ole_brum

Det er korrekt, jeg har ikke brukt WR-varianten med DWR. Nortent bruker Amann Rasant 75 WR. Jeg har som sagt opplevd sømmene som vanntette likevel

Min erfaring med bedding når det sludder og regner er at det går fint om du legger den opp med oppå pulken, slik at liggeunderlaget ligger opp og soveposen ned. Jeg skal ikke si at det fungerer når det bøtter ned, men ved sludd og lett regn går det fint En søppelsekk kan sikkert gjøre susen. Min erfaring er at en fuktig bedding ikke er et stort problem, det meste blir jo fuktig etter hvert

Bare hyggelig

En tarp må være vanntett og jeg har over lengre tid eksperimentert med ulike sømmer for å finne en enkel og sterk søm som samtidig gjør at tarpen er vanntett uten sømforsegling. Siden jeg har begynt å selge tarpene min på https://austgear.no var det viktig å konstruere en holdbar søm som er vanntett over tid, og i dette innlegget vil jeg dele mine erfaringer slik at andre kan gjøre det samme dette er ment som hjelp til de som måtte være interesserte. Det er flere nordiske produsenter som bruker liknende teknikker (Helsport, Hilleberg), og Nortent bruker i tillegg den samme tråden som meg: https://nortent.no/blog/trd-og-sm?srsltid=AfmBOopEwJgMwsUCtFaxBSMJEEKlcEjZdeerupgvcxvwcDuGLex0tHNn. Nøkkelen til en vanntett søm ligger i materialvalg, konstruksjonsteknikk, nål, tråd. Når jeg sier vanntett sikter jeg til bruk på en tarp. Sømmen vil ikke være vanntett dersom tarpen ikke er spent godt opp og det dannes en dam over sømmen. Nedenfor vil jeg gå gjennom punktene steg for steg: Materialvalg Silikonbelagt nylon og polyester er gode alternativer, mens PU-belagte stoffer er litt mer trøblete siden PU er hydrofilt og vil absorbere vann. Hvis stoffsiden med PU er på undersiden av tarpen vil det kunne fungere som en veke som trekker vann gjennom den ellers vanntette sømmen og gjør den lekk. Hvis stoffsiden med PU er på oversiden vil den kunne absorbere vann og skape et "reservoar" som danner en relativ væskesøyle som kan gjøre sømmen lekk. PU-belagt stoff kan også være problematisk dersom det brukes til å forsterke bardunfester som er midt på panelene eller langs midtsømmen (ridgeline) av samme grunner. Konklusjon: velg et siilikonbelagt stoff, eller aksepter at du må sømforsegle. Konstruksjonsteknikk For de fleste er en fransk søm det enkleste og jeg har suksess med den tidligere: https://yamamountaingear.com/pages/french-seam. Et steg opp er å lage en lap seam, som i praksis er det samme som de store produsentene lager. Her brettes stoffet slik at råkantene skjules og nålen går gjennom fire lag med stoff. Dette gir en sterk, stabil og potensielt vanntett søm. Problemet er at det kan være litt tuklete å lage denne sømmen på en vanlig symaskin. For å løse dette 3D-printet jeg et foldeapparat som gjør jobben for deg. Man må sy to parallelle sømmer, men resultatet blir nærmest det samme. Her er lenke til det opprinnelige foldeapparatet: https://www.thingiverse.com/thing:4378932#google_vignette, og filen til min 3D-print som er tilpasset min symaskin. . Det krever litt øving å bli god på å sy en lap seam. Skal du sy én tarp er det kanskje ikke verdt det. Men sømmen er anvendelig for andre stoffer og prosjekter og gøy å lære seg. Nål og tråd Hilleberg, Helsport og Nortent bruker alle en polycotton-tråd: en sterk polyester kjerne med bomull rundt. Bomullen sveller når den blir våt og tetter hullene etter nålen og gjør sømmen vanntett. Jeg har vært i kontakt med de nevnte produsentene og fått dette bekreftet. Rasant 75 er et godt - om ikke det beste - alternativ: https://www.extremtextil.de/en/rasant-75-sewing-thread-polyester-cotton-corespun-1000m.html. Nålen man bruker bør være en Microtex-nål i størrelse 80-90. Den bør være så liten som mulig for å lage så små hull som mulig. Samtidig må nålen være stor nok til at knuten på tråden legger seg mellom stofflagene. Bruk tid og test trådspenningen på testlapper av samme materiale. Forsterkninger og bardunfester Man bør forsterke tarpen i bardunfestene, og her er det vanlig å bruke et PU-belagt stoff i tykkelsen 100-300D. Langs kanten går dette fint, men om et slikt stoff sys på midt på panelene, eller langs midtsømmen, vil det kunne gi en lekk søm (les over). Grosgrain (kantebånd) eller webbing vil også absorbere vann og kunne bidra til å trekke vann gjennom en ellers vanntett tarp, dersom det sys på tarpen andre steder enn langs kanten. Oppsummering Det er fullt mulig å lage en vanntett tarp uten sømforsegling ved riktig kombinasjon av materialer, konstruksjonsteknikk, nål og tråd. Både en fransk søm og en lap seam fungerer godt. Velg et silikonbelagt stoff og Rasant 75-tråd. IMG_1113.MOV Lap seam folder 3.0.stl

Hei! Jeg har brukt Allak 3 i alle årstider, og er stort sett veldig fornøyd. Selv om du spør etter erfaringer med Allak 2, vil jeg tro disse erfaringene likevel er relevante. En av turene gikk jeg alene over Hardangervidda, fra Finse til Haukeliseter påsken 2022. Det var både stiv kuling, storm og mildvær, og i dette været frustrerte jeg meg over enkelte ting ved teltet. Før jeg ramser dem opp vil jeg si at teltet sto stødig og selv i storm følte jeg meg trygg, men etter å ha kjøpt Helsport Spitsbergen foretrekker jeg uten tvil sistnevnte i dårlig vær. Her er noen av mine erfaringer med Allak: Det kan være vanskelig å sette opp alene i kraftig vind fordi det tar tid å klipse på stengene. Klipsene glir nedover og kan hoppe av stengene. Det er vanskelig å nå de øverste klipsene med ski på, hvilket gjør at man lett tråkker på duken. Jeg laget et hull i duken på denne måten. Teltet kan ikke pakkes i teltpose på toppen av pulken siden det ikke har stangkanaler. Det gjør oppsettet litt mer omstendelig. Stengene er eksponert for snø og regn og kan fryse fast. Ha en termos med varmtvann tilgjengelig så du kan løsne eventuelle fastfrosne stangledd. Stangkanalene/-hylsene er eksponert for vær og det kan ise nedi dem slik at stangen sitter fast. De store flatene er utsatt for vind og. Ytterduken presses derfor mot innerduken og reduserer liggelengden. Ikke et problem om du er alene og kan ligge skrått. Glidelåsene iser lettere enn YKK Vislon-glidelåsen på Spitsbergen. Alle glidelåsene går opp i taket slik at alt av rim må faller ned i innerteltet når glidelåsen åpnes. Glidelåsene gjør det også vanskelig å skrape vekk rim når man fyrer opp brenneren om morgenen. Ytterteltene er små og lite funksjonelle til skifting av klær fulle av snø, samt til fyring av primus. Det er lite plass til å sette fra seg kjele siden av primus når man smelter snø. Når du forvarmer en bensin -eller parafinbrenner må du passe på at flammen ikke trekker ytterduken.

Tarpen er solgt. Bivy Bags er fortsatt til salgs.

Det veldig kult at du fikser selen du allerede har i stedet for å kjøpe noe nytt slikt gir også stort læringsutbytte!

Jeg har igjen for mye turutstyr og selger unna en brukt tarp og et par bivy bags som jeg har sydd. Tarpen er laget av silpoly som har flere fordeler sammenliknet med silnylon, og håndverket er jevnt over bra om jeg får si det selv Sjekk ut Finn-annonser for mer info. Tarp: https://www.finn.no/382251603 Vind Bivy Bag: https://www.finn.no/382181461 Mygg Bivy Bag: https://www.finn.no/370727357

Jeg bruker som @Tessatroll bedding på alle pulkturer med litt varighet. Det har fordeler og ulemper. Fordeler: Du har ett kolli med sovesystem å tenke på Raskere å krype ned i posen Slipper å irritere seg over å komprimere posen og rulle liggeunderlag Ulemper: Kan flytte tyngepunktet opp dersom du har få tunge ting under, eller dersom du putter for mye i den og har teltet på toppen De færreste beddinger er vanntette, og får du mildvær om våren kan posen bli våt Kan subbe nedi snø og skare dersom du ikke har blåst opp liggeunderlaget eller har kort pulk (<150 cm) Jeg vil klart anbefale bedding om du skal ut i flere dager når det er skikkelig vinter. Unngå høyt tyngdepunkt ved kun å pakke liggeunderlag og sovepose i beddingen. Ha liggeunderlaget oppblåst for å unngå at beddingen subber nedi skaren. Snu beddingen opp ned ved mildvær slik at soveposen "beskyttes" av liggeunderlaget.

Jeg har ikke X-mid selv og skal ikke si sikkert hva slags bardun den ble levert med, men det virker som at Ironwire har vært solgt som et "oppgraderings-kit" siden det ble lansert i 2021. https://www.trek-lite.com/index.php?threads/dan-durston-massdrop-x-mid.4960/page-98 Gul er mye mer synlig og praktisk enn sort

Jeg tror ikke en bruddstyrke på over 100 kg er nødvendig for hverken en tarp eller telt! Men det sier vel noe om hvor god bardunen kommer til å være etter noen års bruk. Dersom man starter med en høy bruddstyrke vil bardunen trolig ha god nok bruddstyrke selv etter noe slitasje. Hmm, alle UHMWPE-bardunene jeg har brukt har vært veldig stive, og krølling har derfor ikke vært et problem Denne har jeg ikke prøvd.

Lawson Ironwire følger ikke med Durston X-mid eller X-dome som standard, men må kjøpes separat i nettbutikken til Durston. Hvis du skulle valgt en annen farge enn svart @Flyalf, hvilken av fargene i innlegget mitt ville du valgt?

Ja, det er den jeg synes at Løkken man trer gjennom i siste trinn har en tendens til å sitte hardt når man bruker en poly/UHMWPE-bardun. Dette er et godt alternativ. Samtidig liker jeg å kunne meg uten ytterligere «hardwear» eller pinner.

Jeg ser helt klart poenget ditt! Når jeg overnatter i nærmarka liker jeg noen ganger litt synlighet slik at folk går i en liten omvei rundt leiren og ikke tvers gjennom, særlig når det er flere som leter etter leirplass

Jeg bruker en enkel slippknute til å knyte barduner fast til trær. Husker ikke hva den heter i forbifarten, men så den først hos Friluftsmatatøren for flere år siden. Til å stramme bardunene foretrekker jeg ClamCleat Line-Loks hvis du har gode forslag til knuter til trær lytter jeg! Refleks er viktig - enig der!

Jeg har testet begge de variantene fra AdventureXpert, og det er de jeg har brukt på tarpene jeg har laget så langt. Jevnt over er jeg fornøyd, men jeg synes de kan være litt harde å løsne knuter på. I tillegg har de en hi-vis-farge, som jo er en smakssak! Ironwire skiller seg fra disse ved å ha UHMWPE også i hylsen, ikke bare kjernen. Men de er også stive og dermed harde å løsne knuter på. Glowire virker bedre på det området, og selv 2 mm burde være sterk nok med en bruddstyrke på 113 kg som er nesten det dobbelte av 2 mm Hilleberg-bardun på 60 kg. Hva synes dere om farger på barduner?

Disse skulle jeg gjerne testet, men høres vanskelig å få tak i. Hvordan er de å løsne når de har vært knytt fast i trær? Hvilken farge?

"Spectra" brukes gjerne som synonym til UHMWPE, Dyneema og Ultra, så jeg lurer på om det kan vært noe i den gata

Det siste året har jeg testet ut et nesten skremmende antall barduner til tarp, og jeg tror endelig jeg har funnet en som kanskje kan leve opp til tittelen “den beste.” Nå er jeg spent på å høre hva dere foretrekker av barduner! Alt fra tykkelse og refleks til lengde og farge – jeg tar imot alle erfaringer. Nylig fikk jeg tak i barduner fra Lawson Equipment, som har et solid rykte over dammen. Lawson har to hovedtyper barduner: Ironwire, med en UHMWPE (Dyneema)-kjerne som blant annet selges av Durston Gear og HMG, og Glowire som er laget av high-tenacity polyester. https://www.lawsonequipment.com Erfaringen min så langt er at barduner med UHMWPE-kjerne er litt stivere, har uovertruffent brudd- og slitestyrke, men de kan være litt vriene å løsne om man knyter dem hardt fast. Alle fungerer godt i Mini Clamcleat-bardunstrammere. Har noen andre erfaringer? Når det gjelder tykkelse er 2 og 3 mm vanlig. Jeg har testet en på 2,5 mm som føles som en gyllen middelvei. For de teknisk interesserte veier 2 mm Glowire/Ironwire ca. 3,8 g/m, mens 2,5 mm Glowire ligger på 5,3 g/m (se også bilde under). 25 m barduner veier dermed 95 g versus 133 g. Så hva foretrekker dere? Og til slutt, relfkes eller ikke? Jeg liker selv reflekterende barduner, men neonfarger kan bli litt... mye. Her er alternativene til Lawson – hvilken farge liker dere?

Jeg tror designet du skisserer vil fungere godt til formålet. Det kommer an på hva du mener med «dyneema». Dette er strengt talt bare et fiber, og sier ingenting om stoffet. DCF - som er laget av dyneema og evt polyester - finnes i tykkelser fra 20 g/m2 til 100 g/2. Hybrid DCF er i den tykkere enden av skalaen. De letteste variantene er ikke laget for å ha konstant friksjon mot strikker, teltpose, sitte på den i pauser og evt bakken ved pulkvelt. I tillegg forventer jeg at rullingen/lukking vil slite hull i materialet i «knekkpunktene» siden det er et laminat. I tillegg er prisen fem ganger så høy som for nylon. Når det er sagt har jeg ikke testet DCF til dette formålet og vil gjerne bli overbevist dersom det fungerer

Stilig! Etter å ha designet egne pulkbager og bedding kan jeg komme med noen innspill på materialvalg. Hvis det er viktig å ha et vanntett trekk kan du i praksis velge mellom laminerte stoffer (som feks. DCF, Ecopak mm) eller TPU-belagte stoffer. Dessverre har en del laminerte en lei tendens til å delaminere ved lave temperaturer. Vanlig DCF vil ha for lav slitestyrke, kanskje hybrid DCF kan fungere? Svindyrt blir det uansett! TPU-belagte stoffer er et tryggere valg, men ofte tyngre. Hvis det ikke behøver å være vanntett er et PU-belagt nylonstoff i tykkelse rundt 200D et rimelig og greit valg

Du har helt rett i at de oppdaterte stangkanelene er nye som standard løsning. Samtidig har dette vært tilbudt som en «custom» løsning på teltet i flere år ved etterspørsel.

Unna fremstår som et flott telt som garantert har satt standarden for andre produsenter. Poengene dine rundt hva som medregnes i oppgitt vekt stemmer nok, uten at jeg har sjekket alle. Det er imidlertid ikke bare vekten som skiller de overnevnte produsentene fra Unna. Tynnere materialer, og spesielt bunnduk siden denne er trykk hos Hilleberg, gir et betraktelig mer pakkbart telt. Silikonbelagte stoffer pakker også mindre enn PU-belagte stoffer. Unna er laget i silnylon, mens Trekkertent bruker silpoly (ikke silnylon som du skriver). Silpoly har mange fordeler som jeg ikke går inn på her. Det er «ingen» som bruker rene Dyneema-barduner til telt lenger. Man bruker som regel en blanding mellom polyester og dyneema som holder knuter bra. Jeg tror Saor har vært på markedet siden 2016, så det er vel ganske godt testet.

Jeg har lest her på forumet at mange - som @Marius Engelsen og @Humbug er eksempler på - trives med Unna. Og det fremstår som et veldig godt telt. Likefullt baseres markedsgrunnlaget til Durston, Tarptent, Trekkertent og andre produsenter av lettere kuppeltelt nettopp på behovet for andre løsninger enn det Unna tilbyr. Hadde Unna vært det ideelle teltet for alle, ville alle ha brukt Unna. Hvis vi ser på de overnevnte produsentene, er det flere forskjeller fra Unna enn kun et større yttertelt. Her ser vi ulike løsninger på størrelse, dører, ventiler, materialer, innvendig areal/høyde osv. Folk har ulike preferanser, men jeg tror at alle ønsker seg et lett og robust telt med mulighet for ventilasjon. Jeg mener derfor at vi ikke er tilbake til Trekkertent Stor @jephque hvis man lager et Unna med mindre innertelt. Saor er 10 cm kortere enn Unna, og bruker 30D Silpoly sammenliknet med 15D hos Durston. Jeg kunne tenke meg et telt med lengden til unna, 15D silpoly yttertelt, 30D silpoly/6.6 silnylon bunnduk og ytterteltet til Saor.

Jeg er litt usikker på hvordan det vil fungere, siden stengene vil bøye seg ulikt når radien i de to stangbuene er ulike. Umiddelbart høres det ut som et litt komplisert design. Vil ikke Unna med et smalere innertelt - og kanskje litt bredere yttertelt - løse problemet med lite fortelt?