenfra. Qwer993 nevnte at en tur jeg hadde der vekta økte 700g på fem dager. Jeg hadde et lite et-dukstelt (Firstlight), snitt-temperatur på 30 grader, og smeltet snø innendørs. I større todukstelt med fortelt er problemet mye mindre. Lufting har også mye å si. Også valg av leirplass. Mye av utåndingen havner på soveposen, spesielt ved kaldt vær. Det er vanskelig å unngå.

Jeg tar sjeldent med meg den store dunjakka på vinterturer lengre. Bruker heller en tynn, vanntett dunjakke (western Mountaineerin Flash) og/eller en dunvest. Er det kaldt foretrekker jeg ull innerst, en mikrofiberjakke og dunvest. Dunvesten er genial til å regulere temperatur med når du går. Liker ikke så godt å ha dun under tex-skalljakker, når jeg går. Dunen blir lett fuktig og/eller sammenpresset. I camp går det greit å ha dunjakke under skalljakke.

Klage sendt!

Håper du foretar testen under kontrollerte forhold - nær en varm hytte. Når temperaturen faller under -25 grader bør en være forsiktig.