Var på en feiende flott tur forleden. I hvertfall var den det veldig lenge. En tur jeg har gledet meg til i årevis. Været var fantastisk. Sol og vindstille.
Gikk opp fra Urdadalen mot sadelen mellom Store og Nestsøre. Mye løs ur, men det gikk veldig fint.
Deretter stod ryggen igjen. Bare 300 hm og grønn trekant i "bibelen". Dette skulle gå fint, og det gjorde det veldig lenge.
Tok en liten pause ca 200 meter fra toppen for å nyte utsikten.
Når det er ca 100 meter til toppen kommer man til et dobbelt klyvepunkt der man tilsynelatende først må ut på høyresiden og deretter litt til venstre. Dette er omtalt som "litt luftig, men overkommelig for de aller fleste". For meg ble det for luftig. Jeg klarte å psyke meg opp det første punktet, men tanken på fall eller det å ikke komme ned igjen ble så overveldende at jeg ikke klarte å samle tankene og komme meg over det andre klyvepunktet.
Så der satt jeg 100 meter fra toppen og forbannet verden og høydeskrekken mens kompisen tok bilder fra varden. Resten av dagen var forresten også skyfri - dvs hvis vi ser bort fra mitt sinn.
Har tidligere vært på relativt luftige turer som bandet mellom Vesle- og Storesmeden, Kyrkja og Knutsholstinden uten nevneverdige problemer, men av alle ting ble dette for mye.
Neste gang skal jeg klare det, men hvordan? Noen med erfaring?
