brage

Hei Kristin ! Skaff deg DNTs kvistekart som ligger på nettet så finner du veien uten noen som helst problemer. Jeg har gått strekningen Tyin - Finse flere ganger. No problem !

Priser og service på DNTOOs hytter Hei alle sammen !! Jeg har sveipet over hjemmesidene til noen av de andre lokalforeningene i DNT (landsforeningen) og finner tildels vesentlige forskjeller til ugunst for DNTOO. Både medlemsavgiften og mat- og overrnattingspriser ligger lavere. Og,NB!, hyttene er i stor grad åpne hele året, også de som ligger ganske så uveisomt til. Eksempler: Hadlaskard, Hallingskeid og Stavali (Bergen turlag, Hardangervidda) og flere hytter i Dovrefjelltraktene og Trollheimen. De ubetjente hyttene i indre Troms står også åpne hele året. Se selv !!

Hei ! Hardangervidda kan "angripes" fra mange kanter. Kommer du med egen bil kan du reise til Ustaoset eller Haugastøl og gå en rundtur derfra. Mange nettsteder gir opplysninger om vidda. Her er noen: www.turistforeningen.no, www.dntoo.no, www.hardangerviddanett.no

Hei Stig ! Det du skriver syns jeg er meget interessant. Det er oppløftende å se at det er mulig å bruke hyttene også i den perioden de offisielt er stengt. Jeg har i min enfoldighet alltid trodd at alle DNT-hytter er DNTs eiendom, men der kan jeg selvfølgelig ta feil. Hvis imidlertid din samtale med DNT bare dreide seg om Gjendebu kan vi kanskje ikke se bort fra at det foreligger en misforståelde ett eller annet sted. Selvbetjeningsavdelingen på Gjendebu ligger jo i en egen bygning et stykke fra "hovedbølet". Den gjorde i alle fall det da jeg var der for to år siden. Jeg lurer på om den bygningen kanskje er i privat eie og utleid til DNT i perioder av året eller på åremål. Den er en gammel bygning og ser ikke ut som en "DNT-hytte". Dette er ren gjetning fra min side, men kan eventuelt gi en plausibel forklaring på de opplysningene du har fått.

Hei ! Du skal slå opp på www.turistforeningen.no eller www.dntoo.no så finner du utstyrslister både for sommer- og vinterturer. De fleste har en tendens til å ta med seg for mye de første gangene de drar. På den annen side er det viktig å ha med seg det som er nødvendig, spesielt når det er dårlig vær og føre.

Hei "panda" og "morten" !! Nå spør dere om litt mer enn det jeg kan svare på for jeg har aldri vært på noen hytte utenom åpningstidene. Men jeg har også lurt på om de virkelig er stengt med egen lås, altså en "ikke DNT-lås". Kanskje er det satt på en ekstra lås. Når det gjelder mat så har jeg vanskelig for å forstå at det skulle være noe problem. Det ligger jo bare hermetikk og annen mat som ikke tar skade av litt lang lagring der og hytta tømmes vel ikke for mat når den stenges om høsten og våren vil jeg tro. Men gass er det kanskje mindre av. Ved til oppvarming og koking vil det vel alltid være der. Jeg tror ikke at problemer med etterforsyning av mat etc. er grunnen til at de er stengt, og jeg har også hørt at DNT er redd for å "lokke" folk ut i fjellet utenom åpningstidene. Men den forklaringen kjøper jeg ikke. Den hadde kanskje noe for seg i "gamle dager", men neppe nå lenger.

Hei Panda ! I Jotunheimen er det vel bare to selvbetjeningshytter, Olavsbu og Yksendalsbu, og selvbetjeningsavdeling - når den betjente hytta er stengt - på Glitterheim, Gjendebu og Skogadalsbøen. Selvbetjeningshyttene og -avdelingene er i 2005 åpne fra 15/2 til 15/10. Jeg siterer her fra DNTOOs brosjyre "Fjellferie vinter". I Dovrefjelltraktene ser jeg at såvel selvbetjente som ubetjente hytter er helårsåpne. Videre kan jeg se at Demmevasshytta (U) er helårsåpen, men der må plass "bestilles" (!) gjennom breguppen DNT. De ubetjente DNT-hyttene i Troms tror jeg er helårsåpne, men det husker jeg ikke sikkert. (Husk DNT-nøkkel !) De står ikke oppført i "Fjellferie vinter" Tilsyn utføres av Troms turlag som sikkert kan gi mer korrekt opplysning. Hyttene har god DNT-standard.

Åpningstider og økonomi ved turisthyttene i fjellet Forklaringene som "il C" og "morten" gir kan jeg forstå, men ikke akseptere. Turisthyttene har monopol på hyttedrift i fjellet, Ingen andre kan etablere en konkurrerende hytte på samme sted eller like i næheten. Hyttene kan derfor sette de prisene som må til for å opprettholde en lønnsom drift. Og hvorfor er det så mye vanskeligere å ha en selvbetjeninsavdeling på de norske hyttene enn det er på de svenske fjellstasjonene som er motstykket til våre betjente hytter. Der "funkar" dette "dobbeltsystemet" helt fint slik jeg har opplevet det. De som vil ha tre retters middag med rødvin ++ i restauranten kan få det og de som vil tilberede sine "kjøttbullar med potetmos" ( og kanskje en "Pripps" til som de kjøper i butikken) kan gjøre det. Forholdene ligger ikke dårligere til rette for et slikt system i Norge enn i Sverige. Jeg sier ikke at det skal være slik på alle de betjente hyttene, men jeg kan ikke se annet enn at i alle fall de som har lett adkomst for varetransport, skulle kunne gjøre det. På flere steder ligger jo de bygningsmessige forhold allerede vel til rette for begge "systemer". Hyttene burde i alle fall være villige til å prøve det ! Det er først da vi får en test på om det er "økonomi" i systemet. Jeg føler meg langt fra sikker på at omsetningen totalt sett ville gå ned. Prisene på hyttene har nå kommet så høyt at det ikke er særlig stor forskjell til private fjellstuer og pensjonater. Turistforeningene har jo som sin fremste målsetting å gjøre fjellet tilgjengelig på enklest mulig vis for flest muig og til overkommelige priser. Mye annet av det foreningene driver med er sekundært i forhold til dette. Derfor kan det ikke være et mål i seg selv å tjene mest mulig penger på hyttedriften. Jeg er ellers enig med "morten" i at jeg ikke kan skjønne hvorfor selvbetjeningshyttene og selvbetjeningsavdelingene på de betjente hytene skal være stengt så stor del av året. Jeg er kjent med at noen hytter holdes stengt i kalvingsperiden for reinen, og det får vi finne oss i, men det gjelder bare for enkelte områder. I Sverige er, etter det jeg vet, samtlige "fjellstugor" åpne for hvem som helst hele året.

Hei Agnar og Carl ! Vedtekter og årsmøte I "gamle dager" som ikke er så veldig lenge siden ble vedtektene til DNT (den gamle) hvert år tatt i inn i årboken. Slik er det ikke lenger. Jeg vet ikke hvorfor. Grunnene kan vel være flere. Vedtektene til landsforeningen ligger på nettet, men, så vidt jeg kan se, ikke vedtektene til DNTOO. Jeg skulle tro at de i hovedsak følger vedtekene til landsforeningen som imidlertid bare unntaksvis aksepterer direkte medlemskap av enkeltpersoner og da fra steder hvor det ikke er noen lokalforening. Hvis jeg, mot all formodning, skulle finne på å fremme noen forslag for årsmøtet i DNTOO, så må jeg altså, det vet jeg, skaffe meg et eksemplar av de nå gjeldende vedtektene. DNTOO har en lang rekke grupper (se hjemmesiden). Jeg har en følelse av at disse, så å si, har "poppet" opp av seg selv og lever sitt eget liv mer eller mindre uavhengig av de valgte organer. Dette gir meg assosiasjoner til reiselivs- og turopperativbransjen mer enn til en medlemsorganisasjon med kjente regler og rutiner for hvordan de ulike organisajonsledd skal etableres. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis i seg selv er galt, for det er et faktum at DNT i alle år, som en viktig oppgave, ja kanskje den viktigste, har hatt som oppgave å hjelpe medlemmene med å komme seg ut på tur. Men nå synes det som om det altoverskyggende mål er å øke foreningens "markedsandeler" på turist- og fritidsområdet hvor det visstnok ligger mange penger å hente i årene som kommer.

Hei Agnar! Jeg skjønner at du er en riktig DNT-fan. Det er egentlig jeg også, men jeg tillater meg å stille noen spørsmål som jeg ikke finner tilfredsstillende svar på. Hvis du leser mitt forrige innlegg en gang til vil du se at jeg lurer på hvorfor "kontingenten er som den er". Du sier at kontingenten fastsettes av landsmøtet med anledning for den enkelte lokalforening å fastsette en annen/egen/lokal kontingent. Lokalforeningenes kontingent til landaforeningen er så vidt jeg kan se ca 100 kr pr medlem. (200 000 medlemmer a kr 100 er ca kr 20 mill som er landsforeningens totale inntekter av medlemskontingenten.) Et hovedmedlem i DNTOO betaler 445 kr. DNTOO beholder mao 345 kr. I årsberetningen finner jeg intet om hvorfor dette beløpet "er som det er". Det samme gjelder overnattings- og matpriser. Det er nå ingen særlig forskjell på prisene på DNT-hytter (betjente) og nærliggende private steder. Samtidig skrives det mye om "markedsføringstiltak" i ulike retninger. Det er på denne bakgrunn at jeg har tillatt meg å bruke ord som "monopol" og "demokratisk underskudd". Noen bruker også ord som "kommersialisering" av vår fjellnatur,men så langt vil ikke jeg gå. Jeg tror ikke det har så mye for seg at jeg møter opp i generalforsamlingen og framfører disse synspunktene. Det må nok en "systemendring" til og når den kommer er ikke godt å si. Mye vil nok avhenge av utviklingen i landsforeningen.

"Poste restante Strømstad" Mener du at jeg kan skrive "Poste restante" Strømstad og deretter min egen adresse i Norge og så får jeg pakken sendt til meg fra postkontoret i Strømstad ??

DNT og DNTOO - Årbøker Så vidt jeg kan se så kan vi nå slå fast at at "landsforeningen" DNT og "lokalforeningen" DNT Oslo og Omland (DNTOO) har felles årbok bare med den forskjell at de siste sidene, - formentlig bare i de eksemplarene som går til DNTOO-medlemmer, inneholder årsberetning og regnskap for DNTOO. Hverken der eller på hjemmesiden til DNTOO finner jeg noe om DNTOOs vedtekter og hvordan foreningen er representert i landsforenigens "landsmøte" som jeg ser har fattet vedtak om bl.a. inndeling i medlemskategorier. Jeg finner ingen ting om hvem og hvordan medlemskontingenten fastsettes. Så vidt jeg kan skjønne er den lik i alle foreningene. Jeg finner heller intet om hvorfor kontingenten er som den er. Årsberetningene er så vidt jeg kan se helt tause om disse forholdene. Det er bl.a. slike "huller" jeg sikter til når jeg sier at DNT er en "lukket" forening med et "demokratisk underskudd". Jeg vil tro at vi her kanskje finner meget store forskjeller mellom DNTOO (med 65000 medlemmer) og Nordkapp og Omegn Tf med 56 medlemmer. Jeg tror ikke det er så veldig "ufint" å si at i DNTOO der skjer all "policymaking" for det meste "bak lukkede dører". Jeg opplever at DNTOO har to møter i året. Det ene er et såkalt "høstmøte" hvor hovedpunkene er et kåseri og kunstnerisk underholdning. Det andre er generalforsamlingen som jeg ikke kan si så mye om for jeg har aldri vært tilstede. Ettersom ordstyreren i den siste generalforsamlingen er høyesterettsdommer og det "ikke ble fremmet avvikende forslag og årsberetningen ble --- godkjent" får vi gå ut fra at alt er i den skjønneste orden.

Hei Carl ! Den siste årboken, 2004, som kom for noen dager siden inneholder årsberetning, regnskap m.m.m. for DNTOO. Der står det mye nyttig og interessant om hyttene, men jeg finner ikke en eneste bokstav om driften av Olavsbu spesielt. Det er vel heller ikke naturlig slik opplegget er. Hvis jeg leser regnskapet riktig så bidrar "hyttedriften" med et netto tilskudd på ca 5 mill kr. (Note 2 på side 187) Men dette tallet sier vel heller egentlig ikke så mye om det temaet vi drøfter her. Vi kan vel imidlertid slå fast at vi som benytter hyttene "betaler for oss". Ja, jeg er oppmerksom på at vi får også andre "goder" fra foreningen, men kontingenten vår dekker vel også en del av foreningens utgifter. Jeg er ellers helt enig i at dugnadsinnsatsen representerer store "tilskudd" til driften.

Monopol og relevans Jeg skjønner at enkelte har vondt for å akseptere ordet monopol når det er snakk om vårt kjære DNT. Men altså: Når vi på et sted har bare en eneste overnattingsmulighet, la oss si Olavsbu, og stedet selv helt ut og suverent bestemmer prisen uten at noen har makt eller myndighet til å overprøve den, da står vi overfor en monopolsituasjon, spør du meg. Når vi så i tillegg vet at ingen utenforstående har noen særlig mulighet til å vurdere om prisen er noenlunde rimelig, da syns jeg det er grunn til å peke på dette som et mulig problem. Det er ikke noe annet jeg forsøker å gjøre. Men nå får det være nok om terminologien. Kanskje må DNT-prisene være som de er dersom "butikken skal gå rundt" som det heter. Men dette er det altså ingen av oss menige medlemmer som kan vite noe om så lenge organisasjonen er så lukket som den er. Personlig syns jeg ikke at prisene er så ille (det er til dels "verre" i Sverige), men jeg har også, i likhet med "morten" stusset noe over at det nå ofte ikke er særlig forskjell på prisene i turistforenigshytter og i private hytter. Vi kjenner ingen ting til hvordan driften av de enkelte hyttene balanserer økonomisk, hvem som går med over- /underskudd o.s.v. Om f.eks. Olavsbu har jeg hørt (undedrstreker:hørt) at den går med et dundrende underskudd, men også at den er den rene pengemaskinen. Jeg kan ikke huske å ha lest noe som helst om slike spørsmål i årboken eller "Fjell og Vidde". Dette kaller jeg et eksempel på "demokratisk underskudd" for å være litt moderne i språkbruken. Det er mulig at noen som er flinkere enn det jeg er til å lese regnskaper kan si noe mer konkret og utførlig om dette, men det burde ikke være nødvendig å være regnskapsekspert for å få fram slike opplysninger.

Til "Flyttsamen" og "Agnar" Det er neppe noen her på Fjellforum som tror at DNT, eller noen andre for den saks skyld, heretter vil få samtykke til å oppføre en ny hytte i en nasjonalpark og heller ikke er det vel noen som tror at de turtisthyttene som står der vil bli fjernet. Men dette må da, kjære venner, bety at de eksisterende hyttene har et monopol på overnattingstilbud. Men hvis du, Ragnar, mener at selve ordet "monopol" er upassende, så kan vi for min del gjerne bytte det ut med enerett. Det betyr det samme. Fra historien vet vi at mange monopoler eller virksomheter med enerett til handel eller utvinning av naturressurser o.s.v. over tid har hatt en tendens til å missbruke denne retten. Ikke vil jeg antyde at DNT eller noen annen turistforening har gjort seg skyldig i dette. Men det skader ikke å være oppmerksom på "problematikken" og følge med i hva som skjer eller ikke skjer på enkelte områder. Dette desto mer som DNT, og her tenker jeg særlig på DNTOO som er den desidert største lokalforeningen, er en, etter min mening ganske så lukket og lite "transparent" organisasjon for å låne et yttrykk fra diskusjonene i EU- parlamentet. Alt foregår i demokratiske former, men den enkeltes innsikt i saksområdene er allikevel sterkt begrenset.

Kjære "ods" ! Jeg begriper ikke at det går an å misforstå så totalt som du gjør. Du kan ikke ha fulgt særlig godt med i denne diskusjoen. Selvfølgelig vet jeg at Olavsbu ikke ble bygget for at DNT skulle "tjene penger" som du uttrykker deg. Men uten penger kan ikke driften opprettholdes ! Det er du vel enig i ? DNT arbeider sikkert hardt og godt for å få inn nødvendige midler både til dette og hint. Som oss alle andre mener sikkert også DNT at organisasjonen alltid har for lite penger til å gjøre alt det den kunne ha lyst til. Personlig kan jeg tenke meg å betale en høyere kontingent enn det jeg gjør og likeså at bidragene fra det offenlige ble større. Men det er ikke til å komme forbi at DNT mange steder de facto har en "monopollignende" stilling (hvis dette uttrykk høres litt bedre ut)på overnattingsmuligheter. Og, NB!, jeg sier ikke at jeg er imot eller beklager dette som dog er et faktum ingen kan bestride. Det overrasker meg at noen kan være uenig i dette. Nå lurer jeg på hvem som egentlig "har et problem" !

Hei Agnar ! Jeg prøver en gang til. Du sier at når jeg går fra Fondsbu om Olavsbu til Leirvassbu så overnatter jeg på Leirvassbu. Ja, hvis jeg var så sprek som du tydeligvis tror at jeg er, så kan jeg eventuelt også gå videre til Spiterstulen eller ta snarveien over Smørstabbreen til Krossbu. Begge disse hyttene er også private. Hvorfor tror du DNT har ført opp Olavsbu der den ligger i steinura oppe i Rauddalen ? Kan det være fordi enkelte vandrere syns det er litt langt å gå strekningen på en dag ? "Til fots i Norge" oppgir ca 9 timers gangtid. Hverken jeg eller du kan tenkes å få lov til å oppføre en "konkurrerende" hytte i Rauddalen. Altså: Olavsbu har "monopol" på overnattingsgjester i Rauddalen. ("Monopol" = "enerett til å utøve en bestemt økonomisk virksomhet" Gyldendals fremmedordbok 1962 side 184) Jeg gjentar her hva jeg har uttalt ovenfor at DNT "på en måte" har monopol på hyttedrift på enkelte steder. Vil vi ha en seng så må vi ta det DNT- hytta har å tilby på samme måte som vi må akseptere det utvalget Vinmonopolet har å tilby når vi vil ha en flaske vin. Jeg er selvfølgelig enig i at DNT ikke er en rendyrket "økonomisk virksomhet" som bare har profitt som eneste motiv. Men når dette er sakt, så vil jeg tilføye at det er vanskelig å bedømme og vurdere hvilke motiver som driver/motiverer DNT, i alle fall for et utenforstående enkeltmedlem. Vi vet f.eks. intet om hvordan driften av enkelte hytter balanserer. Kanskje er det riktig, i fellesskapets interesse, at vi ikke får vite det og jeg må ikke misforstås dithen at jeg er en talsmann for flere ("konkurrerende") hytter i DNT-land. Det er imidlertid et uomtvistelig faktum at DNT har en meget dominerende posisjon når det gjelder utviklingen i fjellheimen vår. Denne posisjonen må ikke misbrukes og det må vi som bruker fjellet passe på ikke skjer.

Hei ! Jeg har en blokk voks fra "Fjallraven" som jeg har brukt på min "Grønnlandsjacka", men det "funkar dåligt"

Hei Agnar ! Jeg skal være litt mer direkte så forstår du kanskje bedre hvorfor jeg sier at DNT på en måte er en "monopolbedrift ". Hvis jeg vil gå fra Fondsbu til Leirvassbu etter DNT-ruten så må jeg overnatte på Olavsbu. Vil jeg en tur inn i Rondane så kommer jeg ikke utenom Rondvassbu. Ingen andre enn DNT har, eller kan tenkes å få, samtykke til å føre opp hytter i konkurranse med DNT i disse traktene. Jeg er ganske sikker på at du skjønte at det var dette jeg siktet til. Ellers kan jeg fortelle at jeg etter mange års vandringer har ganske god oversikt over alskens hytter/husvære i alle norske fjell fra Finnmarksvidda til Haukeliseter. For et par år siden huket jeg av i hytteoversikten til DNT og fant ut at jeg hadde besøkt ,jeg tror jeg kom til ca 80%, av samtlige turistforeningshytter (betjente og selvbetjente etc. samt og typiske "vandrerhytter" som er private) og flere av dem opp til mange ganger. Jeg er ellers enig i at vi nok ikke blir enige når det gjelder de "skadene" som vannkraftutbyggingen påfører naturen. Jeg syns for mitt vedkommende at det er beklagelig at DNT (og andre turistforeninger) er så ensidige i sin kritikk og ikke viser et større samfunnsansvar i synet på energipolitikken i landet vårt.

Hei Agnar ! Jeg er, stort sett, enig i alt det du sier om DNT. Jeg har nok vært medlem i DNT like lenge som deg og er ganske godt oppdatert på alle "faktaopplysninger". Det jeg er uenig i er den, etter min mening, ensidige og ureflekterte agitasjon som DNT sentralt bedriver mot vannkraftutbyggingen. De "skadene" som utbyggingen påfører naturen er betydelig overdrevet og er en pris vi må betale for den samfunnsnytte som vannkraften representerer sammenlignet med andre former for energi. Når jeg sier at DNT er en "monopolbedrift" så henspiller det på, og det tror jeg du har forstått, det forhold at DNT (og andre turistforeninger) er den/de eneste som kan ha hytter i verneområder/nasjonalparker. Vi som vil inn der er "prisgitt" en slik hytte dersom vi ikke vil ligge i telt. Vi har intet valg og da er sammenlignigen med "monopol" nærliggende. Vi kan ikke "velge bort DNT" på samme måte som vi kan velge Q-melk istedet for Tine når vi får vite at Tine støtter "Nei til EU" med penger.

Innlegget til " Agnar" er skrevet av meg som glemte å logge seg på. Beklager !

Hei Agnar ! Så vidt jeg kan se mener moderator Ragnar at ditt innlegg egentlig/tematisk hører hjemme under "Fjellvandring - Turistforeningen viser vei". Jeg vil vente og se om han flytter det dit før jeg går nærmere inn på dine synspunkter. Det vil forøvrig øke sannsynligheten for at flere tar del i diskusjonen som jeg mener er både interessant og viktig.

Hei Irene ! På Kongsvinger, eller like i nærheten, bor en trivelig mann som eier en liten treskifabrikk. Jeg tror nettadressen er : treski.no. Han kan sikkert hjelpe deg med emner.

Hei!! "Ledkryss" og " Spångning" Jeg har stilt meg spørsmålet om disse tiltakene kan ha en historisk forklaring ved at de kanskje er startet opp lenge før det ble "inn" å snakke om å begrense de fysiske inngrep i naturen også i Sverige. Risikoen ved å ferdes i fjellet var vel også større tidligere, så sikkerhetsaspektet kan også ha veid tyngre enn i dag. Jeg er forøvrig blitt fortalt at tiltakene er finansiert av staten som ledd i "glesbygdspolitiken" i Lappland. Hvorom allting er: Personlig blir jeg "størd" hverken av kryssene eller spångene, men jeg kan forstå at andre blir det, i alle fall en fin sommerdag og når du ikke går alene en vinterdag som jeg gjorde en gang fra Abisko over Alesjaure og Unna Allakas til Bjørnfjell. Da var det fint å ha "ledkryssen" å gå etter.

Kjære Agnar!! Fint at du stiller direkte spørsmål så vi kan få en diskusjon med litt mening i. Nei, jeg liker ikke "bombekratere" jeg heller, men det er dessverre en pris vi enkelte ganger må betale for den strømmen som vi (alle nordmenn og andre også) ikke kan være foruten. Som du selv sier så forsøker vannkraftutbyggerne (takket være innsatsen fra deg og andre likesinnede) nå å unngå slike kratere som du har sett. Det jeg først og fremst kritiserer DNT for er den ensidige agitasjonen mot ALL videre vannkraftutbygging (og visstnok også gasskrafturbygging og vindmøller) uten tanke på at energiforsyningen faktisk er livsviktig for oss alle. Ellers har jeg pekt på, det jeg mener er inkonsekvent i at DNT på den ene siden vil ha så mange som mulig (unge og gamle, inklusive utlendinger) ut i de norske fjell og samtidig stadig snakker om hvor sårbart og utsatt for slitasje fjellet er. Jeg sier (NB!) IKKE at jeg personlig har så mye i mot denne politikken, men som selvsakt også har et økonomisk motiv ved at den gir penger i kassen og "arbeidplasser i distriktene". Noen kaller dette "kommersialisering av naturen" .