Gå til innhold
  • Bli medlem

ole_brum

Aktiv medlem
  • Innlegg

    136
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    10

Alt skrevet av ole_brum

  1. Jeg har ikke vært borti dyneema-webbing i Norge.
  2. Stiller meg bak denne. For å unngå flising av webbingen kan du også brette inn kantene til webbingen. Mange nyttige erfaringer fra @elgen her. Tror du fint kan sy gjennom alle lagene i beltet, gjerne med sikksakk i tillegg til boks-x innerst mot D-ringen.
  3. Takker! Sorry, ble litt rot da jeg prøvde å svare ut begge kommentarene på en gang. Silpoly strekker seg helt klart mindre enn silnylon, spesielt i retningen til ripstopmønsteret. Poenget mitt var at denne tarpen har en side med ren silikon og en side med en blanding av silikon og PU, som ikke er det samme som ren PU. Flere produsenter som merker produktene sine som «sil» har i realiteten en coating med blanding av silikon og PU.
  4. Takk, det blir bedre når man har laget noen tarper! Denne er ikke laget i silpoly, som jeg antar du sikter til. Denne er laget i 15D ripstop silnylon med silikonbelegg på den ene siden og en blanding av silikon og PU på den andre. Det er ikke det samme som ren PU, og vil derfor strekke seg mindre enn ren PU. Når det er sagt vil all silnylon strekke seg, selv gullstandarden innen silnylon (nylon 6.6) slik demonstrert for denne Helsport-tarpen:
  5. Etter flere iterasjoner har jeg kommet frem til et tarpdesign jeg liker godt. Det er en nærmest kvadratisk tarp med målene 3x2,9 meter. Kantene har en catenary cut med dybde 5 cm for å sørge for at tarpen kan få et stramt oppsett [1]. Tarpen har totalt 23 festepunkter for barduner, hvorav 16 er plassert langs kantene, 3 er langs ridgelinen og 4 er fordelt midt på panelene. Er du tarpnerd ser du kanskje likhetene til Slingfins NFT tarp [2]. Med seks barduner veier tarpen i posen 570 g på min kjøkkenvekt. Materialer: Tarpen er sydd i 15D ripstop silnylon, hvor oversiden er ren silikon og undersiden er en blanding av PU og silikon. Dette gir høy vannsøyle og god rivestyrke. Festepunktene er forsterket med 40D silnylon som er orientert etter ripstopmønsteret til hovedmaterialet. Selve festepunktet er 25 mm grosgrain (kantebånd) som er sydd med boks-x-sting, festet til seks Helsport-barduner (1,8 mm, 4 m). Konstruksjon: Jeg har brukt en polyestertråd med et ytre av bomull (Amann Rasant 75) som trutner når den blir våt, slik sømmene blir "vanntette" [3]. Stinglengden er relativt høy slik at det totalt er færre hull i stoffet. Ridgelinen er sydd med en toppsydd fransk søm som blant annet er anbefalt av Yama Mountain Gear [4]. Jeg fant ut at en teflonfot ga minimalt med forskyvning av de to panelene når de skulle sys sammen. Jeg brukte en 90/14-nål. Kantsømmen er foldet dobbelt for å skjule råkanter. Ved flere festepunkter er det løkker orientert utover for feste av barduner, og en løkke innover for feste av bivy bag eller liknende. I tillegg er det ekstra fester langs kantene som er sydd inn i selve kantsømmen (og forsterket med sikksakksøm), i tillegg til forsterkede festepunkter langs ridgelinen og midt på panelene. 1. https://dutchwaregear.com/2017/07/21/diyers-guide-to-cat-cuts/ 2. https://www.slingfin.com/products/nft 3. https://www.nortent.no/blog/trd-og-sm 4. https://yamamountaingear.com/pages/french-seam Illustrasjon med mål og festepunkter. Stiplede linjer viser catenary cut. Pakket pakkposen som er romslig og kan komprimeres til halv størrelse. Festepunktene i hjørnene og på halvveis langs kantene har løkker som vender utover for feste av bardun, og innover for feste av bivy bag og liknende.
  6. Jeg har som sagt ikke brukt tverrgående stenger selv, men vil anta at det ikke har så mye å si. Skal de kun brukes tverrgående kan du gå for de jeg lenket til som brukes av Dutchware. Skal du også bruke de til "porchmode" ville jeg gått for noen stivere. Jeg vet ikke om vekten blir et problem. For at stengene skal kunne "løfte" midtpanelene må stengene nødvendigvis presse nedover. Hvis tarpen din er laget av nylon vil den strekkes ("sagge") og det vil jeg anta gjør at tarpen dårligere bærer vekten av stengene. Det er ikke vanskelig å bruke en egen snor (ridgeline) over eller under tarpen, og den trenger ikke være tykk. Den vil kunne erstatte bardunene på kortsidene av tarpen. Igjen, se på hvordan Dutchware gjør det. De bruker en egen snor over tarpen, jeg tipper det er en grunn til det.
  7. Hva baserer du dette på? Min erfaring med DAC pressfit 11.1 mm i 45 cm lengde Featherlite NSL 10.25mm i 40 cm er at det er litt slark i skjøtene som kan gi fleks. Når man bøyer stengene til bruk i et telt tas slarken ut og leddene blir stabile. Siden det er mer materialet ved skjøten er det sikkert riktig at den bøyes mindre her i et telt. Når stangen derimot står rett opp og ned som i en tarpstang, opplever jeg at den lille slarken forblir til stede og gir mest bevegelse i skjøten. Dette er mine erfaringer, og jeg fant ikke tall som direkte støtter påstandenen mine. Oversikten under viser ikke segmentlengde, men jeg legger merke til at de stiveste stengene med størst diameter også har de lengste segmentene. Figuren er for øvrig nyttig for å vurdere stivhet mot vekt.
  8. På enkelte sekker hvor hoftebeltet ikke er sydd fast kan du ta det bort og erstatte det med hoftebeltet til en pulksele.
  9. Tarpstenger er det samme som teltstenger, gjerne med større diameter for å unngå fleks når den står rett opp og ned. Når de brukes på tvers av tarpen kan jeg tenke meg at man ønsker en viss fleks og derfor kan gå for mindre diameter, men jeg har ikke prøvd dette selv. Jeg ser at bildet ditt er hentet fra Dutchware som skriver at deres tverrgående tarpstenger er av typen DAC NSL 8.5: https://dutchwaregear.com/product/tarp-pole-mods/ Dette virker derfor som et trygt valg. Disse kan du kjøpe fra Extremtextil: https://www.extremtextil.de/en/tent-poles/dac-featherlite-nsl/8-05mm.html Selv har jeg laget tarpstenger av typen DAC NSL 10.25. Jeg valgte noen tykkere fordi jeg ville unngå fleks. Dette har fungert bra. Hvilken type du skal velge for å kunne bruke de samme tarpstengene til begge formålene du beskriver vet jeg ikke. Jeg tror jeg kunne gått for en noe lavere diameter uten problem. Jeg tror også at lengden på stangsegmentene har mye å si for fleks. Lenger segmenter gir mindre fleks. Lykke til!
  10. Isbjørn Jan Mayen har en oppgitt bredde på 88 cm, hvilket er relativt bredt. Legge imidlertid merke til at enkelte soveposer er konstruert av flere paneler (feks. overdel, underdel, sidedel) hvilket betyr at det er mer hensiktsmessig å oppgi omkrets ("girth") og ikke bare bredde på overdelen/underdelen. Det er flere produsenter som ikke EN-tester ekstremposene sine, så Isbjørn er ikke alene. Selv om konstruksjonen og materialene varierer (og vil påvirke komforttemperaturen), vil vekten på materialene i stor grad bestemme isolasjonsevnen (siden fiberisolasjonen utgjør brorparten av vekten). Derfor vil du kunne få en idé om komforttemperaturen på en pose ved å sammenlikne posen med en annen med tilsvarende vekt. For dunposer er det lettere, og man kan sammenlikne dunspenst og fyllvekt.* *
  11. Nå er det salg hos AdventureXpert! https://www.adventurexpert.com
  12. Om det er av interesse kan jeg sy dette på bestilling. Det blir nok dyrere enn å kjøpe det aller billigste på nett, men på den annen side kan du bestemme størrelse og materiale. Det kan feks. være noe slikt:
  13. Jeg tror ikke du skal være veldig bekymret. Selv hermet jeg bare etter min EE Revelation quilt. Likevel er min erfaring med EE Revelation at den er kaldere en tilsvarende soveposer, men dette varierer nok fra person til person.
  14. Det kommer vel an på smak! Godt spørsmål! Jeg hadde nok ikke laget disse om jeg ikke hatt materialer til overs. Har tenkt å bruke dem i teltet om vinteren
  15. Takk! Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om eksakt boost av temp-rating. Håper på 5-10 grader ekstra. Jeg har brukt denne quilten alene ned til 10 grader med litt ekstra klær, det var litt kjølig. Så sjekk hva Randulf Valle skriver om tilsvarende for sovepose Jeg synes nok denne oversikten er et sted mellom t-lim og t-comf: https://ripstopbytheroll.com/blogs/the-grid-online-blog/insulation-synthetic-and-natural Hvor godt du syr glidelås, snorer og stropper er viktig for å unngå trekk og vel så viktig for hvor varm den oppleves.
  16. Siden jeg hadde litt ekstra Climashield apex og andre materialer igjen etter å ha laget en quilt, ville jeg prøve å lage et par tøfler aka booties. Tegnet et mønster av foten min i profil og la til et par centimeter. Laget en prototype i papir og justerte mønsteret. Brukte rester av apex i ulike størrelser og laget et lappeteppe som til slutt ga to lag i hvert panel. Dekket alle råkanter med kantbånd. Resultatet ble ikke så verst. De er varme og kan komprimeres mye.
  17. Fordelen med Climashield kontra Primaloft er blant annet at den ikke behøver å skjøtes hver 15. cm. Den kommer kontinuerlig på rull og man syr den kun fast langs kanten med de andre lagene. Den tåler også mer juling. Jeg har inntrykk at alle innen MYOG bruker Climashield. Det er et ganske enkelt prosjekt og du får det garantert til. Glemte å nevne over at jeg ville brukt ekstra stort sømrom, gjerne 1,5-2 cm.
  18. Det leste jeg i tråden om hvordan håndtere fukt i sovepose det er jo ikke tvil om at et bomullslaken tar en del fukt. Men jeg lurer på hvor mye et enkelt lag klarer å flytte duggpunktet utover, det er jo tross alt avhengig av hvor mye laget isolerer. Tror du lakenet i hovedsak sørger for å hindre fukt utenfra å trekke inn i posen?
  19. Så kult! Hvilken Climashield-variant gikk du for?
  20. På tampen av forrige vinter sydde jeg en syntetisk quilt for nettopp det formålet flere beskriver her - å flytte duggpunktet (kondenseringspunktet) for svette ut av dunlaget og inn i syntetlaget. Det er kanskje ikke et prosjekt for alle, men det er samtidig ganske enkelt og billig.
  21. Nå som været er kaldere og vinteren nærmer seg vil jeg dele et prosjekt fra forrige vinter - en syntetisk quilt for å booste temperaturen til soveposen. Denne quilten er laget av den tynneste Climashield Apex-varianten og vil i kombinasjonen med andre soveposer og quilter jeg har, utvide temperiaturområdet de kan brukes i. Både om våren, høsten og vinteren avhengig av soveposen jeg velger. I tillegg er tanken at ved å kombinere en syntetisk quilt med en dunpose om vinteren vil fuktigheten trekke gjennom dunposen og kondensere i quilten. Siden quilten er syntetisk og bedre tåler fukt, og i tillegg kan tørkes lettere, vil det kunne bidra til håndtering av fukt/kondens på vinterturer. Jeg hadde god erfaring med dette systemet forrige vinter, men må bruke det mer før jeg kan konkludere. Prosjektet er lett og egner seg for en nybegynner. Man kutter alle tre lag (ytterstoff, isolasjon, innerstoff) i samme størrelse og syr de sammen på vranga, bortsett fra et lite området på 30 cm hvor man vrenger quilten slik at climashielden havner mellom de to stofflagene. Deretter syr man en toppstikning langs kanten for å forsterke sømmen. Jeg laget en snorkanal i hver ende. Fremfor en glidelås valgte å sy inn kantbånd med "kam snaps" for å skape "fotboksen". Jeg sydde inn fester for "pad straps" midt på quilten med inspirasjon fra min EE Revelation quilt. Det rød ytterstoffet er Pertex Quantum som er vannavvisende. Dimensjoner: - Lengde: 210 cm - Bredde: 146 / 118 cm (jeg brukte hele bredden øverst siden jeg ville at den skulle være stor nok til å brukes utenpå andre poser uten å komprimere dunen) Materialer: - Ytterstoff: Pertex Quantum (kjøpt hos Extremtextil, ikke lenger tilgjengelig) - Innerstoff: https://www.extremtextil.de/en/ripstop-nylon-downproof-soft-20den-40g-sqm.html - Isolasjon: https://www.extremtextil.de/en/climashield-apex-continuous-filament-insulation-67g-sqm-2oz-sqyd.html - Spenne til pad straps: https://www.extremtextil.de/en/center-release-buckle-12mm-center-push-extra-slim-wafer-clip.html - Diverse snorer, snorstrammere, kam snaps, elastisk bånd Kuttet alle lagene samtidig. Jeg brukte små klyper, men nåler i sømrommet er nok enda bedre. Ferdig quilt brettet ut. Oversiden når lukket. Undersiden når lukket. Snorkanal ved hodeende. Snorkanal ved fotende. Pad straps festet til quilt. Denne kan festes til liggeunderlaget som på EE Revelation. Quilten til tørk i vårsola i Jotunheimen.
  22. Gratulerer med enda et prosjekt, dette ser også veldig bra ut! Smart måte å feste stangen ved bardunfestet Et tips for å lettere håndtere det tynne og glatte stoffet er legge et lag tynt papir på undersiden av silpolyen når du syr. Dette stabiliserer stoffet og gjør det særlig lettere å sy ut mot kantene. Et annet tips er å bruke små klyper, såkalte wonder clips. Bardunfester og strammere er en smakssak. Min erfaring med D-ringer er at de har en tendens til å vri seg. Brettet du inn råkatene på båndene og halvsirklene til bardunfestene? Generelt sies det at flere sting gir flere hull, hvilket svekker stoffet. Derfor brukes gjerne en større stinglengde i retningen stoffet strekkes. Blir spennende å se om dette også fungerer
  23. Gratulerer med første prosjekt! Dette ser skikkelig bra ut. Gleder meg til å høre erfaringene dine. Jeg lagde en tarp av samme stoff tidligere i år. Stoffet er veldig lett og fint. Bare hver klar over at selv om stoffet er ekstra bredt kan det bli litt smalt til en hengekøye i skikkelig regnvær.
  24. På den ene siden har Helsport (som jeg antar utførte modifiseringen på tarpen din) valgt å ikke forsterke undersiden på det nye festet. På den andre siden har de forsterket undersiden på det originale festet på midten langs midtsømmen. Jeg vil tro at effekten en slik forsterkning har avhenger av hvor kreftene kommer fra. Hvis en bardun strekkes parallelt med tarpen har det nok lite å si. Når en bardun derimot strekkes med en vinkel fra festet vil man ikke bare påføre krefter i sømretningen, men opp mot 90 grader på stingene. Hvis stingene kun går gjennom et tynt stoff vil de kunne rives ut, fordi det kun er styrken på tarpstoffet som holder imot. Og ripstop silnylon er laget for å strekkes i retningen stoffet er vevd. Hvis man derimot forsterker undersiden vil stingene få bedre hold. Det samme kan ikke sies om kun oversiden forsterkes. I teorien i alle fall. Dette skal jeg på et tidspunkt prøve å teste ut. Du har et godt poeng i at fasongen og integriteten til tarpen når den er spent opp har en innvirkning på kreftene den kan tåle. Men jeg tror dette i størst gjelder festepunktene som tar krefter i samme retning som sømmen (som alle hjørnefester og de langs sidene). Bardunfester midt på et panel eller festepunkter som ikke er sydd inn i midtsømmen er ikke laget for å tåle like store krefter og jeg tror dermed ikke at en strikk er det som ødelegger fasongen til tarpen. Her skal det også sies at det er forskjell på strikk. En svak strikk vil strekkes maksimal når du setter opp tarpen. En kraftigere strikk gir en stram bardun samtidig som den kan ta unna ved store vindkast. En siste ting med strikk på en silnylon tarp som strekkes over tid er at den vil gjøre at tarpen «etterstrammes automatisk». Selv om silnylon har mye «bias stretch», strekkes stoffet over tid (minutter til timer) i vevretningen (ripstop-retningen). Stoffet vill dermed ikke kunne dempe et vindkast i vevretningen, hvilket en strikk i teorien kan. Dette er uansett i stor grad teoretiske betraktninger og om det finnes en fasit vet jeg ikke.
  25. Takk for bildene! Jeg lurer på om forsterkning av begge sider av festet midt på langs midtsømmem hadde vært enda sterkere. Har du vurdert å bruke en strikkløkke for å avlaste festepunktet? Jeg tror for øvrig sømforsegler kan være lurt utover å gjøre det vanntett. Det skal visstnok forsterke sømmen ved at tråden «støpes inn» i stoffet og hindrer at tråden rives ut.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.