Gå til innhold
  • Bli medlem

Fimax

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 593
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    4

Alt skrevet av Fimax

  1. Hva med å gå Finse - Kjeldebu - Sandhaug - Rauhellern - Hein - Tuva - Ustaoset. Her er det flere muligheter for å gjøre turen kortere (og lengre) og fremdeles holde seg relativt nær sivilisasjon og det er flere alternative kvistede ruter. Første del av turen er relativt bratt og krevende, mens det blir slakere når du krysser riksvei 7.
  2. Takk for svar. Jeg har både Ally og Denali Llama packraft. Jeg ønsker altså en kajakk med litt mer fart. Packraften er ikke akkurat rask. Er redd Sevylor Rio/Colerado ol. ikke er spesielt mye raskere. Har mer tro på foldekajakk framfor oppblåsbar av den grunn. Ps: Bølger på Rogen chjohans. Jeg og Martin M (og bikkja hans) har padlet Ally på Rogen i over en meter høye bølger. Det gikk fint. Måtte til lands tilslutt pga motvind. Ingen fremdrift! Pakboat XT-15 ser interessant ut. Noen med erfaring med den eller lignende båter?
  3. Haukelifjell er vel enkleste utgangspunkt fra Horten.
  4. http://www.xxl.no/vintersport/langrenn/langrennsski Både Nansen og Amundsen til 1500,-kr. Kjøp Amundsen hvis du vektlegger gåegenskapene. Smøringen holder seg mye bedre. Nansen hvis nedoveregenskapene er viktigst. Jeg har Amundsen (Rago) og Ingstad.
  5. Noen som har nye erfaring med sammenleggbare/oppblåsbare kayaker. Bruksområde: kveldstur på fjorden med kamerater (ikke for lang tid på oppsett), bruk fra seilebåt (ikke for stort volum), bære fra vann til vann på overnattingsturer (ikke for høy vekt), og selvfølgelig bør den være rask... Javel, kompromisser må til...
  6. Ja, f.eks. Finse-Haukelister. Skal nok holde godt med fem dagers vadring, så lenge du ikke får skikkelig drittvær. Fram til riksvei 7 er det ganske mye opp og ned, men betydelig slakere siden. Ut fra siste turen du tok på Finse burde det være ganske realistisk. Du sparer tid på at ruta er staket. Du kan supplerer mat på hyttene underveis, og dermed spare litt vekt i sekken. Det er også godt med folk og turisthytter på ruta.
  7. Så ut som du hadde en fin tur. Et annet tips til teltet er å lage noen mellomstore løkker som du fester til de fire hjørnefestene. Noen gram ekstra, men du slipper å oppleve at stålkantene ødelegger festene. Krysse Hardangervidda er et fint påskeprosjekt om ikke været er for dårlig.
  8. Dampsperre fungerer hvis det er kaldt, men jeg har dårlig erfaring med dampsperre ved mer normale temperaturer. La meg i dampsperreposen i en dunpose med nedre konfortemperatur på 0 grader, og det var et par minus. Lå i tynt ullundertøy. Våknet iskald og våt av svette. Lå i soveposen uten dampsperreposen natten etter, og da uten å fryse. Dampsperrepose egner seg altså ikke til å beskytte posen mot fukt og øke nedre konforttemperatur uavhengig av temperatur. I -20 har posen fungert greit (litt klamt, men ikke ubehagelig). Skjønner ikke helt fysikken i dette.
  9. Fryser Man bør unngå det. En tykk dunpose tåler ganske mye vann før den kollapser. Jeg gikk over Hardangervidda med et meget lite telt (uten fortelt å koke i) og kaldt vær (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=24347&highlight=hardangervidda). Soveposen WM Bison veide 700g mer når jeg kom hjem (fra ca 2,2kg). Jeg merket likevel ikke noe til at posen var kaldere. En WM Apache jeg har (-10 pose) kollapser mye lettere. Stoffet er tynnere. På noen helgeturer med to dagers overnatting har jeg opplevd merkbar forværring av posens isolasjonsevne. En syntetpose vil også kollapse ved mye vete, bare ikke fullt så fort. Så en egenreklame fra Polarguard. De hevdet at deres isolasjon var 28% bedre i våt tilstand enn dun. Tipper vel at de ikke opererte med beste dunkvalitet i sammenlikningen... God lufting i teltet (spesielt ved fyring), vintersoveposen med "vanntett" stoff og man sover med klær/lakenpose er de viktigste tiltakene jeg vet. Å ha med dunbukse og dunjakke (eller tilsvarende varmeplagg i syntmaterialet) er også en god forsikring. Jeg har unngått å fryse for mye en del netter pga ekstra klær. Har også brukt sekken som ekstra isolasjon bå beina. Det fungerer ganske bra.
  10. Er nok den beste løsniningen hvis ryggen din tåler det (jeg sover for dårlig på bare celleplast). Nye Ridgerest Solar har en R-verdi på 3.5. Kombinasjon med Bamse bør være varmt nok til ned mot -25.
  11. Du har ret Tor Einar. Det er Downmat 7 og et celleplastunderlag fra Trango World på ca 0,5cm tykkelse. Kommentaren er riktig for en tur uka før. Denne kombinasjonen gikk bra uka etter i -18. Har etter mange år fått tak i overgangen. Den passer hverken til den gamle downmaten med ventil eller til noen av de to forskjellige pakkposene jeg har fra Exped, men passer til pumpmaten. Får håpe på overgangen. Tviler på at det vil funke noe særlig. Med en gang det blir litt trykk vil de nok falle ut da de ikke er gjenget. Det beste hadde vært hvis Downmatene kom med vanntettpakkpose og overgang med gjenger. Da kunne pakkposen benyttes til andre klær ved behov, men fremdeles brukes til å blåse opp Downmaten hardt. Er det andre enn meg som sliter med å få Pumpmaten hard nok? (Downmat 9 med ventil og pakkpose for oppblåsing blir steinhard hvis jeg blåser den maksimalt opp. Det klarer jeg ikke med Pumpmat 7).
  12. Beste måten å bære Ally på er på hodet alene. Ett eller to underlag brettes i to og festet på hver sin side med korte bilstropper. Jeg bruker også en kort bilstropp mellom spant og midstang til å holde årene på plass. Det er bare å stikke den på plass. Med to sekker plassert på hver sin side av midtrommet så blir vektfordelingen optimal og tiden som brukes til å komme seg opp og ned igjen i kanoen minimalisert.
  13. Synes du er alt for bastant Afe. Folk med mer erfaring enn deg og meg stoler på klær med borrelåslukninger på turer til Everest, Nordpolen og Sydpolen Jeg tenker bl.a. på Norrøna Sydpolen dressen og Norrøna Svaldbard (på begge er det kun frontglidelås, ellers er alle lukninger med borrelås). Børge Ausland hadde ikke valgt borrelås på jakka si hvis han ikke mente at fordelene oppveide ulempene. Jeg har hatt Sydpolendressen i ti år, og bruker stort sett ikke annet om vinteren så lenge det ikke meldes vått vær. Har hatt meget få problemer med snø i borrelåsene (til og med stramningen på buksa i livet er borrelås). Jeg er avgjort borrelåstilhenger på vinterklær.
  14. Oslo Sportslager har en grei oversikt over R-verdi: http://www.oslosportslager.no/magasinet/liggeunderlag-og-r-verdi-990.aspx Exped oppgir også hva R-verdi tilsvarer i temperatur for sine matter: http://www.exped.com/exped/web/exped_homepage_int.nsf Verdiene må tas med en klype salt, men er greie for sammenlikning av ulike underlag. Oppblåsbare underlag må være steinharde for å oppnå max R-verdi. Synes pumpmatene til Exped er vanskeligere å pumpe harde nok enn det gamle systemet med bruk av pose. Blåser man opp underlaget med munnen må en fylle på når lufta i madrassen har blitt kald. Faller temperaturen i løpet av natten skjer det samme. Bedre å stå opp å pumpe/blåse enn å fryse. Det er lett å se om man har god nok isolasjon mot bakken. Har snøen smeltet eller det dannes vann er isolasjonen for dårlig. Snøen/bakkens konsistens har også noe å si. Frossen barmark og hard, isete skare gir dårligere isolasjon enn myk snø. Jeg synes det er bedre å ha høy R-verdi enn varm sovepose (definert ved nedre konforttemperatur). Har mye oftere opplevd å fryse pga kulde nedenfra med varm sovepose enn ovenfra (varmt underlag og kald sovepose). Ut fra min erfaring vil et 2mm celleplastunderlag (Bamse eller Ridgerest DeLuxe) holde til ca 0 grader. Et hardt oppumpet Exped Downmat 7 til ca -15. Jeg bruker vanligvis kombinasjon av celleplast og oppblåsbart.
  15. Jeg har god erfaring med Hillebergposen. Vid nok til at du får de fleste vanlige telt ned i den. Klart den mest effektive måten å få teltet opp og ned på. Gidder sjeldent tape stengene.
  16. Hva du fikser har jeg ingen formening om. At 14 mil er veldig mye i ulent terreng vet jeg. Jeg liker heller ikke å løpe, men over mange år gått turer på varigehet på 12-14 timer uten lengre pauser. Det jeg vet er at jeg ikke kommer spesielt langt de siste timene. Det er sikkert mulig (for noen) å trene seg opp til å gå i to døgn i strekk - men det som all annen trening krever at du trener på det du skal gjøre jevnlig. Jeg regner med at spesialstyrker trener på slikt vis. Som kurositet kan jeg nevne at meget gode 24 timers løpere klarer rundt 22-23mil på bane. Her snakker vi om rett bane, joggesko, matstasjoner osv.
  17. Mener å ha lest om noen som løp over på en dag. Det er vel en 14 mil, så det er ganske mye. Det er ganske mange høydemetere i tillegg. Tror ikke bakken ned fra Lille Nup til Haukeliseter er særlig behagelig etter 13 mil. Hvor langt har du løpt før? (Gåing er ganske urealistisk. Med en vanlig masjtemp på 3,6km blir det nærmere to døgn enn ett, og det er uten spisepauser). Har du erfaring med løping i fjellterreng? Prosjektet er fint det, men grunntreningen må være mer enn god, for at prosjektet skal være realistisk.
  18. Ville ikke gått for en ekspander på vintersovepose - glidelås er et av steden varmetapet er størst. To gode (men ikke så dyre) produsenter som lager sovepose på bestilling: http://www.isbjorn.no/index.html (syntet-poser, norsk) http://roberts.pl/ (dunposer, polsk) Begge har godt rykte, men har ikke testet selv soveposer fra dem.
  19. Western Mountaineering har poser for "alle", men de er fryktelig dyre (og bra). I 215cm bør du ha mer enn god nok plass i disse to posene: Konforttemp -10: http://www.westernmountaineering.com/index.cfm?section=products&page=Sleeping%20Bags&cat=Gore%20Windstopper%20Series&ContentId=50 Konforttemp -18 http://www.westernmountaineering.com/index.cfm?section=products&page=Sleeping%20Bags&cat=Gore%20Windstopper%20Series&ContentId=47 Ps: jeg anbefaler "vanntett stoff" på vinterposer. For WM vil det si GWS poser. Metrisk liste over ulike WM-poser: http://www.westernmountaineering.com/index.cfm?section=products&page=Sleeping%20Bags&ContentId=71
  20. Meget fornøyd med Sir Joseph 8000Long. Kan sette meg ned å spise lunch, selv om det er minus 30. Ingen problemer å ha den utapå skalljakka. Liker lengden godt, jakka er bygd for å være lettetst og varmest mulig. Stor lomme på ryggen på innsiden er lagd for oppbevaring av vann ol. Den er så varm at den bare får være med på tur når det er meldt kaldere vær enn -25.
  21. Jeg er utrolig fornøyd med Axios 50. Jeg har "løpt" mye på tur med den nå i vinter, og den er stor nok til å ta med utstyr for ca 4 dagers overnatting, og jeg har bært opptil 16kg i den og det har gått ok. Bæresystemet er best for vekter under 12-13kg. Den er tyngre enn de andre sekkene men har mer funksjonalitet; to rom i topplokket, ytre lomme for klær etc, mange festemuligheter for liggeunderlag osv, gode strammere. Kvaliteten virker også god. Har brukt den ekstensivt i noen måneder (inklusiv jobbruk), og det eneste problemet er nettinglommene på siden av sekken.
  22. http://www.oslosportslager.no/magasinet/ryggsekk--hvordan-tilpasse-ryggsekken-329.aspx
  23. Jeg kjøpte Saivo først. Saivo er etter min mening det teltet som tåler mest vær og som du kan sette opp alene. Saivo har Kerlon 1800 duk og 10,25mm (som Keron). Jeg ønsket et lettere tunneltelt i tillegg. Da falt valgtet på Kaitum. Ja, jeg bruker Kaitum både sommerstid og vinterstid i sekk. Da betyr vekt mye. For vanlig norsk fjellbruk mener jeg Kaitum er godt nok, også om du kommer ut i storm om vinteren. Saivo har måttet være mye hjemme de siste årene, Tor Einar. Barduner, stoppere, glidelåser mm er mindre på 1200 teltene enn på 1800 teltene. Det gjør de vanskeligere å sette opp med votter. Alltid kompomisser Jeg vil tippe at levetiden er en del lavere for Kaitum enn for Saivo/Keron (UV-stråler er det som svekker teltduken).
  24. Saivo er og oppleves som et større telt enn Kaitum 3. Tror nok du klarer deg godt i det selv med to meters lengde (jeg er 187cm), men døråpningen kan nok være litt lav å sitte i. Jeg har gammel Saivo. Vet ikke hvordan den nye kombinasjonen av stenger og klipps fungerer. Det gamle systemet er meget sikkert i drittvær, men tar lang tid å sette opp. Jeg bruker klart Kaitum 3 mer enn Saivo, både vekt og enkelt oppsett teller mye. Jeg stoler på Kaitum, og synes det går greit å sette det opp alene i dårlig vær. Det trenger mange snøplugger for å stå fjellstøtt. Ja det er en risiko for å knekke stengene. I flatt terreng er den liten.
  25. Hilleberg Kaitum går ganske raskt å sette opp alene, spesielt hvis en har stengene i teltet og legger det i pulkpose (om vinteren). Hilleberg Saivo tar lengre tid å sette opp, men er enklere å sette opp alene i sterk vind enn f.eks. Svaldbard, pga klippssystem.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.