Fimax

Sjekket ikke noe særlig når jeg gikk i området i vinterferien, men fikk lett kontakt ved Kalhovd og nær Rukjan. Min erfaring er at fjelloverganger/topper på vidda stort sett gir dekning, mens det varierer sterkt ellers. Ofte veldig god dekning der det er kraftutbygging, så det kan godt hende at hele området har bra dekning. Dekningskart er greit å ha med:http://www.mobil-forbruker.no/mobilabonnement/mobildekning

Jeg regne med at du mener Eon Vax. Spendt på de skiene. Fint om du gir en tilbakemelding på skiene når du har fått testet dem litt. Madshus websider er lite informative.

Enig i at bardunering er viktigere enn om man har innvendig stangkanal eller ytre (mitt gamle Helsport Rundhø vs Hilleberg Nallo). Har Nallo med utvendig stangkanal. Har hatt mere problemer med det i vinterbruk enn Saivo uten stangkanal og klipps. Problemene med Nallo har vært moderate. Stort sett litt problemer med å få stengene ut/inn pga. kondens som har frosset til is inni stangkanalene. Er litt skeptisk til den nye løsningen til Hilleberg, der den ene stangkanalen er stengt. Likte løsningen med stangkanal på begge sider bedre, selvom løsningen er litt tyngre.

Her kan du se et Hilleberg telt i sterk vind:

Prøv den norske importøren av Ortowox. Jeg har fått byttet utstyr fra Thermarest og Exped kjøpt i utlandet hos norsk importør.

Siste nummer av UTE har en god beskrivelse av egenskapene til mange fjellski. Anbefales!

Samme ved Skogshorn i Hemsedal, men der var det nesten ikke snø heller. Fjellovergangen ved Hemsedal hadde bedre føre.

Der har du en super fin rute! Ang avslutning av ruta. Hvis du ønsker å kjøre Nordmarkas råeste nedoverbakke velge du ruta ned fra Bjørnholt til Rottungen. Jeg har kjørt den med pulk på meget godt føre. Det var på kanten! Rådalshøgda er kjedelig, mens løypa langs Myrtjern er fin og ganske enkel. Den enkleste ruta er over Bjørnsjøen så på vestsiden av Bjørsjøelva ned til Ullevollseter og Songsvann. He er det noen monstermaster som ødelegger litt av utsikten, men deler av løypa er ganske fin. Vannene er stort sett sikre (men unngå elveos, dammer, øyer og trange sund), men jeg antar at overvann har blitt et større problem. Følg løypene, så er du sikker!

Teltstangprodusenten Easton har lagd et telt som ser interessant ut. 1,9kg med abbasid. Duken er den samme som Black Diamond bruker i sine lettvektstelt. Jeg er fornøyd med mitt BD Ligthhouse. Har ikke sett noen anmeldelser eller brukererfaringer på teltet. http://eastonmountainproducts.com/tent/si2-tent

For bruk sammen med slalåm/telemarkstøvler.

I siste UTE (april/mai) beskriver de 7 fjellski. Ingen tradisjonell test som utroper en vinner, men en mer teknisk beskrivelse som sier noe om forskjellen på skiene og hvilket bruk de passer til. Anbefales!

Nei! De fleste sportsbutikker og sportsmerker har god kundebehandling og viser velvillighet. Du bør prøve igjen, eventuelt spørr etter "sjefen". Be om en forklaring på hvorfor du ikke får bytte hvis de nekter og post den her (er det Arcteryx som ikke tillater det bør det komme fram).

Da har vi samme favorittløype Sondre. Selv du setter vel ned farten på den vakre strekningen.

Ruta Odds nevner er nok blandt markas vakreste. Mindre trikkeskinner enn i resten av marka. Som Borgern nevner er det skogsdrift i området fra Harestua og helt til Gjerdingen og Katnosa. En utrolig fin lype er Gjerdingen-Grimsvannet-Daltjuvmanna (et lite stykke mellom fra Gjerdingen går på brøytet vei). Derfra kan en gå flere ruter. Finest synes jeg er Trehjøringen-Gørja-Øyangen. Derfra kan en gå over Båhushøgda til Ullevållseter og Songsvann. Både ruta Odds nevner og jeg nevner er delvis på skuterpeparerte løyper, og går dermed noe saktere enn trikkeskinnene. Man må også ta mer hensyn til møtende trafikk. Høydeforskjellen på de ulike rutene er også ganske stor. Mest stinging er det på "hovedløypa" over Katnosfjellet og Kikut.

Jeg er den lykkelige eier av en Western Mountaineering Bison med overfill (mer dun en standard). WM rater den til -40 (med det mener de nok noe i nærheten av nedre konfortgrense for menn). Sovet natta igjennom med posen halveis åpen i -17. Den er nær ubrukelig i varmere vær enn -10. Har sovet varmt og godt naken i den i -30. Vil dermed advare deg mot å kjøpe en for varm pose. Jeg sier ikke at dama ikke trenger en -40 pose, men det bør vurderes mot de turene dere planlegger. Jeg endte opp med å kjøpe en -23 pose i tillegg, som er med på de fleste vinterturene mine.

Jeg har kun sett på en utstillingsmodell på "Sportsnett". Ut fra den har jeg forsøkt meg fram med ulike lengder på de ulike tauene. Jeg varierer taulengden litt etter ulikt terreng. Jeg bruker to store karabiner. Veier litt, men er meget praktiske. Tauet er 6mm statisk tau.

Med to hunder vil nok to utganger være lurt - Hilleberg Kaitum er verdt å titte på. Jeg kjøpte det etter at mitt trofaste Nallo ble litt for slitent.

Labbet den ruta i måndesskiftet april-mai i 2007. Bra nok med snø. Været og føret var værre.

Jeg ville ikke kjøpt en vinterpose med EN Lower Limit på -15-20 grader for variert vinterbruk, spesielt hvis en planlegger lengre turer. Jeg har fire poser (en Marmot målt etter EN-standard og tre Western Mountaineering hvis rating likner på EN LL), på hhv 0, -10, -23 og -40. Jeg har ofte frosset når posene har nærmet seg konforttemperaturen (ikke med -40 posen), men også vært mer enn varm nok i samme temperatur. I snitt passer EN LL godt på meg. Noen ganger har det vært for dårlig underlag som har gjort posen for kald (selv et Ridgerest med Downmat 7 over har ikke vært nok). Likevel er det tre ting som fort trekker fra minst 10 grader fra EN; hvis jeg er kald (våt), sliten og sulten. Det skjer med regelmessige mellomrom. Da tar det ofte 3-4 timer, inkludert å stå opp og ta en "joggetur", før jeg får varmen opp igjen. Det skjer også at temperaturen blir mye lavere enn meldt. Hadde en tur i år med -23 posen de det ble -30. Yr hadde meldt -16. Det gikk helt greit med ekstra tøy (dunjakke, dunbukse og dunsokker). I fjor fikk jeg -25 med -10 posen, og frøs noe forjævelig. Begge tureren var i Nordmarka, ikke akkurat kjent som et kuldehøl. Slutter meg til Lars Monsens råd for vinterturer om at du kan fryse mye om dagen, men soveposen bør være varm nok.

Har en jakke fra Woolpower som matcher beskrivelsen din. Ullfrotte er luftig, slitesterkt og varmt (men ikke særlig behagelig rett på kroppen). Finnes også som genser (men da med noe mindre ull). Men spørs om dama liker den like godt som en genser fra Zara. http://www.woolpower.se/en/asp/produkter_2_7224.asp

Ville startet i et fjellområde som ikke er for bratt og som det er greit med hytter å proviantere i, f.eks. Hardangervidda Øst. For tung sekk er noe ork. Bare tre-fire kg over konfortgrensa gjør turen ubehagelig. Mat utgjør en vesentlig del av vekta på en ukestur, dermed er det greit å proviantere underveis. Pakkliste fra DNT: http://www.turistforeningen.no/article.php?ar_id=6746&fo_id=3307

Ikke uenig i at stivt drag har sine problemer i "skrålier" også. Jeg har ikke fått testet ut taudrag godt nok i bratt terreng. En klar fordel med taudrag er når en går skrått oppover en bakke (det vanlige alternativet til fiskebein). Med stivt drag kan man ikke gå særlig skrått, med taudrag er ikke det noe problem.

Hvis du ikke får beveget arket har du enten ikke smøresone - dvs for myke ski, eller det er noe feil med testen. Første problem er at du må ha et helt flatt gulv. Det er ingen selvfølge. Når testen gjennomføres må man være to personer. Og personen som skal teste skiene må stå med jevn vekt på begge skiene mens testen gjennomføres av en annen person. Mange feilkilder kan oppstå. Du merker relativt fort hvis fjellskiene ikke har smøresone. Smøringen din forsvinner med en gang, mens de du går sammen fremdeles har smøringen i behold. Dårlig smøringssone er kanskje noe vanskeligere å oppdage for folk uten erfaring. Mange fjellski har dårlig smørespenn, men er bedre i nedoverbakke.

Har en LifeVenture termos og en Thermos classic termoser. Begge er testvinnere. Jeg har ikke hatt problemer med lekkasje og er fornøyd med hvordan termosene har holdt på varmen mens de er fulle. Problemene har oppstått i (streng) kulde når jeg har drukket litt. Flere ganger har begge termosene frosset. Utformingen av korkene har gjort det vanskelig å åpne termosene med kraft. Har måttet fyre primusen og tinet termosene i varmt vann før jeg har klart å åpne dem. Noen som har forslag til termons som ikke så lett iser, som har en kork man kan åpne med "makt"?

Tenkte kanske likt som deg nislshermann om taudrag. Hadde dårlige erfaringer med mitt første taudrag, og gikk fort over til løsningen Martin M. henviser til (jeg og Martin bygde samme dragsystem på hver våre Parispulker). Har dette året brukt taudrag alla Sportsnett. Synes det fungerer veldig godt i veldig mange situasjoner. Har 6-7 helgeturer i Nordmarka og en krysning av Hardangervidda med taudrag (jeg har hatt med elektrikerstengeene til sammenlikning på flere av turene). Jeg har også Fjellpulken x-country 144. Parisen kommmer ikke deisende i unnabakker. Den finner veien bedre enn med halvstiv eller stivt drag i unnabakker, og det er veldig sjeldent den velter. Faktisk velter Fjellpulken med stivt drag oftere i Nordmarka enn Paris med taudrag. I bratte bakker kjører jeg raskere med taudrag (holder pulken mellom beina). Pulken kan komme deisende hvis det er veldig "glatt", men karabinkroken min fungerer som en effektiv bremser. Største problemet med taudrag er "skrålier", der du traverserer sidelengs oppover eller nedover bratte bakker, men da sliter man ofte med stivt drag også. Jeg påstår ikke at taudrag er best i alle tilfeller, men min erfaring er at taudrag fungerer best så lenge det ikke er et veldig kuppert terreng med mye sideveis traversering (rett nedover er best med pulk mellom beina).