Gå til innhold
  • Bli medlem

Fimax

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 593
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    4

Alt skrevet av Fimax

  1. Og Essem ser ikke ut til å være den eneste her på forumet som tror han kan "sette fast" klimaforskere. Jeg skjønner ikke hvilket tiltro dere har til dere selv - dere som hevder at global oppvarming ikke er et problem. Jeg for min del har gitt opp. Synes det er værre at Stoltenberg, som faktisk stoler på vitenskapen, godtar at AP går inn for å utvinne kull på Svaldbard, enn at de fleste innleggene i denne debatten er klimaskeptiske. Likevel, det fasinerer meg at "vanlige folk" gidder å bruke så mye tid til å bekjempe teoriene om global oppvarming. "Dere" har vunnet - det blir ingen handling - ingen kraftige kutt av utslipp av drivhusgasser. Dermed får vi får se konsekvensene, innen de fleste debatantene her døde. Jeg lurer på hva dere vil si til barnebarna hvis de spør hva du gjorde for å stoppe global oppvarming Her er en morsom artikkel om forskning fra Minerva-skribenten Bjørn Sterk: http://www.aftenposten.no/meninger/Hva-skal-man-tro-6719218.html. Synes han drar fram noen viktige argumenter. Noen høydepunkter: - Den viktigste er at jeg er skeptisk til små, grådige ideer som ønsker å snu opp ned på store mengder eksisterende kunnskap. - En annen tommelfingerregel er å være skeptisk når ideer og verdensbilder beskytter seg selv med aggressive informasjonsfiltre, filtre som gjør det mistenkelig lett å bortforklare motstridende fakta og teorier. - En annen varsellampe er når tilhengerne av en idé gjør et stort poeng av hvor upopulære og forfulgte de er – og bruker “politisk ukorrekt” som et synonym for “riktig”. Å gå mot strømmen er modig, men tilhengernes mot gjør ikke at en idé blir mer riktig. - Fagfolk som gir opp å overbevise sine egne fagfeller, og henvender seg direkte til det allmenne publikum med sine nye og modige ideer, er også en varsellampe. Mener for øvrig at det er god kutyme å henvise til kilder og fagfolk når en diskuterer vitenskapelige spørsmål (slik som mange av innleggene her de facto er). Skjønner godt hvorfor motstanderne av global oppvarmingsteorien ikke gjør det - da blir dere mye lettere å avsløre.
  2. Under visse forhold vil nok bikkja like at det er myggntting i ventilen på ytterteltet. For deg betyr det nesten ingenting. Du kan sove med åpne ventiler og få god lufting. Kaitum har utrolig mange muligheter for å lufte. Sjekka Kaitum nå. Ville absolutt ikke satset på noen ettermontering. Rimelig komplisert sying som det er. Snøstoppen er ganske tett og hindrer absolutt luftgjennomgang (for å unngå undertrykk i teltet), men kan som sagt åpnes helt eller delvis med glidelås. Til Larbrevi: enig i at folk er rimelig forskjellige i meninger og erfaringer med GT. Har nok noe med hvordan man bruker teltet. Jeg liker generelt å ha større plass i teltet og lagre alt inni. Er fokusert på å unngå at "alt blir vått" (går heller litt saktere og tar på meg mindre klær når goretexen må på osv), bruker vanntette pakksekker og sekk mm. Har sett på Nallo 3 og 4 på teltutstilling. Enig med Svingen i at spesielt Nallo 4 er et interessant telt. Det har veldig god plass og god takhøyde. Selv den nedre ventilen, som ofte snør igjen på mitt Nallo 2, ligger ganske høyt. Folk som ser etter lettvektstelt for mange bør absolutt vurdere det. Her er nok GT interessant, men igjen drar det vekten ganske mye opp. Men to innganger er absolutt lurt om vinteren og når man er fler.
  3. Marmot lager også veldig gode poser, så Membran-posen Björn anbefaler er også interessant (tilsvarer WM Apache). Lithium-posen går ned til -10 for kvinner (kan sammenliknes med WM Lynx). Større sjanse for å finne Marmot billig på et eller annet nettsted enn WM. http://marmot.com/products/lithium_membrain?p=117
  4. Fimax

    vinternetter

    1) Kjenner ikke til teltet ditt Abisko LW3. Fjellreven er en seriøs produsent. Stoffet i teltet (30D trippel ripstop) er det samme som i vinterteltene til Fjellreven. Ut fra bildene ser det ut til at Abisko har bra med barduner og fester. Teltet er litt lavt. Det gjør fyring i teltet mer problematisk. Jeg hadde vel ikke lagt ut på tur hvis Dagmar var på vei, men ellers tror jeg nok det er et helt fint vintertelt. Jeg har selv i mange år brukt Hilleberg Nallo 2 som vintertelt og ligget ute i det i liten storm, før jeg kjøpte et dedikert vintertelt. Like viktig som teltet er at du lærer deg vintertelting. Hvor du setter opp teltet betyr mye. At du har gode vinterplugger mm. Masse råd hvis du bruker "søk" funksjonen her på forumet. 2) Har ikke prøvd Tyin på 20 år. -20 grader konforttemperatur er en veldig brukbar temperaturskala. Da tåler du at værmeldingen slår feil og det blir kaldere enn du trodde, samtidig blir ikke posen alt for varm hvis temperaturen nærmer seg 0. Posen tar veldig mye plass. Du må ut med veldig mye mer penger for en tilsvarende, god dunpose som tar mye mindre plass. 3) Er det vind er telt veldig mye varmere enn å sove ute. I telt kan du også varme opp med primus. I skogen er det flott å ligge ved bålet eller under stjernehimmelen selv når temperaturen nærmer seg -30. Telt gjør det ikke noe varmere.
  5. Ble proff i år. Rundt 40 overnattinger, de fleste om vinteren.
  6. Snøstopp er en tynn duk, som slipper mer luft inn enn vanlig teltduk, men ikke lufter så mye som myggnetting. Bikkja vil normalt få nok luft gjennom glipper i nedre teltduk og hvis du sørger for å ha lufting gjennom begge dørene med kun myggnetting. Snøstoppduken "puster" bra. Sover ofte om vinteren med alle luker lukket med snøstopp for å hindre at snøen blåser inn. Om sommeren kan det blir veldig varmt. Da gir ikke snøstoppduken nok lufting.
  7. Jeg har god erfaring med "vanntette" membraner i soveposer. Sikkert lurt å ha med en "småtting", men lurt uansett på vinterposer. WM er utrolig bra, men også veldig dyre. Har WM Apache i mikrofiber. Den holder absoulutt til -10 for en mann, har Lynx GWS som holder til -25 for en mann. Antilope GWS (-15 for menn) er nok den som ligger nærmest din spesifikasjon, men den er litt brei, tipper jeg (jeg ligger godt i Apache som er 150cm bred og er normalt bygd). http://www.westernmountaineering.com/index.cfm?section=products&page=Sleeping%20Bags&cat=Gore%20Windstopper%20Series&ContentId=49 Mange her på forumet skryter av ME-soveposene. Denne har drilite-loft stoff, som jeg tror er ganske likt GWS: http://www.oslosportslager.no/produkt/mountain-equipment-snowline-750-dunsovepose-200-cm-7937.aspx Ps: "vanntette" soveposer er vanskelig å komprimere. Anbefaler kompresjonstrekk!
  8. Kan underskrive på at man bør holde seg unna Optimus nå. Jeg har en Nova som har fungert utmerket i over ti år. Kjøpte en Nova+ som supplement. Etter tredje bytte ga jeg opp (forøvrig forskjellige utforminger på alle brennerne selv om de alle het "Nova+"). De fungerte rett og slett ikke. Kjøpte en MSR XGK. Den har jeg ikke hatt problemer med i det hele tatt.
  9. Tror bikkja vil ha Keron 3 Den er nok villig til å bære en 1/2kg mer for å være inne. Begge er gode valg. Jeg tror nok 100cm blir høyt nok for deg (selv med høyt liggeunderlag som Downmat). Personlig synes jeg Kaitum 2GT faller litt mellom to stoler (hverken lett eller stort). Kjøper du Keron 3 har du et meget stødig stort telt for kanskje resten av livet. Et lettere tomannstelt kan du eventuelt supplere med hvis du får behov.
  10. I fjor var minimumtemperaturen i Kirkenes by -31. Planlegger du å dra opp på vidda kan temperaturen bli mye lavere. Så lave temperaturer er ikke vanlige i kyststrøk, men du skal ikke så langt inn på vidda før temperaturer under -20 grader er vanlig. http://www.yr.no/sted/Norge/Finnmark/S%C3%B8r-Varanger/Kirkenes/statistikk.html Kjenner ikke til merket Highlander, men ved å google merket virker det som et typisk billigmerke. Kan være bra eller dårlig. Siden temperaturen de oppgir ikke er EN-merket er det vanskelig å sammenlikne den med andre. Vekt på 2kg oppgis, og ekstremtemp på -20 og konfort mellom 8 og -12. Sammenlikner du den f.eks. med en kvalitetspose på 2kg fra Ajungilak oppgir de konforttemperatur til -9. Den posen er helt sikkert varmere. http://www.mammut.ch/nb/productDetail/241000840_v_180/Ajungilak+Kompakt+Winter.html Du bør absolutt dra. Kanskje du kan låne en pose, eller du kan benytte to poser. Det er viktig at den ene posen er ganske mye større enn den andre. Du bør også ha med to tykke liggeunderlag.
  11. Har både Parispulk og Fjellpulken X-country 144. Parisen fungerer fint så lenge det ikke blir for bratt. I skrålier ol er en skikkelig pulk å foretrekke. Du bør gå for enn 144cm. Pulker bør ikke pakkes for høyt.
  12. Hvor høy er du (og dama)? Jeg er 187cm og synes en del av teltene (og de fleste konkurrentene) blir for lave. Jeg hadde heller satset på Kaitum 3 enn Kaitum 2GT. Du sparer 300g, og får et telt som er 105cm høyt vs 100cm. Det er god vinterplass til 2 og så vidt plass til 3 i barmarkssesongen. Jeg er ingen tilhenger av GT-modeller. Fyrer i teltet eller forteltet. Synes man ikke får utnyttet plassen i GT-modellene (bla. blir sekker og utstyr lett liggende så langt unna at du ikke får tak i dem fra soveposen). Foretekker ekstern tarp for å sitte i ly eller større telt. Jeg har både Kaitum 3 (Kerlon 1200 duk) og det sterkere Saivo 3 (Kerlon 1800 duk). Ser ingen grunn til at du trenger et kraftigere telt enn Kaitum. Selv Dagmar hadde nok Kaitum klart. Velger du Keron får du et telt med lengre levetid og som vil tåle mer drittvær over tid. Brukte Nallo 2 (med Kerlon 1200 duk) i ca 15 år før det røk i en vinterstorm. Den konstante nedbrytingen av stoffet pga UV-stråler hadde gjort sitt. Vet ikke hvor mye lengre Kerlon 1800 duken hadde holdt.
  13. Har brukt Downmats i mange år. Punktert to. Fått dem byttet. Jeg foretrekker faktisk de gamle uten integrert pumpe. Downmats isolerer vesentlig dårligere hvis de ikke er blåst helt opp. En helt "stiv" Downmat øker R-verdien, men reduserer liggekonforten. Synes det er vanskelig å få Downmats med integrert pumpe stive nok. Begge netter med punktert Dowmat ble kalde. Har nesten alltid med meg ekstra liggeunderlag.
  14. Har Liv. Enig i at glidelås oftest er en fordel. Liv egner seg f.eks. dårlig til å ta utenpå skalljakker. Fordelen med Liv er bruk i sovepose. Ingen ubehagelig glidelås. Gamle Liv mangler hette. Det ser jeg på som en større ulempe enn manglende glidelås. Ellers er Liv en fantastisk varmejakke. Er pris uten betydning ville jeg sett på WM Flash XR http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=3327&cid=216. Vanntett membran øker bruksområdet for slike jakker betraktelig.
  15. Ja, nå har de fått med ulykker også. Jeg har ofte tatt med utskrifter på tur. Regulerte vann er skumle. Umulig å forutsi hvor det kan være svekket is er når ingeniørene legger inntak og uttak på andre steder enn naturen har bestemt.
  16. Har storsekker fra både Gregory og Arcteryx (hhv Denali Pro og Naos 85). Kvaliteten er minst like god på Gregorysekker som Arctreyx. Gregory regnes vel som den beste (og dyreste) sekkeprodusenten i verden. De lager bare sekker. Tror ikke du bør engste deg for at kvaliteten på Deva ikke er god nok. Men Bora kan nok være hakket mer slitesterk da den veier noe mer. Tror nok passform og din personlig vurdering av egenskapene til sekkene betyr mer. At Deva er en dedikert damemodell kan bety en del. Tror nok ikke Arcteryx har tatt så mye hensyn til damenes anatomi i utviklingen av Bora.
  17. Goretexvotter er bra i mildt vær, men når det er kaldt legger svetten seg som et islag mellom ullvottene og goretexvottene. Bommulvindvotter "puster" mye bedre (har begge deler).
  18. Enda en 187cm, med både Downmat 9 og 7. Ja 7 er litt kort, men jeg bruker vanligvis en litt stor pakkpose som hodepute utenfor liggeunderlaget. Plasserer annet utstyr slik at hodeputen ikke sklir vekk.
  19. Ganske mange nye tråder om fjellski i det siste tiden, f.eks: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=26893&highlight=ingstad+amundsen Jeg har både Ingstad og Amundsen. For å gå over Hardangervidda ville jeg valgt Amundsen framfor Ingstad. Amundsen har mye bedre spenn, og er mer egnet hvis en går "fort" og det tar mye lengre tid før smøring slites av. For brattere terreng og hvis en vektlegger kjøreegenskaper nedover ville jeg valgt Ingstad. Det kan også være lurt å velge breie ski med tung sekk, da konsekvensene av fall er alvorlige. Østafjells er det vanligvis såpass lite nedbør og ganske mye vind som pakker snøen så bæreevne er ganske sjeldent et problem. Amundsen er breie nok. Nansen er et kompromiss mellom Amundsen og Ingstad. Combat er Ingstad i militærutgave (idiotisk å ha hvite ski for andre enn militære). Sondre er en "billigutgave" av Amundsen med dårligere spenn.
  20. Du er rå Sondre! Ikke bare tar du topper landet rundt, men også Oslomarka blir ofte besøkt. Enig i at Oslomarka er en god grunn til trivsel or oss som bor rundt. Galskapen fra dere listesamlere smitter, selv om mine "lister" er ganske beskjedene. Har gått rundt i marka i mange år. En del ganger har jeg lurt på om jeg har gått stien/løypa før. Begynte for noen år siden å markere løypene jeg har gått (vinter og sommer) med markeringstusj på kartet. Blir færre og færre løyper og stier igjen. Må likevel innrømme at jeg føler meg litt idiotisk når jeg går langt på en kjedelig vei eller sti jeg har gått mange ganger før, for å dekke noen få km jeg ikke har gått før.
  21. Men Essem, i motsetning til klimaforskere, har full oversikt over alle klimarelaterte spørsmål l
  22. Ok! Jeg leste innlegget ditt litt for fort Koppen. Poenget mitt (og jostenk) er at klimaforskere flest er ganske enige om hovedkonklusjonene. Det har jeg underbygget.
  23. Hvis det ikke fantes dissens blant klimaforskere hadde de ikke vært forskere Koppen. Spørsmålet er om det er stor uenighet om viktige spørsmål innen klimaforskningen. Det er det ikke, spesielt blant forskere som faktisk driver med klimaforskning. Ta for eksempel disse to spørsmålene: 1. When compared with pre-1800s levels, do you think that mean global temperatures have generally risen, fallen, or remained relatively constant? 2. Do you think human activity is a significant contributing factor in changing mean global temperatures? ... Of these specialists, 96.2% (76 of 79) answered “risen” to question 1 and 97.4% (75 of 77) answered yes to question 2. http://tigger.uic.edu/~pdoran/012009_Doran_final.pdf Det er stor skepsis til klimaforskning blant ikke-spesialister, det er også masse klimaforskerene vet for lite om, det er derimot forbausende stor enighet blant klimaforskere om at menneskeskapte utslipp vil øke gjennomsnittemperaturen på jorda.
  24. Spørsmålene dine er meget omfattende. Tipper nok det har gjort at du hittil ikke har fått svar. Så til spørsmålene. (Ikke gått i Femundsmarka vinterstid og driver ikke isfiske). Valg mellom truger og ski er mest avhengig av rutevalg og snøforhold. Femunden kan være snøfattig. Da kan truger være best, likeledes i tett skog (som det er en del av). Følger man "løyper" og skuterspor skal det normalt være mulig å benytte ski. Ski er normalt mye mer effektivt enn truger. Femunden er et av de kaldeste områdene i Norge. I februar kan det være -40 grader. Det stiller store krav til utstyret (og en del kunnskap om bruk av utstyret). Anbefaler deg å lese det du kommer over om vintercamping (f.eks. Lars Monsens Villmarksboka). Kan nevne noen utfordringer. Sko: holde seg varm på beina er en utfordring, også for "oss" som vanligvis ikke fryser. Det er lettere å skaffe varme vinterstøvler til truger enn til ski. Jeg benytter Kamik Blacktai på kalde turer uten ski http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=2976&cid=592. Stol ikke på at produsentene av slike støvler sier at de holder til -40-60 grader (det forutsetter ekstra store støvler med ekstra sokker). Jeg synes Blacktail er god å gå med, men ikke så god som fjellstøvler. På ski har jeg stort sett benyttet Alfa Skarvet (en størrelse større enn normalt) med varme sokker og Yeti Gamasjer. Det holder for meg ned til -35, men forutsetter at jeg kommer ned i soveposen relativt raskt etter stop. Sovepose og liggeunderlag: uten tvil en -40 pose, eller en kombinasjon av to poser som gir samme temperatur. Aktuelle dunposer er WM Bison, Marmot Col og ME Everest i dun. For å sitere Lars Monsen (etter hodet): du kan fryse utrolig mye på dagtid så lenge du har en god sovepose. To tykke liggeunderlag må til (jeg foretrekker kombinasjon av celleplast og Exped Dowmat http://www.oslosportslager.no/produkt/exped-downmat-9-m-liggeunderlag-dun-5396.aspx). Klær: å unngå å svette mye er ekstremt viktig i kaldt vær. Folk er forskjellige. Finn ut hva som funker for deg. I kaldt vær foretrekker jeg følgende: ullunderbukse, Aclima ullundertøy + annet ullundertøy over samt mikrofiber jakke og bukse (min er ute av produksjon, men denne likner (http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=1442&cid=461, buksa finner du på samme side). I tillegg benytter jeg en dunvest for å regulere varmen når jeg går. Dunjakke og dunbukse tar jeg på når jeg stanser. I tillegg har jeg flere forskjellige votter, luer og halser for å regulere varmen. Primus: du er avhengig av en godt fungerende primus, både for mat og drikke. I bitende kulde er primusen kanskje den mest utsatte del av utstyret du har. I Femundsmarka er bål en god backup, men har du fått frosen i deg tar det tid å lage bål. Tipper at Fjellheimen Camp vil fungere godt. Det er relativt lett å finne teltplasser som ikke er for eksponert mot vind i Femundsmarka. Kjenner ikke teltet selv. Ta med snøplugger. Det kan selvfølgelig bli mye varmere i Femundsmarka, men på en ukestur i februar bør en være klar for virkelig kaldt vær. Utstyret jeg har anbefalt er dyrt. Billigere utstyr kan være vel så godt. Største ulempen er manglende komprimerbarhet og høyere vekt på billigere utstyr. Det kan være vanskelig å få ned i en Bora 95. Vurder en Parispulk. Den koster ikke så mye. Drag kan du lage selv. http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=2469&cid=511
  25. "Øv idretten, men sky sporten og de alskens rekordene." Frittjof Nansen
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.