Fimax

Jeg foretrekker dun. Lettere, mer behagelig, lengre levetid (med riktig bruk) og mye mer komprimerbar. Ulempen er jo at dun kollapser lettere når den blir våt. Labba over vidda med mye dun og mye kondens/vanndamp i teltet nettopp. Se: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=24347&highlight=. Min WM Bison la på seg 700g i vekt. Merket likevel ikke noe på det i -30. Marmot posene er nok meget gode, og lettere å få billig enn WM. Bison er ratet til -40 og holder det. Jeg har i tillegg en -23 pose (WM Lynx). Jeg hadde kjøpt en -30 pose hvis jeg visste hvor varm Bison var. Den koker du i -10, og må lufte over -20.

Jeg anbefaler membranytterstoff på en vinterpose. Det er meget stor forskjell på vanlige yttestoff og membranstoffene i møte med kondens og vann. Jeg har ikke hatt noen problemer med WM-posene mine, men tror de andre membranene er like gode. Burde være mulig å få god pris på en vinterpose på denne tiden av året, eller litt seinere. Mange webshopper brenner nok inne med noen poser. En mulighet er å legge inn et pristak på noen ulike poser i http://www.spadout.com/p/western-mountaineering-puma-gws/.

Ikke noe annet enn egne forsøk. "Rulk" som jeg har brukt de to siste årene gir meget godt grunnlag for "kontrollerte" forsøk. Sekken er akkurat like tung som pulken. Det tar ingen tid å skifte mellom sekk og pulk. Afe gir en god grunn til at pulk "krever" mer O2, en annen årsak er at man kan hvile i nedoverbakker som ikke er altftor bratte. Jeg har vel en 20 turer med denne løsningen under forskjellige forhold. Jeg testet også å gå med sekk (30kg) i vinterferien i fjor. Det var mildt talt et helvete.

Norrøna Svalbard http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=459&cid=309 Utrolig jakke for vinterbruk. Absolutt brukbar for folk som drar på vanlige vinterturer. 800g er ikke spesielt mye for en slik jakke. Elsker de store lommene.

Har parkert der tre-fire ganger uten problemer. Har ikke vært spesielt tidlig ute.

Men etter Østerbø er det ikke spesielt lett å finne teltplasser. Enten er det vann, stein, frodig vegetasjon eller skrålier...

Her er utstyrslista OS. Hadde nok tatt et annet telt hvis det var spådd kuling eller sterkere Qwer993. Jeg har lyst til å teste vinteroppsettet i litt lavere vindstyrke første gang. Resten av utstyret tror jeg er godt nok for kuling i -25. Jeg brukte dunbuksen en gang. Ekstra ullgenser og fleecesalopeter var ikke i bruk. Pulken ville jeg ikke droppet. Jeg synes det er mye mer behagelig å gå med pulk enn sekk, så lenge vekta er under si 12-15kg på ski, annet under helt spesielle forhold (masse løssnø og meget bratte oppoverbakke). Jeg har fått testet det grundig ut med "Rulken", som jo har sammme vekt om den er sekk eller pulk. Med sekk er du også mye mer risikoutsatt. Det er lett å knekke noe hvis du tryner. Sekk krever mye mer O2-kapasitet enn pulk. Under noen forhold kan du med god O2 oppnå vesentlig høyere fart (løpeteknikk) enn du klarer med pulk (mye større friksjonsmotstand). Og holde høy fart med sekk over lang tid krever imidlertid stor seighet og få personer klarer å gjøre det over mange dager.

Turistforeningens liste er god den. Hvis man vil sikre seg i sterk kulde og elle vind ville jeg også hatt med ekstra ansiktsmaske, ullhals ol. Blir skjerfet vått av utpust mister det fort isolasjonen, og man må søke ly. Slalåmbiller i tillegg til solbriller er også lurt av samme grunn. At skiskoene er et nummer for stor er også smart. Det ene parret ullvåtter bør gjerne være tynt, mens det andre bør være så tykt som mulig (tovet). Jeg liker også et par fingervanter i tillegg. Temperatur-regulering handler mye om føtter, hender og hals/hode. Kan man hele tiden regulere varmen her unngår man svetting og frysing. Regntøy må under visse forhold vurderes. Jeg har opplevd regn på Finse i romjulen kombinert med liten storm. Regn og/eller sludd kombinert med vind er livsfarlig.

Takk for mange positive tilbakemeldinger! Stole på værmeldingen! Er du gal Jeg tror nok at jeg ville klart meg i kuling og kaldt vær med det utstyret. Noe behagelig tur hadde det ikke blitt. Jeg har heller ikke fått testet å sette opp teltet i kraftig vind enda. Jeg har tidligere brukt halvstivt pulkdrag, se https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7981&highlight=ent. Før det brukte jeg en egen løsning med taudrag som ikke fungerte. I det siste har jeg benyttet "standardløsningen" for taudrag. Testet det ut på mange turer i Nordmarka. Synes det fungerer glimrende i skogsterreng (faktisk bedre enn Fjellpulken min med fast drag). Fikk nå testet det på fjellet. Pulken veltet to ganger i løpet av turen. En gang når jeg kjørte meget fort ned en preparert bakke, med store hjulspor lagd av en monstermaskin, den andre gangen i en skråli (se bildet). Nå er Hardangervidda relativt flat og det er få skrålier. Føret, med nysnø ga også gode forhold. Blir spennende å se om jeg er like fornøyd med taudrag i Jotunheimen på skareføre. Brukte fire dager - fra lørdag morra til tirsdag kveld. Sto stort sett opp tidlig. Begynte å gå når det lysnet og la meg ofte etter at det var blitt mørkt. Gikk stot sett ikke så veldig fort, og føler vel nå at jeg har mer å gå på. Hadde forholdene vært vanskeligere kunne jeg ha brukt mer tid. Sleit mye mer når jeg gikk over vidda i april for to år siden. Da var bl.a. føreforholdene forferdelige (bl.a. regn, våt nysnø, tørr nysnø).

Kom nettopp tilbake fra Hardangevidda. Har hatt temperaturer mellom minus 15-30 grader. Synes denne ansiktsmasken fungerte meget bra: http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=3049&cid=431. Har tidligere brukt buff, ullhals, balaclava mm. De fryser til is når det er kaldt, og det blir ubehagelig. Anssiktsmasker er sikkert billigere hos MC-forhandlere. (Tror ikke helmaskene mange skuterkjørere bruker passer noe særlig for turbruk.)

Takk for fin rapport. Bildene dine gjorde at jeg fikk lyst til å besøke Skrim. Synes at åpent terreng med både skog og fjell er fasinerede.

Konduktøren ristet meg lett i skulderen. ”Fem minutter til Finse, du må skynde deg.” Fortumlet fikk jeg på meg jakka og Yetigamasjene, tømt Farisflaska og spist to boller til frokost eller nattmat. Det var lørdag morra. Klokka var 4.30. Siste uka hadde ikke bydd på mye søvn. Sjukdom på jobben gjorde at jeg hadde vært der kl. 7.30 og gått hjem seint. Jeg måtte tilbake til torsdagen. Ville jeg få tid til å labbe over Hardangervidda? Jeg hadde også lyst til å teste ut noe ”lettvektsutstyr”. Ville det duge? Jeg ramla av på Finse stasjon. Synet som møtte meg feide all trøtthet av gårde. Fullmånen lyste opp Hardangerjøkulen og landskapet rundt. Det var helt vindstille og rundt -20 grader. Jeg spendte på meg skiene og satte kursen over Finsevann. Et florlett lag nysnø, ca 15cm tykt lå oppå et hard vindpakket snølag. Noen kilometer oppi bakken mot Hansbuflaten sluttet sporene jeg hadde fulgt. Det var like greit, så vinglete de var. Månen gikk ned. Mot øst begynte det å lysne. Det gikk radig oppover. Utover dagen begynte jeg å merke at selv nysnø gir motstand. Ved Finnsbergvann hadde det nettopp gått et ras, ca 100 meter fra den bratte oppoverbakken mot Krekkja. Vel oppe gikk det fortsatt ganske fort ned mot Krekkja, men så begynte kreftene og søvnbehovet å melde seg. Men skulle jeg over vidda, måtte jeg fortsette. Da jeg passerte riksveien og kom meg over Lille-Krekkja sa det stopp. Teltet ble slått opp. Temperaturen falt, og målte -29 grader på kvelden. Jeg sov i 12 timer, og kom meg ikke av gåre før 11.30. Sola skinte fra skyfri himmel. Ikke et vindpust. Gikk først til Heinseter deretter mot Rauhellern, men tok av fra ”standardløypa” ved Gjeitsjøhovda. Gikk rett mot Krossvann. Nøt en fantasisk solnedgang over Midtnuten. Igjen ble det iskaldt når sola gikk ned. Jeg slo leir rett over Krossvann. Jeg hadde tatt med meg relativt lite utstyr (lettvektsfrikere vil vel protestere). Mesteparten var pakket i en stor sekk, som veide 22kg. Den var plassert på en Parispulk med taudrag (2,5kg). I tillegg hadde jeg en liten Fjellpulken trekksekk som veide 5kg. Teltet, et etduks Black Diamond Lighthouse, veier skarve 1,7kg, men har ikke store plassen og mangler fortelt. Første kvelden fyrte jeg ute, men deretter inne, med det det innebærer av kondens. Foruten ulltøy hadde jeg med en syltynn dunjakke og dunvest (hvis det blåste hadde jeg i tillegg med en tynn fleecebukse og en tynn ullgenser til). Jeg hadde også en dunbukse jeg ikke brukte. Soveposen var også av dun. Etter fire dager ble den betydelig tyngre, men både soveposen og dunplaggene holdt. Fra Krossvann gikk turen til Mårbu, og videre mot Kallovd. I dalen over Kallhovd fikk jeg se Gaustadtoppen i vakker solnedgang. Den minner om Himalayas topper der den rager. Jeg var kommet inn på merket løype. Jeg fortsatte ubetenksomt rett nedover og oppdaget seint at jeg hadde gått feil. Det ble noen km ekstra. Været var blitt gråere. På merket og oppkjørt løype gikk det mye fortere. For første gang møtte jeg også folk. Jeg bestemte meg for å gå på. Jeg la meg noen km ovenfor Gvepseborg, der taubanen ned til Rjukan går. Det var natt. For første gang frøs jeg når leiren ble gjort klar. Større luftfuktighet gjorde at -16 føltes like kaldt som -30. Slitet hadde vel tatt på det også. I soveposen ble jeg fort varm, og ullplaggene måtte av. Morgenen var fin, men skyene hindret sikten til Gaustadtoppen. Det var trist å forlate fjellet. Det blir ikke siste tur over vidda.

Fin tur får jeg, men må være tilbake på jobb til torsdag morgen. Føre og værforhold får avgjøre om jeg labber over vidda. Nå vet jeg litt mer om hva jeg kan forvente meg syd for Finse.

Takk for svar Gardener. Hvordan var det utafor løypa? Vindpakket snø, gjennomslag, varierende forhold osv.

Takk for svar. Jeg drar på fredagen.

Får noen dager fri i vinteferien. Tenkte å ta en tur til Finse. Noen som har vært på vidda i det siste? Hvordan er snøforholdene?

Kullos i telt må tas alvorlig. http://rapporter.ffi.no/rapporter/97/04713.pdf

Pulken får du med gratis på toget. Jeg vil likevel anbefale "Rulk", hvis du er eier av et Parisbrett. Kombinert sekk og pulk fungerer veldig godt på turen til snøen, og i de bratte bakkene og den dype snøen der sekk er bedre enn pulk.

4 taktsmiljøbensin på min gamle Optimus Nova. Ingen problemer med å fyre opp tross temperaturen. Fyrer aldri med noe annet enn bensin. Foretrekker bensin (som fordamper fort) framfor parafin (som trenger forvarming og søl fordamper ikke like fort). Også er ikke lave temperaturer noe problem for bensinen. Så må jeg leve med eksplosjonsfaren...

Hvor mange dager du bruker er totalt avhengig av vær og førefohold (og selvfølgelig din form og erfaring). Får du 1/2 meter nysnø er 1 mil på en dag knallhard, mens 5 mil er mye mindre slitsomt under gode forhold. Vindforhold fra stiv kuling og oppover kan medføre potensielt mange hviledager i teltet.

Kommer nettopp fra en tur i Nordmarka. Det var spådd ned mot -16 på Yr, temperaturen ble ned i -28. Alltid lurt å være forberedt på at værmeldingen ikke stemmer. Kondensering blir et mye større problem i streng kulde enn normalt. En primus klarer ikke varme opp teltet såpass at vanndampen kommer ut av innerteltet. Stort telt med god lufting er fordelaktig. Kan være lurt å varme vann i forteltet. Jeg har blitt fan av dunvest under kalde forhold i aktivitet. Fantastisk hvordan det plagget kan brukes til å regulere temperaturen slik at man hverken svetter eller fryser.

Har ingen erfaring med termoposer selv, men tviler på at kombinasjonen tynn dunpose og termopose går godt. Kondensen vil da føre til at dunposen kollapser relativt fort. Jeg er forøvrig sterk tilhenger av dunposer.

Nei! Har ikke prøvd smørefrie selv. Far min snakker pent om sine smørefrie under slike forhold, han har mange ski å velge mellom. Jeg er litt skeptisk. Drar ofte med større grupper med barn på skileik. Smørefrie ski kommer sjeldent godt ut - enten for dårlig feste eller dårlig glid. For meg ser det ut til at de kun fungerer på påskeføre (grovkornet, gammel omdannet snø). Sikkert noen her på forumet med erfaring med gode voksne ski.

Skal være litt seriøs da. Jeg synes faktisk det er synd at så få av de som ferdes i marka vinterstid går på tur. Jeg tror fler enn meg hadde reagert hvis flertallet av alle som ferdes i marka sommertid løp på tur. For all del, det er geit å løpe. Det har vært en markant endring i hvordan marka brukes. Om sommeren har sykkelfolket overtatt. Det gjør ikke meg noe, selvom det føles litt rart å komme inn på Kikut og Løvlia, og nesten alle som er der har på seg selvlystende gule og grønne jakker og "bleiebukse". Det ødelegger ikke stiene for min del, og de få terrengsykkelistene jeg møter plage ikke meg. Endringen i vinterbruken av Nordmarka synes jeg mindre om. Før møtte man for det første en haug med barn og ungdom i alle aldre, sammen med foreldrene sine - også langt inne i marka. Nå løper fedre og mødre alene på en rask tomilstur, og overlater til "profesjonelle" (dvs skiforeningen og skoleverket) å lære opp ungene å gå på ski. (Jeg hadde 30 glade unger med meg i dag på "Gøy i snøen" med Skiforeningen). Antallet eldre og vanlige folk i alle kroppsfasonger var også høyere tidligere. Noen løp andre gikk. De fleste skiløypene var et spor, skutekjørt og fram for alt - gikk gjennom vakker natur - på myrer, vann, i bekkefar og gjennom urskog. Nå er de fleste skiløyper dobbeltsporete trikkeskinner på veier. De samme veiene som Løveskjold bruker til å frakte tømmer ut av Nordmarka - og omdanne gammel skog til industriskog av "lik kvalitet". Før sa folk "hei" når de møttes, og slo av en kort prat hvis man møtte få folk i skogen. Nå løper folk, ser ned på skituppene, og tar lite hensyn. Det som betyr noe er at man forbedrer den personlige rekorden på løypa. Løperne går sjeldent mer enn 2 mil, mens 4-5 milsturer var vanlig før. Denne utviklingen er helt forståelig. Før levde vi i et Norge preget av Nansens ånd - friluftsliv var for nordmenn det kultur var for europeere. Nå er det kapital og konkurranse som gjelder. Skiforeningen, Løvenskjold, Oslo Sportslager, Milslukeren og Bull Ski og Kajakk har slått seg sammen med Nortug, Skiforbundet, VG, TV2 m.fl. om å selge at skisporten dreier seg om å bevege seg fortest mulig fra a til å.

Det er greit at de unge løper forbi Håvard. Værre er det når de sakker av farten med en gang de har passert deg, og bremser fælt i utforbakkene når du kommer bak med en løpsk Parispulk.