brage

Javel, da har vi kommet fram til et slags kompromiss når det gjelder å male direkte på stein og en fjellside. Dersom du også kan tenke deg å øke høyden på T-en og likeså bredden på streken til henholdsvis ca 20 cm og 5 cm vil jeg være ganske fornøyd. Ellers vil jeg oppfordre dere som merker til å passe godt på der stien/ruten endrer retning ved vassfar/vadesteder og i nærheten av bebyggelse hvor det ofte er flere muligheter for veivalg. Der hvor stien går rett fram over et åpent område eller gjennom en skog er det lite behov for både varder og maling.

Hei haraldn ! Unnskyld da, men har du da mot til å si på samlinger og i andre sammenhenger at Bloch-Hoell har en mer fornuftig og praktikabel tilnærming til problemene enn det instruksen foreskriver eller er du fortsatt enig i at det, ikke bør være tillatt å male en T på en stor stein eller på en fjellside, heller ikke unntaksvis ? Og er du innstilt på å frakte stein kanskje i kilometervis for å få bygget en varde på toppen av en stein ?

Hei haraldn ! Min bemerkning om din ansvarlighet for merkingen var selvfølgelig ikke personlig ment og det skjønte du vel også. Og takk for tips om hvor jeg kan henvende meg, men det visste jeg nok fra før. Jeg kommer ikke til å ta kontakt og slett ikke etter at jeg nå har erfart hvordan du som leder av en merkegjeng ser på instruksen og tolker den som en viss mann leser bibelen. Jeg finner ikke instruksen ordrett gjengitt på DNTs hjemmeside, men jeg finner en omtale av den skrevet av Nils Bloch-Hoell. Her står det bl.a.: De fleste T-ene er malt på løse stein og ikke på fjellet, selv om det kan forekomme. Videre står det: Noen steder er det store malte T-er som en erstatning for varder, for eksempel der det ikke finnes stein til vardebygging og der snøsig og skred om vinteren kan rive med seg vardene. Slike steder vil en også kunne finne permanente staker, ofte med rød ring rundt eller rød topp. Staker kan du også finne over myrpartier. Vi ser her at en malt T på fjell eller en stein kan erstatte en varde. Merking av det slaget som her er beskrevet finner jeg helt OK og tilstrekkelig for mitt behov.

Hei haraldn !! For det første: Det er IKKE undertegnede som har sakt at varder forurenser. Det er, etter min mening, en litt skrullete dame som fikk stort oppslag for sin uttalelse i en avis for ikke alt for lenge siden. Selv har jeg et utall av ganger, etter fattig evne, reparert varder som er blitt skadet. Det er interessant å se at du er blant dem som er ansvarlig for den, etter min mening, dårlige merkingen som jeg har sett noen tilfeller av i de områdene du beskriver. Hvis du er interssert kan du få kartreferansene av meg på et par steder. Ett sted som jeg kan nevne her ligger på ruten mellom Bjordalsbu og Iungsdalshytta. Et sted der stien deler seg går den riktige i en krapp sving til høyre mens den gale går rett fram, sannsynligvis et sauetråkk. Jeg, litt uoppmerksom, gikk der og kom ut i et ubehagelig terreng vil jeg si. Men jeg er en gammel traver med kart og kompass etc. og det var sommer og godt vær, så jeg kom helskinnet fram selv om det ble litt sent om kvelden. En venn av meg gikk samme rute en tid senere og var glag for at jeg hadde gjort ham oppmerksom på den fellen jeg gikk i.

Ja, selvfølgelig er det i STEINRØYSA Norge TEKNISK mulig å bygge varder hvor det måtte være, men mange steder vil det jo by på pokkern så mye jobbing å samle sammen så mye stein at det kan bygges en brukbar varde. Forøvrig så er det jo mange som hater varder mer enn en nesten usynlig rød T. En ikke helt ukjent dame skrev et sted at hun konsekvent river ned alle varder som hun kommer over fordi de forurenser naturen !! Nei, på mange steder vil det eneste fornuftige og praktisk oppnåelige være å male en T på en stein eller en fjellside. Argumentet om at en varde lettere enn en malt T kan fjernes dersom ruten legges om kjøper jeg ikke. Personlig kjenner jeg til bare en rute som er lagt om. Det er i Rondane. Dessuten, en malt T kan vel også fjernes hvis det skulle vise seg nødvendig. DNTs største problem er jo å holde eksisterende merking vedlike.

De store betjente hyttene som frakter inn store mengder øl og vin kunne vel også ha noen gassbokser til salgs. Det vil neppe bety særlig mye for hyttas toltale omsetning Jeg kan tenke meg at grunnen til at gass ikke selges er manglende etterspørsel fra vandrere og kanskje lagringsproblemer. Gass er som kjent brannfarlig.

Hei ! Til haraldn ! Dette blir synsing mot synsing og bør vel derfor ikke fortsette. Men jeg syns allikevel at det er betimelig å minne om at et hovedformål med DNT er nettop å merke stier og bygge hytter i fjellet og det er utopisk å tro at det noen gang vil bli bygget varder der det eventuelt ville være nødvendig for å vise stien dersom instruksen skal følges slavisk. Tro meg ! Jeg har gått det aller meste av stinettet i store deler av Skandinavia. Forøvrig så mener jeg ikke at enhver skal få gjøre som han vil, bare at de autoriserte merkerne skal få bruk sunn fornuft

Det haraln her sier gjør saken enda verre enn det jeg trodde. En T som er 11 cm høy er jo nesten ingen ting på noe avstand og hvorfor i all verden skal det ikke være tillatt å male en slik stusselig liten bokstav på en stor stein eller fjellside. Vi får håp at merkegjengene har litt mer common sense enn det instruksforfatterne har hatt.

Hei ! Jeg kan i likhet med Ragnar se flere fordeler ved kvisteruter inntegnet. Kartsymbolet viser at det under normale forhold er mulig å gå strekningen på ski. Men hva er normalt i dag ? Kanskje er det fordi kvistesymbolet kan gi en falsk trygghet at enkelte kart ikke har disse kvisteløypene inntegnet. Med DNTs kvistekart i lomma vet jeg imidlertid at strekningen er kvistet i år og at det under normale vær- og føreforhold er relativt trygt å gå der.

Ragnar sier mye fornuftig og nyttig her på Fjellforum, men når han vil ha kvisterutene med på kartene da blir jeg litt skeptisk for en rute kan jo endre seg fra år til år avhengig av bl.a. værforholdene og hvem det er som kjører opp ruten og hvor godt kjent vedkommende er. Det kan vel kanskje være OK like i nærheten av turidtsteder/hoteller, men ikke på de lange turene i mer eller mindre ukjent terreng. På Venabygdsfjellet har jeg med GPS og nøye kartstudium kunnet konstatere at kvisterutene slett ikke gikk der kartet forteller at den skal gå. I vinterfjellet stoler jeg bare på DNTs kvistekart.

Jeg tillater meg å trekke tråden tilbake til utgangspunktet i Femundsmarka hvor Terje WJ mener at DNT har gått amok under T-merking av en rute. Jeg er enig med alle som mener at her må merkeren sannsynligvis ha handlet i strid med den nye merkeinstruksen som jeg, på den annen side, mener er alt for streng, i alle fall ett på punkt. Det gjelder størrelsen på T-ene som kan være vanskelige å se enkelte steder fordi de er blitt så små. Streken som danner T-en kan nå være 2-2 1/2 cm bred. Det syns jeg er for lite og jeg tilskriver det uvitenhet eller kanskje misforstått respekt både for vandrerne og naturen når det nå er instruksfestet at T-en skal være så liten. T-er av denne størrelse kan være OK i f.eks. Rondane eller andre steder hvor det også ofte er en sti å følge. Men det er jo ikke alltid tilfelle. Det dårligste eksempel på merking som jeg har sett må være på ruten mellom Lappjordhytten og Sørdalen i Bardu. På den første biten som går tvers over en rekke sidedaler (bekkefar) med mye stein, der er det nesten ikke merket mens det nede i dalen hvor stien går gjennom tett skog der er det klint ut rødmaling på nesten hvert annet tre, helt unødvendig. Merkerne er, rimeligvis, kjent på den strekningen de skal merke, og da vet de slevfølgelig hvor de skal gå. Men jeg skulle ønske at de enkelte ganger hadde en større evne til å sette seg inn i tankene til den som aldri har gått ruten tidligere. Det kan være ved en setervoll eller fiskeplass hvor det kan gå mange stier i ulike retninger. Det samme gjelder i nærheten av hyttebebyggelse, inkludert flere DNT-hytter. Her er det viktig med god merking. Til alle som misliker enhver merking vil jeg si: Gå andre steder !! Selv har jeg gått over alt i fjellet i Skandinavia i over 40 år, både sommer og vinter, også utenfor merkede stier og alltid med kart og kompass - nå også GPS- men har aldri følt T-ene (eller for den saks skyld de svenske stakene) som noe uønsket som har ødelagt turene for meg.

Hei ! Ja, i det området du her skriver om må du regne med at det i påsken vil være mye folk på hyttene, men det avhenger selvfølgelig mye av vær og føre. Tidsforbruket vil også avhenge av vær og føre, men naturligvis også av rutevalget. Med start fra Spiterstulen eller Tyin kan du velge korte eller lange turer. En kort tur vil du kunne gå på ca. 3 dager også med en 13-åring. En lengre tur kan gjøres på ca. en uke. DNT gir hver påske ut et "kvistekart" som viser rutene mellom hyttene. Kartet finner du på www.turistforeningen.no

Hei ! Jeg kjenner ikke det området som Vandrefalk anbefaler. Kan hende er det et utmerket område. Men i alle tilfelle vil jeg anbefale å gå inn på turplanleggeren på www.turistforeningen.no. Der er alle rutene godt beskrevet. Et meget lettgått og populært område er Hardangervidda. Lett adkomst med tog eller buss. God tur !

Hei ! Opplegget ditt ser fornuftig ut. Suppler/korriger med det du finner nyttig på turplanleggeren www.turistforeningen.no. Hårteigen er lett å finne og lett å komme opp på, men da bør du kanskje gå om Torehytten. God tur !

Hei ! Takk for svar. Det er fortsatt noe jeg lurer på, men det vil jeg eventuelt komme tilbake til.

Hei ! Jeg er blitt fortalt at det blå nettet på nye kart er forskjellig fra svart nett. Er det riktig og er i så fall forskjellen så vesentlig at det ikke er tilrådelig å bruke GPS-posisjonen på de gamle kartene. Spørsmål 2: Min eTrex er kjøpt i en militærbutikk i Kosovo for 5-6 år siden. Jeg har fått vite at det vistnok er en modell Europa som kanskje ikke selges i Norge. Blir en slik GPS oppgradert, for å si det på den måten, ved at den automatisk viser posisjon i blått nett eller må det gjøres noe med den ? Takknemlig for svar.

Hei ! Jeg kan på flere punkter slutte meg til det svartkjel skriver, men vil tilføye: Hvis din gjeng med ymse kondis vil opp i isen så går det med en hel dag. Dag to kan dere gå til Krækkja og dag tre til Haugastøl. Lenger kommer dere neppe på tre dager. Tinnhølen er kanskje et interessant sted for fiskere, men ikke for vandrere. Hvis dere dropper tur til Jøkulen, kan dere gå Finse - Krækkja - Heinseter - Ustaoset. Det er en relativt lett tur selv for dem med liten kondis. God tur !

Hei Håvard ! Jeg vil minne deg om at denne tråden startet med et spørsmål fra trebremn som ville ha råd om stell av M77 som han allerede hadde kjøpt. Det må da være nok så demontiverende for ham å høre fra deg, som påberoper deg all kompetanse, å høre at de støvlene han har kjøpt er komplett meningsløse i praktisk talt samtlige fjellområder i kongeriket. Det er hyggelig å se at du nå modererer deg litt. Men hvis du nå ønsker å fortsette diskusjonen om knapper i uniformer i stedet så start en ny tråd. God fornøyelse !

Hei Håvard Jeg deltar vanligvis ikke i diskusjoner av dette slaget ettersom det kommer inn så mange synsinger og personlige preferanser. Men, Håvard, du er ikke den eneste her på Fjellforum som har offisersbakgrunn og mange års fjellvandring å vise til, bl.a. i Indre Troms. Jeg tar ordet fordi du smører alt for tykt på i din forbannelse av M77. M77 er selvfølgelig ingen fjellstøvel av det slaget som du (og også jeg bruker - har slitt ut mange par bl.a. Meindl, Raichle og San Marco + noen andre) Men M77 holder godt til vanlig fjellbruk M77 har sine begrensninger/svakheter, javel, men å si at det er en drittstøvel og at den er komplett ubrukelig er å ta i alt for hardt. Husk ! Den er tross alt blitt brukt i mange år av norske soldater under ulike forhold og den holder i massevis for en vanlig fotturist i sommerfjellet. Du blir våt på bena, men hvis det er et stort problem i sommerfjellet, så bør du gå bare på asfaltveier og stier utenfor myr og kratt. Selv blir jeg våt på bena i de beste fjellstøvler (se ovenfor) Alle som vil starte med fjellvandring kan trykt også starte med et par billige M77 eller tisvarende. Det gjorde jeg (startet med britiske marsjstøvler) og jeg går fortsatt i fjellet, skal kjøpe et par M77 fordi de er lettere i vekt enn mine Landrover (ikke til salgs i Norge) Etter hvert lærte jeg å unngå vannblemmer og gnagsår. Her må vi alle gjøre våre erfaringer. Ikke to personer har like føtter. Mitt råd til alle som skal kjøpe støvler for første gang er: Kjøp den støvelen som passer til foten din og lommeboka. God tur !

Hei "sofie" ! Jeg har startet fra Sulitjelma noen ganger og kan fortelle at du vil få en fin tur uten større "svårigheter" som dere sier på svensk. Den første dagen opp fra selve stedet Sulitjelma til Sorjushytta blir den tyngste. Derfa går det "raka vegen" til Staloluokta som er en sameby hvor det bl.a. selges røkt fisk. En gang jeg gikk sydover fra Abisko til Sulitjelma brukte jeg 10 dager "non stop", det vil si en eller to hytte til hytte-etapper på en dag. Jeg gikk ikke på noen topper, men det er det jo muligheter for, spesielt i Kebnekaise-området. I Kisurisstugan ligger du på grensen til Sarek hvor du høyst sannsynlig vil møte noen "Sarekvandrare". Alle hyttene (stugorna) er godt utstyrt, men det er bare noen av dem som har salg av proviant. God tur !

Hei ! Svukuriset (betjent DNT) er et meget trivelig sted. Det samme er Røvollen (selvbetj. DNT) og spesielt Ljøsnåvollen (privat) dersom dette stedet fortsatt er i drift. Skedbrostugan på svensk side er også ok. Se: www.turistforeningen.no hvor du finner alle de opplysningene du trenger. Glem ikke myggen !! God tur !

Jeg er enig med panda i at det nok er en sammenheng mellom K D og hennes politiske fortid når hun nå går ut som hun gjør. (Jeg stoler på at VG her snakker sant). K. D.'s syn er helt på linje med det hennes partifelle og tidligere miljøvernminister Børge Brende uttalte en gamg på TV at det i og for seg er OK at bønder og andre lokale aktører tjener penger på å utnytte nasjonalparkenes økonomiske potensiale i form at turisme der det kan forenes med gjeldende restriksjoner. Men, K.D. er heldigvis ikke allmektig i DNT. Jeg har tro og håp om at andre har makt og vilje til å stoppe henne om det skulle være nødvendig. Ellers vil jeg si at så lenge vi alle menige medlemmer mer eller mindre fomler i blinde med hensyn til DNTs økonomi, vil vi stå svakt i en diskusjon om hva som er nødvendig og hva som ikke er det for å holde butikken i gang. Hvis vi, vandrere og andre, vil at DNTs mange medlemsforeninger skal kunne opprettholde sine tilbud, så må vi også akseptere en inntektsside i regnskapene. Det kan enkelte ganger se ut som om noen vil brenne alle hytter og fjerne alle T-merkede stier. Slike mennesker er det nytteløst å diskutere med. Diskusjonen blir så barnslig.

Hei ! Kvistingen er på plass en stund før Påske. Kvistekartet kan lastes ned fra www.turistforeningen.no. Hos DNT kan du også få en papirutgave.

Hei ! Den turen du vil ta er en klassiker som mange har gått. Er du en habil skiløper og værforholdene er brukbare vil du ikke støte på noen problemer. Jeg forutsetter her en tur etter DNTs kvisteløype og overnatting på hytter. Jeg gikk turen i Påsken og alene for mange år siden og husker ikke nøyaktig hvor lang tid jeg brukte, men jeg tror det var 4-5 dager. Den første dagen gikk jeg Finse-Krækkja. Jeg husker ikke nå om jeg overnattet på Bjoreidalen eller om jeg gikk Krækkja- Sandhaug på en dag. Sandhaug-Haukeliseter gikk jeg på to dager med overnatting på Litlos. Jeg stoppet ikke ved Hellevassbu og kom fram til Haukeliseter idet bussen vestfra kjørte inn på holdeplassen, så jeg kom med til Kongsberg tror jeg det var. Den siste dagen var litt tøff må jeg innrømme for da begynte været å bli dårlig. Håper du får en fin tur !!

Hei !! "theotokos" Du sier at du ikke hadde problemer med å få kjøpt mat på turistforeningens hytter. Hvis du her sikter til de betjente hyttene så dreier det seg om en praksis som er ny, i alle fall for meg. Det kunne derfor være interessant om du kunne si litt mer om hvor, når og hva du kjøpte.