sneakyowl

Og Muka i hus Fordelen med å ha fått en Stormbreaker i reklamasjon er at jeg hadde et Soto gassadapter til overs. På gass brant den meget fint, i likhet med Stormbreakeren egentlig og kan justeres lavt. Kan nok fint finkokkelere med denne! På bensin var den som forventet litt vanskelig å kontrollere flammen, spesielt å holde den lavt. Som snøsmelter og teltvarmer gjør den nok en god jobb! Å fyre med en Soto-brenner gir en litt spesiell glede. IMG_5192.mov IMG_5190.mov

Ikke dumt tips!

De gangene jeg har merket at kortfellen sitter dårligere er eksklusivt til gangene de har blitt tatt av under turen (f.eks. for å gå kjappere på smørefritt eller kjøre nedover i pudder). Selv om de klebres sammen med presisjon og holdes varmt sitter de aldri like godt som når de ble satt på i helt tørr tilstand. De sitter ikke dårlig - Men dårligere. Det er også som regel bittelitt snø/is som har lurt seg inn under ved kortfell-festet. På en helgetur eller noen få dager - Greit nok, helt umerkbart sikkert. Poenget med modulær-langfell ideen i mitt hode var å "ofre" en fell som ikke er like viktig at skal sitte godt over en lang tur. Godt poeng for så vidt det med at front-fellen kanskje ikke sitter like godt i bakenden på grunn av litt svakt marktrykk der.

Jeg kom på en sak her angående langfeller. Jeg vet ikke om jeg hørte det i en podcast, lydklipp fra Karen Kyllesø på vei til Sydpolen eller bare drømte det... Uansett så syntes jeg det virket ganske lurt: Et semi-langfellsystem, hvor man alltid går med kortfeller på, men har klipt til langfeller med skituppfeste slik at de stopper akkurat der kortfellen begynner. Da har man mulighet for en "modulær" langfell, uten å noen gang ta kortfellen av og riiskere dårlig hold på kortfellen resten av turen. Man får ikke bakre del av skien dekket, men det er vel i hovedsak fronten man får mest utbytte av uansett. HVIS jeg skulle begynt med langfeller, så ville nok dette vært foretrukket løsning.

Det er "fjellskitrinsene" (https://www.fjellsport.no/merker/asnes/asnes-reserve-trinse) jeg forsøkte å skru på Rabb-stavene. Mao, ikke helplast. Det blir spennende å se hvordan det fungerer Uansett så vil nok helplast topptur-trinsene fungere fint til det meste av fjellski-bruken uansett, om de viser seg å være mer holdbare på disse stavene.

Jeg ville vurdert en litt kortere enn 190 personlig, siden det ikke er snakk om særlig spenn her uansett. Så langt denne sesongen har jeg kun gått med Falketind 62 ski som er 180 cm lange. Til ren bortovergåing klarer jeg overraskende nok ikke å merke forskjell fra Nansen-skiene på 195 cm. Det er sikkert en marginal bortover-hastighetsforskjell, men ikke noe jeg klarer å merke uten en eventuell side-om-side test. De kortere skiene gjør nedoverkjøring, svinging og generell manøvrering i terreng mye lettere. Da jeg var dønn fersk på fjellski og ski generelt for noen år siden hadde jeg lett valgt en litt kortere ski om jeg visste det var så mye mer behagelig for en nybegynner. Nå har jeg begge deler og er sånn sett fornøyd med det, siden jeg bruker de veldig mye og har blitt en god del flinkere selv. Jeg er 183 cm selv for ref. Disclaimer: Falketind 62 Xplore skiene er uansett mer lekne og manøvrerbare enn Nansen, men konsensus er vel at kortere ski generelt er lettere å hanskes med.

Rabb-staver i hus! Låsemekanismen for reimen kjennes veldig solid ut, og det kreves ganske mye kraft for å klikke ut reima. Jeg har trua Stavene er tyngre og generelt føltes mye mer solid ut enn Nansen-stavene selv om jeg aldri har hatt noen problem med at de er litt spinklere, selv etter ganske røft bruk. Vel unntatt at tuppen + trinse bare forduftet da. Løssnø-trinser skrudd på stavene sitter ikke "løst" over gjengene sånn som de gjør på fjellskistavene, men sitter helt fast. Er det noe å bry seg om?

Fra posten å erindre så var det Garmin Explore! Jeg bruker den egentlig kun sammen med Garmin Inreach-enheten som på "vanlige turer" blir brukt som en glorifisert tur-tracker, så slipper jeg å spore med telefonen. Selve kartlagene er ganske ubrukelige i forhold til Norgeskart-kartlagene. All annen kartbruk på telefonen skjer i Topokart.

Det er ikke inntrykket mitt i hvert fall. Det er ganske tydelig ved siden av et feks. Paris-brett at denne "ploger" vesentlig mindre. Glatt skrog og en utforming som prøver å flyte hjelper nok.

Du kan lese om noen av erfaringene mine med nye Traverse 145 i denne tråden: I dyp snø er det bred pulk du vil ha (IMO). Da blir det mindre sjanse for velt om det er trassig dyp puddersnø. På tur på slutten av 2024 var Traverse overlegen veltesikker i den semi-dype snøen mot min andre og mindre i alle retninger Xcountry 118 som veltet hele tiden pga den løse snøen. Nå på tur for to helger siden var jeg i et område med lår-dyp puddersnø. Der måtte selv Traversen krype til korset og velte litt, men det tror jeg også hadde vært umulig å unngå med mindre jeg hadde flydd over bakken foran pulken (vs å lage dype veltespor med skiene).

Likte Varangerhalvøya-episoden skikkelig godt! Håper ikke serien medfører et vesentlig trykk på området. Det at det er såppass avsidesliggende hjelper nok en del. Hyklersk nok fikk jeg ordentlig lyst til å gå en langtur med ski og pulk i det landskapet.

Om Marmot Tungsten er i samme klasse som Limelight som jeg har hatt er ikke de teltene spesielt dyktige i mye vind. De tåler greit opp mot 90% av folk flest sitt bruk, og er kjempemessige i varmt vær - Men mye vind tåler de ikke. Limelight teltet hadde faktisk ingen barduner på teltet ut av posen, men det fulgte med noen få snorer. Og det er ikke akuratt nytt at Monsen tester ut og bruker mye forskjellig på tur.

15 år - Da kan det godt hende mellomsålen er gått i oppløsning og sålen faller av snart?

Jeg har ikke testet det kjempemye enda, så det står litt på blokka nå på vinterturer når det begynner å bli litt lysere. Enkel test i optimale forhold på balkongen ladet powerbanken opp ganske kjapt. Et annet argument for den litt større powerbanken er at det ikke er så farlig om man ikke har kjempegode solforhold, og det blir litt mindre "hånd-til-munn"-type lading. Vektmessig henger Nitecore FSP30 litt på greip med det gamle Urberg 12W-panelet jeg brukte på Island til 360g. Nitecore-panelet er på 30W og 626g. En ting jeg absolutt savner fra Urberg-panelet er at det ikke er noen indikator av noe slag på hvor god effekt det tar inn. Samme med Nitecore-powerbanken som kun har 4 LED-lys som kapasitetsindikator. På Island hadde jeg Urberg-panelet med indikator for effekt og en litt tung men god som gull Andersson-powerbank med prosentvis LED-indikator for kapasitet. Med de to tingene var det enkelt å få mest mulig ut av solcellepanelet. Halve Urberg-solcellepanelet røyk til slutt, så det var ikke veldig imponerende byggekvalitet, men holdt meg gående likevel. Jeg ble imponert over hvor greit det ladet i ganske skyet dagslys. En fordel med Nitecore-panelet er at det er USB-C-basert. Powerbank, telefon og Inreach er også dette, så jeg tar kun med én USB-C til USB-C ladekabel.

Stemmer og enig! Med på den 👍