sneakyowl

Jeg opplever Norrøna Svalbard cotton anorakk og jakke (nytt navn på kolleksjonen er Femund) som temmelig vindtette. Jeg har holdt på å blåse bort på Hardangervidda-kryssing vinterstid med en Svalbard Cotton annorak uten at jeg syntes den ikke holdt vinden ute godt nok. Av anorak og jacket (har begge) synes jeg Jacket er mye bedre utformet. Glidelåsen på Anoraken er veldig spinkel, og helt lukket igjen er den veldig trang rundt haken. Den er også veldig romslig for størrelsen sin. Jakken har en grov glidelås og god passform når glidelåsen er helt igjen. Passformen generelt er mer teknisk på jakken, men det er plass til nok med basislag under. Disse, under det gamle kolleksjonsnavnet Svalbard er å få til meget fine priser i outleten deres nå:

Jeg kan ha røket på en ny Primus Omnilite... Hvorfor det da, siden jeg allerde har en som fungerer perfekt? Jeg har litt ønsker/tanker om å bruke en Omnilite til et lite DYI-prosjekt. Vi får se om det blir med ambisjonen og idéstadiet, men da har jeg i hvert fall to slik at jeg slipper å de-rigge vinterbrenneren når jeg ønsker å ha med meg bensinbrenner på litt lettere og mer kompakt pakkede turer.

Jeg synes håndpumpa er helt grei. Eneste grunn til at jeg bruker schnozzle bag nå er fordi jeg bruker den som en lett pakkpose for soveposen som er lett å regulere størrelsen på alt etter hvor mye plass jeg trenger i pulken. Kjører alltid noen pump i tillegg for å få matta akkurat så hard som jeg liker den. Triks med pumpa er å bruke den mer som et trekkspill med den og virkelig skvise og dra den ut igjen. Da får du mye mer ut av hvert pump og kan sitte normalt uten å kjøre helt førstehjelpskurs der du pumper opp.

Ja, stemmer - Den ringen. Tauet er fremdeles hovedsakelig festet i sidefestene, men føres bare igjennom dette punktet. Løsningen fungert veldig bra på forrige tur ovenfor Haukeliseter. Det ble en del bratte bakker og mye rykk og rull på pulken (litt lite sikt til å holde på sånn i brattere skavler ) - Like fin fremdeles. RV7 gruses ikke noe nevnverdig (om i det hele tatt?), så jeg har ikke hatt noe betenkeligheter med å dra pulken over, i hvert fall ikke nå som det kontinuerlig er et tynt lag med is og snø på. I påsken er det nok litt værre, men da er det ikke værre enn å ta skia av og bære pulken over.

Jeg skjønner ikke helt hva trådstarter sliter med. Er det bevegelsen i ankelen, altså typ vippe foten opp og ned om du har benet i lufta det er snakk om? Kan det være at du bare snører skoene altfor hardt høyt oppe? Jeg ser ikke hvordan en mykere såle skal hjelpe på den bevgelsen i ankelen du snakker om i så fall, med forbehold om at jeg misforstår totalt. Bare kort sideveis om Alfa Free for Xplore: Jeg kjøpte et mer eller mindre ubrukt par ganske rimelig på Finn tidligere i år og har nå fått brukt det på noen diverse turer. De hadde jeg egentlig tenkt til å bruke mest til dagsturer, jakt og litt mer leken skigåing osv. Etter å ha gått med de på en lengre ski- og pulktur i helgen (2+ mil) syntes jeg de faktisk var såppas greie å gå med også at jeg sannsynligvis kommer til å velge de i boden over Alfa Vista som jeg har brukt mye. Å slippe skolisser er veldig digg, og det er veldig fort gjort å løsne/stramme skoene alt etter som hvilket terreng du kommer til å gå i. Som andre har nevnt er det nok litt spesifikt hvilke føtter de passer greit på. Tåpartiet spesielt får en litt uvant knekk. Det plager ikke meg, men jeg lurer på hvordan holdbarheten på skoen er etter mye bruk med den knekken man lager.

Jeg klarer ikke helt å finne frem til det nå, men jeg mener å ha sett at Synmat ikke er løst fyll, men heller tynne lag med noe syntgreier. Kanskje jeg bare har drømt det.

Det ble en ganske bra tur på Hardangervidda ovenfor Haukeliseter første helg i 2025. Startpunkt 3 km vest for fjellstua for en mye mer ålreit stigning i starten. Artig nok var det to andre pulkdragere ute på tur opp den seige bakken til Mannevatn lørdagen. De var kanskje en time før meg, så jeg klarte ikke å ta de igjen, men jeg satt pris på å jukse litt med å bruke sporene deres i den løseste tunge snøen. Etter hvert skjærte jeg av ruta som vanligvis kvistes til Hellevassbu og lagde min egen variant av en runde oppom Storhellerflotttjønnan. Ambisjonen for turen ble som alltid kuttet litt kort. Med ca. 3 mil planlagt ble turen litt over 2. Jeg er fornøyd med det valget, for i dag (søndag) var det snøvær, tung løssnø og lite sikt. Det meste av tidligere spor var også snødd igjen. Den mila+ tilbake til bilen ble slitsom nok! Spesielt nedkjøringene var ganske seige når man ikke ser noen konturer i snøen og må ta seg veldig forsiktig frem og ned.

Ah - jeg så ikke den Fordelen må være at man i hvert fall får sko man vet er gode på foten. Men de blir dedikerte vintersko i så fall, ja. Nye sko må man fort ha uansett, men om dedikerte vinterpiggsko holder bedre så ser jeg poenget.

Har du sjekket denne muligheten? https://www.xxl.no/service/skoservice/pigging-sko?srsltid=AfmBOopFpxDQ9cmsLvcUUkbSxTgBNcVx4YkktNPQBc0SD8yDdgnCylOD TLDR; Pigging av hvilke som helst sko. Ikke prøvd selv, men hørte bare om det nylig.

Inn på dette med Haukeliseter og nordover igjen: På grunn av gode snøforhold tenkte jeg å ta neste tur i dette området. Da jeg så litt nærmere i kartet skulle det ikke mye til for å se at om man starter fra parkeringslomma bare 3 km lenger vest på veien fra Haukeliseter så har man en vesentlig enklere og slakere tur opp på berget. Hadde det ikke vært for selve Haukeliseter-hytta/hotellet (og buss-stopp!) hadde dette vært den mer logiske start/sluttpunktet på "Hardangervidda-kryssing", i hvert fall med pulk. Det er også en etablert barmarkssti. Du har fremdeles neste høyde opp mot Mannevatn, men du er i hvert fall spart for den første og bratteste stigningen. Ikke akkurat en statshemmelighet, men jeg syntes det var litt interessant hvordan "Finse - Haukeliseter" er så godt innprentet at man kanskje ikke tenker over å se på alternativene.

Fingrene holdes krysset, men inntil videre er nok Rjukan som startsted for vintertur fjernet som en enkel mulighet for skitur her. Er det noen her som har gått opp Ryes vei med ski og pulk? Er det brattere enn bakkene etter toppstasjonen? Det kan jo alltids tas som en skikkelig treningstur.

Flott eksempel på hvor godt et GODT oppsatt telt kan stå i mye vind! Som KS10 nevnte opp her så er det mange som slurver med oppsett og vil neppe få same ytelse ut av det samme teltet. Kanskje like ofte er svakheten bakken. En gressplen med god og tett jord som pluggene sitter som støpt i kan omtrent ikke slås. Man finner sjeldent så perfekte pluggfester i fjellet, men man kan bruke store steiner. Her blir kan man bli overrasket over hvor store steinene må være om det er skikkelig mye vind. Jeg ville ikke utfordret skjebnen senhøsten med kanskje litt snø og fryst bakke. Lykke til med å finne steiner og dermed få de løs! Kommentar på steiner som ankerpunkter og ulike barduntyper: Enkelte/ganske mange telt kommer med barduner som har ett enkelt feste i teltduken, og en knyttet løkke i enden for å feste pluggen i. Disse fungerer dårlig for bruk med steiner, om man ikke lager en ny løkke som er stor nok til en stor stein. Andre telt har bardunen i to punkter på teltduken, og går gjerne bare i ring uten noe endepunkt for plugger. Disse er veldig godt egnet til å legge rundt steiner uten modifikasjoner. Siden ganske nylig har jeg begynt å ta med meg snorer med krok som har sittet på snøplugger om jeg bruker telt som har barduner av førstnevnte type og skal ut i spesielt mye vind (f.eks. Nortent Vern 1). Disse snorene kan jeg enkelt legge rundt en stein og klipse kroken på eksisterende løkke i bardunen. Da er selve teltbardunen også spart for den slitasjen som hører med ved bruk av steiner som anker. Fjällräven-teltene mine har barduner av den sistnevnte typen. Man får litt kortere bardunlengde per gram, men litt mer fleksibilitet. Det kom godt med på Island-kryssingen min i 2022, der jeg omtrent aldri fant bakke som vanlige teltplugger vil sitte godt i. Rigget for uvær:

Jeg prøver å bli kvitt 2 stk. Primus Fuel Bottle 1.0L. Disse står kun og støver ned i boden og har aldri vært brukt på tur da jeg fant ut at jeg heller like så greit bruker plastflaskene som bensinen jeg kjøper kommer i, og mindre flakser til faktisk brennerbruk. Stoler ikke helt på korkene, da i hvert fall den ene har lekket noe tidligere. Burde være smal sak å bytte pakning eller hele korken til noe bedre uten barnesikring. https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/384201974 Fjellforum-tilbud: Gi bud med Finn sin Fiks-Ferdig på 100,- med en melding om at du er fra Fjellforum så er de dine

Dette er noe jeg har brukt mye tid i kartet på og mange helgeturer rundt om kring. Ofte er utgangspunktet å komme seg opp fredag kveld. Da er det selvfølgelig mørkt, og man har ikke så stor glede av å gå langt eller slite seg ut på høydemetere. Her er noen forslag på steder: Lifjell, men fra nordvest-siden fra Grimås. Dette er en slakere inngangsport enn den på sørøst-siden. Det er en relativt lang og seig oppoverbakke i starten. Burde være mulig med pulk, men regn med å bli ordentlig varm. Jeg har ikke vært der på vinterstid, kun i barmarkssesong, men har planer om å ta turen med ski ila. sesongen. Blefjell, men ikke selve fjellene - Mer østfor fra typ. Blestua og vestover mot Krøkla. Her har du et ganske flatt og pulkvennlig område, uten å måtte klemme inn for mange høydemeter fra start. Enkelt å parkere ved Blestua. Jeg har ambisjoner om å gå i selve Blefjell fra Nordstul osv. men det blir nok med sekk og ikke pulk, da det er en god del mer kuppert. Sørbølfjell - Ikke vært på vinterstid, men i barmarkssesong. 1,5 km opp på fjellet fra veien med moderat stigning, men etter det er man i et ganske snilt og spennende område med mange vann. Synnfjell - Litt som Sørbølfjell - Litt brattere, men litt kortere opp. Det som kan være make or break med disse to er snøforholdene. Er det mye løssnø vil det være mye jobb å komme seg opp bakkene en fredagskveld. Er forholdene bedre og festet godt er det ikke noe pes i det hele tatt. Langsua - Fra parkering på Synstgardsetra - Trygt og fint. Litt langt fra parkering og inn i de bedre Nasjonalparkområdene, men det skal være gode inngangsporter på vest, sørvest-siden også som tar deg nærmere Nasjonalparken fra start. Imingfjell, Hardangervidda - Luksus startpunkt med omtrent null høydemeter å ta fatt på før du går på Sønstevatn og har Hardangervidda for din fot. Her kan du gå i flere retninger og lage din egen tur. Kvistet rute går helt fra Sønstevatn til Mårbu når det er kvistesesong. Dagalifjell/Uvdal - Fra Vasstulan Høyfjellsseter er en veldig lett tilkommelig plass og også raskt snørik. Området er stort nok til å akkurat "runde" på en helg, og terrenget er småkuppert, men ikke av det utfordrende slaget for pulk. Hardangervidda fra Rjukan med Krossobanen - En av mine favoritter å starte fra, og landskapet på toppen er helt prima for pulkturer, uten at det er helt flatt - Men noe å se på også. Desverre er ikke dette lenger mulig da Krossobanen er stengt. Man kan sikkert gå opp alle høydemeterne Ryes vei (?) til platået, men dette vil koste! Hardangervidda fra Rv7 - Her har du mye å velge i og mye enkelt pulkterreng med enkle startsteder. Noen greie startpunkter er Dyranut, Fagerheim, Halne Sør for Haukeliseter - Mikset terreng og enkelt å komme til og parkere ved. Enkel og flat start og gode camp-muligheter tidlig på. Du har fjell som Skrimfjella og Narefjell nære Oslo - Der har jeg kun vært i barmarkssesong og ville ikke tatt pulken dit pga. litt vel kuppert og bratt skogsterreng. Jeg har vært en del på Høgfjell (Oslos nærmeste 1000-meter) på fottur. Her er det nok potensiale for pulktur, men det kan være litt jobb å komme seg opp det litt kupperte startpartiet fra Karibrenna.

Godt å se det er NOE snø i marka etter et litt så langt trist mengde snøfall. Jeg så noen ferske bilder fra Østmarka nå og det så ut som vårløsning Jeg satset på å tangere 50 utenetter i år, etter å ha endt på 49 i fjor selv med nyttårstur som måtte avbrytes. Den svei for et "OCD"-hode så jeg ga litt mer jernet i år. Nyttårsturen i år ble også kuttet litt kort, men jeg er veldig fornøyd med 69 utenetter, selv om det godt kunne vært 70 😅

Det er her jeg stusset litt, for på Fjällräven-glidelåsene jeg aldri opplever ising i er glidelåsene veldig mye mindre - Ikke grovere. Motsatt effekt av hva jeg tenkte

Ikke dumt - Kanskje like greit å smøre med litt WD40 også eventuelt.

Jeg kokkelerte som "vanlig" i forteltet - Minimering av damp med lokk under helling av kokende vann osv. men damp blir det i teltet. Kjører også litt glippe i toppen av døren samtidig. Det var ikke spesielt gode gjennomtrekksforhold i ventilasjonen, men helt OK forhold - Ikke noe dårligere enn hva jeg har utsatt andre telt for vel og merke.

Noen betraktninger etter å ha brukt Traverse 145 på noen turer nå: - Pulken er supergod i løs snø. Der vi med en mye smalere Xcountry 118 med stag slet med kontinuerlig pulkvelt i den løse snøen brøytet Traverse med taudrag igjennom lett som bare det. Det brede skroget gjør nok sin nytte her. - Pulken glir som forventet godt når den er oppå snøen. Fra den godt slitte Transporter 155-pulken min er det som å dra en mye lettere pulk, siden den ikke suger seg fast i snøen på samme måte ved stans. Dette kan dog være tveegget når man står i brattere heng og gjerne ikke ønsker at pulken SÅ aktivt skal prøve å dra deg ned 😅 - Bakre tilgjengelige glidelås brukes flittig. Her får jeg fint plass til dunjakka, jervenduk og dagens lunsj. Mye bedre type åpning enn på Xcountry. - Som nevnt tidligere: De laaaange festereimene på pulken settes godt pris på. Hvis du MÅ så kan du få veldig mye greier oppå pulken. - De centimeterene den tar er godt brukt, og det betyr at passasjersetet i bilen kan stå liitt lenger bak enn det kunne med feks Transporter 155 som bygger unødvendig mye ut i alle retninger - Taudrag-spesifikt: Jeg kommer til å forkorte hanefot-tauet i fronten (sidene) av pulken til å være akkurat ikke langt nok til å kunne falle ned og under pulken. Det skaper unødvendig mye styr når dette skjer. I de værste tilfellene går pulken forbi meg og så langt at større deler av tauet går under så den må dyttes bakover for å få tak i tauet igjen. I de mildere tilfellene må jeg likevel rykke til for å fiske ut tau og karabiner fra under pulken. EDIT: Istedenfor å korte ned hanefoten dro jeg bare tauet igjennom senter-ringen i fronten av pulken. Alle problem løst Det blir litt krefter på punktet, men det regner jeg med det tåler!

Romjulstur på Venabygdsfjellet!

Mange har krysset Hardangervidda i vesentlig mindre kapable telt uten problem! I værste fall får man ligge med duken rundt seg som en vindsekk til været måtte løye. Barduner godt, følg med på værmelding og vit hvor dine "retrettmuligheter" kan være. Det er ikke så langt mellom hyttene der at det er så farlig som noen skulle mene. Det er også bare én del av Hardangervidda som er spesielt paddeflatt. På større deler ellers finner du alltid noe terreng som kan brukes som le.

Misforstå ham rett - En syntetfiber pose som er STOR sammenpaket kan også være mindre romslig enn en dunpose som pakker mye mindre.

Samme fenomen med lav styrke og sterkere rødglød ser jeg i flere brennere, uten at silencer er involvert. F.eks. på Trangia gassbrenner og Soto Stormbreakeren min. Teorien til Marius høres ut som kan være inne på noe. Mer av forbrenningen skjer "nærmere" selve godset, så det blir varmere (?)

Hmm, jeg finner ikke kjøpe-knappen lenger på nettsiden eller Kickstarter, men jeg ga Kr 1657,-

Jeg må legge til et punkt her på erfaringslisten med Spitsbergen-teltet etter å ha brukt det på ny tur i romjulen. - Glidelåser som iser seg! Med de grove fine glidelåsene på Spitsbergen tenkte jeg at de kom til å flyte lett som bare det, men faktum er at på bare siste tur slet jeg mer med glidelåser som var fryst i både inner- og ytterteltdører enn jeg har gjort kombinert med Keb Endurance med nesten nesten 60 netter i! Hva er det som gjør den utseendesmessig "spinkle" glidelåsen til Fjällräven så mye bedre? Jeg fikk også litt problemer med glidelåsdrager som litt for lett spiste seg inn i dør-klaffen. Når jeg først var klar over at det kunne skje relativt lett var det dog lett å unngå.