Fimax

Berghaus har en Bivy Bag, med primaloft isolasjon nederst, se fanen Klatring/Big Wall på www.sportsnett.no.

Helt passe tid å gjenoppta teltturtradisjonen på. Virker som du hadde det fint. Jeg var ute i helgen også, men på andre siden av marka. Tror ikke en gapahuk hadde hjulpet så mye for å lage bål. Mange måter å gjøre det på, men her er en. Du trenger en liten øks og ca hundre gram ttørr bjørkenever. Bruk kun ved som er tørr inn (gran eller furru, ikke bjørk): Finn nok ved. Ta vekk våt mose, lav etc. Skrap vekk snøen Legg noen relativt tykke stokker ned mot marka Hogg noen passe tykke stokker opp til flis Lag bålet av bjørkenever og flis Etter hvert kan du legge på annen kvist som er tørket ved bålet Poenget er å bruke nok tid på forberedelsene. Når det gjelder Multifuelen så bruk tid på å lære deg den. Gjør det også hjemme. Les hjelpetråden for brennere her på FF. Her får du mange tips. Jeg og de fleste her på FF fyrer i teltet, men vet vel at det er noe av det mer kritiske en foretar seg. I slikt vær som var i helgen er det herlig å tørke opp teltet med primusen. Jeg tok bare med meg gassbrenner, og det angret jeg på. I slikt vær trenger du noe mer enn tynt regntøy eller poncho - goretex etc fungerer fint. De vanntette kartmappene til Ortlieb fungerer utmerket. Jeg pakker alltid utstyret i vannetette pakkposer. Ville heller satset på skikkelige ullvotter og vanntette overtrekksvotter enn håndvarmere. Legger ved noen bilder.

Kjøp Nordmarka Vinter-kartet i 50.000 serien. Da får du med skiløypene i tillegg til stiene. Bruker ofte skiløpene om sommeren også. De fleste har opptråkkete stier. De er oftest ikke markert på Nordmarka Sommer kartet. Det er litt enklere å se detaljer på Sommerkartet.

Fungerer fint, men de revner etter hvert. Sea-to-Summit posene er noe lettere, men punkterer like fort som Inuks poser (har 6 inuk poser og 8-10 StS, som jeg har brukt de siste 10 åra). Har enda ikke ødelagt Piteraq-posene mine, men de er til gjengjeld svinedyre.

EV-2 er jo et "stormsikkert" telt når du har fått det opp, nesten uavhengig av plassering i terrenget. Monteringsanvisning har du sikkert, ellers finner du det på nett. Jeg ville kjøpt eller lagd 6 snøplugger alla Hilleberg ( http://www.hilleberg.se/tillbeh%C3%B6r.pdf). En måte å sette teltet opp om vinteren er på følgende måte: 1) Tramp med skiene der du vil sette opp teltet. Vent gjerne litt så setter snøen seg (det gidder jeg sjeldent). 2) Hvis det blåser fest teltet til pulk med tråd, slik at det ikke blåser bort. Legg teltet ut. Fest de 6 pluggfestene med snøpluggene (bruk tråd med klips). 3) Sett opp teltet på vanlig måte ellers. Bardunene kan ofte festes til de samme snøplugger (det gjør jeg med mitt Hilleberg Saivo). Blåser det mye bruker jeg ofte skiene i pluggfester midlertidig. Det tar litt tid før snøen setter seg, og snøpluggene får feste. Tren på oppsett i godvær med votter (klipsene på teltet ditt kan være noe plundrete hvis jeg ikke husker feil). Det som vel er vanskeligst på EV2 er å få stangen i feste på begge sider hvis man er alene. Kanskje noen har noen lure løsninger? Barduner veier ingen ting, så ha alle med deg. De kan tvinne seg ved sterk vind, så du får sjekke hvor mange du vil ha fast på teltet. Teltet ditt står godt med få under de fleste forhold. Bardunering minsker blafring. Sett opp alle hvis forholdene tilsier det. Prøv ut ulik plassering og se hva som passer ditt telt best. Til Ominfuelèn ville jeg sagd til en finerplate på ca 20*30cm, og plassert brenner på den (det må også være plass til kjelen du planlegger å bruke). Finerplaten vil til en viss grad ta for hvis du søler, og hindre at bunnduk smelter. Ellers må du bare trene. Både på å fyre primusen, og skru den fra hverandre. Let etter tips på forumet her og andre steder. Primusen må du kjenne godt. Tror at faren for kullosforgiftning under visse omstendigheter kan være mer skummel i et etdukstelt. Her er en rapport fra FFI om farene: http://rapporter.ffi.no/rapporter/97/04713.pdf. Etter hvert som du lærer primusen å kjenne er soveposen farligst. Lett å duppe av! Husk at verken teltleverandører eller primusleverandører anbefaler bruk i telt. Polfarenen Mike Horn, med noen tusen timer primusfyring på kjøpet, voknet en dag med telt i full fyr. Vær forsiktig! Vintertelting er herlig. Jeg gleder meg til første tur!

Ja kompromisser er vanskelige. Jeg bruker Amundsenskia mine mest på fjellet, ofte med pulk på langtur. Det kommer selvfølgelig an på hvilke turterreng du ferdes mest i. For min del går jeg oftest på Hardangervidda, Skarvheimen og i Hemsedalsfjellene. Der er det såpass ofte oppkjørte spor. Er det såle, så følger man ofte den. Er det spor så går man i sporene. Tror 80/20 godt beskriver hvordan jeg går. Amundsenskia med BC går fint i fjellspor. Jeg synes de bærer ok på de fleste føreforhold utafor løypa. Det markante smørespennet og kortfellesystemet gir meget fleksibel løsning for ulikt føre. Jeg synes også de fungerer ok nedover, med og uten pulk. De er ikke optimale for mye løs snø og bratte bakker. Skjønner godt at mange vestlendinger her på forumet sverger til feitere ski, for østlandsbruk synes jeg Amundsen er fine kompromisski.

Hva slags telt har du? Hvor planlegger du å dra? I Nordmarka kan du ta med et biltematelt og være helt sikker, på Hardangervidda bør du ha et "stormsikkert" telt hvis du planlegger en lengre utflukt. Her er noen Youtube videoer som viser hva du kan bli utsatt for: Videoen viser hvorfor stormmatter er en ide på barmark. Da kan en legge stein på stormmattene. På den andre siden vil en ofte finne gode steder å slå ned plugger om snøen ikke har lagt seg, og ligger snøen et sted kan en jo bruke snøplugger. Viser noen som jeg tror bygger levegg med pulkene. Her er et Nallo som klarer seg bra (ikke et typisk vintertelt, men jeg har mange turer på vidda med mitt). Begynn med kortere turer. Kjenn utstyret ditt. Det farligste på vinterturer er å fyre i teltet, men også nødvendig. Så lær deg primusen meget godt. På fjellet er du avhengig av at teltet holder. Jeg røk pluggfestet på mitt gamle Nallo på Hardangervidda. Jeg visste at teltet var gammelt, men var sammen med en kamerat med plass i hans telt. Nødvedig utstyr for vintertelting: - Nok snøplugger (jeg liker Hilleberg sine). Vær forsiktig med bruk av ski med stålkanter (jeg foretrekker å ikke benytte skiene. Det er greit å kunne smøre dem i teltet, gå småturer mm.) - God spade. Plugger må graves opp og ned. Snø spas over telt. - Børste (bilvindusbørste er grei) til å fjerne snø fra utstyr og klær, så det ikke blir vått i teltet. Teltet bør pakkes i en stor pose. Skal en sette opp teltet i vind er det viktig å forankre det i sekken, pulken el. Ha snora festet til teltet på forhånd, med en karabinkrok. Tenk på hvordan du kan sette opp teltet alene når det blåser. Tren!

Har både 9DLX og 7. Har hatt 9ern i mange år, før jeg pungterte den og fikk en ny. Har hatt 7ern i 1,5 år, men er nå punktert. En må altså behandle dem med forsiktighet (skrevet om det før). Så til spørsmålet. Det viktigste for isolasjonen er at man pumper underlaget helt opp. Liggekonforten er enda bedre om man slipper ut litt luft, men det er fremdeles konge å ligge på en hard Downmat. Jeg har lest et par ganger at det er kaldest å ligge på frossen barmark. Med en gang snølaget blir tykt nok isolerer det bedre. Tror det stemmer. Vedlagt finner du et bilde av bakken under teltet mitt, fra i fjor. Sov med Downmat 7, ikke helt hardt oppblåst. Det er tydelig varmegjennomslag ved overkroppen. Jeg ble også litt frossen den natta. Det var vel en -3, og jeg lå i en Marmot Hydrogenpose som går til -1 (konfort). Jeg pleier å legge et halvt Ridgerest underlag under overkroppen, men glemte det den natta. Det halve underlaget er forøvrig greit til bål, rast, sette knæra på når en pumper Downmat og som sikkerhet ved punktering. I tilsvarende situasjoner med Downmat 9 har jeg ikke hatt kuldegjennomslag (mens NeoAir, min erstatning for 7ern ga gjennomslag i høst). Har ligget konfortabelt på 7ern med ca -10 grader (med Ridgerest ekstra). Har kun hatt med 9 på turer som har vært kaldere. Ikke merket kuldegjennomslag på turer i -25 grader med 9ern, selv uten ridgeresten. Da har jeg stort sett hatt en meget varm sovepose. Har man en sovepose som er på kanten av konforttemperatur tror jeg liggeunderlaget blir viktigere. Sikkerhetsmessig er det klart en fordel å ha med et vanlig og et oppblåsbart underlag i tillegg til Downmat.

Hvor har du det fra at Dri3 kun er for pjuskregn? Norrøna skriver om Dri3: "dri™ 3 er en ultratynn, ikke-porøs, hydrofil vanntett og pustende 3-lags membran som regulerer seg etter kroppens temperatur. Tillater god fukttransport under varme og kalde forhold. Tekniske spesifikasjoner: Vanntetthet: min 20 000mm – (ISO 811). Pusteevne: Utmerket, (20,000g/m2/24h moisture permeability) Vindtetthet: 100%"

Ikke noe tvil om at Arcteryx lager produkter tilpasset krav som klatrere stiller. Jeg klatrer ikke, og legger derfor vekt på andre funksjoner. Produsenter som ikke tar hensyn til motesvinginger går under, desverre. På byen med en blå jakke med stormklaffer (Bergans Svartisen)? Arcteryx Sigma jakka mi passer bra til byen, men desverre dårligere i naturen. Thetajakka er bra den, men hetta er for dårlig hvis det blåser og er kaldt, og er du ekstra uheldig ryker glidelåsen, og da mangler du stormklaffer.

Beklager! Jeg må ha forvekslet Summit serien med Quantum. Jeg burde ha sjekket på weben før jeg svarte. Har selv en WM Bison med skuldervidde 157. Det er mer enn nok for meg.

Desverre tror jeg du har rett. Arcteryx lager gode produkter, men funksjonaliteten deres har aldri vært bedre enn andre topprodusenter. Det har derimot prisene, og markedsandelene har bare økt. Folk vil bedras! Nå svinger pendlen mot Arcteryx. De satset på "slim/sexy" stilen. Nå ser det ut til at "parkasene" med stormklaffer og store lommer kommer tilbake. Svartisen jakka har helt klart mer "parkaslook" enn Arcteryx Alpha SV. Selv i fjellklesmarkedet kommer vi ikke unna motesvingningene.

Den dagen modellen passer perfekt med virkeligheten - er den virkeligheten.

Jeg har ikke posen, men har testet en del Rab-poser både når jeg kjøpte høstpose og vinterpose. Jeg opplever Rab-posene som ganske trange (noe en også ser hvis en sammenliker målene på posene med andre tilsvarende poser). Summit-posene er så langt jeg vet lagd spesielt for toppturer, der vekt og isolasjon er viktigere enn konfort.

Nei noen kilde kan du ikke få fordi påstanden min bare er løgn og fanteri. Plutselig ble du interessert i kilder. Jeg har ikke gjort noe annet enn å spørre deg etter kilder, og oppgitt kildene for mine påstander. Ja det har jeg også påstått hele tiden; at du leser all forskning med det som bakgrunn; drivhuseffekten er en konspirasjon. Du leter kun etter hypoteser som styrker ditt syn om at klimaendringer ikke er menneskeskapt. Den som leter finner. Forskning driter du i, hvis det ikke passer ditt syn. Dermed er det vel liten grunn til å fortsette diskusjonen.

Nor et telt som skal veie 1,6kg har slike variasjoner sier det sitt om produktetkontrollen hos Helsport. Både Nanok og Hillebergteltene mine holder oppgitt vekt. "Kjøpte" Ringstind for noen år siden. Veide 300g mer enn oppgitt. Byttet da heller til Nallo som veide like mye, og hadde mye bedre plass, og finere løsninger.

Jeg har jo lagt meg flat (= på rygg) allerede. Jeg fant masse forskning om rovdyr som tok sau, men intet belegg for at sauer dør på rygg. Det er kanskje ikke så interessant å fokusere på. De stakkars bjørnene som er igjen her i landet er sikkert like plaget av forskere som bjørnejegere.

Jeg legger meg på rygg! Artiklene bare "gjentar at sau faller på ryggen". Var vanskelig å finne gode forskningsartikler om tema på google.

Ja du påstår at hovedhypotesen kan forkastes (0-hypotesen er sann). Du tror at andre hypoteser kan forklare (det overveldende ofte inkonsistente) datamaterialet. Som hovedhyposer for å forklare observert datamateriale vil du ha at solens virkninger kan forklare temperaturutviklingen, og at kanskje gravitasjon også er viktig. Du benekter ikke at CO2 har en påvirkning, men at den er liten. Da må du kunne vise til forskning som påpeker at solens virkning er nok til å forklare observerte data, og som i tillegg har teorier som har høy forklaringskraft. Modeller må utarbeides som kan forklare utviklingen i data som er samlet inn, og som predikerer temperaturutvikling, slik at modellen seinere kan evalueres ut fra fremtidens data. Kan være litt vanskelig i og med at forskningen på solas klimapåvirkning har kommet såpass kort foreløpig. Ja du påstår at modellene ikke passer med virkeligheten. Her er det min hovedhypotese som må avkreftes. Her må du plukke hverandre de modellene som eksisterer idag. Som du vet eksisterer hundrevis av forskjellige modeller. Du bør velge oppdaterte modeller, som har med flest forklaringsfaktorer, spesielt de som inkluderer solas påvirkning, og som støttes av mange klimateoritilhengere. Du kan ikke da henvise til det du mener forklarer observert temperaturutvikling (sol og gravitasjon), men må vise hvorfor eksisterende modeller ikke er gode. Når det gjelder EISCAT-dataene er de ubrukelige, det er vist at testbetingelsene ikke var oppfylt. Det er tydeligvis lenge siden du har vært i kontakt med folka bak dataene.

Sauene er mye smartere enn vi tror!

Nettopp! Du tror tydeligvis at OBSERVASJONER kan løsrives fra teori, forskningspørsmål, testbetingelser, forskernes horisont mm. Det er en altfor enkel antagelse. Kantemekanikken tok effektivt knekken på en slik tro innen fysikken, og banet vei for et mye mer nyansert syn på hvilke krav som burde stilles til god forskning. Et av hovedkravene for at forskning kan kalles annerkjent er peer-review, dvs. at uavhengige forskere med kompetanse innen samme feilt går gjennom forskningsarbeidet, og gir sine kommentarer. Dette har vi gjentatt for deg i det kjendsommelige. Kom opp med forskningsarbeider! Ikke dine egne sammensurier, der det er umulig å vite hvem som er opphavet til de såkalte observasjonene, faktaene osv. Henvis, vær åpen om kildene dine, da går det ann å diskutere. Så langt i denne debattrunden har du henvist til Svensmark, som skal komme med nye analyser i 2010, og EISCART-dataene som ikke er analysert enda. Jeg skjønner godt at du blir lei, men du får stå for din egen argumentasjon. EISCAT-dataene har du henvist til lenge. Når deg gjelder hovedhypotesen tror jeg vi er enige. Min formulering: En økning i C02 utslipp øker den fremtidige temperaturen på jorda (0-hypotesen er at den ikke gjør det). Du aksepterer at CO2 utslipp øker temperaturen, men at trenden er mye lavere enn det som forskergrupper flest presenterer (f.eks. IPCC)?

Har Atlas 1235. Ikke brukt dem så mye enda. Meget fornøyd med festeanordningen. Funker på mange forskjellige støvler, og er meget rask å feste, selv med kraftige votter. Anbefaler å kjøpe oppbevaringspose til trugene samtidig med trugene.

Jeg har stor respekt for ducttape, men å tape jakka på seg selv i f.eks. -20 og liten kuling kan bli en utfordring. Stormklaffen er en lett forsikring, og er som før nevnt nyttig for lufting med åpen glidelås.

http://www.bondevennen.no/arkiv/fagartiklar/2001/2101.htm http://www.leine.no/vet/gs/forebygg/adferd/adferd.htm + En kamerat med småbruk i Gudbrandsdalen. Interessant å lese om saueadferd. Har et komplisert forhold til dette merkelige dyret.

Ja, kanskje jeg også er en kranglefant. Kanskje ikke. Mitt utgangspunkt er at jeg mener at enkeltindivider er ansvarlig for sine egne handlinger og utsagn. Jeg tror, og jeg mener jeg har et godt belegg for det i vitenskapen, at jorda holder på å gå til helvete. Globale problemer, som overbefolkning, fattigdom, ressursknapphet og krig, kan eskaleres betydelig av en mindre økning i temperaturen på jorda. Teknologi kan løse mange problemer, men det krever oppslutning fra store deler av verdens befolkning, slik at man innfører regler, avgifter, miljøskatter ol. som forserer innføring av ny teknologi. Det vil koste. En slik oppslutning finnes ikke i noe land. Politikerne later som de gjør noe, og folk flest er fornøyd med det. Noen (som deg Essem?) oppfatter innføring av slike regler, avgifter, miljøskatter ol. som ”sosialisme”. Fordi de er smarte nok til å forstå at hvis man innrømmer at teorien om drivhuseffekten er sann så må man innføre tiltak, så benekter de heller teorien (bevisst eller ubevisst). På meg virker det som du, Essem har misforstått hva som skal til for at noe kan kalles forskning. I artikkelen på http://www.polararet.no/artikler/2008/1202674965.58 står det: ” ICESTAR-prosjektet har altså skaffet til veie verdifulle data. Men for å forklare observasjonene må de analyseres.” Og videre: ”Selv om det er for tidlig å konkludere med noe i forhold til funnet med elektrontetthetstoppen, så viser det hvor viktig og essensielt dette året med målinger fra EISCAT-radaraen har vært, sier Østgaard.” ICESTAR-tallene er råmateriale for en analyse. Denne analysen må vurderes opp mot eksisterende teorier. Artikler må publiseres og kritiseres av andre vitenskapsmenn. Helst bør dataene gjennomgås av andre. Potensielle målefeil og andre feil utelukkes. Først da er dataene meningsfulle. Du, Essem mener at hele drivhusteorien, med alle dens hovedhypoteser og hjelpehypoteser bør forkastet satt på spissen ”fordi du har fått en epost fra en forsker”. Jeg benekter ikke at ICESTAR-dataene er interessante, men jeg har sett det der før. Det ble bl.a. hevdet at prediket oppvarming i øvre del av atmosfæren ikke forekom i datamaterialet, og dermed at modellene som danner grunnlaget for IPPC- anbefalinger ikke stemte (http://www.sciencedaily.com/releases/2007/12/071211101623.htm ). Men et en år seinere fant andre forskere det motsatte resultat (http://www.sciencedaily.com/releases/2008/05/080530144943.htm). Dette er forskningens natur. Om ICESTAR-dataene er interessante gjenstår å se. Jeg får avslutte med ”tilbakevisninger” av 71 argumenter mot drivhuseffekten som er vanlig blant klimaskeptikere: http://www.skepticalscience.com/argument.php