Fimax

Vannsøylen på Hillebergs telt bør du ikke bekymre deg for. Den er mer enn god nok ut teltets levetid (jeg har slitt ut to Helsporttelt og et Hilleberg Nallo, og har Hilleberg Saivo). Hilleberg leverer klart lettere telt enn Helsport. Nallo 2 kan jeg anbefale som lettelt. Sett en del negativt om Ringstind her på forumet (til bruk vintertid og i sterk vind). Har ligget i Nallo i liten storm på vinterfjellet, uten problemer. Vil også anbefale Kaitum, hvis vinterturer og to innganger frister. En test av lette telt her: http://www.klikk.no/helse/friluft/article457153.ece. Finn en sekk som passer din rygg. Gregory, Arcteryx, Bergans Norrøna og Osprey lager gode sekker. Ville vært litt forsiktig med å kjøpe en meget lett sekk. Min Arceryx Khamsin (gammel utgave) er tyngre å bære pga spinkelt bæresystem når vekta er over 10kg og turen går over flere timer, enn f.eks. Norrøna Nansen. En test av sekker: www.klikk.no/helse/friluft/article487187.ece. (Selv synes jeg Nansen har for dårlig kvalitet: se https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldTid=13972). Xero 250 har fått god omtale her på forumet. Finner ikke testen av dunposer i Villmarksliv. Der kom WM Alpinlite best ut (den kan anbefales, en venn har den.) Har Montrail Helum selv. Pløsen på skoen gnager. For meg passer ikke denne støvlen. Jeg bruker som oftest innleggsåler (her er det stor variasjon i hvor myke de er). Har god erfaring med Asolo Fugitive, som finnes i dameutgaven Stynger. Dette er en sko med ganske mye støtte, mellomstiv såle. Sko er jo det mest individuelle en kan velge, så finn en modell som passer deg. En test: http://www.klikk.no/helse/friluft/article273891.ece. Testen anbefaler ikke å bruke disse hvis en bærer sekk. Min erfaring er at folk er veldig forskjellige i hvor kraftige støvler de trenger på tur. Noen tråkker lett over og trenger kraftige støvler, andre har gode ankler. Klatring driver mye av utviklingen av turutstyr. Mange fjellsko har helt stive såler (for bruk av stegjern). Tipper Fjellfysioterapøyten vil anbefale støvler som ikke har helt stiv såle?

Ser etter et nytt telt selv også. Nallo 2 begynner å bli gammel og slit. (Et pluggfeste røk forrige påske på Hardangervidda i frisk bris. Sydd på nytt, men stoler ikke helt på teltet nå. Det har gjort sin jobb). Skal man kjøpe et billig, lett telt, som slites fort (f.eks. Scarp 2) eller gå for dyrere, tyngre, mer slitesterkt telt (f.eks. Kaitum 2). Klarer ikke bestemme meg. Har Saivo 3 for de værste turene. Med mitt bruk slites utstyret relativt fort. Kjøpte Norrøna Nansen sekken. Etter 1/2 år var glidelåsen gått, og jeg hadde slitt hull i veven. Fikk riktignok penga tilbake. Tror det kanskje er den viktigste innvendingen mot lettutstyr - det må behandles med stor forsiktighet, og er ikke veldig egnet for folk som bruker utstyret mye.

Tidlig juni er nok den "værste" perioden å krysse Hardangervidda vest. Alt kommer selvfølgelig an på hvordan våren foreløper. Ligger snøen, og snøbroene er sikre trenger ikke turen være spesielt vanskelig. Men du kan regne med at hver bidige lille åpne elv er et helvete å krysse. Vading der vannet er helt stille er sannsynligvis eneste løsning. Da må du vite hvor vadestedene er. Det kan være vanskelig og langt å gå til egnete vadesteder. Noen steder er det faste broer, men de kan være vanskelige nok å passere hvis de er fulle av snø og is. Med sikringsmidler mener jeg tau, stegjern, snøakre mm. Selv små elver kan være så flomstore at du ikke kan passere uten sikring, snøbroer kan være usikre å gå på. Tekke pulk over overvann er et helvete. For å si det rett ut, hvis ikke våren kommer meget tidlig, eller meget seint - glem det. Eller skaff deg den erfaringen som skal til. Har for øvrig ikke sett noen turrapporter fra noen her på forumet som har prøvd å krysse vidda på værst mulige tidspunkt. Hadde vært interessant å høre hvis noen har forsøkt det.

Min veier 70g strippet (kun strop over hode). Man bør bytte ut de medfølgende festestroppene. Har to ganger opplevd at mappa har blitt revet ut av festestroppene (en gang riktignok i orkan vindstyrke). Mappa har meget god levetid. Første utgaven kastet jeg etter 10 års ekstensivt bruk (bla som sitteunderlag). Da med kun noen smårift og en gul patina.

Beklager Nikke! Sleivete skrevet. Ser ut som Viddal fikk mer å tenke på pga innlegget ditt.

Beklager Viddal. Da skal jeg gjøre deg enda mer forvirret. Norske vinterfjell kan by på noe av det mer ekstreme vær en kommer utfor. Skal derfor være forsiktig med hva utenlandske websider rapporterer. Vær også klar over at mange folk på nettet er opptatt av ultralett utstyr. De vil derfor aldri velge å slå opp teltet overr tregrensen, men planlegge turen slik at de kommer over fjelltopper. De bruker også mye penger på utstyr, og regner ikke med lang levetid på hvert produkt. Går du på det svenske Fjellforum www.utsidan.se har de en egen side for lettpakning. Jeg har brukt rimelig mange timer på å studere telt, både praktisk på ulike teltutstillinger, og på nettet. Hvis du ønsker et telt med lang levetid, god kvalitet og fullgod beskyttelse, er det få telt som har lavere vekt enn Hilleberg sine lette modeller. Black Diamond, Scarp, TentTarp m.fl. tilbyr lettere telt fordi de gjør kompromisser. Letteste fullgode vinterteltet jeg kan anbefale er Hilleberg Kaitum 2 (2,7kg). Nallo 2 (2,1kg) kan jeg også anbefale, men der vil den bakre luftluka lett blåse igjen, noe som øker kondensen.

Juni er i seineste laget. Gått over vidda i måndesskifet april/mai uten større problemer enn litt overvann (og elendig vær). Seinere kan elver kan bli meget farlige (og usynlige hvis du ikke følger med). Kun de faste broene er der, men også de kan være vanskelige å passere. Vann ville jeg vært meget forsiktige med å krysse (svømme i overvann). Snøen kan være råtten eller ikke eksisterende over større områder. Du bør ha meget stor erfaring, sikringsmidler og være flere før noe slikt vil være tilrådelig. Gjennomsnittstemperaturen i 1000m høyde når over 0 grader omkring 1.mai ifg. Danneviks fjellbok. Det tar noen uker før snøen begynner å forsvinne helt. I praksis går det ofte fint å gå, utenom midt på dagen. For å sjekke konkret snømengde i for forskjellige tidspunkter kan du se på NVEs kart http://www.senorge.no/. De gir en røff indikasjon av snømengden.

75mm bindinger passer definitivt ikke i trikkespor. Det hjelper litt med oppbyggingsplate, men du skraper fremdeles ned i og ødelegger sporet.

Viddal er vel godt klar over ulempene med teltet Nikke. Jeg har selv i mange år brukt Nallo 2 som vintertelt på fjellet. Spent på rapporten din Viddal. Lurer på hvor mye et slikt telt tåler. Jeg har vært helt konfortabel i Nallo 2 i liten storm, jeg vet ikke om Scarp 1 vil tåle noe slikt.

En av de mest lærerike måtene å lære kart på er å finne et kart i størrelsen 15.000, 20.000 eller 25.000 og så sammenlikne de med 50.000 og 100.000 kart over samme området. Starter du med 100.000 kartet eller 50.000 karter vil du sannsynligvis gjøre mange feilslutninger, som du lett oppdager på de mindre kartene. Trening, trening og trening er det som hjelper. Gjør det til en vane å lese kartet nøye før du drar ut på tur. Ha kartet i kartmappe, og sjekk ofte. Legg spesielt merke til feilslutninger du gjør, og lær av dem. 35 år med kartlesning - jeg gjør fremdeles feil! Kan anbefale boka til Lars Monsen: Kart, kompass og GPS.

Værvarslet før du drar vil være avgjøredende for valg av utstyr. Jeg ville tatt med en varm nok sovepose (dvs at posen holder minst 5-10 grader mer enn temperaturen som er meldt). Grunnerierne på strekningen Haukeli-Hellvassbu er ikke glad i kvisting. Vær spesielt oppmerksom på om det er merket i dette området. Gikk ruta du beskriver i april for to år siden. Skikkelig tåke! Fant ikke Hellvassbu. Lette i tre timer, må ha vært mindre enn 100m fra hytta. Tilslutt fant jeg tre hytter en km nedenfor. Da visste jeg igjen hvor jeg var, og kunne igjen gå videre. Alternativet ville vært å slå opp teltet, og vente på bedre vær. Med moderat erfaring med kart og kompass bør du være veldig forsiktig hvis ruta ikke er kvistet. Bruk flere timer på å planlegge neste dags rute (altså ta med telt, lese kart i jervenduk tror jeg ikke går spesielt bra). GPS er bra for å dobbelsjekke. Jeg kjøpte en etter opplevelsen ved Hellvassbu.

Gleipner buksa jeg har er stor i størrelsen (fordi Klättermusen vil at den skal være slik). Enride anorakken er normal, og ganske "slimfit". Kommer altså an på hvilket plagg, men generellt opererer Klättermusen med "nordiske størrelser".

Vet ikke hvilken erfaring du har qwer93. Hvis du hevder at svette innenfra alltid er hovedproblemet er du ute i helt annet vær og temperaturer enn meg. I typisk vått høstvær og vintertelting med konsensproblematikk/snø i teltet så blir det vått. Selvfølgelig kan man om vinteren bruke 1/2time på å fjerne all snø fra utstyret (som f.eks. Ousland gjør). Det gidder ikke jeg. Ved smelting av snø mm blir det litt søl. Dette kan minimaliseres, men absolutt ikke fjernes. Ikke fortell meg at våt fotende hvoedsakelig kommer fra fotsvette. Svetten innefra kan reduseres gjennom bruk av lakenpose og ullundertøy, slik at mesteparten av svetten blir igjen i dette stoffet. Lakenposen kan tørkes over primusen. Soveteknikk, spesielt å unngå å puste for mye inni posen, kan redusere hvor mye vann du legger igjen i posen. Selvfølgelig vil en del av den ca 1/2l du "svetter" bli igjen i posen. Et tett ytterstoff vil slippe ut mindre kondens enn et lettvevd. Kvaliteteten på det tette ytterstoffet blir viktig. Jeg har god erfaring med Gore Windstopper i WM posene. Ikke misforstå meg. Svette innenfra er et problem. Jeg er sikker på at under en del forhold vil et mindre tett ytterstoff være bedre, f.eks. i en vanlig 3-sesongspose, selv når en er på lengre turer. Det er også grunnen til at jeg valgte mikrofiber i Apacheposen min, tross at bruksområdet går ned mot de temperaturer som jeg ser på som problematisk.

Skjønner ikke helt hva du mener Dufas. Min påstand er at i praktisk bruk vil en pose med tett stoff være varmere over tid enn en pose med tynt stoff, selv om temperaturratingen er den samme. For å ta et eksempel: Western Moutaineering (WM) opererer med tre forskjellige ytterstoffer; ExtremeLite, Microfiber (MF) og Gore Windstopper (GWS). WM Alpinlite (-7), WM Apache MF (-10) og WM Apache GWS (-10) er ca like varme i utgangspunktet. En kamerat har Alpinlite, posen tar mye mindre plass enn min Apache MF, og veier litt mindre. Min påstand er at de første dagene på tur vil de tre posene være like varme, men at over tid vil Apache GWS posen holde mye bedre på "loften", fordi ytterstoffet beskytter mye bedre mot fukt og hindrer at posen klapper sammen. Min konklusjon er at man bør kjøpe et tett ytterstoff om posen hovedsakelig brukes på lengre turer høst og vinter; og velge et lett ytterstoff dersom vekt og komprimerbarhet er viktigst, og posen brukes mest på kortere turer. http://www.westernmountaineering.com/index.cfm?section=products&page=Sleeping%20Bags&ContentId=71

Riktig at du ikke får komprimert Bison (og andre poser med meget vannavvisende stoff) uten kompresjonstrekk. Med kompresjonstrekk går det greit, men posen er jo likevel stor. Det gjør samtidig at posen i mye mindre grad klapper sammen ved våte forhold og ekstensivt bruk. WM Apache posen min (med mikrofiberstoff) begynner å forfalle (blir kaldere) etter 2-3 dager på vintertur (fortere hvis man er uforsiktig). Har ikke merket at Bison har blitt dårligere selv etter en uke, selv med mye fuktighet i teltet.

5 sesonger = høye fjell og polare strøk. Er litt skeptisk til duken på Superlight teltene til Black Diamond teltene (ikke Bibler). Tviler på at den er helt vanntett. Lest forskjellige oppfatninger om det på nettet. Vekten er fantasisk lav. Har et plagg fra Klattermusen som er EPIC-behandlet. Det fungerer ikke i det hele tatt. Jakka er puster ikke, men er ikke vanntett. Men tror nok duken i BD teltene fungerer mye bedre en jakka mi.

Du må jammen være pertentlig jørgenK. Hadde jeg hatt fleecepose utapå soveposen hadde den vært "soaka". Vann blir det alltid litt av i teltet på vintertur.

Jeg kjøpte en Carl Zeiss Diafun kikkert til 4000,- kr på XXL. Etter kort tid begynte den å dugge. Leverte den inn. Fikk beskjed om at intet var galt. Skulle ha valgt en nitrogenfylt kikkert. Da ville ikke problemet oppstått. Jeg ville enten ha kjøpt en billig kikket uten spesielt god optikk, eller lagt i de kronene det koster for en nitrogenfylt modell.

Klaterer ikke, men er godt vant til vinterturer. Det første jeg stiller spørsmål ved er temperaturangivelsene dine. Når skal du dra? Det er riktignok vanligvis varmere på toppene enn i dalene midtvinters, men det skal ikke mange timene til med høytrykk før temperaturen om natten er nærmere -30 enn - 20. Det er en stor forskjell. Så punktenen dine: 1) Har selv WM Apache som har sammme temperaturangivelse som Alpinelite (som en kamerat har). Har to helger på rad ligget i Nordmarka med den i -15. Bruker silkeliner som deg. Da lå jeg i dobbelt ulltøy, en tynn dunjakke, balaclava og tykke ullsokker. Gikk akkurat. For meg virker det lite fristende å sove i lavere temperatur, ved -30 er det direkte farlig. Du må også ta med at i løpet av fire dager vil posen virke kaldere (fordi du er mer sliten, sulten, men også pga fukt). Jeg har varierende erfaring med goretexoverttrekk i minusgrader. Har opplevd at fukten blir igjen i posen, eller avsettes som rim inne i goretexovertrekket. Posen må være varm nok til at fukten blir transportert ut. Samtidig beskytter overtrekket mot fukt utenfra (som oppstår når en fyrer mm i teltet), og øker temperaturen med noen grader. Konklusjon: jeg ville skaffet en fleeceliner eller kjøpt eller lånt en varmere pose. 2) Tre-fire par sokker av ulik tykkelse er lurt. Også eget par til soveposen. Dunsokker er behagelige, men intet must. Jeg utelater dem når jeg teller gram. 3) Hvor mye man fryser på beina er høyst individuelt. Hvis man begynner å fryse ligger man imidlertid tynt ann. Generelt bør en vinterstøvel være ett nummer større enn sommerstøvler, for å få plass til ekstra tykke sokker og ekstra såler (ull). Crack Safety er et typisk 3-sesongsstøvel. Overtrekk som Forty Below Zero (varme) og Berghaus Yeti (øker temperatur noen grader) fungerer, men ikke hvis skoene allerede er for små til ullsokker. Konklusjon: her ville jeg definitivt kjøpt nye støvler. Gå til en vellassotert butikk og finn noen som passer din fot, mer enn å lytte til andres råd. 4) Din venn har rett. Et tykt skumplast er for lite. Kombinasjon oppblåsbart og skumplast er behagelig, to skumplast går også. Isolasjon mot bakken er "viktigere" enn soveposen.

Det følger nok ingen garanti med mot lukta. Syntsokker er ubrukelige på lengre turer etter min mening. Er nok bare et markedsføringstriks. 1 av 100 gidder å klage når det kommer til stykke. Men det går jo ann å prøve...

Jeg svetter også lett. Skulle jeg anbefale bare et undertøy anbefaler jeg også ullnett (har Aclima), uansett årstid. Ved veldig høy aktivitet fortrekker jeg meraklonnetting (Brynje eller Aclima er like gode etter min mening). Om våren, sommeren og går jeg mest med en supertynn ulltskjorte (Smartwool eller Icebreaker), med en skjorte av synt-stoff over (de kan være vanskelige å få tak på, jeg har en fra North-Face). Skjorta er rimelig vindtett, tørker utrolig fort, men samtidig luftig. Tynn bokser av ull (holde varmen vitale steder), samt en tynn vindtett bukse (Fjellreven) holder passe temperatur på beina. Jeg regulerer varmen med å stadig ta av og på halser (buff, ullhals) og fingervanter/votter. Er man i farta bør en heller holde seg litt for kald enn for varm. Har også med ekstra varme klær for rast (dunjakke).

Vekt tyngre enn 35% av kroppsvekten bør en alltid være forsiktige med. Som Martin M skriver bruker vi forskjellige metoder for bæring, alt etter terreng og hvor langt vi må gå. Kanosekken til Bergans har vi gitt opp (bærekonforten er forjævlig). En del ganger bærer vi i flere omganger. Bære to sammen gjør vi nesten aldri, kun for korte lempninger (enhåndsmetoden) og hvis det er "vei" (men da kun korte strekninger). Ved lange strekninger (for oss lengre enn 2-3km) er det en fordel å pakke kanoen på sekken. I de fleste tilfellene har Martin tatt maten og annet fellesutstyr, mens jeg bærer personlig utstyr og kano (på hue). Vekten er oftest rundt 40kg. Det går greit, men "feller" i terrenget kan få alvorlige konsekvenser. Jeg har forøvrig byttet ut Norrøna Nansen sekken med Gregory Denali pga dårlig slitestyrke på førstnevne. Bærekonforten ved høy vekt er forbausende god, men jeg har knekt støtteplaten i hoftebeltet allerede. Å bære kanoen på hue er noe jeg har gjort i over ti år. Det tok lang tid å trene opp nakkemusklene. Generelt sett misliker jeg å bære mer enn 25kg over lengre avstander. Varige skader i rygg og knær er ikke verdt det.

Jeg må slutte meg til hyllningskoret. Så lenge det ikke er fare for regn er mikrofiber klart best. Har også Norrøna Sydpolen jakke og bukse. At folk gidder å gå i skalljakker så lenge det ikke er fare for regn kan jeg ikke forstå. Foretrekker klart bommulsjakka mi (Klattermusen Enride) framfor softshell (Arcteryx Sigma).

For de som spiser Grandiosa og drikker brus ja. Lever man av grønnsaker, fisk og kjøtt av kvalitet forsvinner pengene fort.

Da jeg var 12 måtte jeg gå tilbake en mil fordi onklen min mistet tetlet i sterk vind (det forsvant fort). Da jeg var 15 gikk jeg ett døgn uten vann i Jotunheimen sammen med mor og stefar. Vi hadde mistet retningen i en snøstorm, måtte grave oss ned, og hadde ikke peil på hvor vi var. Opplevelsen av tørste sitter fremdeles i. For to år siden røk et pluggfeste på teltet på Hardangervidda i påsken... Rådet om å lese på turistforeningens nettsider er godt. Da får man kanskje med seg at grunneierne ikke er noe glad i kvistning på strekningen Haukeliseter-Hellvassbu (kvistet i påsken). Lese bøker er lurt. Lars Monsen påpeker (som mange andre) at vinterfriluftsliv i -10 er ganske uproblematisk, været rundt 0 er mye værre. Det er i kombinasjonen regn/vind flest fryser ihjel. I Daneviks fjellbok kan man lese om været på vidda; mars har mer nedbør enn februar, men det blir en viss bedring i tåkefrekvensen med våren... Jeg tror ikke du skal tro at dømmekraften din er så mye bedre enn andre her på forumet Jo, og at de som leser rådene tror at alle som svarer er like kompetente. "Worst-case" beskrivelsene som gis er oppfordringer til å opptre fornuftig, tenke seg om man har nok erfaring. Slutter meg til Belebotns poeng om at det er opp til lesere å sortere råd.