Fiskepadde

Her i bygda er det noen som tidvis holder på med nedover-sykling, og det er jo mildt sagt spennende å møte på stien en søndags formiddag. Her er det vestlands-bratt, smalt og vått. Personlig mener jeg denslags burde hatt sine egne tilrettelagte nedover-løyper merket for sykkel. Hører ikke hjemme på smale stier der man kan møte på en hel barnehage på tur. Har egentlig ikke stort til overs for noen form for farkoster i nasjonalparker heller med mindre det er for de som trenger det så klart. Volumet blir automatisk en god del høyere i grupper der man trør, padler eller flyr innover viddene enn om man trasker.

Carinthia poser er romslige om man vil ha syntet.

Det enkleste hadde vært å kjøpe en Revelation Apex eller tilsvarende til å ha over. Jeg bruker en synt quilt oppå dun om vinteren og det fungerer bra.

Hva veier teltet når det er vått? Bommulsduk har med å «legge på seg» noen kilo.

Finfin! Jeg har ei køye på 12 fot (nesten like lang som din) fra Dutch. Liker at det er litt boltreplass 😄

Hva jakter de på? Har selv prøvd meg på åtejakt fra bu på jorde. Ingenting er mer skummelt enn turgåere som kommer vasende rett foran glugga i skumringen når man sitter og venter på Mikkel. Har også opplevd turgåere som har rotet seg opp på skytebane (stort anlegg med flere klubber) og rusler rundt i bakkant av skivene når det pågår aktivitet på banen.

Tarptent Rainbow har en lignende patent med ekstra stoff i åpningen for å lage et lite tak i regnvær. Kanskje hente inspirasjon derfra?

Overpose med tynn apex isolasjon flytter fukten ut. Noen lager dedikerte overposer men vanlig lett syntetisk quilt fungerer bra det og så lenge den ikke har sammensydd fotende.

Hadde de bare hatt tolags dør i yellow label teltene sine…

Spørsmålet er vel hvilke vinterforhold du ser for deg? Over vidda i -40 og liten orkan eller i skogen i knedyp snø og -4?

Cumulus 👍

Hvis man har tunelltelt og skal krype gjennom forteltet på veg inn er det greit å ikke bade i gjørme. Men jeg kjøper ikke et telt på en kilo for å så bære med meg en halvkilo med bunnduk for å beskytte den dyrkjøpte vektbesparelsen. Om bunnduken i innerteltet blir så slitt at den ikke lenger kan lappes får den heller klippes ut og erstattes.

Oppbevarer mine i nettingpose eller brettet løst i boks øverst i klesskapet. Å henge over stang har jeg litt dårlige erfaringer med, dunet i området som henger over stangen kan bli forskjøvet. Men det er ofte løkker i topp og bunn som de kan henges etter om man vil.

DCF kommer i mange tykkelser, og hva de fleste benytter er gjerne .51 oz. Jeg har en tarp i dette, og ville ikke gått for telt i så tynt stoff. Men som en liten godværstarp er det passende. .75 oz som MLD nå bruker er nok et bedre valg, Trekkertent mener jeg tidvis tilbyr enda tykkere DCF stoff i sine telt. Har noen pack liners og matposer i skikkelig tykk DCF og disse virker veldig solide. Det nye store er Ultra stoffet som man en tid har kunne fått sekker i fra flere produsenter (MLD, Atom Packs osv.) og nå telt fra Tarptent. Mange likheter med DCF til en hyggeligere pris.

Trangia Gass og sprit - tur med ungene Evernew spritbrenner - lettvekts solo MSR Pocket Rocket toppmontert gassbrenner - 1-2 pers lettvekt Primus Express Spider gassbrenner med slange - kjekt å ha? Til å koke i ytterteltet med lav takhøyde Kvistbrenner fra Varusteleka - tullete greier, enklere med bål

Bruker diverse Urberg plugger, de virker å være av brukbar kvalitet. Bedre enn pluggene som kom med helsport sl teltet mitt.

Har brukt ei Ona jakke i sikkert snart 15 år, eneste som blir slitt før det andre er stoffet rundt håndleddene.

Aalesund Oljeklede er bra greier 👍

Vinkelen på løfterne er litt bratt fra skulderreimen og opp, så det kan bli litt mindre effekt av de i bruk. Hvor lang er du i ryggen? Er selv kort i ryggen men det går akkurat med Recon Synkroflex, eller hva nå enn den heter, på laveste rygglengde (jeg er 183cm). Osprey 100L har jeg og liggende og den kan justeres mye kortere, og har bedre lommeløsning, men den er til gjengjeld veldig baktung. Altså sekken virker å ha mye volum "retning bakover."

Til godværsturer størsteparten av året fungerer det aller meste man orker bære med seg på tur. Marmot Limelight er et fint telt som dere helt sikkert blir fornøyd med til vanlig bruk. Skal man derimot ut i møkkavær er det andre telttyper som er hyggeligere å oppholde seg i. Det har derimot svært lite for seg å dra med et 4 sesongs ekstremtelt noen kilometer inn i skauen når det blåser 3 m/s og er lett overskya.

Man betaler jo alt for medlemskap og tilgang til disse hyttene. Er det bare en tilgang til å kunne kjøpe opphold, tjenester og varer man betaler for? Har selv jobbet lenge i restaurantbransjen og her til lands er det heldigvis ingen utstrakt praksis med kuvertavgift på spisesteder. DNT mottar i tillegg støtte fra det offentlige og andre stiftelser til drift og vedlikehold. Så å sammenligne det med en restaurant blir ikke helt rettferdig. Når jeg benytter meg av lokalene til klubber jeg er medlem i for å trene betaler jeg heller ikke ekstra for å være der, men betaler årlig medlemsavgift og for deltagelse på arrangementer og konkurranser.

På de betjente hyttene kjøper jeg ofte noe godt å drikke eller noe å bite i mens jeg slapper av, og ville sikkert kjøpt noe påfyll på disse selvbetjente hyttene også. Eller kanskje benyttet meg av fasilitetene, inkludert bosspann og toalett, og ville gledelig betalt en slant for det. Men å betale for selve tilstedeværelsen når man bare har en pause virker lite gjestmildt.

Jeg forstår så klart at man bør betale for seg om man benytter seg av kokeapparat, varmer opp en tom hytte eller lignende. Men for å sitte i en stol og slå av en prat?

Når jeg var på vidda sist kom jeg over noe nytt (for meg), noe jeg som ikke-medlem ikke visste, og det var at selv medlemmer må betale for opphold når man benytter de selvbetjente hyttene bare for en matpause? (forstår man ikke skal spise medbrakt mat inne på de betjente i det hele tatt) Dette var skrevet på en lapp på døra inne i hytta (jeg hadde følge av et DNT medlem, ikke ring politiet). Prøver man aktivt å motvirke at hyttene skal bli et hyggelig samlingspunkt i fjellet der fjellfolk kan stoppe innom for en hvil og en prat?

Årets tur på Viddo ble på 4 dager, 3 netter. Den opprinnelige planen med å gå fra Haukeli til Kinsarvik måtte endres grunnet at undertegnede var blitt pjusk og ikke ønsket å unødig belaste redningstjenesten om ting gikk den gale veien. (Det måtte pakkes ekstra piller, bronkyl, nesespray og nese-høgtrykkspyler i sekken) Gikk derfor fra Hjølmo retning Hadlaskard på dag 1 og slo leir like før Rjoto; til Hårteigen og leir ved Torehytten på dag 2; så videre til Stavali på dag 3 med leir nord for Lonavatnet; dag 4 tilbake til Hjølmo. Utenom en liten regnskur på en time første dagen og litt morgentåke den siste var det sol og sommer hele veien. Planen om å bestige Hårteigen ble kraftig revurdert og så skrotet når jeg nådde tauene i toppen av steinrøysa. Sliten etter en lang dag og med vertigo nok fra før ble det litt for mye av det gode å satse livet på grep og tau. Men fin utsikt, og god dekning var det i det minste oppe i røysa. Det ble mye gåing og lite fiske, men jeg fikk akkurat slengt uti den langreiste makken min siste kvelden og dro opp en fin liten ørret til middag på fjerde kastet. Ikke så mye folk, men var noen større grupper utenlandske turgåere på organisert telttur, så de på Vivelid og hørte mer om de på Hadlaskard. Traff også på en utenlandsk familie med far, mor og to sønner på kveldingen inne ved Rekadalen som var på vei retning Torehytten. Far mente terrenget så langt var lettgått, fra Kinsarvik til hvor vi møttes. Han skal få ha sin mening. Ved turens ende ved Vivelid støtte jeg på en hytteeier med gode ord om fiske og reinsdyr. I bakken mot Hjølmo fikk jeg følge av en hyggelig kar fra Vik i Sogn som hadde spasert ned til Litlos og tilbake, langt å gå med et vondt kne var det nok! Der kom også en utenlandsk kar med hund og svær sekk på vei mot Nordkapp. Alt i alt en vellykka tur, selv om det ser ut som jeg blir en tånegl fattigere.