Fimax

Dampsperreposer fungerer kun når det er meget kaldt (for å hindre isdannelse i posen). Jeg har testet dampsprerreposen i -5 grader i en sovepose med nedre konforttemperatur på -10. Det ble en fuktig, kald opplevelse. Silkeposen og det tynne ulltøyet ble gjennomvått. Neste natt med samme temperatur ble mye bedre i kun ulltøy og soveposen. Dampsperresposen har fungert godt i -25 grader, selv om det har vært litt klamt.

"Vanntett" skrev jeg vel i mangel på noe bedre navn for å beskrive en rekke ulike membraner soveposeprodusenter bruker. Hvor like disse membranene er vet jeg ikke. Jeg har bare erfaring med Western Mountaineerings GWS (gore windstopper, men det likner ikke andre windstopper produkter jeg har) Jeg tror definitivt at produsentene bruker membran for å hindre vann å trekke inn i posen utenfra. Jeg vet også at GWS "puster" bra - at fuktighet transporteres ut av posen. Hvorfor jeg opplever at GWS-ytterstoff er bedre enn mikrofiber vet jeg ikke. Du er inne på noe, men jeg tror kanskje at GWS stoffet isolerer bedre enn mikrofiber. Temperaturen når dampen trenger gjennom GWS-stoffet er høyere. Dampen når ut i luften. På mikrofiberposen kondenseres dampen kanskje direkte til rim på posen. (Det kan også skyldes at mikrofiberposen har nedre konforttemp på -10, mens GWS-posenene har hhv -23 og -40). Jeg vet at dampsperrepose er nødvendig bare det blir kaldt nok (fikk med en til hver av GWS posene mine fra WM). Jeg har dårlig erfaring med "vanntett" yttertrekk over dunpose. Isdannelse mellom sovepose og yttetrekk var resultatet. (Samme som Borgern rapporterte).

Mange overdriver problemene med dunposer. Har mange fiber og dunposer. Dunposer kollapser fortere av fukt enn fiber. I grafen under ser du at våt Polarguard er 28% varmere enn våt dun. Jeg er rimelig sikker på at Polarguard ikke overdriver hvor bra dun er (f.eks. ved å velge dun med lav dunspenst). Hovedproblemet med dun er at den er vanskeligere å tørke på tur enn fiber. Dun tørkes best i tørketrommel for å få tilbake optimal spenst. Bål er fy, da kun en liten gnist skal til for at dunene spruter ut, mens fiber smelter. Under ugunstige forhold samler alle poser ganske mye fuktighet hvert døgn. Det kan minimaliseres, men ikke fjernes helt. Dermed er det to situasjoner der fiber er bedre enn dun: 1) Lange turer med stor akkumulasjon av fukt 2) Ved bålturer Jeg har en WM Apache pose med microfiberstoff. Jeg har flere ganger opplevd at den har blitt mye mindre varm pga fukt i løpet av 2-3 dager på vinterturer. Min WM Lynx pose med Gore Windstopper stoff (GWS) har jeg aldri opplevd at posen blir redusert, selv etter en ukes bruk. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til bruk av "vanntette" stoff på sovepose (kondensproblemer). Jeg er nå overbevist at det er lurt (spesielt på vinterposer). Jeg vil altså anbefale et vinterpose med "vanntett" stoff. Det å finne riktig konfortemperatur er også viktig. En bør sove i en lakenpose med noe tøy på (for å samle fukt). Posen bør ikke være for varm, men heller ikke for kald

Har noen sett en spade av titan? Tipper den blir dyr.

Jeg synes Skarvet utvider seg lite. Skarvet er som du sikkert vet noe mykere enn Stetind. Det gjør Stetind noe bedre nedover, mens Skarvet er noe bedre bortover. Ikke store forskjellen. En kamerat (Martin M. her på forumet) går med Stetind og er godt fornøyd. Han brukte noe mer tid på å gå inn støvlen enn jeg gjorde med Skarvet. Kjøp ikke for små støvler - det er krise i kaldt vær.

Jeg har Skarvet i 46. Bruker vanligvis 45. Bruker Sole innleggsåler og ekstra ullsåler når det er meget kaldt. Normalt (ned til -20 grader) bruker jeg ikke mer enn en tynn ullsokk. Har plass til en tykk ullsokk til. For meg fungerer dette godt. Mitt konkrete råd er å teste Stetind nr 45 med en ekstra ullsåle (koster lite) og de sokkene du går med til vanlig. Det må da være mulig å stramme støvlene uten at de er for slarkete. Du bør også ha plass til et parr tykkere sokker oppå de vanlige, uten at dette strammer for mye. Sjekk samme oppsett i Skarvet og velg de som er best. Både Stetind og Skarvet er gode støvler.

Jeg har vel lagt igjen noen bilder av dette problemet på denne tråden. Du har sannsynligvis ikke pumpet DLX9 godt nok opp. Når den er knallhard holder den mye bedre på temperaturen enn når den er litt myk (da er den mye mer behagelig å ligge på). Synes forøvrig at pumpmat er vanskelig å få hard nok. Ps: noen ganger kan sammenpressing av snø se ut som varmegjennomslag, er det isdannelse er det utelukket.

Som Kardang skriver skal det ikke mye til for at en så lett dunjakke samler fukt og kollapser. Har opplevd det noen ganger. Fleece er vesentlig lettere å frysetørre og tørke over bål.

Jeg har ofte brukt ulike dunjakker i sovepose og utenpå. Helt klart varmest å ha på dunjakka inni, så lenge det er plass nok i posen. Har likevel ofte ikke blitt varm nok. Erfaringsmessig fryser jeg oftere på lår og hofte enn overkroppen når jeg nærmer meg nedre konfortgrense på soveposen. Hoftene er mest utsatt for varmetap via konduksjon (for dårlig isolasjon mot bakken). Har sovet med primaloftbukse og dunjakke, hoftene har likevel vært utsatt (glippen mellom bukse og jakke). Er soveposen litt kald har jeg derfor hatt bedre erfaring med å legge dunjakken over og under hofter/lår. Skal du prøve tresesongsposen din vil jeg gi deg følgende råd. Ha skikkelige liggeunderlag (to tykke skum, skum + godt opplåsbart, skum+ regnskinn, skum + masse granbar). Tresesongsposen din må ha stor nok plass. Ha på ekstra tøy på bein og føtter. Hvor bra det fungerer må du teste ut selv. Tynt ullundertøy, ullbalaclava, ullhals, tykke ullsokker + tynn dunjakke + primaloftbukse har økt konfortemperaturen for meg med 10-15 grader.

Jeg er meget fornøyd med dungensern min. Har hatt Liv i ca 4 år. Liv er meget komprimerbar og lett. Pakkes inn i lommen sin. Liv er et spesielt produkt som har sine spesielle bruksområder slik jeg ser det. Er man ute etter en superlett varmejakke til pausebruk ol er f.eks. WM Flash bedre http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=2262&cid=216. Glidelås og hette synes jeg i allefall er lurt. Liv er derimot en slager i soveposen (der glidelås er ubehagelig), som varmeplagg under skijakka når det er grisekaldt, og som et superlett sikkerhetsplagg som "alltid" er med i sekken. På turer med bål er det alltid lurt å ha en vanlig jakke over dunjakka. Da passer Liv godt. Slitestyrken er god. Jeg har gått ganske mange timer med både tung og lett sekk over Liv (ingen tegn til slitasje på de forsterkede skulderne). En eller to tynne ullgenser + Liv har også vært standardutrusning på veldig mange overnattingsturer i Nordmarka. Kombinert med ullhals og Kaninfitte holder dette fint ned til -25 grader.

Har ødelagt noen spader. Den gamle Rottefellaspaden holder fremdeles. Tung, lite skaft, lite egnet til å flytte større megder snø, men utmerket til snøhuler. Tåler også hardpakket snø. http://www.oslosportslager.no/produkt/rottefella-snospade-4918.aspx Alaskaspaden er stor, tung og kraftig. Har likevel klart å bøye den i isete hardpakket snø. Tror nok jeg hadde for stor forventning til den. http://www.oslosportslager.no/produkt/ortovox-alaska-d-snospade-19966.aspx Denne karbonspaden er lett og stor. Den er skarp nok til å spa gjennom isete snø, men siden den er så lett må en bruke krefte. Har kun hatt den et års tid. Tviler på at den vil tåle hard bruk. Kjip pris. http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=1770&cid=515 Mini Telepro er verken lang eller spesielt lett. Den tåler mye og storebroren fikk god kritikk i en test. http://www.oslosportslager.no/produkt/voile-mini-telepro-t6-shovel-snospade-22364.aspx Her er testen: http://www.klikk.no/helse/friluft/article421746.ece Plastspader tror jeg du bør holde deg unna. Min erfaring er at man ofte støter på harde isete snølag. Aluminiumspadene er nok de mest anvennlige. Karbonspader tåler nok en del, men jeg har behandlet min penere etter at jeg ødela den kraftige Ortowoxspaden min.

Jeg har to av dem. Hatt dem en stund, og de har holdt. Like gode som Sea to Summit, som er ca like tykke. Selv om du behandler tynne pakkposer pent bli det hull i dem etter en stund. Prisen og vekta er halvparten av de tykke pakkposene. For de fleste formål holder de. Hull trenger heller ikke være en katastrofe (i praksis vil det bare komme vann inn hvis posen er under vann en lengre tid, noe som er mest aktuelt på kanoturer ol).

Helt enig i at meldingene til NVE er genelle. Bruker den siden mest når jeg går på ski på fjellet, spesielt for å unngå svekket is på regulerte vann. Skiforeningens side har derimot sto nytteverdi for skøytere. Hvis du leser litt mer på Skiforeningens side, vil du se at man kan søke om passord til Skridsko.net. Det er en lukket webside, som legger ut isinformasjon. Du kan også abonnere på ismeldinger. Meldingene er meget spesifikke. Om isen er sikker, usikker eller ikke farbar fastslås. Meldingene forteller også hvor det er blank fin is å gå på. Fremdeles for få som melder is på sidene. Akershus, Oslo og Østfold er godt dekket, men ingen meldinger i f.eks. Hedemark. http://www.skridsko.net/

De som melder is bør ha kompetanse, og stå fram med fullt navn. Isinformasjon bør være stedspesifikk og tidsspesifikk. Jeg tror ikke den informasjonen egner seg så godt på Fjellforum (unntaket er kanskje ved skigåing, men der bør en også være forsiktig med anbefalinger). Stol heller på; [http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Hydrologi/Is-og-vanntemperatur/Ismelding/Ostlandet/ http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Hydrologi/Is-og-vanntemperatur/Ismelding/Istykkelse-datosortert/Ostlandet/ Skøyteinteresserte bør ta kontakt med skiforeningens skøyteguppe, for å få tilgang på ismeldinger: [http://www.skiforeningen.no/aktiviteter/paa_skoeyter

Jeg har dålig erfaring med Nanok-telt, se anmeldelsen her:https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldTid=17923.

1) Pga trekk. Jeg kjøpte faktisk Hubba Hubba, som likner Carbon Reflex og Murtha Hubba. Satte det opp i hagen om sommeren. Merket godt en lett bris. Byttet teltet fort. 2) Pga snødrev.Når det blåser det litt kraftig vil turbulens drive snø inn gjennom nettingen. Har opplevd det med mitt Nanok Arcxis Duo telt som har en ca 20cm stor lufteluke som ikke kan løses. 3) Teltene er ikke 4-sesongstelt. Tror de absolutt tåler litt juling, men de er ikke langd for vinterstormer. Telt med netting er fine i varme land og i lavlandet om sommeren i Norge.

Kuppeltelt er i seg selv ikke bedre i vind enn tunneltelt. Kuppeltelt tåler mer snø, og egne seg bedre til å stå lenge uten tilsyn (basecamptelt). Kuppeltelt er lettere å flytte på for å finne helt riktig teltplass (best sted å ligge), står bedre f.eks. på skjær eller fjellhyller, og krever ingen plugger hvis det ikke er vind. De har mindre innvendig plass, større vekt og tar stort sett lengre tid å sette opp enn tunneltelt. For de fleste vil et tunneltelt være beste valg. En kandidat som ikke koster mer enn 5000,- er Fjällräven Akka Shape. Kjenner ikke teltet selv, men det har fått greie kritikker.

De to nevnte MSR-teltene har nettinginnertelt, og er dermed ikke egnet for vintertelting. Kombinasjonen lett telt og vintertelt for 1-3 er vanskelig. To personer har det klart mest behagelig i et tremannstelt om vinteren. Ville sett på Hilleberg Kaitum 3, det er et av de bredeste, lette tremannstelt på markedet. Her kan faktisk tre ligge. Går du mest alene bør du kanskje kjøpe et lite, lett tomannstelt.

For truger vil jeg absolutt anbefale regulerbare. Ulike forhold krever ulik lengde på stavene. Flip-lock er å foretrekke framfor skrusystem for å regulere lengde.

Jeg er 187cm og synes de fleste telt er i korteste laget for meg, gjelder bl.a. Hilleberg Nallo 2, Black Diamond Lighthouse og Nanok Arxicis Duo, Hilleberg Saivo er lang nok. Det er nok umulig å finne et telt som oppfyller alle kriteriene dine. Hva har du tenkt å bruke teltet til? Hvilke krav er mest aktuelt å rennonsere på? Jeg tror mest på tunnelltelt for en i din lengde.

Bifalles! Samekniv og Fiskarsøks har forblitt hjemme etter jeg kjøpte min. Jeg kjøpte den hos G-sport i Storgata i Oslo.

Vet ikke. Regner med at du har fått med deg julekalenderen til Sportsnett, hvis ikke ta en titt: http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=1238&cid=13.

Løyper og kvisting kan du nok glemme, annet enn helt nærme noen få hytteområder. Gikk Finse-Hein-Ustaoset i samme periode i fjor, da var det kvistet fra Ustaoset til Tuva. Ellers måtte jeg stole på egen navigasjon. Dagene er korte. Med litt dårlig vær kan selv normale etapper mellom hyttene være vanskelig å få til i dagslys. Vil absolutt anbefale telt på denne tiden av året. Hvordan føre blir er for tidlig å si noe om. Generelt kan en si at snøen fort blir pakket av vind på fjellet, mens du ofte opplever å tråkke grundig gjennom i bjørkeskogen. Da blir ikke framdriften særlig stor. Jeg hadde sett ann værmeldingen før jeg hadde bestemt meg for Hardangervidda elle Rondane (eller andre områder). Begge områdene er fine.

Sekken får meget god kritikk i denne testen: http://www.klikk.no/helse/friluft/article487495.ece.

Kommer helt ann på hva slags tur jeg er på. Noen ganger er det full festmiddag med rødvin, grillspyd, bakt potet, salat mm, andre ganger kun Real og Bixit, andre ganger tar jeg med noen pølser i tillegg for å kose meg ved bålet. Men bare brødmat ville jeg aldri frivillig satset på.