Fimax

Bra nok liggeunderlag er like viktig som god pose. Flere underlag oppå hverandre gjør samme nytte som et dyrt vinterunderlag. Vet ikke hva slags turer du planlegger. Du har antydet -20 grader som nederste grense. Det er mer enn kaldt nok til at du kan fryse grujævelig. Jeg vil hevde at en god pose er en av de viktigste tingene en har med seg på overnattingstur om vinteren. Er du sliten, sulten og kald kan du lett trekke fra -10 grader fra normal konforttemperatur på soveposen (opplevd det adskillige ganger med flere forskjellige poser). Skader en seg er posen også viktig. Ofte faller temperaturen med mange grader de siste timene før soloppgang. Beliggehet til leir har også mye å si. Man dør jo ikke, men det er ubehagelig å måtte stå opp og løpe en tur for å få opp kroppstemperaturen. Har ikke testet det selv, men flere her på forumet har rapportert om gode erfaringer med to poser. Ville i utgangspunktet ikke kjøpt en vinterpose som har komforttemperatur mindre enn -15 (har en WM-pose med -10 selv, men også en -40).

Jeg har sikkert drept et par. Når du går rundt i fjellet, hender det at man nesten tråkker på dem. Da spretter de opp, løper planløst av sted mot nærmeste ur. Vi vet alle hva som skjer med en sau som havner på rygg...

Personfokuset er ikke irrelevant. Jeg tror ikke at hverken du eller jeg er istand til å vurdere hvor vidt enkeltstående påstander innen forskning på klimaspørsmål er riktige. Du påstår eksplisitt at du er istand til å vurdere det. Jeg påstår at vi som legfolk bør holde oss til å vurdrere det som framkommer i "peer-reviewed" litteratur og oppsummeringer fra ledende forskningsmiljøer. Jeg påstår videre at hvis dataene fra EISCAT, som du liker å henvise til, var så revolusjonerende for forståelsen av drivhusproblematikken vil ledende forskere ta tak i dem. Jeg tror ikke at du Essem har oppdaget noe viktig som har gått klimaforskere hus forbi. Derfor personfokuset. Jeg tror for å si det stygt at det du ønsker er å ha noen å krangle med. Klimaforskningen er meget godt tjent med å ha personer som Lindzen og Svensmark som stiller spørsmål. Det driver forskningen framover. Dine skriblerier bidrar kun til å gjøre menigmann usikker. Hvilke forskere henviser du til? Hvilke artikler? I hvilke tidskrifter, blogger, websider? Du må først lære deg elementær sitatteknikk hvis det på noen som helst måte skal gå an å diskutere med deg. Er det denne artikkelen om EISCAT du har trukket konklusjonene dine ut fra? Andre? http://www.polararet.no/artikler/2008/1202674965.58

Hvor annerkjent Svensmark forskning er har jeg henvis til før, uten at du ønsket å ta den debatten: Det er i allefall en framgang Essem at du henviser til hvilke forskere du støtter deg til. Det gjør det litt lettere å tilbakevise hva du hevder. Hvor mye tid jeg og andre gidder å bruke på det er en annen sak. For å gjøre det enkelt kan jeg henvise til en artikkel http://en.wikipedia.org/wiki/Richard_Lindzen (ikke videnskapelig, og som alltid mulighet for at de som har skrevet wikien har gjort feil, men skitt au). Jeg siterer: In 2001 Lindzen served on an 11-member panel organized by the National Academy of Sciences.[7] ... Gavin Schmidt has said that Lindzen agrees with about 90% of what other climate scientists are saying, yet the last 10% is sufficiently different to label him a contrarian.[10] og According to Ross Gelbspan in a 1995 article in Harper's Magazine, Lindzen "... charges oil and coal interests $2,500 a day for his consulting services; his 1991 trip to testify before a Senate committee was paid for by Western Fuels and a speech he wrote, entitled Global Warming: the Origin and Nature of Alleged Scientific Consensus,[28] was underwritten by OPEC."[29][30] However, according to Alex Beam in a 2006 article in the The Boston Globe, Lindzen said that although he had accepted $10,000 in expenses and expert witness fees from "fossil-fuel types" in the 1990s, he had not received any money from these since.[31] Lindzen has elsewhere described the Gelbspan allegation as a "slander" and as "libelous."[32][33] Lindzen has contributed to think tanks including the Cato Institute and the George C. Marshall Institute that have accepted money from ExxonMobil.[30] Lindzen er uten tvil en mann med høy vitenskapelig ekspertise, men han har hele veien hatt et klimaksekeptisk utgangspunkt med et populærvitenskapelig tilsnitt (se publiseringslisten hans). Problemet med å diskutere noe vitenskapelig med deg Essem er ditt utgangspunkt: Med en slik innstilling kan du velge de klimaskepiske vitenskapsmenn som finnes. Sette deg inn i deres ofte interessante innvendinger mot "konsensus". Når deres teorier blir tilbakevist finner du en ny interessant teori, slik kan du fortsette i lang tid. Min påstand er at du har klimaskepsis som hobby.

Hvis du tror forskning foregår så enkelt Essem så er det ditt problem. Eksemplet ditt med Einstein er ekstremt misvisende. Tatt etter hukommelsen foregikk det ca på følgende måte: Einstein jobbet på et patentkontor i 1905 da han skrev minst to banebrytende artikler som først ble publisert i ikke akkurat noe velrenomert tidskrift. Likevel skjønte de anerkjente forskerne innen feltet at han kom med noen geniale løsninger. Han møtte motstand, men ble raskt annerkjent. Klimaskeptikere har reist flere intressante problemstillinger, men ikke rokket ved noen vesentlige punkter knyttet til hva som er "konsensus". Jeg spør deg igjen Essem, er du istand til å lese vitenskaplige artikler på engelsk? Her kan du få en link som publiserer annerkjent forskning (for og mot) innenfor de fleste felter, men med mye om klima: http://www.sciencedaily.com/news/earth_climate/climate/ Legg merke til at det daglig publiserers flere forskningsartikler om fleltet Dere klimaskeptikere gidder bare konsentrere dere om de få som bekrefter deres syn.

Ikke nå igjen! Her er de såkalte ekspertene: -Namn: Olav Martin Kvalheim -(Hovud)Stilling:Professor, Kjemisk institutt, UiB -Prosentstilling ved AHF, HSF:20% -E-mail-adresse:[email protected] -Forskingsområde og interesser: Tidligdiagnose av sykdomsutvikling og monitoering av effekt av behandling vha metabolsk og proteomisk instrumentell analyse og datamodellering -Samarbeid med AHF, HSF:Fedmeforskning, diabetes/metabolsk syndrom Kilde:http://www.google.no/search?client=firefox-a&rls=org.mozilla%3Anb-NO%3Aofficial&channel=s&hl=no&source=hp&q=Olav+Kvalheim&meta=&btnG=Google-s%C3%B8k http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200103/2001031802.html Her har jeg sakset litt om: Ole Henrik Ellestad er påtroppende direktør for Området for naturvitenskap og teknologi (NT) i Forskningsrådet...Først ved daværende Senter for industriforskning (SI, nå SINTEF), og så til Statoil som leder for forskningen innen petrokjemi og raffinering. Fra 1985 var han i 11 år professor II i petrokjemi og katalyse ved Universitetet i Oslo Solforsker Pål Brekke jobber i allefall inna for et av forskningsfeltene som har med klimaspørsmål å gjøre. Patrick Michaels jobber for den høyreorienterte tenketanken Cato Institute, og er avgått professor i klimatologi, men ikke publisert viktig forskningsmateriale ifg. http://en.wikipedia.org/wiki/Patrick_Michaels. Så en professor som jobber med medisinsk kjemi, en forskningsdirektør som meste parten av sitt profesjonelle liv har jobbet for oljeindustrien, en solforsker og en libertarianer vet mer enn de tusen vis av profesjonelle forskerne som har bidratt til IPPCs rapport?

Sveriges distriktspolitikk er et eksempel til etterfølgelse! Unge kvinner i Norge flytter jo fra bygdene, men det tar jo lang tid før mannfolk følger etter. Mannfolka skylder på ulv og bjørn. Jeg lurer på hva som er mest ødeleggende for livskvaliteten - rovdyr eller mangel på kvinnfolk?

Tør du ta med barna ut å bade? Hva med bilene? Ingenting ville glede meg mere enn om bamsefar bosatte seg i Østmarka og Nordmarka. Jeg ville fremdeles tatt med barna ut på tur, og ikke bekymret meg en tøddel. Ser man på dødsfall de siste åra er det påfallende hvor mange som har vært bevæpnet. Ikke rart bamsefar blir sur når folk skyter på`n.

Hold deg unna Acvaduct. Er ok i bruk, men holder ikke passformen. Jeg synes Smartwool og Icebreaker lager mer behagelig ulltrøyer enn Devold og Ullvang, og holdbarheten er bedre (igjen spesielt passform). Devold Active ville jeg også unngått. Synt innerst gir vond lukt fort. Bedre med et synt plagg + ett ullplagg enn kombinasjonen i et plagg. Fordelen med ullfrottè alla Iris er holdbarheten. Har en gammel ullfrottè trøye fra svenske Ullfrottè (Woolpower). Genseren er ikke så behagelig som merinoull. Før tålte ulltrøyer maskiinvask dårlig, ullfrottè var et bedre alternativ. Det er etter min mening ikke tilfelle lengre. Det mest anvendlige ulltøyet jeg har er ullnetting fra Aclima: http://aclima.no/index.php?view=prod&cat=1&subcat=2.. Ullnetting blir mindre vått enn vanlig ulltøy, er behagelig på kroppen, og isolerer veldig godt hvis du har tett tøy over. Jeg har med et sett ullnetting og et annet sett (tykkelse avhengig av hvor kaldt det er) på de fleste kaldere turer jeg tar. Sjeldent jeg har på annet enn ullnetting når jeg går.

Ikke fullt så fornøyd som de andre som har rost varmeskoene til Mamut. Passformen på innersokkene er ikke spesielt god. De faller lett av. Yttertrekket er jeg fornøyd med. Synes det sitter godt, selv om de godt kunne vært mulig å stramme dem mer. Største innvending er likevel at stramningen på innersokken ryker (jeg har røket dem to ganger, og leverte inn første parr). Det er vansikelig å sy fast stramningen selv. Ville tatt en titt på Forty Below produkter (www.sportsnett.no)

Acryl er billig. Acryl er relativt varmt og tåler sollys godt, men er meget brennbart og bør vaskes på mindre enn 40 grader. Ull vil for de aller fleste fungere bedre.

Absolutt ikke å anbefale uten stegjern og sikring (Mayhassen og andre ivrige klaterere her er sikkert synes vel det er enkelt). Har ikke vært der vinterstid selv, men legger ved noen bilder fra i sommer.

Ulempen med wash-in impregnering er at du impregnerer begge sider av plagget. Det reduserer fukttransport på innsiden. Grangers lager også ok impregnering.

Yr har jo veldig enkel tilgjengelig værstatistikk, f.eks: http://www.yr.no/sted/Norge/Buskerud/Hol/Krekkja/statistikk.html. Jeg har også brukt veivesnets stasjoner, spesielt for å finne vind på et gitt tidspunkt: f.eks.http://vegklima.vegvesen.no/vermelding.aspx En god oversikt over værstasjoner i landet er: http://www.bjonnes.net/weatherstations/ Synd det er så få værstasjoner på fjellet. Man vet egentlig ganske lite om været på fjellet. Viktige satsjoner som den på Fanaråken er nedlagt.

I bevegelse er i allefall min erfaring at de holder til -20, selv på flere dagers telttur, og når jeg har vært sliten og sulten. Yeitiene øker til ca -25. Jeg har støvler som er et nummer "for store", bruker Sole innleggsåler + en ekstra ullsåle, samt et parr tykke kvalitetssokker. Tror støvlene vil holde enda noen minusgrader med enda tykkere sokker, men har ikke fått prøvd dem i kaldere vær enda.

Støtter Jarmol i at parka er tingen for de virkelig kalde forholdene. Varmen nedover rompa er uvurdelig. At de veier litt mer og tar litt større plass betyr lite. Jeg er meget glad i Sir Joseph Expedition 8000 jakka mi: http://www.sirjoseph.cz/produkty/8000-long.htm. Kan sikkert finnes på en utenlands nettbutikk. Sportsnett ha hatt denn inne, men prisen er stiv.

Ja, det har helt sikkert ingen ting å gjøre med forskjellen mellom deg og kameraten. Det må være forskjellen mellom soveposene. Kan vi konkludere med at alle Marmot poser er minst ti grader varmere enn WM poser?

En annen link er: www.senorge.no.

Berghaus Yeti er en heldekkende gamasj av goretex, som en drar over støvlene. Under er det fleksibel gummi. Overdelen lukkes med glidelås. Yetien er litt vanskelig å få på, men sitter godt når en har fått dem på. Jeg har hatt mine i over 20 år, og de holder fremdeles. De er opprinnelig utviklet for å passe til Scarpa SL støvler (og sikkert noen andre modeller). På Scarpane mine har jeg stått ute i elv i 5 minutter uten at jeg har blitt våt på beina. Har ikke funket like godt på andre støvler. Jeg bruker dem nå mest vintertid på Alfa Skarvet støvler. Det hender at de løsner foran, uten at jeg synes det gjør så mye. Mange limer dem derfor fast. For det første får man en perfekt gamasj, som dekker langt opp på leggen. Har flere ganger gått i sørpe flere hundre meter uten å bli våt. Yetien gir også ekstra isolasjon. Yetiene er mye varmere enn vanlige gamasjer, og "luftingen" er dårlig. Det begrenser bruken om sommeren. Om sommeren bruker jeg dem mest som vadere, da er det viktig at de passer rundt sålen. SL-støvlene har en egen rand de passer inn i (jeg vet ikke om det stemmer med de "nye" extrem gamasjene). Plasten under vil selvfølgelig bli mer slitt ved sommerbruk enn vinterbruk, men den tåler ekstremt mye. www.oslosportslager.no/produkt/yeti-extrem-gamasj-6110.aspx

Satmap Active 10 har stor skjerm, men desverre for mange andre svakheter. Styr unna! https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=17636&highlight=satmap

Ville absolutt tatt med begge soveposene Alit, hvis du ikke kjøper vinterpose. Du kan oppleve meget kalde netter på 1200 meter i november. Er du sliten, kald og sulten kan du fort trekke fra -10 grader i det du opplever som normal konforttemperatur. Varm nok sovepose er etter min erfaring noe av det viktigste en har med på vintertur. Du kan fryse mye om dagen, så lenge en har en varm pose å krype ned i. Er man ekstra uheldig og brekker noe overlever man ikke mange dagene i en for kald pose.

Arcteryx er uten tvil et av merkene som lager solide produkter basert på de beste materialene som er på markedet. Det virker også som de har god kvalitetskontroll. En ser sjeldent at noen klager på kvaliteten. Jeg er mer skeptisk til funksjonaliteten på mange av Arcteryx produkter. Arcteryx har lenge vært ledende når det gjelder design. De har vektlagt utseende, etter min mening så sterkt at det har gått utover funksjonalitet. De har vektlagg at plagg skal se sexy ut, både på kvinne- og mannsmodeller. Det har ført til at mange modeller, spesielt jakker, er for korte og for lite romslige. De har dyrket minimalismen, og er ledende når det gjelder lettvektsmodeller. Jeg har bl.a. Sigma SV jakka. Sportsnett omtaler den på følgende måte:Gromjakke fra Arcteryx. Varm, vindtett og vannavissende jakke med meget gode pustegenskaper. Justerbar hette med liten brem. Jakka har selvsagt sømløse skuldre, formsydde albuer og ''no lift'' konstruksjon som gjør at den ikke sklir opp over magen. Lufting under armene. Sigma SV er forholdsvis lang, og har ekstra langt ryggstykke. Sannheten er at jakka er alt for kort til å brukes på seriøse turer. Du må bruke bib for å holde varmen fordi den er alt for kort. Sigma er blant de lengste softshelljakkene Arcteryx har. Arcteryx har selvfølgelig mange fine modeller som egner seg for sitt bruk, men mangler mye av segmentet av mer tradisjonelle jakker som er romslige, har heldekkende hette, er lange, har mange lommer, klaff over glidelås osv - jakker som egner seg på lange, krevende turer. Heldigvis har både Bergans og Norrøna kommet med nye modeller som dekker dette behovet. Alpha jakka som trådstarter nevner er vel blant de bedre jakkene Arcteryx lager ut fra kriteriene jeg har vektlagt ovenfor.

Sorel og Kamik leverer meget varme sko, men stol ikke på at de holder til -40 (som de reklamerer med). Sorel føres bl.a. av Sportshuset, mens du finner Kamik hos bla. Sportsnett http://sportsnett.no/. Det kan også hjelpe å legge et parr ekstra ullsåler ned i støvlene. Som Cereberus skriver hjelper det ikke å ha flere tykke sokker hvis det ikke er plass i støvlene. Vinterstøvlene mine er en størrelse større enn jeg bruker til vanlig. Det gir plass til ullsåle og ekstra tykke sokker. Med Yeti utapå har jeg ikke hatt problemer opp mot -25 grader.

Mange tror at våt fiber isolerer bedre enn det gjør, og at dun kollapser helt. Ifølge Polarguard er deres fiber 28% varmere enn våt dun http://www.polarguard.com/3d.htm - ikke akkurat oppsiktsvekkende mye. Jeg tipper de har valgt den vannmengden som gir størst forskjell mellom dun og fiber. Legg merke til hvor mye av isolasjonenen begge posenen mister. Jeg antar også at de "bestilte forskerne" ikke har benyttet den aller beste dunen på markedet. Jeg ville lagt vekt på å finne en vintersovepose med et godt yttertrekk, med god vannmotstand som samtidig "puster" godt uavhengig om du velger syntetisk eller dun. Et relativt kraftig trekk beholder "loften" på posen og gir god beskyttelse. Viktigste grunn til å velge syntetisk (annet enn pris) er hvis du bruker den mye ved bål og utafor teltet, der faren for å rive opp posen er større. Dun "flyr" bedre enn fiber.

Jepp! Luftig, så 1,5m snø, vind og pulk kan bli problematisk. Skal absolutt en del til at det blir problemer. Vet ikke hvordan broa lengre ned som du skal passere ser ut, men de ser ofte like ut. Derfor er det greit at det er et vadested i nærheten. Kan, under noen få forhold, være et bedre alternativ. En 1/2 avis og 2 ekstra par tykke sokker kan være noe å ta med til støvlene.