Fimax

Meget bra jakke, til en meget god pris. De nye modellene av Trollveggen er typiske klatrejakker. Altså litt kort og kun med Napoleonlommer. Trollveggen er en typisk "vinterjakke"; god hette, kraftig og tungt stoff, ikke spesielt pakkbar. Kjøper du den har du en jakke som tåler drittvær. Da kan du eventuelt seinere kjøpe en superlett jakke til sommerbruk.

Har en prisagent ute på www.spadout.com. Fikk "tilbud" på Marmot Hydrogen til $270 fra Sunny Sport http://www.sunnysports.com/Prod/MRMBHL.html. Knall pose.

Tror nok du kan få problemer så tidlig på vestvidda. Har lagt ved noen bilder ca en måned seinere enn du planlegger å dra. På turen mellom Hårteigen til Tyssvassbu og videre mot Ringedalsvannet gikk jeg mer på snø enn stein.

Goretex ol. bruker jeg bare om vinteren når det er fare for sludd/regn. Da er det midlertid "nødvendig". Har forøvrig opplevd sludd på Finseområdet i romjulen. Vår og høst er det ofte kaldt nok og såpass med nedbør at goretexutstyret er det eneste jeg tar med. Går sjeldent med bare goretexjakke om sommeren, da man blir like våt innafra som utafra. Likevel er det goretex ol. membranklær jeg vil anbefale, så lenge du ikke planlegger turene ut fra godværmeldinger på to-tre dagers varsel. I Oslområdet er det alltid salg på goretexklær, ofte opptil 50%. Vil du minimere utgiftene ville jeg kjøpt goretex paclite (1/2 pris og 1/2 levetid), ellers goretex proshell. Andre membraner kan være vel så gode, men faren for delaminering øker. Som Nessa skriver får du ikke en optimal jakke for både vinter- og sommerbruk. Et par detaljer du må se etter som mange plagg ikke oppfyller (vinterkvaliteter): Jakka må ha en hette som kan lukkes helt igjen (over googles), og gjerne ha borrelås for å feste skinn. Jakka må godt nedover rompa. Noen bruker kort jakke og bib. Det blir veldig varmt og svett. Jeg foretrekker lang jakke og en bukse med to-veis glidelås. Da kan du lufte. Jakka bør også ha luftemuligheter. Store lommer til å legge votter ol. i er også en fordel. Ellers bør jakka og buksa være så lett og pakkbar som mulig (sommerkvaliteter). Her er tre jakker med utpregete vinterkvaliteter (Norrøna jakka er en "ren" vinterjakke: http://www.oslosportslager.no/produkt/mountain-equipment-kongur-jacket-gore-tex-pro-shell-skalljakke-herre-1011-19211.aspx http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=1438&cid=309 http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=459&cid=309 Anbefaler ikke å kjøpe noen av dem, men det er greit å titte på dem for å vite hvilke kvaliteter man velger bort. Jeg tror jeg heller hadde startet med å kjøpe f.eks: http://www.oslosportslager.no/produkt/norrona-nansen-gore-tex-paclite-jakke-herre-12255.aspx Og heller kjøpt andre produkter som betyr mye for hvordan jakka oppleves. "Alle" (som har prøvd) er enige i at nettingullundertøy er best for svettetransport til turbruk: http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=-5021&prodid=610

Kutte av er lurt. Jeg har to parr feller. Det ene parret har jeg stusset ganske kraftig. Gir klart bedre gli, men fellelåssystemet er jo ganske langt opp på fremskia at noen supergli blir det ikke. Ulempen med de sussete fellene er først og fremst i brattere oppoverbakker med sekk eller pulk.

Har også god erfaring med Tesa.

Jeg har opp over åra sprukket to Exped Downmats og en Cascade NeoAir. God kundeservice, så jeg har fått erstattet alle tre. Kalde netter! Jeg har derfor med meg et helt eller et halvt celleunderlag i tillegg til oppblåsbart. Skaden på min NeoAir begynte også med at en av cellene røk. Natta på "hvalen" var ikke særlig behagelig.

Gore endrer (litt) på teknologien sin hele tiden, og gir den stadig nye navn. Comfort shell er vel et tidligere navn på Gore Softshell, altså en "myk" jakke. http://www.gore-tex.com/remote/Satellite/content/fabric-technologies-outerwear

Jeg har WM Bison og Lynx (store- og lillebroren til Puma). Meget fornøyd med dem. Min erfaring er at WMs temperaturrating er ganske lik EN-standarden, dvs at Puma bør holde til -32 for menn. WM er ganske brede øverst, noe som gir mer luft å varme opp, men bedre bevegelsesrom. Liker nakkelåsningen til WM godt. (Ps: jeg trodde Marmot posene var testet mot EN-standarden?).

Du kan godt kverulere Afe med at Finse ikke er Hardangervidda. NGU må ha gjort en feil da de plasserte rasulykken i Luster kommune vest for Finse (se kartet). Om det er en annen beskrivelse av en dødsulykke som gjelder det punktet vet jeg ikke. Har sendt beskjed til NGU. At Juvik og Venemo ikke er Hardangervidda er bare tull. Ruta Tor-Kjell foreslår går ned til Rukan. Her er to dødulykker derfra: Tinn. Rjukan. Ved Landsethovda vart to skiløparar tekne av snøskred, og ein av desse omkom den 2. februar 1985. Han var saman med ein kamerat på veg til hytta ved Landsetvatnet, då dei truleg løyste eit snøskred i i heller slak helling noko nord for fjellheisa på Gvepseborg. Raset var 150x200 m. Han som slapp unna raset visste ikje kvar han skulle leite og rende ned til Rjukan etter hjelp. Redningsmannskap kom etter ein time, også med lavinehund, og fann straks den omkomne under 1- 1 1/2 m snø. Også helikopter kom til, man han var allereie død på staden. Kartreferansen er omtrentleg. Tinn. Hovin sokn. Hovda gnr. 140. Ein kar frå Hovda, frå Jore (Jordet) bnr. 2 omkom i mars 1930 av eit snøskred. Dette var Hølje Busnes, 28 år gammal, som var oppe i fjellet for å sjå etter rypesnarene. Snøskredet tok han, og dei fann han att først neste dag. Dette skjedde i fjellet nær Hovda, nærare lokalisering manglar. Kartreferansen er omtrentleg. At mesteparten av Hardangervidda er mye mindre rasutsatt enn f.eks. Jotunheimen vet de fleste. Mitt poeng har vært å advare om at Finseområdet likner mer på Jotunheimen enn de flatere delene av Hardangervidda. Å konkludere med at et område er trygt fordi det ikke har vært noen dødsulykker der er idioti. Jeg tror forøvrig trådstarter er mer interessert i flere råd om rutevalg og tidsbruk, enn en generell diskusjon om skredfare. Faremomentene ved skred har vel kommet greit fram i den diskusjonen som har vært.

Interessant måte å argumentere på Brage! Du har riktig perspektiv, du har ikke sett ras eller møtt noen som har fortalt deg om ras på vidda, det skjer ulykker på sjø og vei, og du har gått så mange ganger over vidda at en hver idiot må skjønne at du kan dette, også ei blind høne? Mitt poeng er ganske enkelt. Kombinasjonen av rasfarlig område (spesielt Helvetesnutaene), mørke, ingen merking av løyper og potensielt kaldt/vanskelig vær kan øke risikoen betydelig. 9 personer omkom i snøskred i fjor, en er allerede død i år. En enkel måte å redusere risikoen på er å gå fra Ustaoset til Heinseter. Området er mye mindre rasutsatt en Finseområdet.

Morsomt Brage! Jeg leser nå en bok som heter "Black Swan". Den handler nettopp om slike idiotutsagn som du kom med. Hvis ikke jeg kan spa opp et dødsfall pga skred på Hardangervidda har du "vunnet". Da tror du og en del andre at Hardangervidda er sikker, noe som selvfølgelig ikke er tilfelle. Her er noen hendelser: Luster. På vegen Døsen-Skjolden i Luster vart oppsynsmannen drepen av eit isskred den 24. mars 1899. Det er uklart kvar på vegen dette hende. Dette var Oscar Magnus Fager frå Sverige, 32 år gammal. Han budde på Solvorn. 'Slaaet i hel av isjukel.' Kartreferansen er omtrentleg, vilkårleg plassert på vegen mellom Døsen og Skjolden. Vinje. Møsstrond. Juvik (Gjuvik) ligg ved Kovesand. Hermann Gjuvik var på rypejakt om vinteren 1783, og vart teken av eit snøskred ved Leitodden, sørvest for Juvik. Folk frå nabogarden Kovsand var med på å grave han fram, då dei fann han, var han død. Kartreferansen er omtrentleg. Tinn. Atrå sokn. Husevoll. Den 18. mars 1876 omkom Niels Helliksen, gaardmandssønn, 16 år, 'omkommen i sneskred,'. Det manglar nærare informasjon om kvar dette hende, kanskje i fjellet ved garden Husevoll. Han vart funne seint att og ikkje gravlagd før enn 10. april, noko som kan tyde på at dette skjedde i fjellet. Kartreferansen er plassert i fjell ved garden Husevoll. Vinje. Venemodammen. Ved Venemoanlegget omkom den 13. april 1964 to arbeidarar av snøskred. Fem mann var opptatt med snørydding ved lukene ved sjakta nedst ved Venemodammen, då der kom eit snøskred. Alle fem vart tekne av snømassane, men etter 15 minutt funne att av mannskap som kom til. Der kom også 2 leger til stades, men begge omkom i skredet. Lokalisering er plassert ved den store demninga i ca. 700 m h.o. Kartref ved damkanten ved Dokki Vinje. Vå (Vaa) på nordsida av Totak. Eit snøskred tok natt til 20. mars 1982 eit bustadhus, og kvinna i huset omkom medan ein 10-åring i huset kom frå det i live, etter ein halv time under snøen. Skredet var 3 km langt, tok også ei hytte og eit uthus. Det var ein uvanleg skredplass. Nå gidder jeg ikke klippe mer, det er mange flere punkter å studere. Kilde: http://www.skrednett.no/. Hvis du studerer kilden vil du se at det ikke har gått med så noen liv "midt på vidda". Her er to mulige hypoteser: a) Midtre vidda er flat og ikke skredutsatt Færre folk ferdes der (og kanskje de som ferdes der har over normal kompetanse på rasfare) c) Tilfeldigheter

Da har du ikke skjønt noen ting om skredfare! Det kan gå skred i alle helninger over 30 grader. Folk har omkommet i bekkedaler der høyden ikke var mer enn 7 meter fra bunn til topp. Turen fra Finse til Dyranut kan ikke gjennomføres uten at man går gjennom ganske mange rasutsatte områder, mens det er færre lengre sørover på vidda. Velger man f.eks. skiløypa som går fra Finse til Kjeldebu over Helvetesnutaene må man gjennom et meget rasusatt område. Jeg gikk ruta i fjor i romjulen (og videre til Heinseter og Ustaoset), og ruta Finse-Haugastøl for 2 år siden. Ruta Finse-Finsnesvannet-Kjeldebu er sikrere og lettere, men lengre. Studer området på NGIs raskart: http://www.ngu.no/kart/skrednett/?map=Sn%F8skred%20-%20aktsomhetskart. Poenget er ikke at man ikke kan gå der, men at mørket vanskeliggjør sikker navigering, selv med GPS. Fram for alt tar sikker ferdsel lang tid.

Man kan fort bruke mer enn 5 dager på den turen i januar. Blir det kaldt må en gå saktere (anpusten i -25 grader er ubehagelig). Det er ofte sterk vind i januar, som sinker farten. Det tar lengre tid å navigere i mørket med hodelykt. Får en nysnø på mer enn 10-20cm går det også mye saktere. Snøskredfaren vil nok være stor fram til våren pga det kalde været. Neida, dere klarer sannsynligvis å gå over på 5 dager, hvis dere er vant til å gå på tur. Poenget mitt er at dere ikke bør ha tidspress. Da kan man ta sjebnessvangre beslutninger. Det kan lønne seg å starte på Ustaoset/Haugastøl framfor Finse. Terrenget er mindre bratt og rasutsatt. Det er vanskelig å finne ikke-rasutsatte løypevalg i mørket.

Har ca 30 døgn i telt i året om vinteren. Flesthelgeturer i Nordmarka (Oslo-området), samt noen lengre teltturer på fjellet. Møter så å si aldri andre teltere om vinteren. Sjeldent om sommeren også. Synes det er rart, med så mange mennesker som bor i Oslo-området.

Med en tykk fleecebukse el. lignene og en øks/samekniv burde du klare deg med det utstyret du har, hvis soveposen din er bred nok til at du kan ligge med Canada Goose jakka og fleecebukse i soveposen. Med øksa/kniven kan du lage et godt liggeunderlag av granbar. Teltet kan du sette oppå.

Unna har jo god utsikt da man kan åpne hele siden. Abasid mangler. To endukstelt er bygd på samme måte, men har en bredde på hhv 123cm og 135cm; Black Diamond Lighthouse http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=406&cid=177 og Bibler Ahwahnee http://www.blackdiamondequipment.com/en-us/shop/mountain/shelters/ahwahnee. Jeg liker mitt Lighthouse meget godt, men har ikke fått testet det i sterk vind. Skal man være to i Lighthouse må man være gode venner.

Jeg har også opplevd at impregnerte plagg blir potte tette og ufunksjonelle. Jeg var også skeptisk til membraner. Jeg startet denne tråden for to år siden for å spørre om erfaringer, men fikk ingen svar, og skrev selv: Valgte likevel en vinterpose med membran. Nå kan jeg anbefale membranstoff på vinterposer. Jeg har tre dunposer uten membran (0, -10 og -30) og to med membran (-23, -40). Jeg tror hovedsakelig fordelen er at posen ikke blir våt av kondens i forbindelse med fyring i teltet, pust og mm.

Interessant rapport! Tror du Scarp-teltet ditt ville "tålt" storm? Slått opp Nallo 2 i liten storm, og dermed storm i kastene (var nær målestasjonen på Dyranut, så jeg vet hva vindstyrken var). Følte meg helt trygg i Nallo.

Hvilken pose har du Krokavatnet, og med hvilket ytterstoff? Det er en haug med forskjellige membraner med forskjellige egenskaper.

Hvis du tror at din forståelse for "enkle fysiske prinsipper", egen turerfaring og 4,5 år på NTH/NTNU gjør at du vet mer om hvordan man skal lage soveposer enn de som faktisk gjør det så sier det sitt.

Det er vel ikke akkurat i markedsegmentet for ekstremposer at de mest uvitende turfolkene befinner seg Afe. Poser som har en nedre konforttemperatur på -40 grader, hvis bruksområde stort sett er kalde fjell og polområder, og som koster mellom 6000,- og 10.000,- kr, er nok ikke et veldig viktig markedsegment for soveposeprodusenter (annet enn profilering). Har du prøvd soveposer med vannavvisende ytterstoff selv?

Jeg har hatt litt is i posen etter mange dagers bruk i kaldt vær. Jeg har aldri opplevd at posen har kollapset (dvs så mye fukt i posen at dunen faller sammen, og mister spenst og varme). Jeg har ikke hatt turer over en uke med posen. Jeg tviler på at GWS er noe bedre en DryLoft, Membrain elller andre tilsvarende materialer i andre kvalitetsposer.

Hvorfor Afe? Det er vel en grunn til at alle ekstreme dunposer på markedet (bl.a. WM Bison, Marmot CWM, ME Everest) har "vanntette" ytterstoff. Jeg er ikke i noe tvil om at min Lynx GWS beholder "loften" mye bedre enn Apache mikrofiber. Jeg har nok utedøgn med begge posene under varierende temperatur og værforhold til å være sikker.

Dampsperreposer fungerer kun når det er meget kaldt (for å hindre isdannelse i posen). Jeg har testet dampsprerreposen i -5 grader i en sovepose med nedre konforttemperatur på -10. Det ble en fuktig, kald opplevelse. Silkeposen og det tynne ulltøyet ble gjennomvått. Neste natt med samme temperatur ble mye bedre i kun ulltøy og soveposen. Dampsperresposen har fungert godt i -25 grader, selv om det har vært litt klamt.