Fimax

Populistisk? Jeg bruker eksempler på farer som faktisk fører til at folk i sin beste alder dør. Biler tar liv, menn dreper sine koner og venniner, menn drukner og naturkatastrofer knyttet til klimaendringer tar liv. Hvor mange mennesker har rovdyr drept i Norge de siste åra? Det er du Koppen som misbruker statistikk. For meg er viktig at noen økosystemer er naturlige - at de har sine naturlige rovdyr. Jeg hadde et fantastisk møte med en ulv i Femundsmarka sammen med Martin M her på forumet for noen år siden. Jeg håper jeg møter brunbjørn en dag. Det er selvfølgelig en mulighet at rovdyr vil drepe noen i fremtiden, men det er en akseptabel risiko for meg. Jeg gidder ikke gå å plystre i bjørneterreng. Derimot bruker jeg bilbelte og svømmevest. Jeg har faktisk blitt angrepet av isbjørn. Jeg har møtt bjørn nr 100, og hatt hell nok til å overleve.

Nei, qweer993. Jeg hisset meg ikke opp over noe du sa tidligere, men reagerte på dine "sikkerhetstiltak" på en spydig måte. Sorry! Jeg tror i midlertid ikke at din tiltak fungerer spesielt bra. Sjansen for at du oppdager bjørnen før den oppdager deg er i utgangspunktet meget liten. Tiltak knyttet til mat er viktige i områder med mye turistbjørn - dvs bjørn som er vant til mennsker og til å stjele fra mennesker. Problembjørnene, bjørn nummer 100 som Lars Monsen kaller dem, kan velge å angripe deg samme hva du gjør. Sjansen for at du møter bjørn nr 100 er ekstremt liten - sjansen for at du faller på isen og slår bakhue er mye større. Mennesker er merkelige - de frykter (muslimsk) terrorister, bjørner, eddekopper, men driter i faren fra biler, ektefeller, vann (drukning) og drivhuseffekten. Vi får håpe vi slipper et samfunn der alle går med hjelm...

Står ingenting i kilden din om at en ulv drepte en gutt. Det står barna så en "ulv" og at "ulven" aldri ble funnet. Selvfølgelig kan det være en ulv, men også en hund eller en hybrid.

Har du på hjelm når du går hjem litt bedugget en glatt vinterkveld?

Jeg har vasket både kunst- og dunposer. Har også sendt dunposer til rens. Først: forsøk å minimalisere behovet for vask/rens. Lufting av posen om morgenen, skikkelig tørk når en kommer hjem og bruk av lakenpose er de viktigste tiltakene. Det er bedre å svette i klær/lakenposen enn å la en 1/2l svette gå rett i posen. Er det veldig varmt i posen ligger jeg likevel naken. Jeg har vasket dunposer (m/hhv 0 og -10 som konforttemperatur), i en industrimaskin og i maskinen hjemme (7kg kapasitet). Brukt tennisballer og spesialvaskemidler. Tørket posene i tørketrommel. For -10 graders posen var jeg ikke fornøyd med resultatet. Kapasiteten på tørketrommelen var ikke god nok (8kg). Jeg er altså enig i at man skal være forsiktig i vask av 3-5 sesongsposer. Har derimot god erfaring med å legge de samme fuktige dunposene i tørketrommelen etter at de har blitt våte på tur. Jeg vil heller ikke anbefale å vaske dunposer uten at man har en meget god vaskemaskin og tørketrommel. Ikke bruk tøymykner! Jeg har vasket flere kunstposer (-10, 0, +5). -10 posen (en Iglo) var for stor og maskinen fikk problemer (var vel en 5kg maskin). Jeg har flere ganger vasket kunstposene i industrimaskiner. Det fungerer veldig godt. Jeg har også drypptørket kunstoposer. Det har gått greit. Rensing av dunposer er dyrt, men har fungert fint for meg.

Ja de gjelder, men det er ingen oppslag om hva som er dagens røver. Har tilogmed fått "røverpris" på noen av gjengangerne, selvom det ikke var "dagen".

En Downmat sprakk pga varme fordi jeg satt for nær furrubålet. Et annet sprakk innvendig. Første natten ble hustrig da jeg ikke hadde annet underlag. Den andre gangen hadde jeg med et tynt celleplastunderlag, og lå bare mer ukonfortabelt. På et Neoair sprakk de innvendige veggene og jeg ble liggende på en "hval". Likevel vil jeg anbefale både Downmat og NeoAir. Har fått byttet alle produktene. Tror nok hvordan du behandler dem (og feilproduksjon) er et større problem enn vekt.

Er vel litt på siden av hva du vurderer. Jeg ble ganske fasinert av Exped Pegasus når jeg så det på en teltutstilling for noen år siden. Dyrt! http://www.oslosportslager.no/produkt/exped-pegasus-firemanns-telt-7722.aspx

Har hatt Rago (Amundsen) 210 med magumbinding i mang år, og brukt dem på mange langturer, bl.a over Hardangervidda. Kjøpte Ingstad 200 med Rivabinding i fjor. Begge har feller. Krysset Hardangervidda med Ingstad i påsken. Veier ca 80kg og er 187cm høy. Ingstad er noen helt andre ski enn Amundsen. Der du kan "løpe" på ski med Amundsen "går" du med Ingstad. Amundsen har et spenn som gjør at kortfellene glir ok bortover, sitter du nærmest fast med Ingstad, da de nesten ikke har spenn. I nedoverbakkene var det kjempegøy å kunne kjøre fort med Ingstadskiene selv om jeg hadde en 40kg pulk i taudrag bak meg. Skien med Rivabindinger ga stålkontroll. Jeg hadde reint påskeføre, og fikk ikke testet ut bæreevnen til Ingstad i løssnø. De bærer nok ganske mye bedre enn Amundsen. Ingstad går dårlig i oppkjørte løyper. Skal du bruke skiene mye på Vestlandet (der kraftige snøvær kommer ofte, hvor det er bratt, ofte mildt) eller i fjellskogsområder uten løpyer ville jeg valgt Ingstad. Fjellviddene på Østlandet er ofte flatere, snøen er som oftest vindpakket, og mange steder er det oppkjørte løyper ville jeg valgt Amundsen. Skal du ha et kompromiss er Nansen skien for deg. Mitt inntrykk er at (litt for) mange går for kompromisset.

Da er det nok en del leverandører som sitter på eldre modeller. Greit å vite for de som planlegger kjøp, men betyr vel ikke så mye. Hvordan er forskjellen på 15 og 15,5?

Jeg har hatt flere Isotorq pakkposer i mange år. Eneste pakkpose som ikke har røket etter flere års bruk (annet enn en kraftig Ortlieb pose jeg har). Har Cosmic zipper bagen. Slitesterk og god. Jeg har hatt litt problemer med at tynt stoff og plast har satt seg fast i glidelåsen.

Jeg vil ikke anbefale deg å kjøpe brukt. Noen jakker blir fort ødelagt, og da har du ingen garanti. Slitasje oppstår også mest pga UV-ståling og det ser du ikke. Salg er det derimot masse av på slike jakker. Finn ut hvilken type jakke du vil ha (lengde, type skall, hettetype osv), så se etter en jakke på salg. Pass på at jakka passer din kroppsform. Til det bruket du beskriver ville jeg valgt en jakke som er ganske lang (ikke en klatrejakke som går til livet), med god hette (kan snurpes igjen), og som ikke er altfor kroppsnær (slik at du får en fleecejakke el.l under men ikke veldig mye mer). Lette jakker (f.eks. Goretex paclite) tar liten plass sammenpakket og er billige, men ryker mye fortere. Noe tyngre jakker (f.eks. Goretex Proshell) tar noe mer plass, men holder lengre. Jeg ville ikke kjøpt Preformance Shell. Har både gode og dårlige erfaringer med andre membraner enn Goretex. Goretex er nok flinkest til å sjekke opp at produsentene ikke gjør for mye galt.

Noen bilder.

Blir litt tribal på tur. Fant et totem - skallen av en rein med horn. Jankj gir en god forklaring på hva som skiller raske flatvannskanoer fra elvekanoer. 17 fotern kan oppleves som ustabil (primærstabilitet), men sekundærstabiliteten (om du går rundt) er høy. En 12åring klarte ikke å få kanoen rundt med meg i. Jeg satt stille men lenet meg som motvekt, han stod og gynget. Fire ganger gikk han i vannet, uten at kanoen veltet. På de gamle Allyene er det "fisker" som holder stengene sammen. De ruster istykker, men kan byttes. Koster ikke mye, men er litt jobb. På de nye Allyene er det en gjennomgående vaier i stengene.

Det er jo supert! Litt testing vil hjelpe mye på beslutningsprosessen. Jeg fikk virkelig økt forståelse for forskjellene på Allyene da jeg endelig fikk testet 16,5. Skulle gjerne ha prøvd 15 og 16 også. Monsen brukte 16,5 i Canada, men ofte 15,5 på andre turer. Anbefaler deg å kjøpe Kanoboka til Laila og Pål Krogvold. Den inneholder en DVD som er god for å lære padleteknikk. Du bruker en stund på å få inn god teknikk så ikke la testen bety for mye. Kan anbefale å forsøke å velte kanoen. Vanskeligere enn du tror. Gir deg en god forståelse for sekundærstabiliteten i Allykanoen. Selv har jeg padlet på mange langturer med telt rundt om i landet, spesielt i Femundsmarka. Har også padlet mye på hytta med familien. Har relativt liten elveerfaring, kun noen få kortere turer i året, og ingen overnattingsturer på elv. Padlet mye med Martin M her på forumet, som har kjøpt 16,5. På mange av turene med venner og familie har jeg padlet med barn foran, og også padlet en del alene. Jeg hadde vektlagt retningsstabilitet og fart ganske mye hvis du padler mest alene. Kanoer er i hovedsak lagd for å padles to og det kreves ganske god teknikk for å padle alene. Har gått rundt to ganger. Ene gangen tråkka onklen min rett ut i båten, den andre gangen satt jeg alene bak i kanoen uten utstyr og ganske sterk vind. Bikkja på bildet (forrige post) har aldri senket meg og Martin, tross at Taisa har vært med på mange turer, møtt mange rein og vært med i 1m høye bølger.

5000 synes jeg var mye. Det er ti Realer det. 12000 er mye mer enn Hushovd under Tour de France, og dobbelt så mye som Børge Ousland brukte på turen til Nordpolen i mørke. http://www.vg.no/sport/sykkel/tour-de-france/2010/artikkel.php?artid=10079916 Jeg pleier å øke næringsinnholdet i Realen med å ta med hurtigris, pasta eller potetmos blandet med ertestuing for å drøye Realene. Pleier å ligge på ca 3500 på vinterturer. Det er ca 1000 mer enn vanlig. Om sommeren spiser jeg ofte mindre enn hjemme, men går litt ned i vekt.

Du trekker konklusjoner basert på erfaring med din Ally-kano. Jeg har hatt Ally 17 i 15 år, en kamerat kjøpte sin 5 år før meg. Gjengen har leid diverse kanoer til den årlige kanoturen. Jeg har padlet diverse typer utleiekano. Ingen er like lettpadlete som 17. En aluminiumskano har ikke sjanse til å holde følge med en 17. To vante mannfolk i en aluminiumskano klarte ikke å holde følge med min allykano med en unge forran som "maskin", eller foreldrene som padlet sin 17 foter. Ps: tror du gjør riktig i å se på 15,5 og 16 Tideman, både 16,5 og 17 er lagd for å ha ekstra bagasje og kan bli høye i vannet uten ekstra vekt.

Du har utelukket 17fot. Hvorfor? Har erfaring med 16,5 og 17. 16,5 er vesentlig vanskeligere å padle rett med enn 17, enten en er en eller to i kanoen. 16,5 er mer lettpadlet i elv, men det har mest betydning ved kraftigere strøm eller små elver. 16,5 er mer sidestabil. Opplever likevel ikke at 17 fot har lite sidestabilitet. Har padlet mye med stor bikkje i den.

Berghaus Yeti med støvler som passer gir et ekstremt tett alternativ, men som fremdeles "puster". Har stått i elv i mange minutter uten at jeg har blitt våt. Ekstremt god levetid. Først nå har de røket etter over 20 års bruk, vinter og sommer. http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=2183&cid=242

Har ikke telt med "amerikansk løsning" selv, men satt opp et telt alene i Sportsnett lokaler. Alene var det vanskelig (få stengene på plass) og tok lang tid. To får gjort det fort så lenge det ikke blåser kraftig. Et vått innertelt tørkes raskt også med en liten gassbrenner så lenge en ikke har tatt inn for mye utstyr. Altså; velg gjerne amerikansk løsning hvis en så og si alltid er på tur med andre og ikke så ofte er på tur i vindeksponert terreng.

De tar ikke betalt for sammenpakket Ally. Jeg hadde tatt Femunden II. Såpass store vann som Femunden er kjedelig og noen ganger farlig å padle, spesielt med en hund i båten vil jeg fraråde krysning hvis dere ikke har bred erfaring. Hadde heller brukt tiden i Rogenområdet på svensk side. Hvor lang tid dere bruker er avhengig av vind og padleteknikk. Pakker dere lett skal turen opp til Nedre Roasten gå på under to timer (en bæring).

Liker ikke Ullvangsokkene. Synes andre produsenter som Smartwool m.fl. fungerer bedre. Liker de tynneste sokkene best (Hiking Liner). Kun når det er veldig kaldt eller jeg kommer fram til camp tar jeg på varmere sokker. Synes Aclima og Brynje ullnetting er det mest fleksible undertøyet. Med ullnetting kan du gå hardt og allikavel være i stillstand etterpå. Svettetransporten er bedre en finere ulltøy som Smartwool og Icebreaker. Er det ekstra kaldt kan disse benyttes oppå ullnettingen. Jeg benytter oftere fleece eller dun som ekstra varmeplagg enn to ullplagg. http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=151&prodid=604

Gå innom en butikk med stort utvalg og kompetent personalet (Ute er vel aktuell i Trondheim). Støvler må passe din fot. Du kan eventuelt ettterpå få tilbakemeldinger på aktuelle kandidater her på forumet.

Som så mye annet må føttene trenes for å gå med fjellstøvler. Det gjelder både muskelatur og hud. Selv veltrente føtter kan få problemer med noen km asfalt. Fjellstøvler har ikke dempning for slikt underlag. Reglmessig trening må til - mange månder (år) med tung sekk og lengre turer. Det kan også lønne seg å investere i noen gode såler, f.eks. disse: http://www.xxl.no/sko/skotilbehoer/saaler/sole-orthotic-ultra-cushion-4-mm-tykk-1026868 Hvis jeg vet at mye av turern går på asfalt eller annet hardt underlag velger jeg ofte høye joggesko med mye dempning, selv om sekken er tung.

Jeg har brukt linser ned til -35 grader, og ikke opplevd noen problemer. Bruker 14 dagers linser, så jeg skifter vanligvis ikke linsene. Har tidligerre gått med endagslinser på turer i -20 grader. Har da fyrt godt i teltet før jeg skifter linsene. Håndhygienen synes jeg er vanskeligst, ikke kulden. Desinfiseringsmidler og øyne går ikke godt sammen. Hendene blir også ofte ganske skittene på tur.