Fimax

Ser ut som det er flere enn meg som sliter med fysikken Greit å teoretisere om produkter dere ikke har Loft er i allefall ganske synlig. Du ser om en dunpose virker slapp eller oppblåst. 170g for membran (regulærutgaven) er litt høyere vekt, men en ekstern overtrekkspose veier mye mer - og fungerer ikke spesielt godt etter min erfaring (blir lett vått mellom sovepose og overtrekkspose). Stort sett alle soveposeprodusenter, inkludert Marmot, velger å utstyre sine varmeste poser med vanntett trekk. Det regner jeg med at det er en grunn til. I telt, hvor man driver snøsmelting, bør man ha vanntrett trekk. For å tørke posen går det greit å vrenge soveposen. Noen med erfaring om hvordan membranposer fungerer i den vanskelige temperaturen rundt 0?

En vil ofte se at membranposer ser mer oppbåst ut enn vanlige poser. Jeg antar at det har med at membraner er reltativt lufttette. Oppvarmet luft i posen vil kanskje ut, og det oppstår trykk? Virker også som fuktigheten blir med ut. At membranen beskytter mot fukt utenfra gjør vel også at dunen strutter mer. Har ikke noe peil på fysikk, men jeg synes membran fungerer veldig bra. Jeg var rimelig skeptisk første gang jeg kjøpte pose med membran.

Takk for tilbakemelding Hvor lang tid bruker du på å sette den opp?

Kun fått testet det en helg, men så langt er erfaringene gode. Virker betraktelig mye varmere enn regulær Neo Air. R-verdi på 4,9 er høyt nok til at det kan benyttes alene ned i mange minusgrader., noe ingen lettvektskonkurrenter kan i dag. Det tar meget lite plass. Det er lett å blåse opp, og det kan blåses opp hardt. Stoffet kniterer og kjennes ut som den plastikken det er. Er spendt på levetiden, men tror det vil holde en god stund.

Gode dunposer har ingen problemer med komprimering. Faktisk er levetiden lengre på dunposer enn kunstfiberposene fordi dunet tåler komprimering bedre. Fordeler ved "vanntettte membraner" på dunposer er selvfølgelig mye bedre beskyttelse mot fuktighet utenfra. Jeg har en membran fra Gore, men tror ikke Membrain er noe dårligere. Membranen på mine poser "puster" bra. Membranen bidrar til at soveposen får mer "loft" (volum), og luft er jo som kjent det som varmer. Membranposene er klart mer slitesterke. Den tette membranen gjør også posen vanskeligere å komprimere. Man må ha et kompresjonstrekk, noe som igjen gjør vekten enda høyere enn samme pose med vanlig trekk. Posen blir også vanskeligere å tørke. Jeg har to membranposer (-40 og -23) og en vanlig -10 pose. Jeg har ganske ofte på vinterturer opplevd at den vanlige posen har blitt merkbart kaldere etter 2-3 døgn, men sjeldent opplevd det samme med membranposene.

Ole-Brumm-løsningen 35mm, som du kutter så lengden ikke er mer enn til godt under skiskoen, og en 60mm i fullengde (hvis skiene er lange). Jeg går klart mest på 35mm, selv med tung pulk. Under noen forhold fungerer de ikke så godt. Da må en ha 60mm. Skulle jeg kjøpt ett parr ville jeg gått for 60mm.

Jeg er enig med deg Cornix at det er viktigere å bevare/øke uberørte villmarksområder i Norge framfor å bevare en art - f.eks. ulven. Men troen din på at "folk flest" har god kunnskap om ulv faller på sin egen urimelighet. Jeg innrømmer gladlig at jeg ikke vet noe særlig om ulv. La oss ta deg som et eksempel på "folk flest": Her er det ikke bare mangel på ulvekunnskap som lyser igjennom, men du har i tidligere innlegg vist at du ikke skjønner den viktigste teorien i biologi: og; For å si det enkelt så ser det ut som du tror at ulven lærer og at lærdommen kan overføres fra generasjon til generasjon enten gjennom "kultur" eller genetisk. Det er feil. Ulvens adferd er først og fremst genetisk betinget. Tilfeldige mutasjoner oppstår, og videreføres gjennom at mutasjonen gir individene som har genet en fordel. Ulver er menneskesky. En tilfeldig mutasjon som gjør at ulven ser på menneske som mat har ingen sjanse til å overleve. Evalusjonsteori ligger som grunnlag for all biologi, enten en studerer ulv eller fruktfluer. I tillegg finnes det masse spesialisert artskunnskap, som kompliserer dette bildet. Ulveforskere er de som besitter disse faktaene. Før "folk flest" kommer med en haug med faktapåstander bør de i allefall forsøke å sette seg litt inn i forskningen, eller holde seg til enklere konklusjoner: "Jeg er redd ulv", "sauer er mer verdt enn ulv" osv. Om vi skal ha ulv i Norge angår folk flest og skal avgjøres demokratisk.

Undersøkelsen deres lar en ikke velge annet enn 0 (etter kork tror jeg) i spørsmål: Anslagsvis hvor mange av følgende produkter kjøper du årlig?

Jeg vet ikke hva du legger i dårlig Afe? Avispapir fungerer bedre (lettere å fylle hele skoen), men må byttes. Dryzone er bare å legge oppi, og ta ut noen timer eller dager etter. Avispapir egner seg dårlig for gjenbruk på tur. Jeg har som sagt ikke hatt dem med på tur, så det kan godt hende de ikke fungerer særlig ved vanlig utetemperatur.

Disse fungerer godt for å tørke støvler og sko, men veier endel: http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=1214&cid=473 Jeg bruker mine bare hjemme. Synes det hjelper på lukta å få ut fuktigheten fort.

Rago/Amundsen er blant få fjellski med markert smørespenn. Alle ski blir mykere etterhvert (mister spennet). Jeg regner med at det er det som har skjedd med dine ski Tiurn. Mangel på spenst gir to problemer; kortfellene subber nedi hele tiden og smøringen sitter dårlig. Jeg er foretrekker klart å bruke smøring framfor kortfeller (selv om jeg er veldig fornøyd med dem på vanskelig føre og i bratt terreng). Å slippe å smøre med klister fire-fem ganger om dagen synes jeg er viktig. Markert spenn gjør skiene vanskeligere å styre nedover bakker. Du får ikke "kantet". Lengde, spenn og bredde på skiene avgjør også hvordan de oppleves i bruk på typisk fjellvinterføre (vindpakket snø med skavler og noe løssnø). Under slike forhold kan for stive og lange ski oppleves vinglete. Jeg veier 80kg og har gamle Rago på 205, hvor smørespennet fremdeles er markert. Jeg liker det. Synes jeg mesterer nedoverbakkene godt nok, og setter som sagt pris på smørespennet. Jeg bruker skiene sjeldent iuten sekk eller pulk. Har også noen Åsnes Ingstad, som er en stikk motsatt ski; brei uten smørespenn - morsom nedover, men tung bortover. Hvis du kjøper nye Rago på 200cm tror jeg nok ikke bæreevnen vil bli vesentlig forbedret. Da hadde jeg heller gått for Nansen eller Ingstad.

Jeg har samme erfaring som Borgern. Har ofte logget turhastighet, både med GPS og manuelle metoder. Jeg har trukket fra lange pauser (dvs. spisepause midt på dagen), men tatt med naturlige småstopp (pisspauser, sjekke kart, endre bekledning osv. Da er 3km/t ofte det jeg lander på. Masjfart ligger vanligvis mellom 3,1-3,6, småpausene drar snittfarten ned. På rette grusvei har jeg kommet over 5km/t. Sekkens vekt har variert, men litt under 20kg er normalt. Går ikke veldig mye fortere uten sekk, men er sekken tung (25+) dras snittfarten betydelig ned. I terreng med stor høydeforskjell (f.eks. Jotunheimen) dras snitthastighet ned, likeså på turer lengre enn 2-2,5mil.

Selvom ulven er velkommen i Oslo, ser det ut til at responsen blant Fjellforums brukere ikke er like god. Personlig synes jeg det er fasinerende å se hvordan ULV framkaller den store skrekken på landsbygda. Vi snakker om tre familier og noen streifdyr, tilsammen mindre enn 60 individer (når de blir fler blir de skutt). Tenk om landsbybefolkningen i land i Afrika og Asia skulle bli like hatske. Da ville det ikke vært mange "farlige", store vilddyr igjen. Dag G har nok rett - fronten mellom ulvehaterne og ulveelskerne er nok like dyp som mellom israelere og palestinere.

Synes den foreløpige utstyrslista di ser fin ut jeg. Alltid mulig å kjøpe nytt dyrt utstyr for å spare noen gram (jeg gjør det). Du har ikke med masse unødvendige ting. 4 snøplugger gjør du rett i å ha med. Staver gir ikke alltid godt nok feste hvis det blåser mye (men trinsen trengs ikke tas av, staven kan legges ned, eller stikkes ned med trinsen opp). Det kan bli så sterk vind at du trenger de fire pluggene til å feste de fire hjørnene av teltet og skiene til de to barunene (ski bør ikke stå opp hvis det blåser meget kraftig - da kan de knekke eller ødelegge teltet).

For tung ski er ikke noe for nybegynnere, stålkanter derimot gir bedre kontroll. Jeg ville derfor sett bort fra Amundsen ol. tyngre ski. Vikafjell er sikkert ok, og kan fås på salg overalt nå. Jeg liker Åsnes Holmenkollen og Fischer Steellight/Powerlight veldig godt. Steellight er lettest, Holmenkollen har felllelås. http://www.oslosportslager.no/produkt/fischer-powerlight-wax-lett-marka-fjellski-20079.aspx http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=242&cid=338

Sammenlikningen tok selvfølgelig utgangspunkt i at man ikke fisket. Isfiskere kan selvfølgelig spare drivstoff.

På Grønnlandskrysninger ol. smelter man vann med primusen. Relativt mye av drivstoffet går med til vannproduksjon. Mellom 1-2dl bensin per person per døgn er vanlig (for mat og vann). Bladet Friluftsliv hadde en artikkel for ikke så alt for lenge siden hvor de sammenliknet isbor med primus. Husker ikke hvor lenge du måtte være borte for at isborret skulle lønne seg - det var veldig lenge. Eneste fordelen er smaken på vannet.

Pass på at sekken ikke blir for tung (i forhold til hva du er vant til å gå på ski med). Synes lista di ser fin ut jeg. Det er både fordeler og ulemper med å ha med brenner. Det viktigste er å få nok veske, også i nødsituasjoner. Det er umulig å fyre med en brenner i vindsekk. TIl det bruket er termoser/vannflasker bedre. Samtidig er det ganske hyggelig å stanse på en rab å fyre primus. En liten snøhule kan også graves for å fyre i ved behov. Sovepose vs mer varme klær kan også diskuteres. Velg det som er lettest (gir mest varme per gram). Hodelykt så jeg ikke på lista. Det er vanskelig å lese kart uten når det mørkner. Ofte vil det være mulig å sitte noen timer i vindsekken for så å gå videre. Lykta bør være kraftig nok til å se fra en stake til neste. Av sikkerhetsutstyr er det bare litt sølvtape jeg alltid tar med, ellers er det mye man kan legge i en slik pose. God tur!

Vanskelig å spå Sjekk: http://senorge.no/

Jeg har Amundsen (Rago) og Ingstad., og kan slutte meg til det som tidligere er sagt om de to skiene. Hovedforskjellen på Amundsen og Nansen er at førstnevnte har skikkelig smørespenn. De andre vil gå fra deg fordi du står og smører ski. Det forspranget tar du ikke igjen hvis de andre ikke er jævlig dårlige til å stå nedover Ps: det er alvorlig ment. Sagt på en annen måte: hvis du går mest i Jotunheimen eller Vestlandsfjell velg Nansen, hvis du går mest på Hardangervidda eller andre slakere fjellområder velg Amundsen. Finse - Haukeliseter definerer jeg som slakt.

Ullgensere er vel litt mer elastiske enn fiberjakker Som ekstra isolasjon fungerer to fiberjakker brillefint så lenge den ene jakka ikke komprimerer den andre, og da vil den med høy sannsynlighet føles for trang. Men som jeg allerede har påpekt så bør vel den ytterste fiberjakka være minst et nr større enn den innerste, og vidden på armene være større. Til den bruken du skisserer Mortonominus er en vest (dun eller fiber) veldig brukbart. Jeg syntest dunvest var et helt idiotisk plagg til jeg kjøpte en (så at så mange polfarere anbefalte det). Nå er det blant mine mest brukte plagg. Tynt ullundertøy underst, så skalljakke og så dunvest er min vanligste kombinasjon (og bruk av dunjakke ved pauser). I leir er dunjakken innerst, så dunvest hvis veldig kaldt, så eventuelt skalljakke. Fiberjakkene mine er jeg også veldig glade i, men bruker dem mest til hverdags og på skogsturer med bål (dun pakker bedre i sekken).

Så lenge du beveger deg holder det lenge med MrDunfri jakka godt ned mot -30, hvis den benyttes som mellomlag. To primaloftjakker utapå hverandre høres klønte ut, mest fordi den ene må være ganske mye større enn den andre. Hva planlegger du å benytte jakka til?

Ulvens frykt for mennesker er vel i stor grad genetisk bestemt. Skal nok mer til enn at de blir vant til folk. For øvrig helt enig i at ødeleggelsen av naturområder knyttet til disktriktspoltikk og at alle byfolka vil ha vei til hytta er mye viktigere enn om det finnes ulv i Norge.

Ulven ønskes velkommen i Oslo, selv om det går med en hund eller to: http://www.aftenposten.no/nyheter/Ulv-onskes-velkommen-av-oslofolk-6779834.html#.T1ktFHnowsY

Noen snå hull. Nettinglommene er lagd av tettvevd strikkaktig netting. Hulllene har ikke utvidet seg. Godt tilbud på Sportsnett nå på sekken. Jeg er utrolig fornøyd med den.