Fimax

Ikke 75mm hvis du skal bruke dem i løyper. Ikke NNN BC hvis skia blir for tunge/breie. Nansen er en såpass brei ski at NNN BC blir for pinglete. NNN BC er vanskeligere å reparere, og mer teknisk. NNN BC fryser lettere (spesielt hvis en har gått i overvann). Har ikke vært i Tromsø om vinteren men har det inntrykket du beskriver - en mellomting mellom østlandsfjell og vestlandet. Velg Nansen med 75mm (se også da på Voiles bindinger med vidje) hvis du vektlegger nedoverkjøringer og kortere overnattingsturer. Nansen vil også være bedre hvis du ofte går i nysnø med mer enn 10cm dybde. Hvis du liker å dra på lange overnattingsturer velg Amundsen med NNN BC Magnum, fordi vekta på beina er vesentlig lettere. Velg Amundsen om du relativt ofte støter på trikkeskinner over en km eller to, eller planlegger lengre turer i områder med oppkjørte løyper.

Slutter meg til det Bøygen skriver. Jeg kjøpte først Ringstind. Vekta viste 2,1kg, ikke 1,7kg. Byttet til Nallo 2, som både veide og var oppgitt til 2,1kg, og som var et telt som det går ann å sitte i. Dette er mange år siden.

Helt feil! Det er mannfolka som må gå i skyttel mellom oppvask, klesvask og konfyren. Det er jentene som jobber på skolen, som tar høyere utdanning, og vil få jobbene som gir god inntekt i fremdtidens samfunn. Det er forøvrig ingen grunn til å tro at man ikke kan lage en økonomi med mindre forbruk, og som sikrer mange arbeidsplasser. Herman Daly, som ASI refererer til, har bl.a. utarbeidet et forslag basert på markedsøkonomiske prinsipper og tollsoner. Politisk er det imidlertid vanskelig. Finanskrisa skal nok bli veldig mye værre før radikale forslag får noe gehør.

Amerikanerne var først ute med en alvorlig atomulykke - Three Mile Island. At noen kan tro at atomkraft kan være sikkert er for meg uforståelig. Kun litt kunnskap om etterlatenskapen etter produksjonen burde være nok for de fleste til å avvise atomkraft. For å sitere Wikipedia: "Governments around the world are considering a range of waste management and disposal options, usually involving deep-geologic placement, although there has been limited progress toward implementing long-term waste management solutions.[4] This is partly because the timeframes in question when dealing with radioactive waste range from 10,000 to millions of years,[5][6] according to studies based on the effect of estimated radiation doses.[7]" http://en.wikipedia.org/wiki/High-level_radioactive_waste_management Millioner av år! Skal vi etterlate oss noe som er farlig i millioner av år? Skal våre etterkommere forbanne oss i millioner av år for vår dumskap?

Friluftsliv hadde en test av billige soveposer. Der ble Biltema posen slaktet, mens Asaklitt posen fikk meget positiv omtale. Kanskje sekken også er ok? Gi oss tilbakemelding om et års tid.

Hvor pleier du å gå? En kan røft skille mellom: Vestlandsfjella; bratt, mye nysnø Østlandsfjella; flatere, nysnøen fokker ofte fort til stabilt dekke Fjellskogsområder; er ofte en mellomting. Det tar lengre tid før vinden gjør snøen stabil Jeg anbefaler Åsnes Amundsen med NNN Magnumbinding og Alfa Skarvet/Crispi Stetind støvler (de som passer best på din fot) østafjells. Røft kan en si at 100g på beina tilsvarer 500g på ryggen. En bør klare seg med lettest mulige ski/støvler/bindinger for sitt bruk. Amundsen skiene har meget god smørelomme, godt spenn, og går fint i trikkeskinnene (det er jævlig kjedelig å gå ved siden av dem når de finnes). Jeg har valgt lange, relativt stive ski fordi jeg går mye med tyngre sekk. Skiene er da noe mer ustøe i nedkjøringer uten sekk (det gjør meg lite). Gikk i Skarvheimen med Åsnensene i påsken og en 30kgs sekk, mesteparten utenfor løype. Hadde opptil 15cm nysnø. Synes utstyret fungerte bra både oppover og nedover, men det er klart at når nysnøen går mer enn 10cm over leggene er breiere ski å foretrekke. Kombinasjonenen NNN Magnum og Alfa Skarvet/Crispi Stetind støvler (en venn har Stetind, jeg har Skarvet) er etter min mening mer enn stabilt nok for alt utenom toppturbruk, der en ønsker å kjøre fort nedover. Går en med tung sekk/pulk bør en av sikkerhetsmessige grunner avpasse farten nedover. Stetind er noe stivere enn Skarvet. Velg den som passer din fot best. Jeg bruker sjeldent mine brede gamle Atomic ski med superrottefellabinding (75mm). De blir ståenede på hytta. De få dagene med pudder foretrekker jeg heller å bruke plaststøvler/telemarksski. Vestlendinger har kanskje andre erfaringer...

Vulcan var kanskje den beste sekkene på markedet. Jeg har slitt ut forgjengeren Cyclopus II, Vulcanen henger fremdeles sammen. Bæresystemet er imidlertid ikke lengre like bra som nyere sekker. Oppdaget det da jeg lånte en Osprey Argon av en venn for noen år tilbake. Både Osprey Argon, Norrøna Nansen og Gregory Denali, som jeg seinere har brukt, har mye bedre bæresystem. Anbefaler å kjøpe en god storsekk hvis vekten skal opp i 25kg; Osprey, Norrøna, Gregory og Bergans lager alle gode sekker. Berghaus lager dessverre ikke lengre "storsekker".

Savnet liggeunderlaget og en kopp på listen (du tar det sikkert med). Kan anbefale følgende termokopp; http://www.oslosportslager.no/produkt/lifeventure-thermal-mug-thermokopp-5121.aspx, deilig å holde teen varm i, og kan brukes til å lage små posjoner havregrøt mm. direkte i koppen. Jeg pleier å la kniv og gaffel være hjemme, skjea og kniven holder. Sølvteip (rullet opp litt selv) er også meget greit til småreprasjoner. Myggmiddel, solkrem og solbriller er også på lista mi. Kart og kompass står også på lista. Jeg lar fleecebuksa være hjemme utenom på vinterturer, men har med ullvanter og ullbalaclava, og ofte goretex vindvotter selv på sommerturer på fjellet. Har ofte med tre parr ullsokker (tynn, tykkere, tykkest). Er det kaldt og vått er ekstra sokker tingen. Ullunderbukse er alltid med (en holder).

Har slitt ut noen parr lettstøvler. Foretrekker lette støvler framfor tunge så lenge turene ikke er for lange og sekken er for tung. Beste støvlene jeg har hatt er faktisk noen Nike støvler uten goretex. En del lette støvler er alt for varme (merkes ofte at det er tykt stoff). Jeg er godt fornøyd med Asolo Stynger, en mellomtung støvel som har vunnet mange tester. På den versjonen av Mylla Mid jeg hadde for noen år siden trakk læret vann slik at den ble som en svamp, slitestyrken var elendig. Montrail Helium har en pløse som ikke sitter godt på min fot. Det er synd, for ellers liker jeg skoen. Tror det er grunnen til at Sportsnett har kjørt mange kampanjer med 1/2 pris på den. Har du lyst til å betale for noe nytt har Salomon wings nettopp vunnet hovedprisen for gode lettstøvler i Backpacker magazine; http://www.backpacker.com/editors-choice-2010-salomon-wings-sky-gtx/gear/14014. Den har EVA i sålen, som joggesko. Jeg liker det. Viktigste er som vanlig at støvlen passer din fot.

Jeg gikk i slutten av juli og da var det masse snø ned fra Tyssvassbu mot Reinaskorsbu, men snøfritt på stien fra Ringedalesvann til Trolltunga. Tipper det er mye snø nå. Ikke stier jeg ville gått på med mye snø.

Det er helt ok å ta med lite mat, så lenge man har god tilgang på drikke, men man bør være klar over hvordan kroppen reagerer på for lite føde. Jeg har dratt på mange lengre turer alene og med kamerater hvor inntak av kalorier har vært markant lavere enn forbruket. Ved hardt fysisk slit merker ikke jeg for mye til sulten. Jeg merker imidlertid godt hvor mye surere vennene mine blir (men ikke så godt egen kort lunte); jeg merker hvor mye lettere jeg fryser (soveposen "blir" opptil -10 grader kaldere); jeg merker at den siste mila blir mye tyngre å gå; og jeg merker hvor mange flere feil jeg gjør (feilnavigering, dumme beslutninger mm). Det er derfor meget lærerikt å ha gått på lite mat for å kjenne til hvordan man reagerer. Skal du gå alene bør du tenke på konsekvensene av feil, f.eks. at du blir liggende med brukket bein et sted uten mobildekning. Hva er så lite mat? Din vekt avgjør. Jeg veier 80kg og bruker ca standardforbruket på 2200kcal på en vanlig dag, og ca 1000kcal mer ved hard arbeid. Jeg har på flere turer spist ca 1500kcal per dag. dvs. havregrøt til frokost, 100g sjokolade til lunch og en real til middag. Noe mindre vil jeg ikke råde deg til å ta med. Du bør også ha med ekstrarasjoner i tilfelle problemer.

Hårteigen bør en absolutt få med seg, men det kan være et problem å få opp bikkjene.

Jeg synes du nettopp i en annen tråd fortalte at du tok med deg klatreutstyr for 20.000? https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=20829 Nå har du bare 7 ting? Blir litt for zen for meg...

Selvfølgelig vil en og annen fisk overleve av de fleste arter, men økosystemene innen mange fiskerier har blitt totalt endret av overfiske. Det mest kjente er eksemplet er torskstammen utenfor New Foundland. Den har ikke tatt seg opp etter kollapsen. Se grafen under. Kilde: http://maps.grida.no/go/graphic/collapse-of-atlantic-cod-stocks-off-the-east-coast-of-newfoundland-in-1992 Ofte overtar arter som ikke er kommersielt interesante (før spiste vi hval, nå spiser folk Omega3 piller lagd av krill). Dine økonomiske betrakninger er like håpløse. Selv på enkle introduksjonskurs i økonomi blir en introdusert for "eksternaliteter" og "problem of the commons". Enkel spillteori viser at det det som er økonomisk rasjonellt for den enkelte fisker, ikke er rasjonelt for optimal økonomisk og økologisk forvaltning. Innføre "eiendomsrett" til fiske trenger heller ikke løse problemet. Ta eksemplet med Blåfinnet tunafisk. En regner med at bestanden er redusert med mellom 75-97% fra 1950. Med færre fisk øker prisene. En tunafisk kan selges for $100.000 i Japan. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Pacific_bluefin_tuna Det lønner seg for fiskerne å fiske opp hver eneste fisk, da prisene bare øker, og heller sette pengene i banken og få rente, i følge en professor i sosialøkonomi jeg hadde som foreleser. Den siste fisken som selges vil få en fantastisk pris.

Det er mulig å montere Allyen feil, bla. legge spantene i feil rekkefølge. Da blir det trangt. Det er også mulig at noen av "fiskene" som holder stengene sammen har blitt dratt ut, slik at stengene blir slarkete. At duken krymper tviler jeg på.

Du burde klare å få med deg det du trenger i den sekken. Soveposen tar normalt mest plass. Et godt kompresjonstrekk hjelper. Klær kan også med fordel legges i kompresjonstrekk. Putt alt utstyret ditt i sekken, så ser du hvilken plass du har. Sats på mat uten for stort volum.

Har ikke peil, men utsikten er fin. Ut fra det ene bildet mitt ser det ut som det kan være vanskelig å finne landingsplasser (skog og ur), men det er kanskje mulig. Detgår vei/ sti langs Ringedalsvannet. Reinaskårbu ligger under 1/2 times gange fra platået, så en kan få en overnatting først og vente på gode forhold. Kan absolutt anbefale fottur i området. Det må være et utmerket område for ViaFerrata.

Vannsøylen på stoffet var oppgitt til hhv. 2000mm og 3000mm. 4000mm regnes som vanntett. Det er dermed mulighet for at teltet vil lekke ved vedvarende regnvær. Innerteltet er av netting. Det er ok ved varmt, vindstille vær - men ikke særlig behagelig ved vind og lav temperatur.

Jeg har både Paris og Fjellpulken. Parisen fungerer veldig godt når det ikke er for bratt. Jeg og Martin M. bruker samme stangløsning. Spesielt skrålier, hvor du traverserer en fjellside med ganske stor helning på skrått oppover er problematisk med Parisen. I nedoverkjøringer vil også Fjellpulken fungere bedre. Parisen har noen ganger gått rundt i bratte nedoverkjøringer. Parisen er lettere, og lettere å transportere. På Hardangervidda vil Parisen fungerer ok 99% av tiden. I Jotunheimen fungerer Fjellpulken bedre.

Tror at Hilleberg har "ferdige" stormmatter som man kan kjøpe. Send dem en epost. Spør dem om hvordan det bør gjøres. Ville vært forsiktig med å gjøre det selv hvis du ikke har god ekspertise på symaskinen. Tenker spesielt på at du kan svekke eksisterende sømmer. Tror du også kan bestille telt med påsydde stormmatter.

Stormmatter er viktige når det er lite snø, og man ikke finner noen steder å slå ned pluggene. Langs kysten, for alpin klatring og i ekstremt snøfattige områder kan dette bli et problem. Jeg går turer hele året og har aldri opplevd at jeg ikke finner steder å sette opp teltet (enten nok snø til snøplugger eller vanlige plugger). Stormmatter kan sys på Hilleberg telt. Velger du Helsport så vei teltet du kjøper. Jeg kjøpte et Ringstind oppgitt til 1,7kg. På vekta hjemme veide det 2,1kg. Jeg byttet og kjøpte et mye større Hilleberg Nallo (vekt 2,1kg). To innganger er meget praktisk. Ikke morsomt å ligge å holde seg fordi primusen putrer i inngangen. Jeg synes også store abbasid, med inngang på siden, er bortkastet plass. Sekkene må da ligge øverst i abbasidet, og er dermed utenfor rekkevidde, samtidig er det vanskeligere å komme seg ut. To mindre abbasider er mye mer brukervennlig. Abbasidene til Hilleberg kan også åpnes på mange praktiske måter, slik at du f.eks. kan ligge med hele utgangen åpen å kikke ut. En praktisk og romantisk løsning.

Tror at Allyen egner seg godt i fjordene også, men jeg har begrenset erfaring med bruk av Allyen i saltvann. Har padlet i 1m høye bølger i Allyen . Det går greit hvis begge padlerene er erfarene. Vind er det største problemet i Ally. To padlere kommer seg framover i frisk bris til nød. Alene må en gi opp mye før. Allyen har stor sekundærstabilitet, men ikke så stor primærstabilitet (relativt til andre vanlige kanoer). Sekundærstabiliteten sier noe om hvor stor risikoen er for å kælve i fart, mens primærstabiliteten sier noe om hvordan det føles å sitte i båten (viktig for fiske). Fisker ikke sjøl, så det er sikkert andre her som kan si mer om det. Saltvann tærer mer på aluminiumsrørene i Allyen. Så det er viktig å skylle dem etter bruk.

Jeg vet godt hva jeg har kjøpt Djupnes. Det er såpass mange brukererfaringer på nettet som tilsier at teltet ikke er helt vanntett under noen forhold. Bibler skriver: "The canopy is built with highly water-resistant and breathable NanoShield fabric" og "Proprietary NanoShield single-wall fabric and 2000 mm floor". 4000mm bruker å være standard for det man kaller helt vanntett. Jeg hadde selvfølgelig ikke kjøpt teltet hvis ikke det tålte en del (en vinterstorm f.eks.), men det er nok skjørere og mindre vanntett enn andre tyngre telt. Som et nummer to telt er det imidlertid interessant hvis en er opptatt av vekt. Kjøpt fra USA er prisen heller ikke så verst. Teltet er selvstående og tar nesten ikke plass, noe som er viktig i kajakk. Teltplasser i fjæra har ofte skarpe steiner, så jeg ville vurdert et "ground clouth" (ekstra bunn) Klenn hvis du synes teltet virker interessant. (Ps: Firstlight veier 1,5kg, jeg har det noe større Lighthouse på 1,7kg. Lighthouse er lengre og er akkurat langt nok til meg på 187cm).

Hilleberg Kaitum 3 er nok det teltet som best oppfyller dine spesifikasjoner (utenom pris); 105cm høyde, 185cm bredde, to store fortelt og bare 3kg. Teltet har god lufting og tåler en vinterstorm.

1,7kg - men tviler på at det er helt vanntett. Det får jeg snart testet ut. Kommer tilbake med rapport. Jeg har kjøpt mitt som vintertelt for relativt snille forhold.