Kjellis

Filtret bør være der, men får du ikke festet det igjen kan du godt bruke brenneren uten også, hvis du sørger for å bruke rent drivstoff. Da må du være påpasselig med at det ikke er rusk i flaska om kan tette brenneren. Du kan risikere og måtte bruke rensenåla på dysa oftere uten dette filtret. Jeg bruker å ta et kaffefilter oppi en trakt slik at jeg filtrerer drivstoffet før det havner i fuelflaska hvis jeg mistenker at drivstoffet er litt tvilsomt. Det hender det være noe rusk som flyter rundt i en kanne med alkylatbensin. Jeg har en del grønn parafin på dunker. Dette er parafin som har vært lagret noen år og kommer fra pumpe på bensinstasjon, denne må uten unntak filtreres før bruk.

Jeg har en Arc'teryx Squamish vindjakke og jeg blir klam og svett i den også, dog ikke like mye som i skalljakke. Jeg går ofte i en lett softshellbukse, eller shorts, og har Gore-Tex plaggene i sekken - men vel så ofte er været av en slik art her på nordmøre at en må gå i Gore-Tex hele dagen, da er buksa på og jakken brukes etter behov. Lufting er da stikkordet for å ha det behagelig, men regner det jo må alle luker skalkes og da blir en klam og svett. Husker på tidlig nittital hadde jrg ikke råd til å kjøpe dyre Gore-Tex plagg og hadde bare råd til å kjøpe tykt grønt regntøy. Kombinasjonen av dette regntøyet og gummistøvler gjorde av jeg ble gjennombløt av svette. Ofte droppet jeg regntøyet fordi jeg ble våt likevel. Jeg har aldri svetta meg så våt i skallplagg som dette regntøyet 😂

Det ble til at begynte å lese "Ekspedisjoner i bjørneland" av Lars Monsen denne uka. Boka tar for seg tre ekspedisjoner i Alaska og kom ut i 1999, jeg kjøpte den med en gang den kom ut og var den første boka av Monsen jeg kjøpte. Den er min favoritt og jeg leser den med ujevne mellomrom

Har hatt den med noen ganger. Synes det et god kaffe, men det blir litt for mye emballasje for min del. På dagsturer, eller turer med en overnatting, går det fint synes jeg til avveksling. Må innrømme det mest går i pulverkaffe, men skal jeg kose meg skikkelig må det være kokekaffe Elsker lukta av å åpne en pose kokekaffe og helle i kaffekjelen

Flott film Nå kjenner jeg at jeg virkelig gleder meg til stikke til fjells med fisketang og telt igjen

Blir nok bra Jeg har vurderte også samme teltet en stund, men var litt skeptisk til at teltet var så langt, erfaringsmessig kan det være vanskelig å finn teltplasser med nok plass i blant. Men uansett, gratulerer med knalltelt! Vi får vel se teltet i bruk på bloggen fremover regner jeg med

Tenker du på denne kanskje? 😊 "Og tror du det var ensomt å ferdes slik aleneDer skog og tundra sprer seg krevende og villDa feiler du min kjære,for det er blant mennesker at ensomhet blir til."― Helge Ingstad

Jeg har ikke kjøpt packraft, spørs om jeg er like standhaftig når skattepengene tikker inn på konto da 😂

Kom Børgefjellmodellen som mønetelt også? Jeg har bare sett de som tunelltelt. Mener det står G-sport Villmark på pakkposen, men jeg må innrømme at jeg ikke kjenner historien til disse teltene.

Ja, jeg er slettes ikke uenig i det 😂 Ja, telt kan også ha forskjellige styrker selv om bruksområdet overlapper hverandre noe - og med det var jeg tilbake til dilemmaet mitt 😂

Liker tankegangen din. Det må sikkert være like mange argumenter for å beholde alle 3 teltene, som det er å kutte ned til kun to stk 😂

Jeg tar meg i å tenke tilbake, ja nærmest romantisere, da jeg som ung tenåring på tidlig nittitall travet rundt i heimfjella med pappa sitt telt og stormkjøkken fra -70 tallet. I sekken var det ofte et helt brød med, tomatsuppe var middag om det ikke ble ørret. Faktisk så brukte jeg dette teltet og stormkjøkkenet så mye at det helt ubemerket gled over til å tilhøre meg Teltet brukte jeg faktisk til langt ut på 2000 tallet da jeg kjøpte meg 2 Helsport-telt. Her er teltet oppslått ved mine favorittvann: Her er en yngre versjon av meg ved nedre Roasten i Femundsmarka, helt fri fra slike luksusproblem som i tråden her: Og ved Revsjøen i Femundsmarka: Telt og stormkjøkkenet har jeg enda, mest for nostalgien sin skyld.

Kjenner jeg stiller meg veldig skeptisk til disse teltene med lufting langs kanten nede, det stritter veldig i mot med tanke på å bruke slike over tregrensa. Men jeg ser ikke bort fra at denne skepsisen er helt ubegrunnet

På helgeturer alene tar jeg ofte med meg en kaffekjele og en steikepanne. Kaffekjelen sørger for kaffe og vann til real, mens jeg steiker ørreten i panna og spiser på brødskiva. På helgeturer med samboer og/eller venner blir det ofte laget gryteretter eller litt mer avansert mat enn real og fisk, da blir det ofte med en gryte også. Husker jeg bare hadde med meg en jetboil som eneste kokekar en gang. Jeg fikk en halvkilos ørret som jeg kokte i den, lukten og smaken av fisk satt igjen i jetboilen i flere uker til tross for mange vask med skikkelig skrubbing. Kommer nok aldri til å koke fisk i den igjen i alle fall

Hehe... Dette må være kveldens beste

Gode argumenter alle sammen. Er rimelig sikker på at jeg vil beholde Akto og Nammatj, da har jeg solotelt og et familie/vintertelt. Samtidig så har det vært kjekt med et solotelt med mer plass, som for eksempel Niak som @martin.m nevner. Føler at jeg vil selge Nallo og se hvordan de to teltene jeg har igjen utfyller hverandre. Ikke lett dette med telt heller Primuser ja, @rbhelle.... Jeg kan nevne med at jeg har rikelig her også. Opp i gjennom en mange aktive år har jeg klart å samle opp Trangia Stormkjøkken, Optimus 111T og 111C, MSR Dragonfly, MSR XGK EX og en Jetboil. For å komplettere galskapen kjøpte jeg en MSR WindPro 2 gassbrenner på salg i fjor sommer. Jeg irriterer meg ofte over at det har blitt slik, men jeg er nok for interessert i utstyr. Jeg tenker jeg selger Nallo i første omgang, så får jeg lettet litt på samvittigheten. Og samtidig blidgjort samboeren, som rynker pannen over at jeg har så mye utstyr

Nå skal du høre; etter ha våknet midt på natten langt inne på fjellet i mitt Helsport Ringstind 2, ikke pokker om jeg fikk sove igjen så jeg fikk god tid til å tenke. Etter 10 år i Ringstind 2 og Fjellheimen 3 Camp Xtrem, kom jeg frem til at det var på tide med forandring. På sensommeren solgte jeg telta mine og kjøpte meg et Hilleberg Akto. Jeg likte Aktoen så godt at når jeg skulle kjøpe et telt som rommet min samboer og meg, falt valget nok en gang på Hilleberg. Jeg ville ha et lett telt, derfor kjøpte jeg et Nallo 3 som dro kjøkkenvekta ned til knappe 2600 gram, i fjor høst. Jeg rakk ikke mer enn å slå det opp på plena for en sjekk før høststormer, grisvær og en baby født på juni sørget for at det ikke ble tid til å komme seg på annet enn dagsturer. Når planene om et Fjellforumtreff i Rondane ble luftet på forumet fikk jeg lyst til å delta, samtidig kjennte jeg på at jeg savnet et telt som var mer myntet på vinterbruk enn nalloteltet. Jeg bestemte meg for at jeg ville ha et telt som ikke var tyngre og mer volumiøs enn at jeg orket å ha det i ryggsekken hele året. Valget falt på et Hilleberg Nammatj 3. Etter å ha slått opp Nammatj sa min samboer at det var dette teltet som skulle brukes når hun skulle være med på tur. Greit nok. Jeg liker virkelig begge telta, men synes det er virkelig er luksus å ha to telt som overlapper hverandre i bruksområde etter som Nammatj kun er 650 gram tyngre enn Nallo (målt på kjøkkenvekten hjemme). Sånn kan det gå når en ikke tenker nok før en kjøper telt 🤔 Nammatj 3: Nallo 3: Det jeg vil fram til er at jeg ikke klarer å bestemme meg, selge Nallo eller beholde det i tillegg til Nammatj. Skikkelig luksusproblem.... 🙄

Er det ikke mer hensiktsmessig å ta med en gryte med lokk for matlaging/steking/kaffekok enn å knote med å steke i en kaffekjele?

Kan vel legge til at jeg har en isolert plastkopp fra MSR med lokk også, men den kommer frem høst og vinter da jeg synes kaffen blir fort kald i snyltekoppen i kalde temperaturer. På sommerhalvåret synes jeg snyltekoppen er knall har flere trekopper også, men de blir som regel igjen hjemme....

Samme her, bruker snyltekopp

Vet ikke om jeg tør, tenk om det ikke var noen fugl likevel da? Grøss....

Herlig, denne tråden har jeg rent glemt. @eaa har en veldig god fortellerevne som får nakkehårene til å reise seg Etter å ha kosa meg litt med tråden nå kom jeg til å tenke på en opplevelse jeg hadde for en ti års tid siden. Jeg og en kompis var på fisketur til et vann som etter sigende skulle huse røyer av fin størrelse. Etter å ha gått rundt vannet fant vi en liten gresslette som nærmest var slett som en plen å se til. Perfekt til å slå opp hvert vårt telt. Etter å ha fisket rundt hele vannet i løpet av kvelden, og inn i natten, klarte jeg ikke å riste av meg tanken på at denne lille gressletten slettes ikke passet naturlig inn i det kupperte og myrlendte landskapet. Tilbake til teltene stupte min turkamerat rett inn i teltet og det tok ikke lange tiden før jeg hørte det snorket godt inne i teltet hans. Jeg satt i teltåpningen hos meg selv å kikket ut over vannet da jeg skulle ta av meg fjellskoene. Øynene mine fant etterhvert tilbake til denne lille gressletten rundt teltene våre. Lave fjellbjørker og ormegress er spredt rundt på denne lille sletta. Bak teltet mitt er det rundt 50 meter fjellbjørkeskog bort til en liten bekk som renner inn i vannet. Mellom teltene våre er det noen steiner med litt størrelse som fanger oppmerksomheten min. Steinene er da veldig firkanta med rette flater slår det meg. I stedet for å ta av meg skoene reiser jeg meg og går en runde for å se meg litt om på sletta. Vårnatta er lys, et slør av dis legger seg over vannet, fremdeles snorkes det tungt fra naboteltet. I et einerkjerr finner jeg flere slike firkanta stener, det samme blant det høye ormegresset. Da slår det meg, her har det en gang stått en seter. Det forklarer den slette, fine sletta vi har slått opp teltene. Jeg leiter, men finner ikke noe tømmer - så setra må virkelig være gammel. Etter hvert kjenner jeg at jeg er trøtt, klokka er allerede mye for mye og morgenen er ikke langt unna. Jeg finner soveposen og faller raskt i søvn. Etter et par timers søvn bråvåkner jeg av et leven som får meg til skvette kraftig til og sette meg raskt opp i soveposen. Jeg kjenner nakkehårene reise seg, jeg sitter og lytter til jeg hører mine egne pulslag. Det hørtes sannelig ut som om noen stod utenfor teltet mitt og slo en tresleiv rundt i et kokekar. Det er fremdeles helt stille. Jeg ser på klokka at det er tidlig morgen. Jeg bestemmer meg for å stikke hodet ut av teltet for å se hvem som driver med slike usmakelige spøker til en ukristelig tid langt inne på fjellet. Ute ligger tåka tykkere over vannet, fra naboteltet snorkes det fremdeles. Det er helt stille. Jeg hutrer og krymper meg da jeg stiger ut av teltet i den kjølige lufta. Jeg kjenner på uhyggen og tør nærmest ikke å snu meg for å se over teltet. Jeg er veldig spent på hvem denne spøkefuglen er. Men jeg ser ingen! Ikke en kjeft er å se rundt vannet. Stillheten rår, eneste lyden er duren fra kompisens telt. Jeg er ikke trøtt lengre og jeg kjenner fremdeles litt på uhyggen. Jeg tar heller en økt med fiskestanga bestemmer jeg meg for. Da klokka begynner å vise et snillere tall, fyrer jeg opp primusen og vekker turkompisen med rykende fersk kokekaffe. Da jeg spør han hvordan hans natt hadde vært, sier han at han har sovet helt til jeg vekte han. Drømte jeg, eller...? Jeg nevner ikke morgenens episode for han og etter frokost river vi leir og fortsetter videre til neste fiskevann. Det går noen år før jeg forteller denne hendelsen tilfeldigvis til en venn av meg som er hobbyornitolog. Han tenker en stund før han spør meg ut om hvordan vegetasjon rundt vannet var, og hvor mange høydemeter vannet ligger på. Videre forteller han om en fugl jeg ikke kommer på navnet på, en fugl han også har hørt andre har sagt lager lyder som kan minne på det jeg synes jeg hørte. Mest trolig hadde nok denne fuglen sitter i nærheten av teltene og blitt skremt når jeg stakk trynet ut av teltåpningen Nå er ikke jeg noen god forteller, men i den rette settingen, og med en god porsjon fantasi, kan vist de naturligste lyder bli til skrømt som skranger med tresleiver og kokekar

Kjell_gunnar Stort sett turbilder som varierer med sesong og årstider

Sorpe er det samme som gjørme, eller?

Husker at det bygget seg opp is mellom sko og binding når jeg brukte Rottfella 75 mm bindinger i "gamle dager", er sikkert 20 år siden jeg brukte slikt utstyr Isen bygde seg opp og jeg kjente isen trykke opp under skiskoa, det skal ikke så mye is til før at kjennes godt. Måtte ofte ta av meg skia og skrape bort isen med skistaven. Det kan nok være det som har skjedd hos deg også